Tenkte folk her kunne synes dette var litt kult. Jeg synes i hvert fall det.

Leser The Winter King av Bernhard Cornwell. Forfatteren er kjent for å skrive ganske historisk korrekt fiksjon. Selve historien er oppdiktet, men settingen og elementene du møter skal være ganske autentiske, slik jeg har skjønt.

Historien er satt i Storbritannia ca. år 500, rett etter Romerrikets fall. Handler mye om kollisjonen som skjedde på den tid mellom keltisk mytologi og kristendom osv. Veldig kult innblikk i noen av de absurde tingene som ulike kulturer har drevet med og trodd på opp igjennom.

Datura stramonium (piggeple) dukket opp i følgende paragraf (scene satt midt i et slag):

Gorfyddyd's horn sounded instead. It was a raucous ram's horn that did not send his shield-line forward, but instead provoked a dozen naked madmen to burst out of the enemy's line and rush on our centre. Such men have put their souls in the Gods' keeping, then fuddled their senses with a mixture of mead, thorn-apple juice, mandrake and belladonna, which can give a man waking nightmares even as it takes away his fears. Such men might be mad, drunk and naked, but they were also dangerous for the had only one aim and that was to bring down the enemy commanders. They rushed at me, mouths froaming from the magical herbs they had been chewing, and with their spears held overhead ready to drive down.

Tror nok at en blanding av piggeple, belladonna og mandrake neppe ville hjulpet på kampferdigheter eller fjernet frykt. Det finnes ikke dekning for at disse urtene ble brukt i kamp, og det gir heller ingen mening. Vanskelig å dosere hver for seg, sannsynligvis en forsterkende effekt blandet sammen, ekte hallusinasjoner - da ender man opp med en hel haug med krigere som enten dør av pustestans, snakker med folk som ikke er der, stikker av, skriker av redsel og drikker litervis med vann.

Folk elsker å tillegge planter med mer spennende navn magiske egenskaper i fiksjon.

Se på "nightshade" bruken i Marvels Luke Cage, morsomt.

Supah powers

Poenget er, hvis du ikke forsto det, at musklene ikke får signal fra hjernen. Dette er noe en også ser ellers i kroppen. Altså du slutter å svette, fordi svettekjertlene ikke får signal på å trekke seg isammen. Pupillene blir store, fordi musklene rundt pupillen ikke får beskjed om å trekke seg sammen. Det samme vil skje helt eller delvis med armer og bein også. Hvordan blir det tror du, når du skal kjempe og knapt klarer å bevege bein og armer? Det er jo effektivt hvis du vil tape et slag...


Jeg bruker Norsk flora skrevet av Lid og Lid (ofte bare kalt Lids flora). Det er vel det mest solide floraverket en finner i Nordeuropa hva kildekritikk angår. Du kan jo ta det opp med professor emeritus Reidar Elven selv, som står for den siste Lids flora. Han jobber med en ny nå (skal kanskje komme i år). Ved den forrige jobbet han seg igjennom noen millioner herbarieark med skyvelær på de offentlige herbariene i Norge. Bare for å gni det inn arbeidet som ligger bak den, og at det er et tungt vitenskapelig verk.

Men hvis den miksen ikke gjør deg bedre til å slåss, hvorfor bruke den i kamp? Også står det: "...had only one aim and that was to bring down the enemy commanders". Hvordan oppdager du enemy commanders når du ser helt andre ting enn det som faktisk foregår fremfor deg?

Som jeg tidligere skrev - disse plantene er veldig vanskelige å dosere, ikke fordi folk ikke hadde digitalvekt på 500-tallet, men fordi det er enorm variasjon i mengde alkoloider fra plante til plante (av samme art), og mellom forskjellige deler av en og samme plante (blader, røtter, frø). Så det er helt umulig å ha en pålitelig oppskrift. 20 frø datura den ene gangen ga ønsket effekt, en annen gang drepte de en kis. Hvem som vil bruke noe så uforutsigbart?

En annen ting, forfatteren skriver - "...can give a man waking nightmares even as it takes away his fears". Selve setningen gir ikke mening - urtene gir deg altså mareritt i våken tilstand, men fjerner frykt? What?

Beklager hvis jeg leste det feil (dette skjer jo), men oppfattet kommentaren som ganske avfeiene.


Tja, si det. Spillteoretisk er uforutsigbarhet generelt ofte en fordel, og som sagt var nok psykologisk krigføring ekstra viktig i tiden før man kunne meie ned et titall mennesker på noen sekunder. Når folka har mer tid til å komme ned fra "kamp-transen" før kampen er over, så er det lett å se for seg at det blir viktigere.

Men hei, jeg veit jo ikke jeg ass

Det samme ser jeg for meg.
Da jeg fikk i meg litt for mye datura endte jeg opp med pustebesvær og noia for å ikke få nok luft, men jeg merket ingen andre effekter som jeg ser på som prestasjonsfremmende i kamp.
Jeg har testet ut å spille fullkontakt rugby på diverse rusmidler, inkludert høye doseringer med edibles, men fysisk aktivitet var det siste jeg kunne ha tenkt meg å bedrive under påvirkning av datura, for å si det sånn.

Vanlig kamp- og kontaktsport er ekstremt utmattende, men når man attpåtil skal kjempe på liv og død med slag- og stikkvåpen er det nærliggende å tro at man i enda større grad tappes for krefter og opplever å nærmest ha åndenød etter kort tid.
Kanskje disse stoffene kan hemme adrenalinproduksjonen noe og dermed bidra til at man konserverer energien og pusten litt på denne måten, men hvordan dette kan være hensiktsmessig ettersom man starter med et langt dårlige utgangspunkt hva koordinasjon, pusteevne og motoriske bevegelser angår, har jeg vanskelig for å skjønne.

Vel, du kommer med en tekst fra fiksjon. I en slik setting kan forfatteren ta seg store friheter, for han trenger ikke forholde seg til fakta.
Faglitteraturen indikerer at scenarioet er tull, siden noen påvirket av disse stoffene er delerisk. Det betyr ikke noe som en tripp på LSD/Sopp/Meskalin/DMT der man har et visst forhold til den virkelige verden (foruten med veldig store doseringer). I en delerisk tilstand har man ikke kontakt med virkelighen i det hele tatt.
I tillegg er effektene på muskler dokumentert godt, som er enda et godt bevis på hvor usannsynlig dette scenarioet er.

Det er klart man blir en smule avvisende når du legger mer tillit i fiksjon enn fakta.

Det er jo ganske opplagt. De i piggepleslekta Datura kommer fra det amerikanske kontinent, det samme gjelder også for engletrompetslekta Burgmansia, som er skilt ut ifra piggepleslekta. Du hadde Erik Blodøks(?) hadde en tur til "Vinland" like ved vikingtiden. Dette er det første tilfellet vi vet om, der europeere hadde kontakt med de opprinnelige amerikanere. Den neste personen er Columbus rundt år 1500. Det er ikke før etter dette paprika, tomater, poteter, auberginer og mye annet kommer til Europa. Det samme gjelder piggepleslekta. Så enkelt er det bare! Det nytter ikke og komme med skjønnlittrære bøker, for å slå faglitterære bøker innen fag. Det er liksom kildekritikkens punkt 1.

Valget av litteratur, ganske sær sjanger. Dessverre-n din gjør meg også litt suspekt.