Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 4348
Anonym bruker
"Hjemmelaget Succubus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Etter en kort periode med litt mikrodosering her og der i løpet av omtrent to måneder, hadde jeg to lapper igjen, og to uker siden sist inntak.

Ville ikke det vært gøy å dra på badeland påvirket av LSD da? Det er jo helt sinnsykt hvor mye noia jeg har de dagene jeg er dum nok til å gå ut døra mi påvirket på LSD. Alle stirrer på meg, og jeg gjør mitt beste for å være normal, men klarer det ikke, og ender med å gjemme meg.

Dette skulle jeg altså ta med til et badeland, fullt av folk, familie og barn rundt om. Jeg tenkte i forkant på om det kanskje kan være dumt å bade når man er påvirket på LSD, man kan jo kanskje drukne av det? Er egentlig ikke det en dårlig ide å peake med masse folk rundt meg?

Vel, det trenger ikke å være en dårlig ide, man må bare vite hvordan man skal håndtere det. Jeg fikk en ide, jeg tok med meg en krykke til badelandet. Denne kunne jeg støtte meg på når jeg skulle flytte meg mellom bassengene, og det ville isåfall fullstendig ta bort fokuset på årsaken til ustø gange. Dermed trenger ikke jeg å tenke så mye på hvordan andre oppfatter meg og min gange.

I vannet er det jo svært enkelt å gjøre hva man vil uten å pådra seg så mye oppmerksomhet. Folk gir rett og slett faen i meg, så lenge de får badet selv.

Jeg vurderte om jeg skulle ta begge lappene, eller om det skulle holde med en lapp. Jeg tenkte på hvor mye jeg hadde tatt i det siste, og hvor ofte. Da landet valget på at begge lappene skulle inntas. Det ville vært altfor lite om ikke jeg inntok begge lappene.

Så, jeg reiste ned til badelandet, spiste lappene og gikk inn på badelandet. Jeg tok med meg et par ting i bakhånd, som for eksempel en flaske vann, mobiltelefon + powerbank, ekstra håndkle, ekstra pose o.l., dette kunne jeg oppbevare inne på badeområdet uten problemer.

Svømmebrillene ble satt på, og jeg badet som normalt. Ingenting spesielt med det.

Da peaken kom, ble alt plutselig veldig vakkert. Vannoverflaten reflekterte alt lys, og jeg begynte å følge med på refleksjonene, og kunne se et mønster i hvordan lysene i ulike farger skjærte mot overflaten, og jeg kunne se masse partikler i mønsteret som viste hvor lyset kom fra, hvordan lyset traff vannet, og hvor lyset gikk etter å ha blitt reflektert av vannet.

Jeg ble sittende og stirre litt på vannet før jeg bestemte meg for å se hvordan det så ut når jeg var under vann. Jeg trakk pusten godt, dykket under vannet, holdt meg fast i en stige og forsøkte å analysere lyset. Det var forbausende, fordi når jeg var under vann, kunne jeg også se vannstrømmen fra filtreringssystemet på bunnen.

Vannstrømmen er konstant, og innholdet løser seg opp etterhvert, jeg kunne se denne effekten, og kunne se hvordan vannstrømmen blandet seg med badevannet og hvor blandingen løste seg opp, før det til slutt forsvant. Vannstrømmen var som en oppblomstring.

Når jeg rettet øynene mot overflaten, der jeg opplevde de vakre refleksjonene, kunne jeg ikke lenger se mønsteret og partiklene fra lys-mønsteret som jeg tidligere nevnte, her var det heller slik at partiklene traff vannet og løste seg opp, for så å synke til bunnen.

Det blomstret godt, og ettersom vannet var i bevegelse, mange små bølger og sånt, ble det veldig mye dynamikk i visualsene jeg hadde.

Jeg prøvde å lage bobler og se om det gjorde ting mer spennende. Det gjorde det! Når man tenker på alle visualsene jeg opplevde under vannet, så opplevde jeg boblene som et blankt område i visualsene. Der boblene var i synsfeltet mitt, inneholdt ingen visuals. Det var helt blankt, og det var som å se helt normalt. Kanskje sammenligne det med et svart hull i verdensrommet?

