Smaken på melken bestemmes mye av fôrkvaliteten. For hvis graset blir høstet i regnvær, siloen har lufttilgang, fôrvekster med høy bufferevne (stoffer som hindrer det å bli surt HCO
3-) og/eller maskineriet er feil innstilt så det bl.a. kommer jord og skit med i graset, så blir det feilgjæring. I værste fall blir det mugg i siloen, og da kan dyra bli syke. Ellers så ønsker en at melkesyrebakterier skal spise sukkeret i graset, og lage melkesyre. Så en kan nesten kalle det "yoghurt lagd på gras". Disse bakteriene liker ikke lufttilgang, og de er meget konkurransedyktige i sure miljøer. Mens ved lufttilgang så blir det lettere dannet eddiksyre, propionsyre og i verste fall mugg i siloen. Mens hvis pH ikke faller fort, så blir det fort gode forhold for smørsyrebakterier, og det da blir smørsyre i siloen og melka. Derfor tilsetter mange bønder ei syre i graset under høsting. På slutten av 80-tallet var maursyre vanlig å bruke. Dette var/er middel for å få frem en melkesyrebakteriekultur. Og fôret påvirker smaken på melka i høyeste grad, det kan også ha noe med forskjell på fôrvekstene dem bruker.
Så dette er et veldig komplekst spørsmål å svare på. Og jeg tror at det har mye med hva en er vokst opp med. Og jeg kan banne på sørlendingene sier det motsatte om sørlandsmelk kontra tøndermelk.