Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  16 3300
Litt sjablong-aktig overskrift, men det jeg lurer på er om du tror på ting som gjerne omtales som uforklarlige eller paranormale. Selv har jeg egentlig alltid vært ganske nøktern av meg, men jeg har også sett et par ting i mitt liv som har utfordret rasjonaliteten min. Da jeg var liten så jeg en tydelig skikkelse i en døråpning, en vanlig solfylt formiddag, og jeg har sammen med to andre (alle upåvirket og edru!) stått og sett en vekkerklokke der viserne plutselig gikk baklengs.

Jeg synes også det er interessant å se på f eks Åndenes Makt, når åpenbart seriøse og jordnære mennesker risikerer nærmest sitt gode navn og rykte ved å fortelle om uforklarlige opplevelser de har hatt, og noen av dem er også fanget på film. Jeg vet at det er mange måter å lure seere på, har ingen naiv holdning til det, men jeg vet også ad omveier at de som stiller opp på akkurat det programmet ikke mottar noen som helst form for kompensasjon, for eksempel. Jeg tror kort sagt fullstendig på mye av det disse menneskene forteller.
Selv når vi går ut fra (om vi ønsker det) at de såkalt klarsynte driver humbug, står vi igjen med ganske mange menn, kvinner og barn som opplever fullstendig uforklarlige ting i sine egne hjem.

Hva tenker folket om fenomener som dette? Noen som har opplevd noe selv?

Personlig heller jeg nok mot at mye av dette er reelt, og at det kan ha å gjøre med hittil ukjente fysiske fenomener. Det er for eksempel stor akademisk enighet om at forekomst av multiverser eller "lagvis virkelighet" finnes. Det er selvfølgelig forklart på en vitenskapelig måte, men peker mot at vi kanskje må tenke nytt om universet vi befinner oss i.
Har selv opplevd 2 «uforklarlige» hendelser, begge var hos min bestemor.

Første gang lå jeg i senga og hørte noe som gikk/beveget seg over dyna mi, men jeg var for paralysert av skrekk til å se hva det var, og kjente heller ikke at noe tok i dyna.

Den andre gangen lå jeg i samme seng og hørte plutselig barnelatter. Ble helt freaket ut. Jeg visste ikke helt om lyden kom fra hodet mitt eller ganske nærme øret mitt. Var edru, og aldri opplevd noe lignende. Var som en indre stemme jeg ikke hadde noe kontroll over.

Men jeg forblir en skeptiker
Sitat av Fyre_Rev Vis innlegg
Har selv opplevd 2 «uforklarlige» hendelser, begge var hos min bestemor.

Første gang lå jeg i senga og hørte noe som gikk/beveget seg over dyna mi, men jeg var for paralysert av skrekk til å se hva det var, og kjente heller ikke at noe tok i dyna.

Den andre gangen lå jeg i samme seng og hørte plutselig barnelatter. Ble helt freaket ut. Jeg visste ikke helt om lyden kom fra hodet mitt eller ganske nærme øret mitt. Var edru, og aldri opplevd noe lignende. Var som en indre stemme jeg ikke hadde noe kontroll over.

Men jeg forblir en skeptiker
Vis hele sitatet...
Sikker på at det ikke bare var en søvnparalyse? Høres nemlig nøyaktig ut som det om du ikke kunne bevege deg.
Sitat av iColdman Vis innlegg
Sikker på at det ikke bare var en søvnparalyse? Høres nemlig nøyaktig ut som det om du ikke kunne bevege deg.
Vis hele sitatet...
Det var ikke bokstavelig ment. Jeg kunne fint bevege meg, og bare dro dyna over hodet.
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Jeg synes også det er interessant å se på f eks Åndenes Makt, når åpenbart seriøse og jordnære mennesker risikerer nærmest sitt gode navn og rykte ved å fortelle om uforklarlige opplevelser de har hatt
Vis hele sitatet...
haha åndenes makt er skikkelig pinsomt å se på. Det er kanskje helt normale mennesker ellers, men opplyst og reflektert er ingen av dem.

og den klarsynte er jo direkte komisk.

