Jeg håper dere klarer en ny tråd om utdanning. Det er nok flere av oss freaks som skal søke skoler rundt denne tiden. Jeg er en av dem.

Jeg er svært ambisiøs, så jeg føler kun det beste er godt nok. Men jeg er åpen for alle muligheter, så gjerne kom med alle tips dere måtte komme på! Jeg er rett og slett veldig usikker. Jeg ønsker å utdanne meg innenfor økonomi ettersom jeg er interessert i økonomi, og særlig hvordan samfunnet fungerer. Jeg ønsker ikke å begrense meg selv til lønn på 500 000, så jeg ønsker å ha mulighetene åpne for en del millioner i fremtiden. Jeg liker å organisere, og har i mange sammenhenger fungert som en leder. Samtidig vil jeg være med å skape noe. Jeg tror derfor siviløkonom er det beste for meg. Eller har dere noen andre forslag innenfor økonomi, både her og i utlandet?

Derfor har siviløkonomstudiet ved NHH vært mitt førstevalg. BI har egentlig aldri vært aktuelt, da det er faktum at NHH-studenter blir valgt overfor studenter fra BI. Jeg ønsker heller ikke ha enorm studiegjeld. Videre er Copenhagen Business School aktuell, bør kanskje søke i Stockholm også. Har dere noen erfaringer med disse? Jeg har hørt at snittet er lavere, intensiteten og arbeidsmengden høyere, men jobbmuligheter i Norge litt dårligere pga mangel av norske kontakter. Bergen har vært en drøm for meg ettersom jeg synes det er en fin by, elsker dialekten og jentene og bestekompisen min skal studere der slik at vi kan bo sammen.

Problemet er at jeg ikke har godt nok snitt. Vitnemålet havnet på rundt 4,8. Jeg studerer nå økonomi og psykologi ved NTNU for å få to ekstrapoeng på sekundærvitnemålet. Samtidig tar jeg opp VGS-fag nå til våren og jeg får to alderspoeng pga fylte 20. Karakterene mine spriker fra en del 6-ere til et par 2-ere, 3-ere og 4-ere. De sistnevnte jobber jeg med å forandre på. Jeg må ha et snitt på 5,5-5,6 for å komme inn.

Det er altså NHH, Bi og Copenhagen Business School som er mest aktuell idag. Har dere andre tips til skoler rundt omkring i verden? Det er muligens for sent nå, men hvordan er det å komme inn på gode universiteter i USA for en nordmann? Målet mitt er å havne på Berkeley en gang, men dette er vel lettest gjennom utveksling? Hvordan er det å få plass på Berkeley gjennom CBS i forhold til NHH? Er det mye lettere å havne på en slik plass gjennom BI, kanskje? Jeg foretrekker å jobbe i Norge, men et par år i utlandet går vel greit. Grunnen er at jeg liker Norge og jeg ønsker å stifte familie her i landet når den tid kommer. Forresten, Nederland er vel kanskje å anbefale? Hvordan er det å komme inn på eliteuniversitetene der? Frankrike og England er jeg ikke så keen på. Kommer ikke inn på de gode skolene i England uansett, og Frankrike sjarmerer meg ikke så veldig.

Alternativet er å ta et friår. Da får jeg enda to alderspoeng som gjør at jeg nok kommer inn. Men jeg føler at det blir litt for sent, ettersom jeg har tatt et slags "friår" nå i Trondheim, og enda ikke startet på graden min. Jeg ville heller foretrekke å ta et friår etter jeg har fullført bachelor, er ikke det best? Hvordan er det for en ambisiøs student å ikke starte på graden sin før man er 21? Jeg er veldig keen på å starte mitt eget liv og starte å tjene mine egne penger så raskt som mulig.

