siden vi er oppe i dette med endringen i åndsverkloven og at folk blir tatt for fildeling, må jeg nesten spørre om hva dere synes om dette. greit nok at valgjerd overdriver litt med det forslaget hun har kommet med, (les: http://www.freakforum.nu/forum/showt...ight=fildeling)
men bør det være lov å laste ned? sånn som jeg har forstått reglene i norge så kan du laste ned til eget forbruk, men ikke å dele det. så da forsvinner jo nesten hele poenget med torrents.
men la oss se på det fra andre siden. hvis folk slutter å kjøpe spill, filmer, musikk osv. hvor skal de da få penger til å lage nye spill fra? eller lage nye cd-plater? fikse alle problemene dere klager på i f.eks. windows? de vil jo ikke ha økonomi til dette.
ikke tro at jeg er i mot fildeling nå, men jeg synes dette egentlig er et greit tema og ta opp, nå som vi står midt oppi det.

fildeling = ja
piratvare = nei

Jeg er jo litt hykler som laster ned piratvare selv, men det er ingen logikk i at det skal være lovlig å dele alt mulig copyrighta materiale uten straff. Det blir bare for dumt.

Fildeling er billig markedsföring... Platefirmaene er redde fordi de har hatt monopol paa a markedsföre crap slik at de kan styre markedet (les: britney spears osv).

Fildeling er jo genialt. Det må være lov:P

Dette var da egentlig en småteit poll å lage på et forum som dette?

Selv man ikke kan være sikker, regner jeg med at du mener deling av ulovlig materiale?
Fildeling i seg selv kan jo ikke gjøres ulovlig, selv om en del sterke krefter prøver så bra de kan.
Å dele mp3 mellom venner ser jeg ikke skaden i, og det at jeg laster ned musikk betyr jo ikke at jeg hadde kjøpt cd'en hvis det var eneste alternativ. Knekker de piratmusikken kommer det bare utbrytermusikk fra de som nekter å følge hysteriet

Jeg er for fildeling, selvfølgelig må det være lov å dele filer!
Jeg skjønner derimot veldig godt at mange vil gjøre fildeling av materiale som har opphavsrett ulovelig. Det er jo akkurat som å stjele. Sånn personlig har jeg lasta ned alt mulig i hytt og pine, men hvis reglene rundt dette blir stramma inn vil jeg nok skjerpe meg en smule. Jeg liker ikke at platebransjen og filmbransjen headhunter små barn, ungdommer og vanlige nedlastere generelt, men man må jo på en eller annen måte vise at dette er ulovelig. Kanskje det er en fordel å ta de som sitter med svære servere og deler filer?
Må jo ærlig innrømme at jeg har likt alle disse årene der nedlastning av musikk og filmer har vært lovelig. Hvis en programvare, film eller en plate er veldig bra, så kjøper jeg det etter hvert. Støtter ting jeg setter veldig pris på, bortsett fra det som koster noe inni granskauens mye.

Håper at Norge ikke blir et altfor strengt land når det gjelder fildeling av materiale med opphavsrett, og klarer å skaffe en lov som ikke gjør lovelige brukere kriminelle fordi de ønsker å høre musikken på sin jukebox.

Commie:
En veldig fin tanke, som jeg er helt enig i. Har du ikke klart å tjene nok penger på verket ditt etter 5 år har du ikke gjort nok for å markedføre det

Eller det suger

Musikk og filmer et produkt. Hvis zappe maskinen en gang ble oppfunnet som kunne kopiere og sende ting (stereo anlegg, vaskemaskiner osv) rundt omkring i verden til andre som hadde zappe maskiner hadde jo dette vært akkurat det samme.
En oppfinner må ha lov til å beholde opphavsretten på sitt eget produkt sjøl om det er musikk. Når en person derimot dør burde patenten på produktet gå til allmenheten eller det opphavsmannen ønsket at det skulle gå til etter sin død.
Uendelig opphavsrett er også et problem, tenk om noen skulle ha rettigheter på Beatles låtene om 1000år

Dette er et innlegg jeg skrev et annet sted:

På RUs nettsider har de kåret Valgjerd Svarstad Haugland til «ukas dust» på grunn av det nye forslaget til åndsverklov. Argumentasjonen deres er langt fra overbevisende, for å si det mildt. Den er imidlertid sterkt sammenfallende med den argumentasjonen man møter andre steder, så jeg poster mine svar på argumentene her.