cringe/jeg gremmes.
Jeg har hatt to store opplevelser i livet mitt, barn er ikke en av de, den ene var møte med døden, den andre var et singulært øyeblikk av forståelse.... Morsomt var det, kanskje til og med nødvendig, hva tenker jeg om de i dag? Nødvendig, totalt darwinistisk og ikke minst sinnsykt kult å ha opplevd, men.... spøkelser lættiss... Sinnet er alpha omega, om du tror på noe sterkt nok, spiller det ingen rolle om det er virkelig eller ikke, er det virkelig for deg så vil det prege ditt liv... Pick your poison, men helt seriøst.... Det hele er en løgn, sannhet kan du bare glemme å finne, i beste fall, kan du finne menneskelige sannheter, som på ingen måter er objektiv sannhet..
Sist endret av Kloakk; 15. november 2018 kl. 23:42.
Hvordan var møtet med døden?
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Personlig heller jeg nok mot at mye av dette er reelt, og at det kan ha å gjøre med hittil ukjente fysiske fenomener. Det er for eksempel stor akademisk enighet om at forekomst av multiverser eller "lagvis virkelighet" finnes. Det er selvfølgelig forklart på en vitenskapelig måte, men peker mot at vi kanskje må tenke nytt om universet vi befinner oss i.
Vis hele sitatet...
Istedenfor å trekke inn teoretisk fysikk i denne sammenhengen, som forøvrig er ekstremt spekulativt, hva med å gjøre det litt enklere? Noen mennesker liker å svindle andre mennesker. Noen mennesker liker å lyve. Noen mennesker liker oppmerksomhet på TV. Noen mennesker opplever merkelige ting og hopper til enda merkeligere konklusjoner. Noen mennesker opplever merkelige ting og hopper ikke til enda merkeligere konklusjoner. Noen mennesker er bare gale. Vi har bred akademisk enighet rundt fenomener som hallusinasjoner, søvn-paralyse og optiske illusjoner. Vi vet også like godt at enkle fysiske fenomener kan forårsake merkelige lys, lyder og lukter.

Du skjønner, hjernen vår er litt av tryllekunstner. Den er en virkelighetsgenerator, i betydningen at den konstruerer virkelighetsmodeller eller knytter fenomener sammen i mønstre. Den er også ekstremt flink til å gjøre såkalt konfirmasjonsbias, slik at hvis en allerede er tilbøyelig til å tro på paranormale fenomener (fordi det kanskje er litt spennende og magisk i en ellers grå og kjedelig hverdag), så vil enhver litt merkelig opplevelse eller andre annenhånds anekdoter fort tolkes som bekreftelse. Så søker hjernen rundt omkring i sitt univers etter mer bekreftelse. Det er det hjernen gjør, og det er akkurat det din hjerne gjør når du søker forklaring i spekulativ teoretisk fysikk. Men vi vet at den gjør feil hele tiden. Modellene den konstruerer er ofte enten altfor enkle, eller så er de oppriktig feil. Mønstrene den knytter er noen ganger korrekte, men kanskje oftere en såkalt falsk-positiv, der den knytter to eller flere fenomener sammen som ikke har noen egentlig tilknytning. Hva er motgiften? Mer vitenskap og mer empiri.

På toppen av alt dette, som gir gode nok grunner til å ikke hoppe til fantastiske konklusjoner, så har vi det uunngåelige faktum at påstander av overnaturlig/paranormal karakter enten ikke er praktisk/prinsipielt verifiserbare, eller så er de det men ingen eksperimenter har klart å reprodusere dem. Noen påstander er også i strid med vår beste kunnskap om universets virkemåte. Hvorfor er det slik? Er det fordi dette er 1) aspekter ved universets virkemåte som skyr dagslys og observasjon, som bare sporadisk dukker opp hos enkelte, eller er det kanskje 2) fordi slike fenomener ikke eksisterer? Hva er den enkleste forklaringen her? Occams barberkniv kutter glatt ut hypotese nummer 2). Med andre ord forteller motgiften oss igjen at det finnes mer sannsynlige og bedre forklaringer. Uten å tåke det hele til med ønsketenkning er det ikke vanskeligere, altså.
Sist endret av Sky; 16. november 2018 kl. 14:56.
Sitat av ID-Brikke Vis innlegg
Hvordan var møtet med døden?
Vis hele sitatet...
Vel, egentlig ganske vanskelig å forklare, men skal gjøre et forsøk.. Den gang, for endel år siden, leide jeg et hus i Finnmark, på tidspunktet bodde jeg aleine og hadde det vel som de fleste uføre cannabis røykere rundt om i landet. Dagene gikk mye til å chille på sofaen, gro noen planter i kjelleren, skrive en yo låt og ellers nyte livet mellom angsten og menneskehatet. Jeg var allerede godt kjent med den psykedeliske delen av rusmiddelverden og hadde vel for lengst funnet ut at cannabis og psilocybe var mine absolutte favoritter.

