Bedre sparekonto kan være en ide.

Har du fylt opp BSU kontoen din? Isåfall kan du sette inn 25000 kr der, slik at du får 5000 kr igjen på skatten.

Ellers er fond en fin måte å spare på.

Husk at man har mulighet til to BSU-kontoer, så man kan spare totalt 50.000 med den samme renta på begge. Men man får igjen på skatten bare på den ene.

Et globalt indeksfond. Lav risiko, lav kostnad. Alle bankene tilbyr dette.

Her har du 3.25%, litt tungvind men

Når ble dette lov?

Sist jeg sjekket er det kun lov med en enkelt BSU konto.

Bankene har selvsagt lov å gi den renten de vil, DNB bare utnytter BSU begrepet til å trekke kunder ved å kalle det BSU 2.0

https://www.dnb.no/privat/sparing-og...onto/BSU2.html

Det er feil, du kan bruke de på hva du vill.. men om de ikke går til bolig så må du betale tilbake skattefradraget

Hvis du bruker pengene til noe annet enn boligformål, vil ligningsmyndighetene kreve å få tilbakebetalt skattefradragene du har fått siden du startet BSU-sparingen. Ved kontraktbrudd vil du heller ikke få mulighet til å spare i BSU senere.

Kontrakten for BSU brytes ikke

ved uttak av årets innbetalte sparebeløp før 31. desember
ved uttak av renter som påløper etter det inntektsåret du fyller 33 år
når du flytter BSU-kontoen fra en bank til en annen

Via trustbuddy kunne du oppnå en relativt ok rente på innskuddene dine. Da hadde du forskjellig avkastning utifra risikoen du var villig til å ta på lånetagerne.

Ser ut som at .NO siden er borte. Kanskje de ikke få lov til å drive lånevirksomhet lengre..?

Forutsatt at du har 5år+ tidshorisont, vil jeg forslå at etter du har makset innskudd i BSU tar en titt på ulike fond. Du bør ha en kombinasjon av obligasjonsfond og aksjefond dersom du ønsker å redusere risikoen. I tillegg bør du spre risikoen over flere markeder og kredittratinger. Pass spesielt opp for fond som heter "emerging markets", "small cap", "high yield" og fond som er bransjespesifikke. Disse fondene har som regel høy avkastning, men innebærer også større risiko. Det er ikke nødvendigvis noe galt med å investere litt i ett eller flere fond med høy risiko, men putter du alle pengene i kinesisk solenergi kan du få 100% avkastning eller tape alt.

Det finnes egne kombinasjonsfond der forvalterne har satt sammen en totalpakke. Ofte er dette fond som består av andre fond, f.eks Nordea stabil avkastning. En fordel med fond av fond er at mange av de mest anerkjente fondene har minsteinnskudd på 1mill+ NOK og disse kombinasjonsfondene kan være en god måte å investere der. Ulempen er at forvaltere sjeldent velger fond fra andre forvaltere, og du kan derfor få med noen dårlige fond også.

Alternativet er å plukke ut fond selv. Da er det en del mer å passe på, men til gjengjeld kan du f.eks velge et globalt aksjefond fra én forvalter, og et obligasjonsfond fra en annen - og få det beste hver forvalter har å by på. Du kan også velge hvilke markeder du vil eksponere deg i.

Noe som har blitt mer og mer populært er indeksfond. Dette er fond der det ikke er personer som velger ut aksjer, men innholdet i fondet baserer seg på den faktiske fordelingen i et marked. Fordelen er at det ofte har svært lave kostnader, og du vil få avkastningen som er i markedet. (poenget med aktiv forvaltning, altså der noen bestemmer spesifikke aksjer fondet skal investeres i, er at de skal klare å velge aksjer som gjør det bedre enn markedet, og du får markedsavkastningen + meravkastningen fra de gode aksjene forvalterne har plukket ut).

På morningstar.no finner du veldig mye info om fond og er absolutt verdt å sjekke ut uansett hvilken type fond du prøver å investere i. En god rating på morningstar (4+ stjerner) kan være en god indikasjon på om et fond er verdt å gå inn i.

Er det månedlig kapitalisering av rentene der?