Jeg er utrolig takknemlig for alle tilbakemeldinger! Håper noen tar seg tid til å lese hele posten. Jeg er rett og slett litt lost i mine valg. Ikke nøl med å spørre hvis det er noe relevant jeg har utelatt

Jeg går selv 2. kull på NHH. Sist jeg sjekket var mulighetene for utveksling til Berkeley på bachelornivå (på lik linje med andre utvekslingsinstitusjoner) begrenser seg til et semester, 4. eller 5. Ellers finnes det mange andre gode utvekslingsmuligheter fra NHH. På masternivå går utvekslingen over to semester, men du har jo mulighet til å ta hele mastergraden i utlandet, slik jeg har tenkt.

Sist jeg sjekket var det 2 elever fra NHH som fikk utveksle til Berkeley.
Utvekslingen til Berkeley foregår, slik jeg har skjønt det, til det sosalfaglige fakultetet. Arbeidsintensiteten her skal i teorien være mer overkommelig. De jeg har snakket med som har utvekslet til Berkeley er i midlertidig meget fornøyde!

Jeg legger ved noen linker: Internasjonalt nettverk fra nhh.no
Om utveksling

Du kan også ringe sentralbordet på 55 95 90 00 og be om å få snakke med internasjonalt kontor. Disse har kontortid fra 12-14 på hverdager. Noe lengre på torsdager.

Du spør om andre gode økonomiskoler. De første som slår meg, uten om USA, er LSE (London School of Economicslink) og St. Gallen (Sveits link)

Ellers vil jeg absolutt anbefale å starte på NHH. Jeg stod mellom CBS og NHH selv. Selv om CBS er ratet bedre, og er lettere å komme inn på, så må jeg si det er godt å være norsk student i Norge.

Du vil få unik erfaring fra studentorganisasjonsarbeid, og miljøet i byen forøvrig slår de forventningene jeg hadde da jeg startet.

Lykke til med valget. Pga. Hjemmeeksamen får jeg kanskje ikke svart før i kveld, dersom du lurer på noe mer.

Sølvsjel

En ting jeg har fundert over er den store trangen mange har til å kunne ha en elite-skole på vitnemålet sitt/CVen. Greit nok det er bra, men hvorfor finnes det masse universiteter og stillinger som er besatt av som ikke har disse elite-fiksjonene? //bare en tanke^^

Hadde jeg vært deg ville jeg kjørt på og valgt NHH for å så jobbe for å oppnå gode karakterer.

Du skjønner vel selv at verden fungerer slik at selv en med grad fra Harvard kan blir vraket hvis det kommer en med karisma, og en holdning noe utenom det vanlige? Du kan ikke bare satse på at skolen din skal skaffe deg de pengene du har lyst på.

Og forresten så er snittlønnen for Sivil-økonomer på 815k i året hvis jeg ikke tar helt feil.

Selvfølgelig! Det har vel mye med kontakter å gjøre. Man får et mye bedre nettverk ved NHH og BI enn i Bodø. Det ser rett og slett bedre ut på CV-en ved at man blir mer attraktiv på jobbmarkedet. Personlighet og karisme er selvfølgelig svært viktig! Sliter ikke der, altså, så har ingen behov for å kompensere.

Snittlønnen er vel rundt der, ja, men du har aldri en begrensning på lønn. Det har vel ingen yrker, men mitt inntrykk er at det er færre begrensninger innen for økonomi.

Så forøvrig at CBS sin tidsfrist for å søke var 15. mars. Helt sinnsykt at det går an å være så dum......

Ikke bli siviløkonom hvis du vil bli rik i fremtiden, seriøst. Historien går alltid i perioder, men det eneste om er sikkert at at teknologien til menneskene kommer til å utvikle seg. Så velg noe som har med teknologi å gjøre. Finans virker kanskje forlokkende nå, men vil ikke være det så mye lenger. Følger ikke trådstartet med på nyhetene? Meglerhusene i verden går dårligere og dårligere. Halvparten av all handelen på Oslo børs foregår ved hjelp av roboter, som er blitt utviklet av folk med ingeniørutdanning. Spetalen sa nylig i et intervju og at folk om velger finans til utdanning vil gå en katastrofal framtid i møte.