Det var derfor en stor, og veldig velkommen overraskelse da jeg den første høsten i dette leide huset i Finnmark, fant ut at det ubrukte jordet som delte gjerde med tomta var beriket med fortreffelige fleinsopp. Flaks? Såklart.

Jeg hadde meg noen turer den høsten og selv om jeg ofte har det litt tøft når jeg turer, mye pga angsten og ikke minst mitt misantropiske syn på mennesket, vil skyte inn her og si at min bruk av ordet misantrop er mer hatet av å være et menneske og ikke nødvendigvis andre mennesker. For å sitere meg selv "den største skuffelsen i mennesket ser jeg i speilet." Sånn utenom det var ingen av de turene egentlig noe å skrive hjem om.

Det var da det ble kaldere, snøen hadde lagt seg og mørkeperiodene virkelige begynte å bli lange at jeg skulle få mitt såkalte møte med døden. Jeg hadde bestemt meg dagen før at jeg skulle ta meg en tur og som alltid de dagene jeg skal ture surrer det en tre-kvart sommerfugl i magen. Jeg gjordet som jeg ofte gjør de dagene jeg skal dykke i meg selv, rydder, støvsuger og vasker, i den rekkefølgen. Passer på å ha fylt imsdalflaskene med vann og satt de i kjøleskapet, vannet jentene i kjelleren og mekket meg et stort mekk så jeg slipper å gjøre det med klamme sopphender. Lagd en spilleliste til turen opp og en funnet film til turen ned..

Klokka var sikkert nærmere 21 før jeg fant fram posen med tørka og kvernet sopp, liker å vite at ingen dukker opp på døra de dagene jeg turer, og etter 21 om det skulle komme noen kan jeg forbeholde meg retten til å ikke åpne døra. Når jeg trekker frem posen har jeg i utgangspunktet bestemt meg for en dose rundt 4.5 gram, men etterhvert som jeg veier opp innser jeg at det vil være for lite igjen til en til tur så jeg tenker fuck it og tar det jeg har igjen og putter i en tepose så den kan få trekke i varmt vann. Endte vel på 6-7 gram totalt, smart? Neppe.

Tar siste slurken av koppen rundt 21:30 og faller mer til ro, sommerfuglene forsvinner alltid når det ikke lenger er mulig å snu. Føler meg bra og supplerer med et trekk Love Potion #1 og setter på musikk. Oppturen pleier ikke gjøre sin ankomst før etter ca. 25-35 minutter jeg sitter å skummer på freak.no som jeg ofte gjør. Etter bare 10 minutter kjenner jeg at ting skjer, tenker at det var da voldsom rask virkning, men ikke noe mer ut over det. Etter hva jeg husker så er det ca 45 minutter etter konsum at jeg forteller meg selv at dette vil bli en heftig tur. Ikke noe ubehag enda, men mer der hvor du trekker i bilbeltet for å være sikker på at det sitter stramt nok.

Det begynner som vanlig, sterkere farger som blender i hverandre, skyggene fra telysene blir mer levende og jeg synker sakte men sikkert inn i hva jeg liker å kalle soppens underverden, der alt er litt treigt, seigt, tungt og en smule dystert, akkurat sånn jeg liker det. Kastet inn en ny kubbe i ovnen og blir sittende med ovnsdøra åpen å glane inn i flammene en stund, tiden herfra og ut er like borte som jeg var. Jeg begynner å få den følelsen av musikk bare psykedelika kan gi og syns formen er dødsbra, dette gir meg selvfølgelig en lettelse da jeg av og til husker dosen jeg har tatt. Fornøyd og fin setter jeg meg tilbake i sofaen og bare kjenner på den enormt gode følelsen man kan få av sopp, om man bare finner roen og flyter med.

