Min første gang var etter at jeg voknet med en kvarting jeg fant ut at jeg skulle kjøpe i fylla i Brugata. Dagen etterpå tok jeg noen linjer. Jeg ble kvalm uten at det gav noen særlig eufori. 2 dager etterpå repeterte jeg med samme resultat. Resten av heroinen kastet jeg i do. Jeg har ikke rørt det igjenn mange år i etterkant. Jeg er nyskjerrig på dere andre sin historikk. Til dere som fortsatte å bruke stoffet, til dere som ikke fikk sansen for det.

Jeg har alltid vært nysgjerrig og fikk plutselig sjansen til å røyke det. Svetta som en gris, ble trøtt men fikk ikke sove, kvalm og jævlig til kløe. Ikke noe eufori så det frista ikke med gjentakelse. Min erfaring er at heroin er noe av det værste jeg har prøvd. Minner litt om en kjip bakrus dagen derpå etter en bytur.

Jeg gjorde det i ren desperasjon, som en utvei/utdettelse fra å avslutte livet. Brevet var skrevet, og jeg dro hjemmefra bestemt, i siste minutt tenkte jeg faen heller, jeg forsøker heroin. Jeg kjøpte meg en kvarting, og sniffet det. Mange brukere jeg har møtt siden har har hatt samme historie, det har vært et alternativ til selvmord, selv om det er en form for langsom selvmord for svært mange. Jeg har også støtt på folk som ble avhengige av oxy og sier de var uvitende til hvor alvorlig det var, noe jeg finner spesielt med tanke på tilgangen vi har til informasjon (de er i tidlig 20-årene). Hvem er nå jeg til å dømme..

Det tok ikke mange månene før jeg brukte daglig, og etter ca et halvt år med daglig bruk sluttet jeg for første gang. Siden den gang har jeg sprukket noen ganger, det er ingen enkel vei å gå, og jeg kjemper igjen for å komme meg av. Den depresjonen man møter i etterkant av daglig bruk av opiater er noe for seg selv, det kan virkelig bli mørkt. For tiden røyker jeg det, da sniffingen ledet til noen helseproblemer jeg ikke helt så komme, røykingen er ikke mye bedre. Det er virkelig en gift jeg suger i meg.

Jeg har slitt med depresjon og selvmordstanker i snart halve livet, og under bruken min har jeg flere ganger inntatt blandinger som fint kunne stoppet pusten min. Jeg har alltid hatt et brev liggende til de etterlatte. Det er ganske tilfeldig at jeg stadig er her.

Nå undrer jeg på om jeg noen gang vil finne en partner som vil kunne akseptere hva jeg har gjort mot meg selv, men min mor har i det minste sluppet å begrave meg. Jeg har forsøkt terapi, medisiner, psykedelika; u name it. Der og da var det enten å avslutte livet eller finne en sterk nok krykke.

Jeg ville bare prøve det, så jeg kjøpte meg ett gram på mørkenettet. Jeg prøvde det intravenøst først men jeg ble så kvalm at jeg bare spydde, så etter det så ble det til at jeg røyket det. Jeg har vel brukt 4-5g eller noe sånt til sammen sikkert, samt at det har vært en god del dolcontin og sånt gjennom årene.

Selv liker jeg ikke opiater for jeg føler meg så sløv og lat. Jeg foretrekker sentralstimulerende mest for at jeg føler jeg har overskudd til å møte hverdagen, samtidig som det ofte fjerner uroen jeg har så og si konstant i kroppen (har ADHD og KPTSD). Jeg hater også å sove, så jeg prøver alltid å gå mest mulig våken med amfetamin innenbords.

Ikke gi opp gode mann.

Kompis skulle ta inn et parti makka og fikk levert dop ved en feil. Siden prisen var så billig tenkte jeg at det var lettjente penger om jeg kjøpte det av han. Nysgjerrig som jeg var så prøvde jeg å røyke og sniffe, og fant ut at det var digg å komme ned på etter flere dager på makkakjør. Hadde aldri deala dop før, og holdt på å ta livet av en kar. Var visst sterke greier. Så skummelt kan det være. Best å holde seg unna den biten.