De argumenterer for eksempel med at de fleste artister («med unntak av Britney og de andre topp-20 folka») trenger all den gratisreklamen de kan få. Dette er på ingen måte noen innvending mot den nye åndsverkloven, da det fortsatt vil være tillatt for artister å legge ut mp3-filer til gratis nedlasting på sine hjemmesider (eller for den saks skyld andre steder). Det åndsverkloven vil forby, er at artister skal få «gratisreklame» mot sin vilje.

De skriver også at salget av plater ikke har gått ned som følge av deling av mp3-filer. Dette er fullstendig irrelevant, da dette handler om artistenes eiendomsrett til sin egen musikk. Artisten, og eventuelt plateselskapet, eier selv musikken, og disse er i sin fulle rett om de ønsker å sette begrensninger på bruken av CD-platene. De som ikke ønsker å gå med på de betingelsene som er satt, kan la være å kjøpe CD-platen. Det finnes ingen rett til å få høre på andres musikk, like lite som det finnes noen rett til å få kjøre rundt i en Rolls Royce eller å flytte inn i naboens hus. Hvorvidt artistene og plateselskapene faktisk taper på fildeling, er et spørsmål som vil være relevant for disse når de skal diskutere hvilken strategi som maksimerer inntekten deres, men ikke noe som noen andre – for eksempel myndighetene – har noe med.

Videre hevder de at 90 % av norske ungdommer vil bli kriminelle som følge av denne loven. Men hva om 90 % av norske ungdommer hadde nasket i butikker; ville de da ha vært for å dekriminalisere nasking? Det sier seg selv at en slik argumentasjon ikke er holdbar. En handlings legitimitet avhenger ikke av hvor mange som utfører den.

Til sist hevder de at loven «forbyr deg å bruke din egen musikk til hva du vil». Dette er helt galt. Sannheten er at selger og kjøper blir enige om hva som overføres fra den ene til den andre part i en handel. Dersom selgeren ikke setter betingelser for handelen, kan kjøper benytte CD-platen akkurat som han ønsker; i motsatt tilfelle, kan han ikke det. Det er artisten som eier musikken, og det er følgelig hans rett å sette begrensninger på bruken av den, like meget som det er hans rett å la være å sette begrensninger.

Min prinsipielle holdning er at eieren av en eksistent har rett til å bestemme over sin egen eiendom. Dette innebærer også en rett til å sette begrensninger på bruken av eksistenten dersom eiendoms- eller bruksretten overføres til en annen. Dersom det ikke foreligger noen avtale mellom kjøper og selger utover overføring av eiendomsrett til en eksistent, vil det i utgangspunktet være slik at kjøper kan benytte seg av sin eiendom som han ønsker. Mange motstanderne av åndsverkloven argumenterer imidlertid for at man skal kunne bruke en CD-plate som man ønsker selv om man har gått med på vilkår som nekter en dette. Dette er ikke noe annet enn å forsvare kontraktsbrudd.

Jeg er enig i at det burde være ulovlig å laste ned piratvare, men er dypt uenig i at plateselskapene skal kunne sette relger for hva man kan bruke CDen man kjøper til.
Når det er sagt så må jeg si at jeg kommer nok til å fortsette å laste ned piratvare, på samme måte som folk fortsetter å bruke narkotika selv om dette er ulovlig, eller kjøre for fort selv om dette også er ulovlig. Men om folk begynner å få straffer rundt om kring, så vil jeg vel naturligvis begrense meg. På samme måte som at jeg nå prøver å holde fartsgrensen, etter at politiet har kontroller flere ganger i uken.

Opphavsrett er ingen naturlig rettighet. Opphavsretten er en juridisk formalitet som gir opphavsmannen enerett til distribusjon av sitt verk. I opphavsrettens hjemland, USA, var opphavsretten først begrenset til 7(?) år. Dette har senere blitt utvidet til hele opphavsmannens levetid + ørten år etter dens død.

Formålet til opphavsretten var å øke kreativiteten i samfunnet ved å gi opphavsmanen en kompensasjon for arbeidet sitt gjennom enerett til distribusjon av sitt verk. Formålet var aldri at 3-4 gigantiske selskaper skulle maksimere profitten sin.

Fildeling er positivt for samfunnet da vanlig norsk ungdom får kulturimpulser utover Britney Spears og Bobsy barna, noe som vil gi ungdomen inspirasjon til å selv være kreative og lage musikk.

