Har en venn som har hatt rusproblemer med alkohol, han har også hatt mye angst problematikk osv, så han har fått valium av legen i perioder som brannslukking om angsten skulle bli for ille.
Han begynte å blande valium og alkohol en periode og var ikke seg selv. Og det gikk utover både han og hans nære relasjoner. Han ble en litt annen person med den komboen der, bare rølpete forsovet, men var ikke helt greit å være vitne til.
For å roe det litt ned har jeg vært der for han og hatt kvelder uten alkohol der vi bare har hengt sammen og sett på film eller bare snakka og vært sosiale sammen.
Har stått sammen med han og backet han og lyttet til han og det han sliter med når det ikke har vært så mange andre der for han.
Det som er greia er at han nå er altfor hyggelig på meldinger, han var det litt før alt dette skjedde, men nå har det tatt helt av.. på hver eneste melding så er det sånt som: du er best. Verdens bestevenn, du betyr alt for meg. husk alt etc.
Har sagt ifra om at jeg syntes vennligheten går for langt, at det er hyggelig å få en sånn melding innimellom, men ikke på nesten hver eneste melding.
Etter at jeg har sagt ifra går det en til to dager med normale meldinger også er det på’n igjen
det er på det punktet at jeg blir satt ut og innimellom ganske irritert, var en dag jeg hadde lyst til å kaste mobilen i veggen når han tekstet meg.
Tenker at det er mest for å få noe av det samme tilbake. Selvbekreftelse og annerkjennelse, men når det bare blir fisking etter sånt så blir det hele bare kunstig for meg, selvom det sikkert ikke egentlig er ment sånn.
Går for meg over til å bare bli smisking. Å det liker jeg svært dårlig.
Har tenkt tanken på at det bare er sånn han er og kommuniserer også, men det blir så jævlig unaturlig og rart.
( han er som regel ikke overhyggelig når vi møtes irl, så er stort sett over meldinger dette skjer )
Nå har det gått noen dager der jeg har svart at jeg ikke kan være med han de dagene. Funnet på unnskyldninger. fordi jeg rett og slett ikke orker og har vært sliten.
Og det går ikke en dag uten at han spør om vi skal finne på noe, svarer jeg at jeg ikke kan den dagen så spør han om vi skal finne på noe neste dag. Han spør alltid om vi skal finne på noe dagen etterpå når vi sier hade til hverandre de dagene vi henger sammen også.
Jeg er egentlig ikke typen som verken liker eller har energi til å være med folk hver eneste dag etter jobb. Trenger litt alene tid også
Jeg er kanskje litt pushover og sier for mye ja til andre uten å ta hensyn til meg selv…
Noe som fører til at jeg kan havne i situasjoner som dette.
Føler det blir alt for pågående rett og slett
Det som blir spørsmålet til dere der ute er hva hadde dere gjort?
Har dere vært i samme situasjon og hva gjorde dere for å få roet det ned?
Er glad i fyren, men føler det har gått for langt..
Tips, triks, innspill?
Trenger noen andres vinkling på det her.
Han begynte å blande valium og alkohol en periode og var ikke seg selv. Og det gikk utover både han og hans nære relasjoner. Han ble en litt annen person med den komboen der, bare rølpete forsovet, men var ikke helt greit å være vitne til.
For å roe det litt ned har jeg vært der for han og hatt kvelder uten alkohol der vi bare har hengt sammen og sett på film eller bare snakka og vært sosiale sammen.
Har stått sammen med han og backet han og lyttet til han og det han sliter med når det ikke har vært så mange andre der for han.
Det som er greia er at han nå er altfor hyggelig på meldinger, han var det litt før alt dette skjedde, men nå har det tatt helt av.. på hver eneste melding så er det sånt som: du er best. Verdens bestevenn, du betyr alt for meg. husk alt etc.
Har sagt ifra om at jeg syntes vennligheten går for langt, at det er hyggelig å få en sånn melding innimellom, men ikke på nesten hver eneste melding.
Etter at jeg har sagt ifra går det en til to dager med normale meldinger også er det på’n igjen
det er på det punktet at jeg blir satt ut og innimellom ganske irritert, var en dag jeg hadde lyst til å kaste mobilen i veggen når han tekstet meg.
Tenker at det er mest for å få noe av det samme tilbake. Selvbekreftelse og annerkjennelse, men når det bare blir fisking etter sånt så blir det hele bare kunstig for meg, selvom det sikkert ikke egentlig er ment sånn.
Går for meg over til å bare bli smisking. Å det liker jeg svært dårlig.
Har tenkt tanken på at det bare er sånn han er og kommuniserer også, men det blir så jævlig unaturlig og rart.
( han er som regel ikke overhyggelig når vi møtes irl, så er stort sett over meldinger dette skjer )
Nå har det gått noen dager der jeg har svart at jeg ikke kan være med han de dagene. Funnet på unnskyldninger. fordi jeg rett og slett ikke orker og har vært sliten.
Og det går ikke en dag uten at han spør om vi skal finne på noe, svarer jeg at jeg ikke kan den dagen så spør han om vi skal finne på noe neste dag. Han spør alltid om vi skal finne på noe dagen etterpå når vi sier hade til hverandre de dagene vi henger sammen også.
Jeg er egentlig ikke typen som verken liker eller har energi til å være med folk hver eneste dag etter jobb. Trenger litt alene tid også
Jeg er kanskje litt pushover og sier for mye ja til andre uten å ta hensyn til meg selv…
Noe som fører til at jeg kan havne i situasjoner som dette.
Føler det blir alt for pågående rett og slett
Det som blir spørsmålet til dere der ute er hva hadde dere gjort?
Har dere vært i samme situasjon og hva gjorde dere for å få roet det ned?
Er glad i fyren, men føler det har gått for langt..
Tips, triks, innspill?
Trenger noen andres vinkling på det her.