Jeg var langt på vei inni et hælvettes kjør, skøyt makka og knaska piller som sukkertøy. etterelanna skjedde så jeg satt der plutselig en kveld tom for knark og tom for penger, toget til oslo gikk ikke og de jeg kjennte i nærheten var ikke å oppdrive. jeg dro ned til en venninne i håp om piller, hun hadde kun heroin. jeg tenkte "samma faen" å fikk lov til å røyke litt. husker ikke så mye men alt ble rolig og jeg kjennte ingen ting. når jeg skulle gå hjem så kjennte jeg ikke at føttene traff bakken, det var som om at jeg svevde. jeg fant en dude i byn som skulle hjelpe meg å tjene penger på denna driten, vi kjøpte en kule (5er) og derifra gikk egentlig alt til hælvette. suget etter heroin var så kraftig at jeg ble liveredd. det var ikke i nærheten av suget til piller, makka, alkohol eller noe anna. hjernen min ble avskrudd, jeg våkna plutselig til og jeg lå over disken på butikken og prøvde å betale å få detta hælvettes kortet inni automaten men alt var bare grøt. tulla meg inni mange jævlige situasjoner kun pga jakten på heroin. totalt kaos. jeg ble rett å slett redd å viste at dette var siste steg i avhengigheten min før jeg la på røret (jeg blanda alt som var å få taki) jeg slutta etter 2-3 måneder og kompenserte med å knaske enda mer piller å skyte enda mer makka. det går fort for å si det sånn. avhengigheten kicker inn ekstremt fort og ekstremt hardt på heroin.

Nysgjerrighet. Var i en periode veldig mye hos de tyngste brukerne i byen, da det var der jeg følte meg mest godtatt.
På denne tiden brukte jeg speed, benzo og hasj, men de andre skjøt jo opp heroin med jevne mellomrom.

Bestemte meg for å prøve. Kjøpte heroin, sprøyter og askorbinsyre for første gang, og satt et skudd hjemme alene. Det gikk bra.
Etter dette brukte jeg et par ganger til, før jeg skjønte at dette ville jeg bli fort glad i, og klarte å begrense bruken til maks en dag i mnd.

Dette gikk vel greit i nærmere 10år, før jeg fikk smaken på oxy. Da var det gjort.
Heldigvis clean i dag.

Prøvd heroin en del ganger, er jo behagelig rus, men føler den har mange bivirkninger, kvalme, kløe. oxy er bedre.

Første gang med intravenøs heroin var når jeg var 17 år. Hadde heldigvis ingenting å flykte fra, men var nyskjerrig på stoffet og ville se hva det var. Ble skyting av heroin nå og da til noen og tyve års alderen. Var aldri fysisk hektet. Er nå 43, skal aldri skyte eller bruke heroin igjen, da det er så uberegnelig. Skal jeg ha en kveld, så blir det oxy i nøyaktige mg fra apoteket. Svelger de som man skal med tabletter.
Mvh

Da jeg var sammen med min eksen min for over 10 år siden nå, så var jeg veldig ung og naiv mtp rusmidler og rusmiljøet. Så hen jeg var sammen med skøyt det av og til, hen gjorde det normalisert og kult at det var heroin jeg så og lukta på. Wow tenkte jeg. Spurte mange ganger der jeg fikk nei, men hen ga opp. Jeg røyka det, en varme kom som et teppe som spredte seg over kroppen og deretter kom sløvheten. Jeg ELSKER heroin, og dessverre kasta jeg bort 5 år med bruk av dette dritt stoffet hver 14 dag, i tillegg flytta jeg bare til Oslo med eksen i 9 måneder og var fysisk avhengig og solgte =Oslo. Fy faen, 23 år og dum som faen.

