Mange kjenner kanskje til de skikkelsene å uhyggelige gjenstander som former seg til det sinnet tar seg nær av å frykter på psykotiske tilstander, dette får selvsagt folk til å gå utenfor boksen å lure på om det man ser er ekte.

Det jeg syntes er rart, er at når folk er psykotisk så ser de det samme, ikke nødvendigvis der å da, men folk har en tendens til å se grelle hekser, demoner, objekter som manifesterer seg å blir til ansikter, skygger og menneskelige figurer enten om de er klare eller uklare, som i for eksempel i en bok jeg leste "Bare Lyset Kan Beseire Mørket" så stussa jeg på at han så AKKURAT de samme tingene som jeg pleide å se, men han så det når han var nykter å! Det får meg til å tenke... hvorfor hekser? Hvorfor demoner? Hvor kommer det eller dem fra? Jeg har ofte landa på det at siden vi har hørt om det som barn, så klarer hjernen vår å bringe det frem logisk i den forstand at det er mørke tider/nær døden, på samme måte som historie fortsetter å repetere seg sjøl.
Og det er jo sant at psykotiske tilstander åpner sinnet, som er en av grunnene for at dette er et tema.

Hva tenker dere om dette her?

Hvor har du det fra at psykotiske mennesker ser "grelle hekser, demoner..."?

Var ikke fordi jeg ikke trodde på dine opplevelser, spurte egentlig mest fordi jeg ikke hadde hørt den koblingen før.

Det finnes jo en del forskjellige former av psykose og årsaker. Det ville f.eks kanskje ikke være så rart å oppleve dette
ved rusutløste psykoser. men da blir det muligens vanskelig å skille mellom hva som er rus effekten i dette og hva som
kan tilskrives psykosen.

Jeg tror hovedårsaken til at folk opplever det samme uavhengig av hverandre er forventningen om hva som skal skje
basert på det man har hørt at andre har opplevd. Det skjer jo i andre sammenhenger også.

Nå har ikke jeg hatt noen erfaringer med ting som sopp, LSD o.l., men utfra det har jeg lest og hørt de beskrive er det mange som har de samme hallusinasjonen/følelsen og ofte også at de kobler denne samstemtheten i syner med at det må finnes en universell kraft, noe utenfor vår verden og større en oss selv som de kommer nærmer gjennom rusen

Eller så er det fordi at fantasiene og forestillingene våre spinner videre på inntrykk vi har fått fra fiksjonen. Film, spill, eventyr og fortellinger fremstiller monstre som ligner mye på hverandre.

Det er mye av de samme mytologiske skapningene som går igjen i fortellingene vi får servert. Som det sies her: hekser, demoner, spøkelser. Mange av disse fremstillingene vi er vant til å se og underholdes av ligner på hverandre. Og når man er på tur så er det ikke så rart at tankene og «synene» man får til en viss grad ligner på det andre mennesker opplever og ser. Vi konsumerer og reproduserer mye av det samme.

Eller så er det mer mellom himmel og jord, og the truth is out there, hihi. Håper jo det innerst inne. Vil gjerne fly på sopelim og Madam Mim
skulle jeg gjerne møtt.

Synes forøvrig at utvikleren From Software har mange fine monstre i spillene sine da! Mye kreativt der som sikkert er koselig å se når man er på tur xD

Tenker også at kanskje disse fantasiene og forestillingene som er i film, spill og eventyr også kommer fra en plass. Gjennom tusenvis av år med psykoser, rus og galskap. Mulig at de forsterker hverandre. Visst dere skjønner

Heks er en lært kvinne / mann. Lærd i plantemedisin bl.a. redusert til heks for å brennes på bålet av de kristne som skal ha overtak på ukristelig kunnskap.

Det blir en måte å rettferdiggjøre kirkas overgrep

Ja, og de av oss med en ganske livlig fantasi kan forestille seg ganske ville ting.

Synes monstre stort sett bærer preg av å være forvrengte menneskeskikkelser da. Du ser det i religiøse motiver også. Det tar utgangspunkt i mennesket, og tillegger andre egenskaper og ofte deler av dyr (der det er avbildninger av det onde). Fantasifostre som består av menneske og dyr er en slags mashup av virkeligheten. Og nå kan genteknologi kanskje «snart» lage menneskedyr hybrider. Manbearpig er det neste steget, har troa.

Det er forøvrig klart en vekselvirkning mellom virkelighet og fiksjon.

Fiksjon inspirert av virkelighet, og virkelighet inspirert av fiksjon.

Til tross for hvor ulike psykener og tankesett vi tror vi har, er vi fremdeles mennesker og overraskende likt oppsatt. At man ser skyggemennesker etter tre døgn uten søvn tenker jeg heller at demonstrerer hvor blinde vi blir på alt vi har til felles, fremfor å være en indikasjon på at disse vesnene er ekte (ikke en hallusinasjon).

Siden du impliserer at det "skumle" og "mørke" kan ta sine former, vil du da også ta stilling til at dets motpol, f.eks. Gud og Jesus, også finnes i sin grad da?

Absolutt!

Hvor går grensen mellom ateistisk psykose og en troendes overbevisning da? Er det kun troen som skiller dem, eller er troen faktisk et symptom på noe underliggende organisk?

Antyder du at rusmisbrukere er dumme?

Hvordan en speedfrik kan vite om det man ser er ekte eller ikke kommer an på formen, ikke bare psykisk, men også mtp hva man ser, det er selvsagt ikke slik at en som bruker speed er lik alle andre som bruker speed som det, så man kan gjerne velge å tro om de skyggemennene som forsvinner så fort man går nær dem er ekte eller ikke. Men når jeg ser tinman fra Wizard of OZ står gjennom vinduet i leiligheten på andre siden av veien med flimrende lys å mystisk dystert atmosfære så blir ihvertfall JEG sulten etter mer!

En annen ting, man VIL ikke se hekser å demoner, det er grusomt! De kommer bare når man minst vil se dem.

Leste også om Polstergeist på wikipedia, om hvordan dem kan manipulere vannrør å få ting til å flytte på seg (som tydeligvis var grunnen til at bord snurrer rundt å begynner å lette å bevege på seg når folk tilkalte dem via påkallinger, nemlig Polstergeist) å det er akkurat det jeg hørte å! Rare lyder fra kjøkkenet via vannrøra og at et glass flytta på seg, "nå er jeg død" tenkte jeg.

Helt korrekt!

For øvrig tror jeg ikke at rusmisbrukere er dumme som sådan: er mange som prøver å lage seg en annen realitet enn den som er, nettopp fordi de er smarte nok til å forstå så mangt. Naiviteten er befolkningens største dop, nærmest som religionen var "opium til folket", vil jeg trekke en parallell til religionens naivitet som opiumet.