Forskningen ang homofil adopsjon er mangelfull. De fleste studier er utført med lesbisk stebarnsadopsjon der en av partene er barnets biologiske mor. En slik adopsjon kan ikke sidestilles med at barnet blir adoptert bort til ukjente "foreldre". De fleste studiene er utført av enkeltpersoner eller grupper med interesse innenfor området, noe som gjør at resultatene må bli sett på som ei dokusåpe der resultatet av studien er satt på forhånd. Jeg har tilgode å se en studie utført av ei nøytral forskningsgruppe, der barn blir adoptert til både homofile og lesbiske par der ingen av foreldrene er barnas biologiske foreldre. Jeg har også tilgode å se studier over en lengre perriode, samt med nok deltakere til at studien skal ha tyngde som en samfunnsvitenskapelig studie.

Når det kommer til argumentet med mobbing er det faktisk et veldig viktig argument. Hele samfunnet har et ansvar når det kommer til mobbing, ikke bare mobberene. Se på tråden Dagens bloggere der ei ung jente (ølløve) blir offer for mobbing pga bloggen sin. Her er det bre enighet om at foreldrene burde vært inne i bildet og stoppet henne. Foreldre, skole og samfunnet har et ansvar for å stoppe mobbing, ikke å sette barn i en situasjon hvor det er stor sjanse for at de faktisk blir utsatt for systematisk mobbing gjennom hele oppveksten. Det er på ingen måte snakk om å legge ansvaret over på offer, men å faktisk hindre at det blir et offer. Hvorfor er det så uendelig mange homofile som ikke tørr å komme ut av skapet? Jeg tror det er av frykt for mobbing.

Et barn som er adoptert lurer ofte på om foreldrene ikke ville ha dem og har mange tanker rundt dette, noe som gjør dem ekstra sårbare ovenfor mobbing, spesielt mobbing som går på foreldreforhold. Snakk med folk som er fjernadoptert, fortrinnsvis voksne, og spør dem om dette! Det å utsette et barn som i utgangspunktet er sårbart for en slik situasjon er rett og slett ikke human behandling og en egoistisk handling av adoptivforeldrene. Lesbiske og homofile har "valgt" å leve i en type forhold som fra naturen sin side ikke kan gi dem barn.

Jeg tror at som alle store endringer er det en tilvenningfase.

Ja,
for at homofile skal kunne adoptere, barna vil bli pionerer i denne prinsipielle og høyest unødvendig kontroversielle sak.
Uansett hvor lenge vi venter med dette kommer overgangen til og være spesiell, dere må innse at dette kommer til og skje før eller siden, derfor er det slik at hvor raskere vi får innført rettigheten hvor bedre blir det for barn som trenger et hjem og resurssterke og fornuftige foreldre som får oppfylt et sterkt ønske å muligheten til og bidra til samfunnet.

les inlegget midt en gang til, og lengre enn den ene setningen så ser du at jeg er enig med deg. Det er et argument som folk med fordommer kommer med, som kun er et argument pga at det finnes folk med fordommer. En ond sirkel som man ikke kan befinne seg i.

Lesbiske og homofile som adopterer lever et kunstig liv.

Selv mener jeg at det at barn blir mobbet pga at de f.eks. har 2 fedre ikke er et argument. Vi vil aldri få bukt med fordommene i samfunnet om vi ikke bryter med normene. Men nok om det.

Situasjonen i dag er at det ikke er nok par som ønsker å adoptere, og alternativet for ungen er å vokse opp på et barnehjem/instutisjon i flere tilfeller. Vil det ikke være bedre for ungen å vokse opp med en familie med 2 pappaer som er veldig glad i ungen de adopterte (regner med de i vil være det, hvorfor ellers skulle de adoptere ungen?) i stede for på en instutisjon?

Hva er det for noe å si a?

argumentet med at unger til homofile kan bli mobbet:
skal ikke fattige, jøder, svarte, gingers osv få adoptere?
flere som mobber dem, vil jeg tro.

Påstår du her at et menneske med et annet moralsk standpunkt enn det du innehar akkurat nå er "fucked up i hodet"? Som igjen impliserer at om du noen gang skulle endre mening så er du også "fucked up i hodet"? Virker ærlig talt ikke særlig klokt.

Så de som føder via keisersnitt blir ikke like glad i barna sine? Det er typisk sånn som krever kilder.

Det handler altså ikke om barnas beste, dette her? Hva handler det om da? At homofile ikke skal få adoptere bare for å være jævlig mot de?

Ja, akkurat som de svarte "whinet" seg frem i bussen og ut av slavedriften og kvinnene "whinet" seg til stemmeurnene og arbeidsmarkedet.

Hva er det med dette som du ler høyt av? Du glemmer av både premisset, argumentasjonen og konklusjonen.

Hvorfor det? Hva oppnår du med å basere dine konklusjoner og meninger på oppkonstruerte fordommer fremfor å basere de på de virkelige realitetene? Hva er hensikten?