Jeg legger etterhvert merke til at det kommer små lys som flytter seg fra tak til gulv som et stjerneskudd i en rett linje i alle hjørner, det blir flere av dem og til slutt er alle rette linjer, som alle lister, bokyller, bøker, pc skjermen, bordet, ja rett og slett alle steder øynene finner rett linje skyter det lys fra venstre til høyre. Jeg ser altså rommet som det er, men etterhvert akselererer lysene og går til slutt så hurtig at det blir til hele linjer, litt som dette. Kun de hvite linjene.



Linjene er vibrerende og levende, ikke stillestående som en lyslist. Jeg synes plutselig jeg blir veldig tåkete i synet og får det jo selvfølgelig for meg at det kanskje er vedovnen som har baktrekk og at det siver røyk inn i stua, gjorde garantert ikke det, men jeg lukker ovnsdøra og åpner et vindu for sikkerhets skyld. Jeg fikk jo litt smånoia av å tenke at jeg har fått røyk inn i huset, så det er vel der det startet... Jeg slår det fra meg rimelig fort at det kom noe røyk inn, men den klumpen i magen vil ikke slippe, og dermed faller jeg inn i kaninhullet..

Linjene er der, veggene puster, og nå kommer det også en sjøstjerne i synet mitt, undersiden, så jeg kan se alle sugekoppene, den er først langt borte og liten, men kommer sakte mot meg og blir større til den dekker hele synsfeltet mitt, når den kommer nærme nok kan jeg se at i alle sugekoppene er det nye sjøstjerner og også disse er først langt borte og små før de kommer nærmere og blir større.. Det hele føltes som tid, tid som kommer mot meg, er i meg et øyeblikk før det så er fortid bak meg.. De blir flere og flere og i mange lag og det hele eskalerer fort.



Sanseinntrykkene er nå så sterke at det snurper seg, klemmer rundt strupen, jeg hører hjernen jobber på høygir med å gjøre en mening ut av det hele, først et filosofisk preg av hva betyr det å oppleve dette, hvorfor akkurat nå, til en mer vitenskapelig undertone av spørsmål som hvorfor ser jeg sjøstjerner og ikke andre fraktaler, hvorfor forbinder jeg det jeg ser med fremtiden som kommer mot meg, er her et øyeblikk før det forsvinner ut i fortid. Til å gå over i full alarmberedskap, hvorfor er det vanskelig å puste? Kan det være jeg har plukket noen feile sopp? Tanker som å ringe etter hjelp, verken en venn eller nødnummer er som forduftet og som klokka eksisterer ikke.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å trekke pusten, pusterøret blir trangere å trangere, tankene raser fortere og fortere, alle de fine fraktalene og fargene er borte, jeg er i en tåkete og mørk atmosfære og kan såvidt se en meter foran meg... Jeg kryper over stuegulvet og klare å kave meg opp sofaen, skimter en skygge ute på kjøkkene, en personskygge, men ikke et menneske, noen som venter, følger med på at lyset i øynene mine sakte men sikkert svinner hen.... Plutselig blir det helt stille, ikke mer panikk, ingen mere mas fra hjernen, bare to ord... Inn, ut.. Inn, ut... Jeg puster sammen med tankene, når jeg får litt oksygen prøver hjernen å tenke på noe annet, men da snurper halsen seg og hjernen husker de samme ordene, inn, ut, de neste minuttene er det det eneste som går, jeg har øynene igjen, ingen lukkede øyne hallusinasjoner, bare meg og pusten min.

Når jeg til slutt har kommet meg igjennom og kjenner at jeg ikke kommer til å dø og kan åpne øynene og orientere meg, legger jeg merke til noe svært ekkelt, på det tidspunktet trodde jeg det skulle vare for alltid, når jeg tenker du må åpne øynene kommer en setning pressende, hvorfor skal du det? Hva tjener du på det? Og hva er poenget når du skal dø uansett? Det neste kvarteret skjer det med alt jeg handlende tanker. Jeg innser at jeg vil ha av musikken og tenker jeg må få tak i musa og skru av, samme strofe, hvorfor skal du det? Hva tjener du på det? Og hva er poenget når du skal dø uansett? Jeg blir redd jeg har manglet oksygen litt for lenge og pådratt meg en liten hjerneskade, så jeg får litt angst, men kjenner da at pustebesværet kommer tilbake så den slipper fort. Jeg går tilbake til å bare puste og strofen forsvinner..

Etter en god halvtime innpust, utpust meditasjon prøver jeg igjen å tenke på noe annet og strofen er vekk, men den hadde blitt loopet flere hundre ganger denne kvelden og det sitter enda den dag i dag, selv om det nå er frivillig å spille den av.

