Det er nok innbilning. Frem til det siste året har det vært tilfeldig hvor ifra melken til tine har vært "tappet".

Er ikke det ganske upraktisk for Tine da?

Jeg trodde da man drakk mest mulig lokal melk? I nord Norge får man info om forskjellige melkegårder som leverer melken til tine.

Selvsagt er den bedre i trøndelag. Skulle bare mangle.

http://tangram.no/tangram/projects/tinemelk/

Jeg bor i Trondheim, så må jo bare si meg enig

Foretrekker du menneskemelk?

Jeg har ikke tenkt så mye på smaksforskjeller i Norge, men da jeg var på Kreta smakte melken helt annerledes. Den hadde også lengre holbarhetstid. Husker jeg skulle kjøpe melk på butikken i kreta, og da jeg kom tilbake syntes vi melken var heelt annerledes en hva den var i Norge. Så jeg at det var bilde av jævlig blid geit på kartongen, og fikk oversatt det som sto på kartongen via google translate.

Vi endte opp med å spise frokostblandingen vår med geitemelk den gang.

Kumelka der nede smakte også helt annerledes, og med lengre holdbarhetstid som sagt over.

Ultra-heat-treated. Kort sagt varma opp en god del hardare enn vanlig pasteurisert melk, som i Noreg. Det fører til søtare smak m.a. på grunn av kjemiske endringer på grunn av temperaturen. Kok opp litt heime og smak - tipper du vil kjenne det igjen

en ordentlig god kald melk smaker alltid bedre, gjerne med en cookies halveis inn i kjeften og tv'en på maks volum for å være sikker på at det er nordmenn som er drept i den tragiske ulykken.

Smaken på melken bestemmes mye av fôrkvaliteten. For hvis graset blir høstet i regnvær, siloen har lufttilgang, fôrvekster med høy bufferevne (stoffer som hindrer det å bli surt HCO₃^-) og/eller maskineriet er feil innstilt så det bl.a. kommer jord og skit med i graset, så blir det feilgjæring. I værste fall blir det mugg i siloen, og da kan dyra bli syke. Ellers så ønsker en at melkesyrebakterier skal spise sukkeret i graset, og lage melkesyre. Så en kan nesten kalle det "yoghurt lagd på gras". Disse bakteriene liker ikke lufttilgang, og de er meget konkurransedyktige i sure miljøer. Mens ved lufttilgang så blir det lettere dannet eddiksyre, propionsyre og i verste fall mugg i siloen. Mens hvis pH ikke faller fort, så blir det fort gode forhold for smørsyrebakterier, og det da blir smørsyre i siloen og melka. Derfor tilsetter mange bønder ei syre i graset under høsting. På slutten av 80-tallet var maursyre vanlig å bruke. Dette var/er middel for å få frem en melkesyrebakteriekultur. Og fôret påvirker smaken på melka i høyeste grad, det kan også ha noe med forskjell på fôrvekstene dem bruker.
Så dette er et veldig komplekst spørsmål å svare på. Og jeg tror at det har mye med hva en er vokst opp med. Og jeg kan banne på sørlendingene sier det motsatte om sørlandsmelk kontra tøndermelk.

Melk fra sørlandet smaker annerledes enn melk fra nordland pga beiteforhold. Det kua spiser setter litt smak på melka.. Ikke unormalt.

Akkurat samme greia som når jeg gikk på VGS.. vi kunne smake forskjell på colaen om den var tappet i oslo eller trondheim.

Akkurat det samme sier du? Hvilket dyr melker man for å få cola? og hva spiser det i Trondheim som gjør at den smaker annerledes enn i Oslo?

bland opp i Oboy så slipper du forskjellig smak..

Melker røde cola kyr selvsagt!

jeg har familie i sogn og fjordane, og jeg synes at den beste melka kommer derifra. I Lillestrøm hvor jeg bor synes jeg melka her helt forferdelig. Jeg tror det har noe å gjøre med foret til dyra, uten at jeg har noen studie til å støtte opp den forklaringen.

Jeg føler det samme med både melk og vann.

Og samtidig synes jeg av en eller annen grunn at svenske-colaen(Tysk-import, eller husker jeg feil?) er forferdelig, kontra butikken i Norge eller andre land.

Altså, ting kan smake forskjellig av noe så simpelt som hva de har blitt lagret i, hvilket utstyr som ble brukt for å klargjøre produktet etc..

Prøv traktekaffe, og kokekaffe med samme type gruten. Samme styrke, samme greia, forskjellige verktøy = litt forskjellige smaker.

Sammenligningen er ikke holdbar, da det ene produktet er beregnet for trakting, mens det andre er beregnet for koking.
Det blir nesten som å erstatte olivenolje med smør under steking av mat, der det ene produktet ikke er beregnet for høye temperaturer, mens det andre er.

Tine har faste rutiner over hele landet, så det kommer an på fòr, kyr og bonden.

…altså er den holdbar. Din analogi til smør og olivenolje, derimot, er ugyldig (selv om du skal få rabatt for "nesten"-formuleringa).

Melken kommer fra ulike bønder/ulike fylker osv.osv.
Du kan oppleve samme smaksforskjell idet bonden går over fra friskt gress til silofòring på høsten.