Og eneste sjansen for å komme inn på elite universitet nå er å ta master der, eller noen fag, eller gjennom utveksling. Alle som kommer inn på eliteuniversitet i USA planla den veie fra da de var 13, ikke når de er 20 år i Norge. Hardt, men sant -.-

Og folk flest som er på harvard har ganske mye karisma og holdning utenom det vanlige.

Du må gjerne komme med en kilde på det "faktumet" ditt. Jeg er siviløkonom fra BI og verken jeg eller studiekameratene mine har merket noe til den diskriminering av BI-studenter som du hentyder til.

Walbergz: Neivel! Det er dette jeg lurte på. Gjerne utdyp. Ettersom CBS er utelukket, hopper nok BI opp på en andreplass...

Fritenker: Jeg ser tankegangen. Jeg er motstander av dagens økonomisk system, så jeg ser absolutt hvor du vil hen. Jeg vil ha minst mulig med børs og aksjer å gjøre. Jeg er tilhenger av østeriksk økonomi. Men jeg er veldig interessert i økonomi, så jeg tror dette er riktig utdannelse for meg. Samfunnsøkonomi er litt utelukket da jeg heller ikke vil ha noe med Norges Bank å gjøre (jada, vet at ikke alle havner der, men jeg er også interessert i businessdelen av sivøk). Jeg vil som sagt være med å skape reelle verdier. Mange bedrifter som holder på med dette.

Teknologi er jeg ikke så interessert i, dessverre. Litt matematikk er greit nok, men jeg interesserer meg ikke fryktelig for de andre realfagene.

Iflg. ditt forrige innlegg Chronic vil verken Micro eller Macro økonom være noe for deg. Du skulle sett på noen av disse "mix"/"custom" utdanningene ulike unviersiteter har. Som f.eks. "Øknonomi og språk" som ved UiT. Lurer på om det var ved NTNU de hadde kombinasjonen av teknologi, business (og ledelse).

NTNU har industriell økonomi (indøk), ja. Dette er noe av det vanskeligste å komme inn på, og også utelukket pga realfag. Språk vil jeg ikke studere. Jeg har forøvrig allerede tatt mikroøkonomi på NTNU, og det virket relativt spennende.

Jeg har tenkt til å følge Farmanns modell for økonomiutdanning. Først må jeg forstå dagens system, og lese østeriksk økonomi på siden. Dette vil gi meg god forståelse for dagens økonomiske situasjon håper jeg.

Chill helt ned. Du har mange gode år foran deg. Jeg tenkte som deg tidligere. Var alltid han unge, lovende med kjempepotensiale som skulle gjøre unna en superutdannelse på rekordtid og bli steinrik på en kjempegod jobb.

Nei.

Dvs, jo. Jeg var det. Men ikke nå lenger. Jeg fyller snart 21, og begynner nå i en jobb jeg fikk som gir meg 600k i året. Jobber der et år eller tre (eller mer), før jeg så begynner på siv.ing.-studie. Jeg kommer nok til å være nærmere 30 før jeg er ferdig, og jeg har innsett at det er helt ok. Ikke misforstå meg. Jeg er vanvittig glad i penger. Jeg har i alle år planlagt å legge opp til en jobb som skaffer meg penger. Og det så fort som mulig. Men jeg har faktisk innsett, etter hundrevis (om ikke tusenvis) av timer med samtaler med familie, rådgivere og andre støttespillere, at penger er ikke alt. Det trenger ikke skje så fort. Det løser seg uansett. Kos deg på veien! Det er liksom litt av poenget med livet!

Nå er det kanskje litt hyklersk av meg å snakke om å stresse ned med penger, når jeg selv fikk meg jobb før utdannelse, men seriøst. Chill helt. Jeg hadde meg også friår etter VGS. Dvs, jeg begynte å studere. Men ga en god og fin F. Ble et vanvittig kjekt år i stedet, hvor jeg storkoste meg max.

