Glucokorticoider (GK) blir brukt som legemiddel hovedsakelig for å undertrykke immunforsvaret.
For å minske symptomene på en del autoimmune sykdommer og til å midlertidig undertrykke overdrevne betennelsesreaksjoner.
Atleter bruker GK-preparater mot astma eller muskelskader.
GK er hormoner som fører til en rekke endringer i nesten alle typer vev.
I tillegg til deres påvirkning på immunforsvaret, endrer de også stoffskiftet ganske dramatisk.
I idrettssammenheng er deres protein-katabolske effekt mest relevant, i den forstand at det er noe en ønsker å unngå.
GK gjør over tid at kroppen spiser av muskelvev, spiser av beinvev og endrer sukker- og fettomsetningen.
Du får også forhøyet blodtrykk og sensitiviteten ovenfor insulin blir redusert. Restitusjon og anabolisme (oppbygging av vev) blir nedsatt.
På sikt vil forhøyede GK-verdier kunne medføre diabetes, muskelsvinn, beinskjørhet, tynn hud og nedsatt sårheling.
Naturlig høye GK-verdier er tegn på kronisk stress, som i tur er assosiert med nesten alt vi frykter av helseproblemer.
Ser en på effekten alene, er det derfor veldig liten grunn til å inkludere disse på noen som helst dopingliste.
Publikasjonen Nether lenker til ovenfor, er enig:
There is no evidence of performance-enhancing effects from short-term use of systemic GCs.
Men, noen har selvsagt prøvd å bruke det sammen med spekulative treningsmetoder:
Athletes and doctors have described inappropriate methods whereby systemic GC use, restricted nutrition and low-intensity training might be combined OOC to lose weight and preserve muscle mass. However, given the widely understood protein-catabolic functions of GCs, this doping mechanism remains speculative and controversial.
Og
Such GC regimens may only have relevance in a small subset of sporting disciplines, such as in the steep mountain stages of cycling’s Grand Tours, where athletes might be willing to accept compromise in their training regimens or absolute power output in the pursuit of a superior power to weight ratio.
Og så lenge noen er villige til å risikere helsa (sin egen, eller andres) med sinnsyke hormoncocktailer for å «biohacke» seg til noen meter her eller noen sekunder der, forblir de vel på lista i en stund til