Europeisk fenomen? Hva behager.. Liste over statestikk finner du her. (I LOVE WIKI)

1. Hviterussland
2. Sør-Korea (Asia)
3. Lithauen
4. Kazakhstan (Asia)
5. Japan (Asia)
28. Sverige
37. Norge
106. Haiti (Sør-America)

For noen år tilbake var listene anerledes ja, Norge, Finland, Tyskland og Japan har alltid hatt veldig høy selvmordsstatistikk, innbyggertall tatt i betraktning.

Det blir litt for dumt å legge "skyld" på et lands velferdsstatus og BNP.
Jeg kunne forresten tenke meg å flytte til Haiti. Der er det aldri noen som tar livet av seg. Jeg ville ikke vært en trussel for mitt eget meg.

Nja, jeg vil da ikke si at alle som begår selvmord ikke tenker på de som står igjen. Tror du virkelig de ikke gjør det? Poenget er at for grunner folk flest rundt ikke er klar over, så er livet uutholdelig for de det gjelder. Det er nok for mange av disse smertefullt å vite at de etterlater noen, men er lidelsene dine omfattende nok, kan livet bli så jævlig til slutt at det ikke gir mening å leve for noen andre engang.

I det hele tatt kan vi si så lite om de som velger å gjøre slikt. Vi er ikke inne i hodene deres, og kan umulig sette oss inn i hvordan disse menneskene har det, eller har hatt det, eller hvordan de tenker. Dessuten er vel de fleste her ikke noe helsepersonell som har erfaring med slike mennesker, og forhåpentligvis er det heller ikke mange her inne som har vært i slike ekstreme situasjoner i livet selv.

Først ble jeg irritert. For jeg synes ikke at noen skal spøke med å ta livet sitt, da blir jeg fly forbanna.

Så ser jeg at han faktisk gjorde det, så viste en fyr meg filmen (uten at jeg visste hva det var på forhånd), og når jeg så det, så tror jeg faenma jeg skulle slå ihjel noe(n?). Ikke nok med at han faktisk gjorde det, men at folk oppfordret han, det gjorde meg så forbanna, at om jeg hadde møtt dem, så hadde vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.
Han var autist, men det andre forumbrukere gjorde, var faenma et mord i mine øyne. Jeg reagerer egentlig på alt som har med henging å gjøre, om folk sier "Gå å heng deg!" så jeg hører det når jeg er ute, så går jeg bort og spør "Hva faen er det du sier det for? Hva om h*n fakta gjorde det? Har du brukt hode ditt litt i det hele tatt, eller hva faen er problemet ditt?!" Ingen har sagt det til meg enda, og takk for det, for da tror jeg at jeg hadde slått dem noe så kraftig, av et raseri og depresjonsanfall.

Grunnen til dette, er fordi broren min hang seg, og han var en normal person. (Altså ingen sykdom osv, han hadde bra i alle andres øyne.) Og derfor så reagerer jeg noe så inni helvette på all denne driten. Greit nok, jeg var der selv, jeg holdt på å ta mitt liv en gang også (ikke ved å henge meg though), men jeg stoppet da jeg tenkte at foreldrene mine og alle rundt meg som har gjort meg godt ikke fortjente det, at ikke måtte gi opp, for livet mitt ble bedre etter en liten stund sikkert. Og ja, det ble bedre og bedre, men når det var på mer eller mindre sitt beste, så valgte som sagt broren min å ende sitt. 3 dager før min bursdag, og ALT gikk ned. Mine fine stunder ble revet istykker, og depresjoner stelte seg i kø. Hva tror du jeg tenkte? "Ikke faen om jeg skal gjøre det samme." for da så jeg virkelig hva som hadde skjedd om jeg hadde gjort det.

Folk sier "Det er så jævlig egoistisk" og "Da er man feig!". Men folk har en tendens til å ta den letteste utveien, uten å ha faktisk sett over andre alternativer. Jeg vil da gi ut dette utsagnet: "Suicide is a permanent solution to a temporarly problem."

Jeg skrev ikke denne posten for å få ris / ros, eller "aww stakkar deg", men for å få folk til å innse; det finnes alltid en utvei! Ikke gjør samme tabbe som andre folk.

Kim.

EDIT: Og for all del, hvil i fred !

Her i Trondheim har vi ei bru som har vært ganske populær blant selvmordshoppere. Trondheim Kommune satte opp et 2.5m høyt gjerde på begge sider av brua, kun for at det skal ta vedkommende 10ekstra sekunder å klatre over, noe som faktisk kan få personen på andre tanker! (Og jeg har heller ikke hørt om flere svalestup etter gjerdet kom opp, så kanskje det hjalp?)

Om en sitter å skriver at han skal ta live sitt iløpet av de neste 5minuttene, så kan det kanskje hjelpe at to andre sier "Stopp! Tenk over det en gang til, livet er ikke så forbanna jævlig som du skal ha det til!"

Enkelte trenger bare å høre det. Enkelte trenger å høre at noen faktisk bryr seg!
Jeg ville ikke oppmuntra min værste fiende til å begå selvmord, selv om han hadde planlagt det!

Som flere her har sakt, tenk på de etterlatte!

Ravedope:
Selvfølgelig handler det om de rundt deg også - de som er glade i deg og bryr seg! Man kan ikke forvente at det å være tilstede i livene til andre mennesker i xx-antall år ikke får folk til å bry seg!
Alt handler ikke kun om deg selv vettu! Alle har noen som bryr seg - kanskje mer enn man selv tror.