Ikke at jeg ANBEFALER å ta et dasseår. Men det er ingen fare OM du gjør det. Når du er over 30 og ser tilbake, så spiller det INGEN rolle. Kanskje er du bare glad du gjorde det.

Kanskje et langt og intetsigende innlegg. Men, poenget er: ikke stress. Har du gode ambisjoner og gode evner, så kommer du til å få et fint liv uansett. Det er hundre forskjellige måter å gjøre det på, men make it up as you go, og jeg skal love deg at til syvende og sist så blir du fornøyd med det du velger uansett.

Kos deg, uansett hva du går for.

Hvis du virkelig vil jobbe med østerrisk økonomi, bør du ta veien Farmann snakker om, men den retningen er jo ikke annerkjent i det hele tatt. Begynn og snakke om den på jobbintervjuet ditt og folk vil ikke ansette deg. Og hvis du vil virkelig vil forstå dagens økonomiske situasjon bør du tenke på at økonomien bare et utrykk for den fysiske virkeligheten vi lever i. Teknologi beskriver den bedre enn noe økonomifag.

Jeg forstår at du henger en del på Gløshaugen, og det har jeg stor respekt for Angående det med radikale meninger, er jeg helt enig. Disse skal aldri se dagens lys, hvertfall ikke i første omgang. Farmanns anbefaling er bare å lese litt faglitteratur ved siden av, og det kan jeg da fint gjøre Det kan være det kommer godt med når den gigantiske boblen sprekker nå snart! Poenget mitt her er bare at jeg ikke ønsker å jobbe med noe innenfor finans, men være med i en bedrift som skaper reelle verdier for samfunnet (no offence). Derfor tror jeg at det er ideelt å rette seg mer mot business enn mot ren samfunnsøkonomi.

http://www.dn.no/talent/article2360490.ece

Relevant for trådstarter sine interesser.

Kom tilfeldigvis over denne tråden, og synes den var for interessant til å ikke ta opp igjen. Er dette en påstand du fortsatt står innefor nå som du har begynt på studie?

LSE er populært i Norge fordi det er "sosialdemokratisk" orientert. Har du karakterene til det, sikt på de beste skolene. Det er også de som ofte gir de beste jobbene, selv om du gjerne ikke får den beste økonomiutdannelsen... Oxford, Harvard osv... God utdannelse, knall jobber, men er de så mye bedre på økonomi enn en spesialisert handelshøyskole som for eksempel INSEAD? Tviler VELDIG sterkt.

Anbefaler deg å FØRST velge hvilket land du vil studere i, og deretter skole. Eventuelt sette andre kriterier som størrelse på skolen eller orientering (LSE og University of Chicago er jo to ytterpunkter for eksempel, men begge i verdenseliten). Det er ikke sånn at du får mye mer lønn, mange flere muligheter eller noen andre soleklare fordeler (utenom skolene i Norge hvor du har fordelen av at undervisning og eksamen er på norsk) av å studere ved en spesifikk skole. Det er helt andre faktorer som avgjør hvor du er lønnsmessig om 5 år etter utdannelse, hvorav tilfeldigheter, arbeidsinnsats og sosial intelligens nok står for brorparten.

Og en ting til; ikke la deg forlede av lønnsstatistikken for sivøk i Norge. Den inkluderer nemlig ALL inntekt sivøk'er har. Mange som studerer til å bli sivøk har gode idéer og skapervilje, og ender opp med hyggelige ekstrainntekter fra eget foretak som gjerne rusler og går ved siden av en dagjobb. Disse inntektene utgjør en markant større andel av inntektene i statistikken enn det du skulle tro...