Personlig tror jeg det er god butikk for plateselskapene med fildeling, ved at man får høre musikk før man kjøper det, og kanskje kjøper akkurat det du lastet ned noe av, fordi det falt i smak. Blir jo utrolig vanskelig å "oppdage" musikk hvis man ikke får hørt det noe sted. Er ganske mye man ikke hører gjennom radio i det hele tatt.

Det er jo faktisk slik at det viser seg at salget til plateselskapene ikke går nedover etter at folk begynte å laste ned musikk. De gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å gå mot fildeling. Det er hvertfall slik jeg ser det.

Fildeling er bra, jeg kjøper musikk som jeg finner som er bra. På den andre siden er det flere album og dvd`r som er vanskelig å få tak i her i norge. Spessielt viss man hører på trance, da er det ganske bra at jeg kan laste det ned. Ellers piratvare, nei det synes jeg ikke er noe særlig, siden små firmaer gjerne ikke har økonomi til dette. Og kanskje tilogmed konker ut de små. Som kan lage ypperlige programmer.

Hei.
Jeg synes at fildeling bør være lov,men bare om du selv eller folk du kjenner kan dra nytte av det.
Selv synes jeg at nedlastning av både musikk og film bør greit til en viss grense. Men det fildeling har ført til hos meg er at jeg har kjøpt flere og flere cder som jeg aldri hadde tenkt å kjøpt før(etter jeg har hørt på de)
Grunnen til dette er rett å slett bare å ha selv cden å støtte bandet. Men om jeg ikke liker cden så kjøper jeg den ikke evnt. sletter den. Det er faktisk bevist at flere og flere fildelere kjøper cdene/dvdene selv, så det har jo nesten hatt en positiv innvirkning på meg og andre. Jeg har til og med tenkt å kjøpt LP spiller slik at jeg kan høre på "de gode gammle" låtene. Det er bare positivt (sett fra min side) fildeling, jeg har fårstatt hva musikk dreier seg og at jeg har forandret musikk smak fra pop -til mere avansert rock.

Det åndsverkloven vil forby, er ikke reklame, men at artister skal få «gratisreklame» mot sin vilje. De aller fleste artister har dessuten smakebiter av musikken på sine hjemmesider, man kan høre på musikk i platebutikken, etc. Det er altså ingen unnskyldning at man «bare vil høre musikken før man kjøper den». Selv om man ikke hadde hatt andre muligheter enn å laste ned musikken dersom man ønsket å høre før man kjøpte, ville det heller ikke ha gjort det legitimt, da man ikke har noen rett til å få prøve en vare før man kjøper den.

For øvrig er jeg enig i at plateselskapene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å motarbeide ny teknologi, men som alle andre, har også plateselskapene rett til å gjøre irrasjonelle valg.

Det virker som om underholdningsbransjen alltid har vært svært konservative. De nekter å godta at verden går fremmover, og at ting forandrer seg. De spådde at VHS ville ta knekken på både film og TV-industrien. Det ble uttalt at det ble for lett å ta opp og dele copyrighted materiale. Akkurat de samme spådommene kom da kasettspilleren ble innført, "hvem gidder vel å betale for noe man kan kopiere??". Hadde Platebransjen fått viljen sin, ville vi fortsatt ha brukt gramafonspiller . Tenk på det.

Nå er det fildeling som er den store stygge ulven. Istedenfor å bruke all energi på å prøve å stikke kjepper i hjulene på utviklingen, bør bransjen omfavne den nye teknologien så fort som mulig. Jeg er overbevist om at underholdningsbransjen vil overleve... Sannsynligvis vil internet, mp3, divX og lignende føre til at de vokser seg større enn noen gang.

Det hadler bare om å se mulighetene. Apples iPod og iTunes er gode eksempler på dette.

Mange av de samme prinsippene gjeler også for software. Hadde det ikke vært for piratkopiering hadde vi fortsatt vært på "steinalder-nivå" innen data. Dette er først og fremst på grunn av de syyyyyke prisene det opereres med på software. Da kommer selvfølgelig argumentet; software ville blitt billigere om alle betalte for det de brukte. Det er bullshit. Gates og co ville fortsatt forlangt flere tusen kroner for en Windowslisens, de ville nok forsvart prisene på en eller annnen måte... Utviklingen hadde inntatt sirupsfart pga at mulighetene til å skaffe seg software for den jevne mann i gata hadde krympet med 3 millioner prosent.

