Etter mange år ilag har mannen utviklet et alvorlig rusproblem. Han drikker hver eneste dag. Har tidligere vert innlagt for dette men uten hell. Hva gjør jeg nå? Blir syk av å bo med han og vi har små barn. Drikkingen foregår etter barna har lagt seg, så de er forskånet så langt.
Jeg er så innmari lei av alkohol og misbruket. Har dere noen råd?

Opplagt at du må bryte forholdet. For din helse og helses fremtids del og for barnas fremtids del.

Skjønner det er vanskelig og at håpet om endring holder deg fast, men den endringen du venter på vil ikke skje. Du må forholde deg til virkeligheten og handle ut fra det og ikke handle ut fra en drømmefantasi om hvordan du skulle ønske ting ble. Det er den brutale sannheten du må erkjenne, du må bare dra av plasteret og slå opp og flytte fra han.

Jeg mener du bør tenke på deg selv og barna. Barna har ikke helt godt av å se faren sin drikke helsen sin ned i dass. De ser han kanskje aldri beruset, men de ser nok forandringene på han. Hvis han ikke vil reddes, anbefaler jeg å ta barna og dra der ifra. Kanskje dette blir ørefiken, som får han til å skjønne at han må velge bort flaska. Men det kan også gjøre problemet verre. Men som jeg skrev, tenk på deg selv og barna. Lykke til!

Hvis du ikke vil avslutte forholdet, noe som er veldig forståelig om det ellers er veldig fint sett bort i fra drikkingen- da kan du vurdere å gi han ett ultimatum, enten så må han bremse veldig kraftig ned(kanskje ved bruk av antabus til og med), eller så blir dere nødt til å flytte fra hverandre.

Antabus(tror det finnes flere preparater av denne typen) som det heter, dette gjør sånn at man ikke kan drikke uten at man blir veldig dårlig. Jeg har full forståelse for at folk ikke ønsker å ty til dette, men ett samlivsbrudd kan fort bli mye verre enn å bite i det sure eplet. Det er kanskje en årsak bak drikkingen hans som dere eventuelt må jobbe litt med sammen?

De fleste kommer nok til å anbefale at du forlater han, og det er nok det enkleste, men du ønsker kanskje ikke det selv heller? Lykke til.

hvor gamle er barna ?

Oppsøk hjelp?
Tilogmed LAR kan være aktuelt om ingenting annet funker, vet om flere tidligere alkoholikere som har fått tilbake livet med LAR-medisiner. Men dette bør være siste utvei etter alt annet er prøvd.

Antabus hjelper ikke for en alkoholiker som ikke selv oppriktig vil slutte. Man må ville slutte selv og ikke pga andre forteller deg at du må slutte. Det er ikke vanskelig å droppe antabusen, jukse eller lære seg å tolerere ubehaget antabus gir av drikking.
Ikke rettferdig at du foreslår at hun må jobbe med han med hans problemer, kjærester er ikke rehabiliteringssentere. Er ikke rettferdig at partnere som trenger terapi skader sine partnere så de trenger terapi. I situasjoner som dette er det viktig å styrke partene til å ta vare på seg selv og gjøre det som er best for seg selv og ikke gå til grunne fordi den andre ikke klarer å gjøre det som er best for seg.. Er ikke hennes ansvar hva han gjør etter et brudd og heller ikke hennes ansvar hva han gjør nå i forholdet. Hennes ansvar er å ta vare på seg selv og på barna. Han er voksen og har ansvar for seg

Finnes en medisin som heter selincro som demper/fjerner lysten på alkohol, å hvis man prøver drikke en øl feks. etter å ha tatt den så gir det ikke mersmak på å drikke mer.
Men man blir ikke dårlig av det i motsetning til antabus.
Men da må han ha lyst og være instilt på å slutte drikke da.

Lykke til hvertfall.

Hvor mange enheter er det snakk om?
Selv vokste jeg opp med både en far og en mor som daglig drakk 1-3 øl på kveldstid rett før/etter vi barna ble lagt i seng.
Det var aldri ett problem, men det var heller ingen som gjorde det til ett større problem enn det var.

Stor forskjell på det å nyte en kald øl på kveldstid når alt er unnagjort, barna er lagt og man bare vil slappe av og det å tømme innpå øl etter øl for å bli dritings.

Kunne ikke sagt det bedre selv. Ja, ingen tvil om at det ikke er bra å drikke så mye og ofte, men det betyr ikke at det trenger å være et familiært problem.

Helt innafor å drikke øl på kvelden når barna er godt lagt.