I ettertid har jeg en mistanke om at det var et skikkelig angstanfall, med 7 gram flein og fraktalet og mønstre som dekket hele synsfeltet ble det for mye. Jeg har også tenkt litt på hva som hadde skjedd om jeg hadde fått så lite oksygen at jeg til slutt ville ha besvimt, det logiske er vel at jeg hadde fått skru av hjernen og helt sikkert kommet til meg selv å få sett en ny dag også da, men poenget er, for meg var det 100% virkelig at jeg holdt på å dø den kvelden, både sinn og kropp gikk igjennom en nær døden opplevelse.

Dagen etter gikk stort sett til å bearbeide opplevelsen og gråte med jevne mellomrom. Det har tatt noen år og jeg blir trolig aldri den samme, noe som gjenspeiles i tekstene mine. Men jeg har sjelden angst lenger, tar veldig lett på såkalte trivielle ting, lite penger, få venner, at vi er for mange i verden osv. Jeg har mye av det samme synet på mennesket som art og det å være et menneske, men hatet er helt borte... Det eneste som er igjen er kjærligheten for alt som lever, for alt som lever skal en dag dø, og all min empati går til de.. For å dø, det blir den ultimate trippen og de aller fleste vil være bevisst den, og jeg er ikke et sekund i tvil om at det blir enda mer avskrekkende enn min opplevelse og det er min verste, men utbyttet var stort, så absolutt verdt det...
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Jeg synes også det er interessant å se på f eks Åndenes Makt, når åpenbart seriøse og jordnære mennesker risikerer nærmest sitt gode navn og rykte ved å fortelle om uforklarlige opplevelser de har hatt, og noen av dem er også fanget på film. Jeg vet at det er mange måter å lure seere på, har ingen naiv holdning til det, men jeg vet også ad omveier at de som stiller opp på akkurat det programmet ikke mottar noen som helst form for kompensasjon, for eksempel. Jeg tror kort sagt fullstendig på mye av det disse menneskene forteller.
Selv når vi går ut fra (om vi ønsker det) at de såkalt klarsynte driver humbug, står vi igjen med ganske mange menn, kvinner og barn som opplever fullstendig uforklarlige ting i sine egne hjem.
Vis hele sitatet...
Mennesker er villige til å gå ganske langt for å få oppmerksomhet.

Det er ingenting i dette. Det finnes ingen spøkelser eller lignende. At noen er oppmerksomhetssyke nok (eller andre ting) til å påstå på TV at det finnes forandrer ikke på fakta.
[quote=Sky;3475601]Istedenfor å trekke inn teoretisk fysikk i denne sammenhengen, som forøvrig er ekstremt spekulativt, hva med å gjøre det litt enklere? Noen mennesker liker å svindle andre mennesker. Noen mennesker liker å lyve. Noen mennesker liker oppmerksomhet på TV. Noen mennesker opplever merkelige ting og hopper til enda merkeligere konklusjoner. Noen mennesker opplever merkelige ting og hopper ikke til enda merkeligere konklusjoner."

Jeg er ikke uenig med deg i at vi kan og bør bruke Occam, eller at hjernen vår er i stand til å bedra oss. Spørsmålet er bare hva "bedrag" egentlig er, og det er det som er kjernen i spørsmålet mitt.
Å snakke om teoretisk (eller anvendt, for den saks skyld) fysikk her er ikke spekulativt. Tvert imot. Det finnes for eksempel en anerkjent studie (jeg har dessverre ikke kilden for hånden) som ble utløst av at et forskerteam hadde svært skremmende "paranormale" opplevelser i sitt eget laboratorium. De besto av alt fra stemningsskiftner til kuldefølelse og skremmende skikkelser som kom og gikk. Da de selv undersøkte saken, fant de at det fra et nyinstallert avtrekkssystem oppsto en infralyd som viste seg å kunne gi nettopp slike hallusinasjoner.

Men vi behøver ikke stoppe der, for du har sikkert hørt om Hessdalen. Der finnes det nå en etablert forskningsstasjon som undersøker foreløpig helt uforklarte lysfenomener. Den herskende, men foreløpig langt fra beviste teorien, er at det kan dreie seg om spontan plasmagenerering. Det er i tilfelle fullstendig ukjent for fysikken.