Oppsummert, masse blomstring fra filtreringssystemet, masse oppløste lyspartikler mot vannoverflaten, og bobler i tillegg. Det var veldig fint!!

Jeg bare badet litt, dykket under vann, blåste bobler og greier, hele tiden. Etterhvert tenkte jeg å gjøre noe nytt. Jeg tok med meg krykka og gikk til et annet basseng hvor man også kan hoppe fra svært stor høyde.

Næ, jeg klatret rett opp til det høyeste brettet og hoppa uti. Jeg følte meg så tøff, jeg var ikke som alle andre som tvilte litt, så ned mot vannet, gikk tilbake, for så å hoppe. Jeg bare .. ja?
Jeg bare liksom klatret opp og hoppa umiddelbart, uten å tenke noe mer over det.

Da jeg traff vannet, fant jeg jo ut at jeg hadde glemt å ta på meg neseklypa mi. Så da var det jo masse vann inn i nesa mi, og det hastet med å komme opp av vannet og puste inn ny luft. Dette er jo helt normalt og skjer ofte.
Til vanlig pleier jeg å få halv-panikk og forter meg opp og holder fast i noe, begynner å bli kortpustet og bruker litt tid på å komme meg.

Men denne gangen klarte jeg å holde hodet kaldt, og blåste ut vannet fra nesa, fløt mot overflaten og svømte videre som om ingenting hadde skjedd. Det var nesten som at jeg ikke hadde hoppet eller noe.

Så skulle jeg prøve å ta tiden på hvor lang tid jeg kunne holde pusten under vann! Jeg pustet ut og inn lenge, prøvde å slappe av i så mange muskler som mulig, finne en god posisjon, og var klar til å sette på stoppeklokka som er innebygget i fitbit.

Mens jeg var under vann med alle musklene fullstendig avslappet, med masse oksygen i blodet, og så ned mot bunnen, skulle jeg bare slappe fullstendig av. Etter en liten tid måtte jeg slippe ut litt luft, da lungene mine var fulle.

Da jeg slapp ut et par vannbobler, ble jeg så irritert fordi jeg ikke kunne se hvor boblene gikk! Jeg hadde jo ansiktet rettet mot bunnen, og boblene gikk mot overflaten. Det hang jeg meg opp i, og klarte ikke å slutte å tenke på det.

Jeg klarte for øvrig 1,5 minutter under vann, og kommer til å sammenligne resultatet på et senere tidspunkt når jeg ikke har tatt LSD.

Etterpå følte jeg for å kjøpe noe mat og drikke, så det gjorde jeg, og la meg ned i en solseng og chillet. Resten av dagen ble brukt på kondisjonstrening, hvor jeg skulle holde meg flytende kun ved å bruke armene, mens beina holdes i ro. Gjorde også litt diverse greier og opplevde mye fint. Sånn gikk det til badelandet stengte.

Det var ganske overraskende hvor trygg jeg virkelig følte meg blant så mange folk i en så kraftig peak. Da jeg gikk opp av vannet hver gang, hentet jeg frem krykka og støttet meg på den. Jeg brukte den som støtte når jeg gikk rundt, og sjanglet derfor ikke så veldig mye.

Hadde ikke jeg gjort det, ville jeg nok stått ustødig og til og med mistet balansen stående. Det kjente jeg godt, men takket være krykken var det mulig å skjule alle symptomer.

Jeg opplevde ikke en følelse av at noen brydde seg om meg i det hele tatt, jeg var bare en vanlig fyr som trengte en krykke til å gå rundt med. Det føltes så utrolig trygt!! Alle bare gikk forbi uten å se på meg i det hele tatt. Der jeg stod med store pupiller gjemt bak svømmebrillene.

Jeg snakket også til badevaktene et par ganger for å spørre om små ting, som for eksempel når badelandet skulle stenge, og hvor høyt det er fra brettet jeg hoppet fra.

Dette var en fullstendig perfekt trip, det var på ingen tidspunkt snakk om noe angst for å bli avslørt som ruset. Alt var bare deilig!
▼ ... over en måned senere ... ▼
Helt fantastisk!
Hyggelig å lese om din gode opplevelse denne dagen virker som det ble en minnerik dag.