Den rette tingen her er å si ifra om at du ikke liker at han drikker øl - så får han ta det akkurat som han vil.

Også må du godta det. Fordi han har det tydeligvis under kontroll.

Takk for alle svar.
Situasjonen er att det ikke bare er øl. Det er sprit eller andre sterke saker. Slik det er nå er det uutholdelig, selv om barna er forskånet. Har lite tro på att han klarer og vil slutte med dette og da må jeg flytte ut… etter 15 år ilag og med barn. Skal ta en prat med han i kveld.

Hvis du vil prøve å redde samlivet så ikke still ultimatum, det ender som regel i krangling og at personen trekker seg mer unna.

Ellers så søk hjelp,familievernkontoret i kommunen, rusinfo kan kanskje hjelpe deg med å finne folk å prate med.

Hvor mye drikker han? En øl eller to evt. en drink eller drikker han til han sovner av drita full? Hva er "andre sterke saker"? Snakker vi vin, likør eller heroin?

Han har sikkert et alkoholproblem siden han har forsøkt ta tak i dette tidligere uten at det virket.

Du kan jo ikke endre ham, den jobben må han ta selv. Men du kan velge ordene du bruker i samtale med ham med omhu. Du kan stille krav, men direkte ultimatum har ofte en tendens til å ikke virke fordi den som får ultimatum fort opplever det som et personangrep eller at motparten ikke har noe forståelse for situasjonen.

En slektning gift med en alkoholiker valgte til sist å flytte ut med barna. Det ble faktisk redningen for dem. Etter ett års tid med kun helgepappa der han ble nødt til å holde seg nykter annenhver helg for å kunne ha samvær med barna, ble det 12 stegs program og totalavholdsmann av ham og da han hadde vært nykter ett år fikk han flyttet hjem og tror det har gått bra siden. Ikke sett ham drikke alkohol de siste tolv åra.

Familievernkontoret men de er en del av barnevernstjenesten så ikke bli overrasket om det blir undersøkelsessak.

Par forhold og brudd med barn innvolvert skal nok innom de.

I Norge tror jeg ikke det er anledning til å bare omrokere på alt mulig uten stat innvolvert og mye kan bli feil.

Jeg tenker det kan være lurt å være sikker før du uttaler deg i denne type saker.

Det er ingen krav om mekling ved brudd som involverer felles barn. Det er kun hvis du skal gjennom en barnefordelingssak.

Det er heller ingen automatikk at barnevernet blir varslet så fremt dette ikke skjer foran barna. Familievernkontoret er ikke direkte tilknyttet barnevernet.
Og hvem mener du det blir undersøkelsessak mot i dette tilfellet? Mor eller far?

Jeg er ingen spesialist på dette feltet men har gått igjennom denne "løypen" med eneste forklaring at jeg drakk for mye øl noen ganger og mistet barn. Ikke synd på meg men må ta en rettsak en gang i fremtiden pga veldig dårlig kommunikasjon men har latt mine være i fred fra nye saker med skole, venner, mor og annen familie.

Jeg har ikke tenkt til å vise til kilder osv. og diskutere men har gått igjennom dette bortsett fra behandling og ellers okay kommunikasjon.

Virker som ts har sitt på det rene til å sette foten hardt ned å ta fra han barna.

Det er jeg ikke enig i, fyren trenger en grunn til å slutte, ikke flere grunner til å drikke.

Det handler ikke om mannfolk i sånne situasjoner og ja livet kan være forjævlig til tider og vi alle kan sikkert finne flere grunner til å drikke hver dag.

Jeg kan sikkert påberope meg som en periode drikker selv og det har bare blitt sånn med mye bråk oppimellom og alkoholisme i familien.

Jeg startet selv med å drikke for hardt til tider for å matche andre rusa mennesker på oppførsel som hadde en forferdelig inngang på hva som var oss.

Så det er ett annet drikke mønster enn hva ts beskriver.

Jeg mener hun har sitt på rene i å bryte totalt med barnefar når behandling er forsøkt. Egentlig så har vi alle rett til å bryte med akkurat hvem vi vil men med barn innvolvert så tar dette til tider lang tid.

Han har god nok grunn til å slutte mtp at han har barn. Men en alkis klarer alltid å finne flere grunner til å drikke om han vil.

Gå i fra han, han kommer ikke til å slutte med mindre du og barna drar fra han.

Da jeg var 10 år så jeg mine foreldre bli dritings og begynte å krangle å skrike, jeg var LIVREDD. Og det var bare den ene gangen. Alkohol og barn har ingenting for seg. Æsj, hater alkohol

Nei det foreslår jeg ikke pga at noen drikker øl og sprit.