Se for deg at *all* piratkopiering tok slutt i f.eks 1990. Hvor hadde vi da vært kommet i 2005?

Et eksempel/tanke: Bredbånd ville ikke engang vært en drøm. Hvem hadde vel egentlig bruk for internetthastigheter over 14.4k i 1992? Jo, først og fremst pirater og pornosurfere. Fortsatt er vel pirater som gruppe de største pådriverne for bredere og bredere linjer. Når det er slått fast , er det bare å se på hvor stor rolle hurtig internett spiller i dagens samfunn, og la tankene vandre fritt.

Og i og med at softwareutviklingen henger nøye sammen med hardwareutviklingen, ville det ikke bare vært PC'er som hadde vært dårligere. Tenk bare på all den nye teknologien som ligger bak i nye biler, traktorer, symakiner, medisiner, digitalkameraer osv osv.

Så kan vi tenke oss at *all* piratvirksomhet stanser i dag. Nuh, klokka 20:40! Da tør jeg vedde 20 kroner på at softwaremarkedet går på en smell. I 2007 vil omsetningen være halvert.

Jeg påstår altså at piratkopiering har boostet teknoutviklingen noe sinnssykt. Og jeg antar at den globale softwareomsetningen har økt hvert år helt siden det føsrte dataprogrammet ble solgt, og at trenden vil fortsette.

Nasking i butikken er en dårlig sammenligning, da man fysisk fjerner et objekt - og dermed påfører butikken et reelt tap, i motsetning til piratkopiering. Hvis alle hadde stjålet, så hadde det per demokratiske spilleregler måttet legaliseres - noe som antagelig hadde kollapset hele økonomien. Det er derimot folkets rett å bestemme hva som skal bestemme over dem, ikke plateselskapene og deres lobbyister. Enn om det betyr at de går rett i undergangen.

CD-standarden tillater ikke den typen feil som kopibeskyttelser benytter seg av for å lure spillere - ergo kan de ikke kalles CD-er. Det er et annenrangs produkt, og de har sådan ikke mulighet til å kalle det en CD (det har ikke de egenskapene en CD skal ha etter standarden teknologiprodusentene satt tilbake i tiden). Ved å kalle det CD-plater driver de ikke bare med villedning, de innfører også en ignoranse ovenfor hva som er en CD og hva som ikke er en CD. Rart at du nevner artistene, da de skjeldent er klar over beskyttelsesmekanismene som innføres på deres egne plater. Det er ofte plateselskapene, som på ingen måte egentlig eier rettigheten til musikken, men bare innspillingene, som beskytter dem. Det er klart det trengs mer informasjon om dette til artistene slik at de ikke bare satser på at plateselskapene gjør det som er best for dem med tanke på forbrukerpopularitet. At man ikke kan bruke sin egen musikk er selvsagt en upresisitet - jeg er ikke så veldig glad i RUs måte å piske opp stemningen på, men det er klart forbrukerene må bli bevisste på at plateselskapene her har laget en lov som gjør at de mister muligheter til å bruke musikken de har kjøpt avspillingsrettigheter til utover det orginale formatet. En boikott er på sin plass.

End User Licence Agreements og lignende er security through obscurity, da det på ingen måte tvinger forbrukerene til å godkjenne en kontrakt som på ingen måte er gyldig i retten (en liten tekst langs kanten på cd-en kan på ingen måte kvalifisere som god nok informasjon om hva man aksepterer, og da blir det plutselig et lovbrudd fra plateselskapene sin side så lenge de unngår å gi informasjon som vil sørge for at forbrukerene ikke vil benytte seg av produktene deres. En kontrakt krever forøvrig vitner, og bruksavtaler på produkter fungerer skjelden i retten nettopp fordi de er en banal måte å late som om forbrukerene vet hva de går med på).

Angående loven, så mener jeg omtrent det samme som Politiet. Vi trenger ikke enda flere regulasjonslover som er umulige å håndheve - så lenge politiet aldri i verden vil kunne håndheve loven, så er den så godt som verdiløs. Det eneste den gir er makt til plateselskaper som vil prøve seg med sivile søksmål i hytt og pine for å spre frykt, noe som igjen fordyrer platene for de som kjøpter plater.