Det du skriver finner jeg utrolig egoistisk og faktisk litt provoserende. Det å vise empati for andre mennesker er en egenskap som de fleste av oss innehar, men som du ser ut til å mangle. Tenk på de rundt deg også! Det er de som sitter igjen med sorgen, mens du slipper jo unna rimelig enkelt! Tenk heller på hvor du kan være om 1, 3, 5 eller 10 år! Du vet aldri hva som er bak neste sving.

Du skriver at du ikke har tatt selvmord pga. at du er for svak. Det er du ikke. Du er sterk! Sterk fordi du har stått opp mot lidelsene dine i stedet for å gi opp! Det er trist at du ikke ser dette.

Den som tar selvmord tar en avgjørelse som man ikke kan gjøre om. De fleste tenker nok tanken én eller flere ganger i livet, kanskje spesielt under oppveksten, men lar det heldigvis bli med det. Det har vært tunge tider for meg også, og det blir garantert tunge tider igjen, men likevel så foretrekker jeg å leve med alle de fordelene såvel som bakdelene det innebærer. Hvordan kan egentlig ting bli bedre dersom jeg ikke gir livet tid til å jevne seg ut?

Ønsker deg lykke til videre i livet, og jeg håper at du ikke feiger ut ved å ende det hele!

Uansett hva folk sier, så er det bare en syk syk person som kan finne på å sende sitt eget selvmord live på nettet.

Nå gidder jeg ikke å se videoen eller lese om det, så jeg føler ikke noe mer medlidelse for han, enn for alle de andre tusen folkene som tar selvmord hver dag.

Jeg skjønner hva du mener, og er selvfølgelig helt enig i at det ikke er lurt å gjøre det, at man ikke vet hva som venter rundt neste sving, og at man selvfølgelig skal tenke på de rundt seg.

MEN!

Dette blir selvskrevne rasjonelle tanker og det dere ikke forstår er at en som er så dypt dypt deprimert tenker ikke som dere. Den personen evner ikke å tenke slik (rasjonelt) og vite at ting kan bli mye bedre. Dette blir tomme meningsløse ord.

Uten å ha opplevd det selv kan en ikke forestille seg hvordan dette er, og det blir da som å uttale seg om narkomane uten å i det minste ha prøvd stoffet selv. Selvfølgelig er det bedre for den narkomane og alle rundt han at han slutter. Dette er igjen helt korrekte rasjonelle tanker. Men for den det gjelder så evner ikke han å tenke like rasjonelt og rosenrødt.

Har vært dypt nede under bunnen selv. Det er ganske ubeskrivelig. Til og med jeg klarer ikke lenger å sette meg inn i eller skjønne hvordan jeg tenkte da. Alt var så svart svart svart og rasjonelle tanker var ikke-eksisterende og umulig å få inn. Så disse rasjonelle argumentene faller på sin egen urimelighet for en suicidal. At man har hatt tunge tider(men oppegående) kan ikke i nærheten sammenlignes. Jeg var sengeliggende og klarte ikke få ut noe særlig av ord, for å gi en liten pekepinn.

Selvfølgelig er det sterkt gjort av de som kommer seg gjennom det. Men å stå der å si at en som tok selvmord var svak, uten å ha opplevd en alvorlig depresjon selv, det er faen meg idiotisk.

Igjen, så skjønner jeg godt at en som aldri har opplevd dette har disse "korrekte rasjonelle meningene". Men det er da det gjelder å vise litt innsikt og empati, og innse at man ikke kan uttale seg for bastant fordi man vet strengt tatt ikke hva dette dreier seg om uten å ha vært der selv.

I dag, 2 år etter, har jeg samboer, nyfødt unge og begynt på studier. Så man vet aldri hva som venter rundt neste sving nei, og jeg er nå sjeleglad for at tilfeldighetene ville seg slik at jeg overlevde. Men disse rasjonelle tankene har altså ikke en som er dypt deprimert evne til å ta inn over seg. Så lite provoserer meg mer enn forstå-seg-påere som absolutt skal uttale seg så bastant om dette uten å ha peiling på hva de snakker om. Nå sikter jeg ikke til deg - du er ok

Og det er akkurat disse personene som IKKE må bli oppmuntra å trigga til å ta sitt eget liv! Vi som sitter forran en pc'skjerm, har ingen peiling på hvor langt nede eller hvor seriøs han i andre enden er!

Om noen her på nFF hadde laga en post lignende den på flashback, så håper jeg moderator sletter den. (Sikkert gjort det for alt jeg vet.)


Feks. Om du er ute på luftetur med bikkja, å kommer til ei bru hvor det står en på kanten å roper at han vil hoppe. Så står ikke du på sidelinja å oppmuntrer han!?
Forskjellen her er at du faktisk står face2face med vedkommende, istede for å ha en fantastisk stor "vegg" mellom deg å den andre iform av en skjerm, noe som lett kan få deg til å dra på "tøffing-comment's".
Han på brua vil du prate til vett!


Nå sier jeg ikke at DU ville oppmuntra noen, men det finnes andre som ikke tenker.

Ett forslag dere kan gjøre for å hjelpe til, istedet for bare å klage over hvor fælt det er med selvmord og mobbere.
Landsforeningen for etterlatte ved selvmord skriker etter ny hjemmeside.
Siden de har i dag (http://www.leve.no) ser ikke ut.
Hvis noen av dere har ett ferdig cms, tid til å sette opp en god og fungerende løsning eller lyst til å faktisk bidra litt ved å donere penger eller en ny side så blir de nok veldig fornøyd med det.
Det er en stiftelse som drives med veldig begrensede middler, så å få betalt blir vanskelig, men dere gjør da hvertfall noe mer fornuftig enn å klage i denne tråden.
Bare ett forslag, nå i disse tv-aksjon og omsorgs-tider.