Realiteten er veldig ofte litt annerledes enn hva du henviser til.

Papirarbeid er veldig viktig i Norge og en familie kommer seg ikke enkelt videre uten avklaring på omsorg, bosted osv.

Jeg er kanskje ikke den beste til å gi råd her jeg er på reise i Afrika og 3-4 år i Asia før det pga en veldig dramatisk skilsmisse hvor kun motparten hadde advokat med samværssabotasje osv.

Mulig jeg bare er ett eksempel på hvordan det kan gå om ikke barnefar blir ivaretatt med okay kommunikasjon men med tid så går det seg nok til at rett blir rett for noen av oss.

En ting er å avbryte perioden, noe annet blir å hindre bruket å oppstå på nytt. Dette blir en langvarig og krevende prosess både for mannen og partner. Hvis dere har nok bygd opp sammen til å tåle denne påkjenningen kan dere klare dere, vil nok mange si. Men lett blir det ikke.

Han er manipulerende og dominerende som person. Så jeg vil ut av dette på mest skånsom måte som det går an. Har truet mange ganger med å forlate han om det ikke blir bedre med alkoholforbruket. Mitt håp er att et brudd skal gjøre att han tar seg i sammen og drikker mindre. Barna har en far og mitt mål er ikke å ta ifra barna faren sin. Men dersom han fortsetter slik han gjør nå kan han ikke ha omsorgen for barna. Dem er det viktigeste oppi denne situasjonen.

hvor mye drikker han vær kveld?

Han drikker 4-5 store bokser øl og nesten hver kveld sprit eller noe annet sterkt….

hva skader det deg og dine att han gjør det?

Ta vare på deg selv og barna. Bryt opp og flytt. Når du sier du blir syk av å bo med han bør du flytte.

Det går utover økonomi, samliv oss voksne imellom …

Takk, det trengte jeg å høre. Spent på praten jeg skal ha med han i kveld..

Takk for alle innspill fra alle her.

Håper det er nogen lunde bra med deg oppi alt dette. Tenk på deg og barna. Hvis han har alvorlig rusproblem vil han velge den foran dere, alltid. Med mindre han tar seg selv i nakken og kutter det ut.

Jeg syns det er rart hvordan enkelte her sier at det ikke trenger å være så farlig når barna ikke tar skade av det. Les hva dama skriver! HUN blir SYK av det. Det er da for pokker mer enn nok god grunn til å ta det alvorlig og gå. Alkoholisme er en sykdom som rammer hele familien og de nærmeste rundt, ikke bare den som drikker. Faktisk tar ofte den som drikker minst skade av det av alle berørte i et parforhold og familie

Du gjøre et valg og ta praten fordi du vil formidle det valget og stå på det valget. Det er lite nytte i å ta en prat fordi du vil formidle hvor uutholdelig dette er for deg, han kommer bare til å si at han vil slutte eller trappe ned og ikke miste familien men fortsette å drikke like mye etter å ha drukket i skjul eller skjerpet seg en kort periode før det er tilbake til det samme igjen. Nå må du sette ditt vel og ve foran alt og ikke holdes igjen av tomme løfter og tilknytning til hverandre.

Første pri er barna. Er barna skånet enn så lenge, så anbefaler jeg å få han på behandling asap. Støtt han, hjelp han, gjør det du kan for at han skal bli frisk. Er han motvillig til å ta i mot hjelp så må barna og din egen psyke komme først. Sett ultimatum, vær streng, men vis forståelse og vær åpen for at veien til å bli rusfri kan være både tung og lang.

Hvis du ikke forstår hvordan alkoholmisbruk, manipulerende og dominerende (aggressiv?) adferd skader andre kan du lese deg litt opp på psykisk vold. Det leder like ofte som fysisk vold til ptsd og redusert helse og livskvalitet. Om du ser bort fra manipulerende og dominerende adferd kan du i det minste google how alcoholism affects the family og how alcoholism affects the relationship.
Som sagt... Alkoholisme er en sykdom som rammer hele familien og er ofte verre for de nærmeste enn for alkoholikeren selv.