Det er sant, men ikke relevant i denne sammenheng, all den tid mitt argument var at en handlings legitimitet ikke avhenger av hvor mange som utfører den.

Personlig synes jeg det er en god idé at enhver bestemmer over seg selv. Hva gjelder problemet med lobbyisme, er det en naturlig følge av en velferdsstat, ettersom et slikt system bygger på prinsippet om at enhver kan bruke sin innflytelse og makt til å presse gjennom sine ønsker ved hjelp av statens maktapparat. Løsningen på problemet er å fjerne staten fra økonomien.

Dette er et godt poeng, men på siden av saken. Forslaget til ny åndsverklov berører ikke denne problemstillingen; den sier kun at kopibeskyttede kompaktplater (eller hva man nå skal kalle dem) ikke skal være tillatt å bryte kopibeskyttelsen på. Hva man skal kalle slike kopibeskyttede plater, er et helt annet spørsmål.

Det er jeg helt enig i. I ethvert fritt marked lever produsentene på konsumentenes nåde, og denne makten kan konsumentene utnytte til sin egen fordel. Når jeg kjøper en kompaktplate, ønsker jeg å kunne legge sporene inn på datamaskinen, overføre musikken til andre medier, spille av kompaktplaten på alle slags avspillere, etc. De kompaktplatene som ikke oppfyller mine krav, lar jeg være å kjøpe. Det har da også vært en nedgang i andelen av kopibeskyttede kompaktplater i den senere tid. Spørsmålet her er imidlertid ikke om plateselskapene gjør lurt i å kopibeskytte kompaktplatene de selger; spørsmålet er om de har rett til å gjøre det. Jeg er av den formening at enhver bør ha frihet til å handle slik han ønsker, og frihet uten friheten til å gjøre gale valg, er ikke frihet i det hele tatt.

I et fritt marked kan jeg se for meg at man må skrive under på en kontrakt når man kjøper en kompaktplate. Dersom det ikke foreligger noen kontrakt, kan man gjøre som man ønsker med kompaktplaten, inkludert å legge musikken ut på nettet til nedlasting.

Det er mange lover som er vanskelige å håndheve, og som knapt noen bryr seg om, men det er ikke noe argument for å fjerne loven i seg selv. Det er som å si at dersom man har to mord, og man bare finner gjerningsmannen i det ene tilfellet, skal også han gå fri. At man ikke klarer å ta alle, impliserer ikke at man bør ta ingen. Se for eksempel på råkjøring, der kun et absolutt mindretall blir tatt. Skal man av den grunn legalisere råkjøring?

Jeg er for fildeling! men som en annen sa her tidligere vil det blir for teit vis det skal være lov å lage piratkopier, av programmer o.l. som er beskytta.
Men piratkopiering vil jo alltid bestå.

Strengt tatt er det slik ting blir akseptert - for hundre år siden var det uakseptabelt å ha utenomekteskaplig sex, men per i dag er det ikke annet enn litt moralsk på kanten. Jo mer strikken tøyes, jo mer vil den la seg tøye. Se bare på blasfemiparagrafen for et godt eksempel på en lov har vært brutt mange ganger, men ikke blir håndhevet.

Jeg kan være uenig med deg i den forstand at fjerning av staten i det økonomiske ville ført til en hel andre problemer med platebransjen, men ok. Det er en ting som går på personlig ideologi

Jeg frykter at den samme effekten jeg nevnte angående tøying av strikken her vil fortsette. For å ta et eksempel fra virkeligheten: Harddiskprodusenter bestemte seg for å følge gresk definisjon på kilobyte (kilo=1000, ergo er 1kB=1000 byte) i stedet for definisjonen som var brukt av både datamaskiner og hele bransjen (datamaskiner er binære av natur, og derfor ender de opp med 1024 B i en kB). Dermed kunne de skryte på seg mer lagringskapasitet i et format som strengt tatt ikke var megabyte slik folk kjente dem, og dermed selge mer. Et skittent trekk som betyr at man i praksis får noen prosent mindre enn det man betalte for før når man så 80GB på pakken. Hvis de fortsetter å definere kopibeskyttede CD-er som ekte CD-er (vi har jo strengt tatt ikke noe annet ord for dem) vil vi til slutt ha fått en "feil" definisjon ingen egentlig kan si noe på, og de har plutselig muligheten til å lyve rett opp i ansiktet på forbrukerene fordi en løgn som gjentas mange nok ganger blir sannhet - eller i dette tilfellet, umulig å kjempe mot. Her trengs det folkeopplysning, men det er få forbrukere som forstår teknologien bak en CD, langt mindre hvorfor kopibeskyttelser er en uting.

