Sitat av
Unsub
Man vil aldri kunne forhindre at mentalt forstyrrede personer får et sammenbrudd, sjangsen for at det skjer kan reduseres men aldri fjernes totalt. Derfor bør forebyggende tiltak være bestå av å minimere sjangsene for at noe slikt vil skje i fremtiden og sørge for at skadeomfanget er minimalt om det skjer.
Nå må du slutte med disse tåpelige forsøkene på hersketeknikker.
Om Breivik bare hadde drept 35stykker så ville 42 færre liv ha gått tapt. 42 færre familier ville ha fått budskapet om at en av deres kjæreste hadde blitt tatt i fra dem. 42 færre familier ville ikke i år måtte feire jul uten en av sine sønner, døtre, brødre, søstre eller foreldre.
Jeg forstår ikke helt hvordan du greier å tenke så sirkulært uten selv å innse feilslutningen.
La oss sette det opp én gang til: du vil frata alle muligheten til å ha våpen, stemmer det? Beklager hvis du mener noe annet, men du er ikke akkurat klar på hva du egentlig vil forby. Du vil uansett forby 'noe' under presmisset om at det vil medføre færre drepte når noen går kanakas. Min påstand er at dersom vi bruker det argumenet som utgangspunkt så er det ingenting i veien for å forby så og si alt annet. Dette vil du ikke.
Men ditt argumentets logiske konsekvens er at det skjer. Derfor er dette et dårlig argument. Da hopper du tilbake til utgangspunktet, om at man må ta en avveining, færre drepte er bedre og jaddahjaddah. Problem: 77 er for mange døde. 35 er for mange døde. 10 er for mange døde. 1 er for mange døde. Du vil
alltid få slike katastrofer så lenge man ikke fanger opp gærningene. Hva som utgjør en katrastrofe avhenger helt av hva som er en "vanlig" drapssak - dersom vi levde i en krigssituasjon der det var nokså alminnelig at hundrevis av mennesker ble drept, så ville vi ikke tenkt særlig over et trippeldrap. Her i fredelige lille Norge lagde likevel et trippeldrap nasjonal furore i 1999, for noe slikt hadde ikke skjedd i manns minne her til lands. Eller man kan dra den enda videre: nylig skjedde det et drap på Færøyene. Vanlig affære med kniv, ikke noe "spesielt" - annet enn at forrige gang var i 1988. Resulattet var nasjonal skandale.
Så, hvis vi gjør som du foreslår og fjerner alle våpnene, så vil fremtidens massakre kanskje bli av mindre omfang hvis vi regner på liv tapt. Folk som argumenterer for forbud mot ditt og datt vil imidlertid føle akkurat det samme som du gjør i dag. Så, hvis vi skal høre på deg, hvorfor skal vi ikke høre på dem?
I et tidligeree innlegg skrev du dette: "Som med alt annet må man finne en balanse."
Men hvem skal finne balansen? Hvem har definisjonsmakta? Hvor skal grensa gå? Hva er det som, rent prinsippielt sier at halvautomater er greit å forby, men ikke sverd? Du må med andre ord finne et argument som kan måles opp mot en objektyiv standard, og med mindre man er kynisk nok til å si f.eks "grensa går ved 12 drepte", så er ikke tapstall en slik standard.
Avslutningsvis: dersom noe skal forbys for alle fordi noen misbruker noe, så impliserer man at alle er potensielt like ille som de verste. Det er ikke en hersketeknikk å påpeke dette. Hersketeknikker er nokså skarpt definert;
http://kilden.forskningsradet.no/art...html?tid=35120
Den feilen
du derimot gjør er at du anklager meg for å bruke hersketeknikker istedenfor å ta tak i påstanden som presenteres. Det kalles
ad hominem.
Frihet på begge områder? Synes forøvrig det er temmelig usmakelig at samtlige av de store avisene har en tre-fire artikler hver dag hvor de akker seg over de amerikanske våpenlovene. Jeg skjønner at journalister er en nokså homogen gruppe og at alle tilsynelatende har de samme meningene, med å bruke en tragiedie for å promoitere en sak - spesielt i slikt omfang! er respektløst.