Hvorfor ignorerer flere av dere hennes helse? Som om hennes liv og beste ikke betyr en dritt i forhold til hans og barnas.
Virker som dere tar kvinnfolk for gitt og mener det er dems oppgave å fikse kjærestene sine. Sorry mac men de må fikse seg selv, ingen andre kan gjøre den jobben for noen

Klart man ønsker det, alle pårørende ønsker det men ingen kan hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Hun har sagt fra mange ganger at hun går fra han om han ikke slutter og han slutter ikke. Han vil ikke. Han respekterer ikke andres perspektiv og tar ikke ansvar for da hadde han sluttet første gangen hun truet med å gå. Da hjelper det ikke hvor mye hun ofrer og sliter seg ut og betaler for rehab og drar han med i parterapi, da blir han med bare for å få hun til å slutte å plage han med at han ikke vil og blir ikke med fordi han selv vil endre livet sitt og slutte. Alkohol har så mye makt man gir det og man kan ha en partner som skraper sammen 90.000 av egne penger for rehab og i det man har kjørt de 7timene dit og skal ut av bilen så vegrer man eller stikker av fra stedet i crocs etter fire dager. Man kan ønske å hjelpe så mye man vil herfra til månen, øse all sin kjærlighet, be til Gud eller gråte blod foran partner for å dele sin smerte og trygle om endring men ingenting kan få den avhengige til å slutte og ta tak om den avhengige ikke vil selv. Og det holder ikke å ville, man må ville det NOK. Hadde han oppriktig villet hadde han sluttet første gang hun truet med å gå. Kanskje han er klar for å endre seg om fem år, femten år eller aldri men barna trenger en frisk mor og ikke en som er syk av å leve med far og av å prøve å få han på rett kjøl.

Partnere er ikke rehabiliteringssentere, husk den strofa trådstarter

Shit. Trodde jeg leste om meg selv et like øyeblikk her, men neida.

Jeg er mannen her, bare i en annen familie.

Jeg syns du skal ta et ultimatum. Når han ikke klarer å legge bort alkoholen, så tar du med deg barna og stikker langt vekk.

Jeg regner med at du har i løpet av den siste perioden lagt følelsene på hylla et lite øyeblikk og sammenliknet hvordan livene deres blir dersom du tar med deg barna og drar?

Hvordan vil din økonomi bli som aleneforsørger?

Er han en dårlig pappa på dagtid?

Har barna deres det bedre uten deres far?

At han har et problem nå, eller har hatt det i 1 år, betyr det ikke at han er fortapt..

Lykke til med praten, og sett seg selv først.. nei vent, sett barna dine først og dine egne følelser til side.

Les engang til. Hvor ignorerte jeg hennes helse? Jeg nevnte jo spesifikt hennes helse/psyke.

Jada men dette her med 'Er barna skånet enn så lenge, så anbefaler jeg å få han på behandling asap, still ultimatum' osv. Hun har jo stilt ultimatum flere ganger før og det er ikke hennes jobb å få han på behandling når han ikke vil høre. Det er hennes jobb å ta vare på seg selv og sørge for å være en god mor for ungene, noen ganger må man bare innse at å være Hjelperen og healeren er det mest selvutslettende man kan gjøre. Partnere er ikke lege, psykolog, ruskonsulent, rehabmanager, lifecoach og helsepleier. I bunn og grunn er vi enig og jeg ser du også skriver at hun må ta vare på seg selv. En partner kan støtte og oppmuntre men det kan man gjøre fra sidelinja og ikke være den foran som drar hele lasset med å fikse alt for den andre.
Det er det som er med avhengighet, den det gjelder må ta grepene selv om det skal være noen nytte og trenger man hjelp til det praktiske med å booke plass på rehab osv så har man lege til det.

Må vel være noe mer her som er utelatt av TS. 4 halvlitere hver kveld er vel ikke en mann uten kontroll, med alvorlige alkoholproblemer og verdens verste menneske man må komme seg fortest mulig unna som flere i tråden mener hun må gjøre.

Kjøp deg heller en hund om du har ett slikt kontrollbehov. 4 øl hver kveld kjenner man ikke mye til lenger om man har holdt på ett parr uker.
Dessuten merkelig sted å spørre om samlivsråd, freakere på makka- opp/nedtur

Om det er økonomi som er det største problemet, har du sett om det går ann å spare den 100lappen om dagen andre plasser?

Få deg litt innsikt før du skriver. Det er barn i bilde og en psyke som blir syk av dette. Kanskje er du en alkis selv?

Ærlig talt! Det er mer enn 4 pils om dagen. Lær dere å lese dere som antyder dette! Og grunnen til att jeg spør på dette forum er fordi det er mennesker med kunnskap og erfaringer her inne. Jeg har fått mange gode og flotte svar som jeg setter stor pris på.

Det er noen her inne, som ikke evner å lese et innlegg/en post skikkelig. Hva som er grunnen, det kan en jo bare lure på..
Men mitt tips er å bare overse dem.

Overse grumset. Jeg heier på deg og håper det løser seg for deg og barna. Gjerne oppdater!