Du later til å gå så sterkt inn i forsvarsposisjon at du ikke får med deg hva vi andre forsøker å formidle, Cityofdreams. Det er ingen som har brukt personangrep eller hersketeknikker. Man har poengtert at argumentene dine hittil har vært ekstremt svake, og det er en fullstendig saklig kritikk. Det virker som du argumenterer fra ønsker, frykt og manglende fantasi, og ingen av delene imponerer stort, argumentasjonsmessig. Men la meg prøve å klare opp litt.
Sitat av
Cityofdreams
Hva jeg tror er ikke irrelevant, det er kanskje irrelevant for deg, som tror fanatisk på den andre muligheten. Og igjen, jeg skjønte sammenligningene, ikke noe vits i å forklare dem med teskje. Det betyr som sagt ikke at jeg må være enige i konklusjonen, altså at qualia kun er et produkt av hjernen.
Når jeg sier at din oppfatning av qualia er irrelevant, så mener jeg selvfølgelig ikke for diskusjonen i sin helhet. Kun i forbindelse med gyldigheten av bilkøanalogien, siden den ikke var ment som et argument, men en forklaring på hva som ble ment. Både din, min og alle andres forståelse av qualia er irrelevante i den sammenheng, fordi analogien ikke argumenterer for hva qualia er eller ikke er.
Sitat av
Cityofdreams
Skulle gjerne sett hva jeg har skrevet som du mener er selvmotsigende, absurd, etc, men du kommer vel bare til å repetere mye av det samme du skriver her nå.
Det jeg sa var at
konsekvensene av det du sier er selvmotsigende, absurd og meningsløst. Jeg kan ta det raskt og punktvis:
1. Meningsløst: Din hypotese om en sjel tilfører ingenting. Den løser ingenting, den forklarer ingenting, den gir intet svar på bevissthetens mysterium. Den endrer kort og godt ingenting. Man er akkurat like langt, bare med et fundamentalt ukjent fenomen ingenting tyder på at eksisterer i tillegg til hva man hadde fra før. Det er derfor meningsløst å postulere den.
2. Absurd: Du bruker evolusjon i argumentasjonen din mot funksjonalismen, men det er
din egen hypotese som får problemer med evolusjon. Du forlanger at andre skal forklare hvordan
din forestilling om sinnet kan forklares i et evolusjonært perspektiv før du vil vurdere
deres forestilling om sinnet. Det er i seg selv absurd. Det er også absurd at den immaterielle sjelen, som ikke har noen eksterne effekter overhodet og ikke avhenger av noe fysisk, skulle kunne bre seg i populasjonen gjennom den eneste mekanismen vi kjenner for organismers utvikling: evolusjon gjennom naturlig seleksjon.
3. Selvmotsigende: Du innrømmer at sjelen du postulerer ikke har noen funksjoner, og fungerer kun som en passiv, ekstern, opplevende observatør til det som skjer i hjernen, og at det er dette som er deg. Det medfører at hjernen i seg selv ikke har noen følelse av å oppleve noe som helst. Likevel er det nødvendigvis hjernen din som har konkludert med at det må være en opplever der, men når den ikke opplever noe som helst, så kan den jo heller ikke resonnere om at den eksterne, passive oppleveren må være der. At du i det hele tatt argumenterer for at det skal være slik, viser at det ikke er slik.
Sitat av
Cityofdreams
En hypotese er ikke et svar, heller ikke med gåseøyne.
Vel.. Jo. Det er et forslag til svar. Store Norske Leksikon: "en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskaper, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte." Vi kan selvsagt ikke kreve at hypotesen din skal være altomfattende og forklare alt, men det er rimelig å forvente at den skal forklare
noe, hvis den skal tas som et seriøst alternativ.
Sitat av
Cityofdreams
BTW!! Siden det er det dere tror, så betyr det også at hvis du for eksempel skal i full narkose for en operasjon om 2 uker, så vil du etter deres tro kun ha 2 uker igjen å eksistere. For etter narkosen vil det jo komme en ny qualia, som ikke er deg. (Det vil jo virker som deg for andre mennesker, men dere skjønner poenget)
Er ikke det en skremmende tanke? Noen sier til og med at man på noen tidspunkter under søvn er totalt bevisstløs på samme måte, vet ikke om det stemmer. Isåfall vil man kun ha noen timer igjen å eksistere i denne verden, før man slutter å eksistere for evigheten. (Ikke at frykt beviser eller motbeviser noe som helst såklart, men bare en tanke!)
Dette gir bare fullverdig mening ut fra perspektivet om at bevisstheten er noe eget og separat. For funksjonene i hjernen forsvinner ikke for godt selv om du går i narkose. Det vi sier er at du er det som foregår i hjernen din, og det oppstår igjen når du våkner av narkose. Du er like mye fortsatt deg selv etter du har vært i narkose eller dyp søvn som du er deg selv i det neste øyeblikk.
La oss si at vi har rett, bare for poengets skyld. Det vil si at du har gått gjennom denne prosessen du beskriver som å opphøre å eksistere utallige ganger. Har det vært skummelt? Har du følt det å gå i dyp søvn som å "slutte å eksistere for evigheten"? Har du opplevd dette som en total eksistensiell katastrofe? Det er det du opplever som kontinuitet som har noe å si for følelsen av å fortsette å eksistere, og det endrer seg ikke om bevisstheten skulle være knyttet til hjernen eller en magisk, funksjonsløs, overflødig "sjel" uten identitetsfølelse. Det er ikke noe å frykte om bevisstheten skulle være knyttet til hjernen, fordi det medfører ingenting av endring i hvordan det føles å sovne eller gå i narkose eller våkne fra noe av dette.