De har selvsagt rett til det, men jeg stiller meg mer tvilende på i den grad de unngår å opplyse om hvilke rettigheter forbrukerene plutselig ikke får med på kjøpet.
Det er jo forsåvidt det som skjer akkurat nå - selv om vi ikke har et fritt marked betyr det at de tvinger en lov på forbrukerene som skal hindre oss i å gjøre noe de ikke gir oss klar beskjed om at vi ikke skal gjøre. Jeg kan forstå grunnlaget for den paragrafen om DRM hvis de hadde gitt klar beskjed - ikke bare i skriftstørrelse 4 langs kanten av platen om at det ikke var lov å bryte den. Slik det står nå er den delen av loven bare et forsøk på å slippe å fortelle forbrukerene om at de faktisk selger varer med mindre bruksmuligheter enn før.
Dette er nok en sammenligning som gir feil assosiasjoner. Loven mot DRM-brudd blir 100% umulig å håndheve uten å bryte seg inn i husene til folk. Hvis jeg kjøper en banan vil jeg helst kunne skrelle den selv om teksten langs kanten forbyr det. Det blir som å forby onani - alle gjør det, men det er ikke ofte du ser naboen onanere. Råkjøring og slikt er en helt annen ting, da man kan skade andre individers frihet (og ikke minst drepe dem). Det er selvsagt dette med å håndheve opphavsretten, men det synes jeg mye heller artistene selv skal gjøre - det er jo de som har laget musikken, og i skyggespillet har ingen informert dem om hva plateselskapene egentlig gjør med arbeidet deres.

Jeg tror det koker ned til det praktiske; Man må gjerne være for loven på et ideologisk plan, men det forandrer ikke på at dette er en lov som ikke er demokratisk valgt. Før hele folket bestemmer seg samlet for at de vil straffe sine likemenn som kopierer musikk, så vil det aldri bli legitimt å straffe dem. Det er slik et demokrati fungerer, på godt og vondt.

Jeg må inrømme at jeg har lastet ned musikk som jeg synes er enormt bra. Men jeg har aldri gått i butikken og kjøpt et album jeg nettop har lasta ned! Jeg er og blir en tyv, og kan ikke bortforklare det!

Send en femtilapp til artisten

Kanskje slik det fungerer for deg, men jeg kan hvertfall ikke bestemme om jeg liker et band ved å høre 30 sekunders snutter eller en enkeltsang eller to.

Må gjerne høre et helt album

Det er klart at flertallet vil ha innvirkning på hva som er ansett som riktig, men det betyr ikke at flertallet har rett. Som du nevner, har utenomekteskapelig sex blitt ansett som uakseptabelt av flertallet tidligere, mens det i dag er ansett som i verste fall moralsk betenkelig. At flertallet før hadde en annen mening enn flertallet i dag, viser jo bare at flertallet ikke automatisk har rett, ettersom det ikke samtidig kan være rett og galt med utenomekteskapelig sex. Mitt poeng er at et postulat ikke blir korrekt av at det har flertallets støtte. At man er en minoritet på én betyr heller ikke at man tar feil.

Når det gjelder argumentene om at kopibeskyttede kompaktplater har begrenset funksjonalitet og således ikke kan kalles CD-er, og at produsentene i liten grad opplyser om kopibeskyttelse før transaksjonen skjer, er dette gode poenger, men noe på siden av saken i en debatt om intellektuell eiendomsrett.

Musikerne bestemmer jo over musikken; ellers hadde de ikke hatt muligheten til å overføre (deler av) bestemmelsesretten til et plateselskap. Hva gjelder argumentet om at det er vanskelig å håndheve loven, synes jeg fortsatt ikke at det er noe godt argument. At man ikke kan ta alle, betyr ikke at man bør ta ingen.

Jeg må presisere at jeg ikke er for forslaget til ny åndsverkslov, da jeg mener at det er for omfattende. Forslaget setter grenser for bruksretten til produsenten av et åndsverk ved å definere på hvilken måte forbrukeren kan benytte et åndsverk. Det jeg forsvarer, er individets eiendomsrett til sitt produkt, det være seg av fysisk eller intellektuell art.