OT: Hva tenker folk om sparing av penger? Vil ikke en havne i gjeld uansett når en kjøper en bolig?
Jeg så nemlig på dette i en lånekalkulator, kjøper en en bolig til 3mil så vil det koste deg 13000 i månden i nedbetaling,
har en derimot 100000 spart opp vil en da få 12000 i nedbetalingen. Personlig ville jeg heller brukt de 100000 på noe nytting, som bil/deler av en ferie etc.

Du er klar over at du må ha kapital for å få boliglån?

Å kalle bil og ferie for noe nyttig ift. sparing blir ganske feil.
Har forøvrig funnet ut at BSU ikke lønner seg å bruke dersom man tjener mindre enn ca. 80.000 årlig (link, merk at artikkelen ikke er oppdatert ift. dagens BSU beløp à 25.000,-).


Jeg ville utvilsomt satt pengene i fondssparing. Du kan selv velge risiko, men de fleste veletablerte fond med lav risiko gir vanligvis hvert fall 5% årlig avkastning i snitt. Selv har jeg i Skagen Fondene, hhv. Global, Tellus og Kon-Tiki. De har ikke vært best det siste året, men rundt 5% er bedre enn alle høyrente kontoer jeg har funnet hvert fall. Ellers fikk vel Skagen M2 (eiendom) en avkastning på over 30% ifjor.


Ellers kan du også starte med trading. Selv hadde jeg valgt råvarer og/eller valuta, da dette generelt sett er mer stabilt enn aksjer. Med lite kunnskap og erfaring kan dette gå svært bra, men selvfølgelig også svært dårlig. Det forutsetter dog at du setter deg inn i makroøkonomi og bruker litt tid på å lese økonomiske nyheter samt følge med på økonomiske kalendere.

Siden det er penger du sier du ikke kommer til å bruke på en stund, hadde jeg nok satt av 10.000 og prøvd meg på daytrading. Jeg har lært mye mer av det enn jeg har gjort av å gå på skole i tilsvarende tidsperiode.
Har tapt nesten alt jeg har satt av to ganger, men har lært av feilene og nå økt egenkapitalen betydelig mer enn jeg hadde tjent på å ha pengene i fond.


Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, men jeg må igjen presisere at sistnevnte investeringsform er svært risikabel, og ikke å anbefale om du ikke har råd til å tape pengene du bruker.

Ein tusenlapp mindre i måneden i er 300000,- ved normal løpetid på lån (25 år). Du får mao. igjen relativt mykje, fordi du slepp å betale renter av beløpet i 25 år.

I tillegg kan ein tusenlapp i måneden vere relativt mykje i privatøkonomien for mange.

Med den logikken så burde vi kjøpe konsumprodukter på nedbetaling. Du betaler mindre der og da men du binder deg og må betale mer totalt.

Viss man bytter sparekonto og setter over alle pengene sine (sletter ikke den gamle), er det noen man må si ifra at man har byttet? eller vet dem det automatisk?

nei...du har da plutselig mye penger begge steder!

(seriøst...hvordan tror du egentlig banksystemer fungerer?)

Stortsett ja - men når du får sjølvmeldinga så skal du jo sjekke at den er rett, så du har sjansen til å føre opp mangler då.

Om du har pengar i madrassen eller i banken driter skatteetaten i så lenge du rapporterer det korrekt.

SKAGEN fondene har vist seg å gi god langvarig avkastning og er for så vidt ganske forutsigbart.
Verdt å ta en titt.

Skagen fondene har vel i de siste årene tapt terreng. Dem som følger med på sparepengene sine har vel nå flytta derfra.
F.eks ha både kom tikk og vekst mista en stjerne hos morningstar som rangerer fond.

Hvor har du det fra at skagen fondene er forutsigbare? De opprinnelige forvaltere slutta i fjor... Det er vel heller usikker framtid for skagen, men for all del det kan jo gå bra men å anbefale skagenfondene nå synes jeg er rart.

Petterdass: har ikke Skagen fondene du viser til at høyere avkastning enn 5%?
På morningstar synes jeg det ser ut som rundt 20%

Skagenfondene har vokst seg såpass store nå at det blir vanskeligere å levere den "eventyrlige" veksten hvert år. Dette har forsåvidt mange av kundene fått med seg og har derfor solgt sine andeler.

Uansett er aksjefond en rimelig enkel måte for mannen i gata å få litt bedre avkastning på pengene kontra vanlig sparekonto i banken.

Var jeg trådstarter så hadde jeg oppsøkt banken h*n har og bedt om råd.