Det viktigste er uansett at du velger et sted der du vil trives, og der du vil være motivert for å studere i 3 eller 5 år, og som gjerne har godt nok rykte på seg til at du får deg fagrelevante sommerjobber. Uansett er imidlertid det aller, aller viktigste at du får best mulig karakterer. Nytter ikke å komme ut av NHH med c-snitt om du har ambisjoner om å bli noe.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort følgende:
1. Studert i Norge av to grunner; a) språk (det betyr mer enn du tror, selv om du er aldri så god i engelsk er det en fordel å ha det på norsk når det er nye og tildels avanserte ting som skal læres) og b) nærhet til potensielle arbeidsgivere.
2. Utnyttet fordelen av 1a til å a) starte et eget foretak ved siden av studiene (finn på noe - ikke tenk millioner, men tusenlapper - 20k ekstra i året etter skatt er verdt å jobbe noen timer for) og b) få b-snitt (tviler på du er a-snitt materiale - de færreste er).
3. Fått relevant sommerjobb, droppet utveksling, spart opp mest mulig penger slik at du i tredje året ditt kan kjøpe din første bolig. Gjør du det, er du rimelig godt skodd livslønnsmessig.

Det er definisjonen av et "dasseår" og rimelig dramtisk for livslønnen din... Dropp det, hugg løs og ta eventuelt en "pause" mellom bachelor og master om du har behov for det. Å studere er ikke så tungt som alle skal ha det til, det er bare jævlig kjedelig. Ta eventuelt høyere progresjon for å bli fortere ferdig og sløs vekk gevinsten med et "reise år" om du vil. Jobber du i Norge har du uansett enormt mye fleksibilitet og ferie, i tillegg til god lønn. Så du kan reise både langt og bra i fremtiden.

Ta en utdannelse i et fag/emne du brenner for. Hvis alt du brenner for er penger, trenger du ingen utdannelse.

Å ta utdannelse pga. lønn er ganske greit de første årene, men kommer veldig fort til å bli kjedelig. Skal selv utdanne med som system utvikler pga. jeg elsker å programmere. Antar lønnen der ligger rundt 450-500k året og at man ikke kan gå særlig mye høyere enn "Senior system utvikler" / "Team Leader", men det er noe jeg kunne tenkt meg å gjort resten av livet.

Ønsker å oppdatere denne tråden. Synes den utviklet seg til å bli ganske så interessant.

Går nå på NHH og stordrives - jeg elsker det! Har jo da altså studert på NTNU, UiO, BI og NHH, men NHH er noe helt unikt. Jeg tør påstå at man får følelsen av en eliteskole, på lik linje med elitestudiene på NTNU. Og at det er stor forskjell på BI og NHH. Og den ligger ikke i fascilitetene, undervisningen, eller opplegg i særlig grad. Forskjellen er at studentene på NHH har et mye høyere snitt ut fra vgs enn BI. Og man kan ikke skjære alle over én kam, men generelt sett så betyr det mye: På NHH er det flere nerder (hurra), og nesten alle er særlig flinke/intelligente/whatever og/eller strukturert, man blir pushet oppover faglig sett av andre (dog noe press) osv. Studentmiljøet er helt unikt, der «alle» er medlem av noe i studentforeningen (dog også press om å bli med), der man utvikler seg skikkelig, samt veldig bra sosialt. Veldig mange engasjerte studenter. Samtidig er det «kule» folk her og, men de er stort sett faglig flinke i tillegg (ofte fra vgs som Valler o.l.). Men altså, dette blir veldig generalisering, og det er ikke bare bra folk, men dette gjorde så stort inntrykk på meg, og har vært så viktig at jeg følte det er verdt å nevne. Dette er subjektivt og er sett fra en nerds perspektiv. Enig i NHH-studenten på forrige side som sier at miljøet er unikt i at det er mindre, isolert (på godt og vondt) i Sandviken, og at det er et spesielt fellesskap der man tar vare på hverandre. Ser i stor grad at litt rare og nerdete folk i større grad blir tatt med i varmen, og samtidig at det er stort mangfold blant studentene. (Det er uansett en handelshøyskole og har mange likhetsstrekk med studentene på BI, så skal ikke overdrive).