Joda, vi vet at hjernen kan lure oss, men Occams er ikke til for at vi skal avvise eventuell ny kunnskap, og det er det jeg lurer på om vi kan være på sporet av når det gjelder en del av disse fenomenene. Personlig tror jeg heller ikke ale som stiller opp på "Åndenes Makt" bare er ute etter å få ansiktet sitt på TV, det mener jeg blir en litt for banal påstand.
Sist endret av SteadyEddie; 22. november 2018 kl. 13:32.
Føler det er veldig mange som har opplevd forskjellige ting innenfor dette temaet. Jeg har selv opplevd at noen har banket i veggen fra den andre siden og sett en mørk skikkelse i hjørnet av synet mitt, men i det man setter fokus på det så var skikkelsen borte. Føler egentlig at hodet kan lett fordra oss og spille et lite puss.
Sist endret av Leeeik; 22. november 2018 kl. 14:11.
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg

Jeg er ikke uenig med deg i at vi kan og bør bruke Occam, eller at hjernen vår er i stand til å bedra oss. Spørsmålet er bare hva "bedrag" egentlig er, og det er det som er kjernen i spørsmålet mitt.
Vis hele sitatet...
Og ved å bruke Occam så finner vi veldig ofte at "bedrag" bare er bedrag. I beste fall består bedraget i et reelt fysisk fenomen som tolkes feil a-posteriori. Du kan ikke bare lure deg unna ved å putte bedrag i anførselstegn her og insinuere at det er mer mystiske ting som foregår.

Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Å snakke om teoretisk (eller anvendt, for den saks skyld) fysikk her er ikke spekulativt. Tvert imot.
Vis hele sitatet...
Jo, det er spekulativt når du forsøker å forklare Åndenes Makt eller at folk opplever merkelige ting i sine hjem med multiverser og "lagvis" virkelighet fra teoretisk fysikk. Det er faktisk ekstremt spekulativt, fordi det kan og har blitt forklart mye enklere, blant annet på måter jeg har forsøkt å skissere i mitt forrige innlegg. Det mangler også plausible måter slike multiverser eller lagvise virkeligheter kan produsere disse fenomenene. Det du gjør, som ikke er så utypisk i møte med det "paranormale", er å legge på unødvendige, spekulative og ganske drøye hypoteser på toppen av allerede gode, plausible hypoteser med god forklaringskraft. Det er stikk i strid med Occam, som du er enig i at vi kan og bør bruke.

Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Det finnes for eksempel en anerkjent studie (jeg har dessverre ikke kilden for hånden) som ble utløst av at et forskerteam hadde svært skremmende "paranormale" opplevelser i sitt eget laboratorium. De besto av alt fra stemningsskiftner til kuldefølelse og skremmende skikkelser som kom og gikk. Da de selv undersøkte saken, fant de at det fra et nyinstallert avtrekkssystem oppsto en infralyd som viste seg å kunne gi nettopp slike hallusinasjoner.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner ikke til denne studien, men hvis du forsøker å lage en case for at "bedrag" er noe mer enn bare bedrag, så spenner du vel bein på deg selv her? Forklaringen var jo ikke her noe paranormalt, men et fysisk fenomen som forårsaket hallusinasjoner. Ingenting revolusjonerende, såvidt jeg kan se, og passer godt inn i de type forklaringsmodeller jeg har postulert tidligere.

Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Men vi behøver ikke stoppe der, for du har sikkert hørt om Hessdalen. Der finnes det nå en etablert forskningsstasjon som undersøker foreløpig helt uforklarte lysfenomener. Den herskende, men foreløpig langt fra beviste teorien, er at det kan dreie seg om spontan plasmagenerering. Det er i tilfelle fullstendig ukjent for fysikken.
Vis hele sitatet...
Igjen er det ingenting paranormalt som foregår her. Såvidt jeg vet så dreier det seg om brennende virvler av gass eller plasma, bestående av helt vanlige grunnstoffer som oksygen, nitrogen og natrium. At man ikke forstår nøyaktig hva som forårsaker fenomenet er én ting, men selve prosessen kan forklareres ved hjelp av velkjent fysikk og kjemi, og det er ingen god grunn til å postulere UFOer, multiverser eller noe paranormalt som årsaken til fenomenet. Som fenomenet selv finnes det etter all sannsynlighet en enkel og fin forklaring basert på velkjente prinsipper.

Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Joda, vi vet at hjernen kan lure oss, men Occams er ikke til for at vi skal avvise eventuell ny kunnskap, og det er det jeg lurer på om vi kan være på sporet av når det gjelder en del av disse fenomenene. Personlig tror jeg heller ikke ale som stiller opp på "Åndenes Makt" bare er ute etter å få ansiktet sitt på TV, det mener jeg blir en litt for banal påstand.
Vis hele sitatet...
Det handler jo ikke om å avvise ny kunnskap, men simpelthen å ikke trekke inn unødige og spekulative hypoteser på toppen av allerede tilgjengelige og gode hypoteser. Det er slik vitenskap, og dermed tilegnelse av ny kunnskap, fungerer. Selv om det i noen tilfeller kan dreier seg om reelle, men hittil noenlunde ukjente, fenomener som oppstår av velkjente fysiske prinsipper, trenger vi ikke gi noe kredibilitet til paranormale påstander, folk på Åndenes Makt eller annen spekulativ nonsense som attpåtil kanskje ikke engang kan verifiseres.

Og til slutt, selv om kanskje ikke alle som dukker opp på Åndenes Makt er ute etter publisitet (noe jeg kan være enig i), så forteller det oss bare at folk tror på det de sier, men ingenting om sannhetsgehalten i det.
Sist endret av Sky; 22. november 2018 kl. 16:39.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Jeg har hørt mange snakke om spøkelser, men aldri sett noen bevis. Flere tv-sendinger har forsøkt å bevise det, men uten hell. Jeg er skeptisk :-)
@sky – Jeg tror du misforstår hele premisset for trådstarten. Jeg sier ikke at det finnes paranormale fenomener, jeg hevder bare at det finnes uforklarlige opplevelser, og lurer på hva de består i. Eksemplene jeg nevner (der du mener at jeg spenner bein på meg selv) er nettopp eksempler på forklaringer jeg er interessert i. Det er mulig jeg har formulert første innlegg klønete, men det jeg mener er at jeg tror det kan ligge mye spennende forskning i fenomener som jeg da velger å tro mange på at de opplever.
Jeg nevner at jeg som liten så en mann i en døråpning der det beviselig ikke befant seg noen. Jeg tenker ikke på det som et gjenferd, men er nysgjerrig på hva forklaringen på opplevelsen kan være.
Her er en NRK-artikkel om laboratoriet det refereres til lenger oppe i tråden:
https://www.nrk.no/viten/xl/lyden-av...lse-1.13717281
Sist endret av loopertrooper; 30. november 2018 kl. 14:32.
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
@sky – Jeg tror du misforstår hele premisset for trådstarten. Jeg sier ikke at det finnes paranormale fenomener, jeg hevder bare at det finnes uforklarlige opplevelser, og lurer på hva de består i. Eksemplene jeg nevner (der du mener at jeg spenner bein på meg selv) er nettopp eksempler på forklaringer jeg er interessert i. Det er mulig jeg har formulert første innlegg klønete, men det jeg mener er at jeg tror det kan ligge mye spennende forskning i fenomener som jeg da velger å tro mange på at de opplever.
Jeg nevner at jeg som liten så en mann i en døråpning der det beviselig ikke befant seg noen. Jeg tenker ikke på det som et gjenferd, men er nysgjerrig på hva forklaringen på opplevelsen kan være.
Vis hele sitatet...
Åh!

Jeg forstår. Da må jeg bare beklage for å ha misforstått og så puttet ord i munnen på deg. Det var ikke meningen! Takk for oppklaringen. Forhåpentligvis kan innleggene mine være nyttig for andre allikevel - litt mer kritisk tenkning har vi godt av her på bruket.

Uansett, nå som jeg forstår hva du egentlig mener så kan jeg ikke annet enn å være enig med deg. Selvsagt er mange av disse fenomenene verdig nærmere undersøkelse, om det være seg fra et naturvitenskapelig perspektiv fordi en mistenker et reelt og interessant fysisk fenomen som ligger bak, eller fra et psykologisk/neurologisk/biologisk perspektiv for å undersøke kapasiteten vår til å hallusinere og danne feilaktige virkelighetsmodeller, samt mekanismene bak dette.
Sist endret av Sky; 30. november 2018 kl. 16:17.