Så det du sier er at man som forelder, adoptiv eller ei, bør tenke seg om før man får barn? Dvs å tenke gjennom situasjonen med tanke på om barnet kan bli et mobbeoffer på grunn av omstendigheter det blir født inn i, og normen om hvem som blir mobbet? Da kan jo genetisk tykke, og korte foreldre bare glemme det. Ungen kan jo ha økt risiko for å bli mobbet jo! birrho har også en fin liste.

Uansett vil mobbingen være avhengig av samfunnet. Et barn av mormonere har større sannsynlighet for å bli mobbet her enn i bibelbeltet i USA.

De er egoistiske? Har lyst til å ofre masse tid og penger for å oppfostre et barn med masse kjærlighet? Dette virker veldig lite egoistisk for meg.Takk for et særdeles vagt innlegg. Det er sikkert noen som vil svare deg om du tydeliggjør hva du mener.

toeless: Med et innlegg som inneholder frasen "Uansett deilig å være fordomsfull " vet jeg ikke hvor jeg skal begynne engang.

Jeg gikk ut i fra at begrepene du bruker på et offentlig diskusjonsforum har definisjoner som tillater andre å relatere til de.

Ah, elitisme, altså? De som mener noe annet enn deg er "fucked up i hodet" og har et "lacking mindset", og om du skulle skifte mening så forflytter malen for perfeksjon seg hendig etter?

Hvilke andre positive følelsesmessige tilknytninger mellom mor og barn enn kjærlighet har man i denne sammenheng? Og hva med fars tilknytning til barnet, han som strengt tatt ikke har følt noe smerte i det hele tatt? Fortell gjerne litt mer spesifikt hva du tenker på når du omtaler denne "tilknytningen", om kjærlighet ikke er det du mener.

Hvilken teori? Hvilken empiri? Hvilken litteratur? Du har som kjent bevisbyrden.

Begge. Du påsto at du ikke bryr deg særlig om barna, så hvem handler det om? Deg? Vil du skånes på noe vis? Er du så skjør? Det er lettere å ta deg seriøst hvis du kan forklare deg rundt de punktene du blir utfordret på.

Det står også sort på hvitt at kvinner ikke skal gå i bukser. Dessuten står det ingenting om kvinner som har sex med kvinner, og Bibelen bør vel ikke få diktere norsk lovverk? Kirkelig bryllup er nemlig ikke det eneste alternativet.

Litt som at du påtvinger din moral på de homofile og deres mulighet for å adoptere? Jeg foreslår at vi holder fokus på homofiles muligheter for adopsjon fremfor homofiles rettigheter i verdens religioner.

Du bør ha et poeng med det du sier. Hvis ikke tar du kun opp plass.

Målet er ikke at alle skal ha de samme tanker, men at alle bør ha et forventet minimumsnivå av refleksjon. Målet er at alle forsøker å skape en verden som er best mulig for flest mulig mennesker. Målet er ikke at tullinger skal ha moralsk perverterte meninger bare for mangfoldets skyld. For hva oppnår man egentlig med at folk baserer sine meninger på fordommer?

De faktiske forhold. I motsetninger til fordommer som er meninger basert på oppdiktede forhold.

Virkelig? Hva gjør du her da?

På hvilken måte vil "å være et menneske" være gjensidig utelukkende med det å ha fordommer? Jeg er også et menneske, men som innehaver av en evne til å forstå moral og etikk og mulighet for å reflektere over mine meninger og handlingers konsekvenser ovenfor andre, samt muligheten for å føle empati og sympati – slik som alle andre normalt oppegående mennesker, sannsynligvis også inkludert deg selv – anser jeg det som min plikt å bruke disse evnene til å fatte moralske konklusjoner som gagner flest mulig mennesker, og er mest mulig rettferdig og fornuftig. Jeg anser det også som din plikt, men du er tydeligvis for oppslukt i narsissistisk selvforherligelse til å ønske å gjøre verden til et bedre sted for andre enn deg selv.

Selvfølgelig skal homofile få lov til å adoptere De, som alle andre burde ha helt like rettigheter som oss heterofile.

Jeg vill anbefale deg å lese denne bloggen , skrevet av en jente med to mødre

Jeg mener ja. Som folk har sagt så tror jeg det er verre å vokse opp som skilsmissebarn enn homofile foreldre. Det fungerer vell bra i Danmark, som har lov til dette?

^Mobbeargumentet har blitt tatt opp. Du gjentar bare noe som allerede har blitt kritisert - skal du gjøre det burde du i det minste ta opp problemene rundt den logikken som har blitt nevnt.

Blant annet at barn av andre enn homofile også blir mobbet - men vi ville ikke tenkt tanken å nekte dem å få barn. F.eks. mørkhudede, foreldre med rødt hår, feite, fattige, idioter osv.

Og mobbing er alltid mobbernes ansvar. Ikke ofrene.

Som folk vet er det mangen forskjellige homofile/lesbiske. Noen er veldig ansvarsfulle og noen ikke, men sånn er det med heterofile par også, så jeg sier ja.

Kan folk være så snille å lese gjennom tråden, man 'velger' ikke å være homofil. Med tanke på barn, det blir litt som å si 'hvis man velger å leve alene (skille seg), så velger man bort barn'.