Hva arbeidsgiver foretrekker av NHH og BI vil jeg ikke uttale meg om, og har inntrykk av at mange fra BI gjør det veldig bra. Imidlertid tror jeg dette ikke gjelder en majoritet (veldig bra = får de aller mest ettertraktede jobbene), men at de særlig engasjerte og flinke BI-studentene gjør det bra. Som kjent er jo ikke hvilken skole du har gått på alt. Men ser at for eksempel skoleavisen til BI er så utrolig mye dårligere enn NHH sin, og mye mindre engasjement i studentforeningen (i den nåværende utgaven av INSIDE er nettopp dette tatt opp). Tenker at arbeidsgiver legger veldig stor vekt på engasjement og erfaring man har fått fra verv i studentforeningen.

Opplegget er veldig likt, men samtidig noen forskjellig. På BI var det mer «lærere» som gikk igjen stoff lik som på vgs, og som fungerte å komme uforberedt på, og der foreleser ikke forventet så mye av studentene. Et stort pluss på NHH er at det som regel er hyppige gruppeøvinger o.l. med stud.ass., hvilket er ikke-eksisterende på BI. Faglig sett er nivået mye høyere på NHH, og på eksamen forventes det litt mer. Har tatt «identiske» fag på BI og NHH, og eksempler er at eksamen på BI kan spørre om å ramse opp pensum, mens det på NHH kan spørre om helt vidt andre spørsmål enn det som er gjennomgått i pensum og forelesninger, for å sjekke hvem som virkelig forstår. Fler åpne spørsmål der man må besvare ting man ikke har vært borte i, men som man bør kunne svare på dersom man kan faget godt. Metodefagene er på et annet nivå, og tydelig eksempel på dette. Foreleser på NHH er ikke like flink til å gjøre det enkelt forståelig for studentene, og er heller ikke like flinke til å formidle. Samtidig har jeg inntrykk av at forskermiljøet på NHH står sterkere (i Norge), spesielt samfunnsøkonomi.

Altså at jeg ikke vil studere finans osv. Nei, det er ikke det. Finans er så mye mer, og er jo helt essensielt i business. Slike påstander jeg kom med er vel typiske for de som ikke har så god greie på finans. Og er heller ikke særlig opptatt av østerriksk økonomi lenger.

Når det gjelder å stresse med å komme igang med studier, så har jeg fått noen erfaringer. På den tiden var jeg veldig gira, og synes fremdeles det er forsvarlig. Dette er fordi jeg er vokst opp under ... altså, mange som sliter mer enn meg, men jeg trivdes ikke så godt hjemme kan man vel si, og jeg ville komme meg vekk og starte eget liv. Med studier og deltidsjobb har jeg gjort dette, og vil foretrekke studier + (relevant) sommerjobb enn å heller bare jobbe i kassa på Rimi og vente med å studere. Tenker fremdeles å ta noe fri etter bachelorgrad, ett eller to semester, og også bachelorutveksling. Samtidig har jeg fått greie på at de store firmaene ofte godtar, og oppmuntrer til, permisjon etter å ha arbeidet ett eller to år. At det nå er mange som starter på utdanning rett etter vgs, og at arbeidsgiver synes det er positivt at man tar noe fri (feks halvt år, eller kanskje et helt), og opplever verden. Dette høres betryggende ut.

Og at dere har helt rett i at det ikke er noen hast, og at man sikkert ser senere at å komme i arbeid når man er rundt 30 år ikke er noe stress. Men at det samtidig er et poeng å bli mer uavhengig og starte sitt eget liv. Da spørs det om man går for studieveien, eller finner seg en annen jobb (kan vel, slik jeg har forstått det, være vanskelig å finne en kul og interessant jobb uten utdanning).