Klarte meg heldigvis, men går på Buvidal i dag. Heroin er veldig psykisk avhengighetsskapende i tillegg.
Du savner alltid den avslappende og belymringsfrie følelsen. Sover i flere timer, glemmer å spise, er en zombie som driter i alt og deg selv.

Nysgjerrighet, siden alle sa at man ikke burde gjøre det så måtte jeg selvfølgelig prøve det. Tok ca. 10 brukerdoser og har aldri prøvd det igjen, har heller ingen planer om å prøve det igjen.

Angrer du på det?

Nei, jeg vil ikke si at jeg angrer. Kan skjønne at folk blir hekta på det, det er en veldig effektiv virkelighetsflukt, hvis man sliter i hverdagen burde man sikkert være forsiktig.

Metafm derimot angrer jeg veldig på å ha prøvd. Prøvde det ikke mer en en håndfull ganger men god damn, den rusen er wild Kunne plutselig drømme om det to år etter. Men nedturen er døden selv, så det frister ikke lenger. Bruker ingen rusmidler for øyeblikket, det blir nok bare cannabis i fremtiden.

Godt at du ikke fortsette den veien da. Vet av flere som bare skulle «prøve» så ble de hektet og ble rusmisbrukere.

Ja, takk gud for det. Jeg har en kompis som er avhengig, han startet med tramadol på grunn av ryggsmerter, så var det over til oxy og til slutt heroin. Det er et trist syn å se venner på vei mot avgrunnen. Jeg har innsett at det ikke er noe jeg kan si eller gjøre for å hjelpe han Han må nesten finne ut av det selv, triste greier.

Jeg begynte med det for ca 8 år siden, føltes som at jeg hadde ventet på det hele livet, har alltid hatt ett godt forhold til downers generelt. Jeg syntes heroin har ett ufortjent dårlig rykte i forhold til andre stoffer. Mange av de som kjører livet helt til helvete med heroin ville nok i mange tilfeller klart det like fint med amfetamin for eksempel. Jeg ser på heroin som hvilket som helst annet rusmiddel og skulle helst sett at man fikk det i LAR(ikke bare i HABiO/B). Ser ikke for meg å legge det helt på hylla med det første da det er noe av det eneste som gir litt livsgnist slik ting er nå..

Er du daglig bruker? Og om jeg kan spørre. Hvordan fungerer du eventuelt på det i dagliglivet?

Takk for mange gode historier. Jeg tror jeg var heldig som fikk en dårlig opplevelse første gang.

5 dager uten nå, etter en måneds sprekk. Stygg sprekk med enormt forbruk (0.5 daglig når jeg måtte spare, over 2g enkelte dager), men heldigvis ikke så lenge. Klar for livet igjen

Ikke uvanlig med sprekker. Fortsett den gode jobben og ikke gi deg.

Jeg var 20 og var nysjerrige gjorde massse research og utifra det jeg fikk lest så virka det veldig likte oxycontin i eufori og rus.

Kjøpte en kvarting og opplevelsen var som forventet, Fra mitt perspektiv så var det bare billigere oxy. Jeg vet ikke hvorfor jeg turte og teste opiater. Jeg kjenner folk som har kjørt livet sitt i dass på rusmiddler som speed og hasj. De vil se på meg som junkien pga at jeg liker opiater. Alikevel om jeg har jobb, fagbrev, kjøpte egen bolig og har bil. Jeg har kommet mye lengre frem i livet, men mr trynefaktor_69 han er junkie pga han koser seg noen helger på heroin eller sub.

Jeg synes opiater er digg. De gir meg ingen hangover som alkohol, ingen nedtur som speed. Mitt favoritt aktivitet er å slappe av med en gammel film helst svart hvit eller en dokumentar mens jeg halv sover på opiater. Jeg er bare skrudd sammen slik, men virker som at det er vanskelig for folk å akseptere at noen liker selve opiat rusen pga det er bare junkies som gjør det.

Depresjon, allerede gitt opp livet og tenkte at alt må prøves før jeg legger på røret. På en måte så hjalp det såpass på psyken i starten så det holdt meg kanskje i live lenge nok til at behandlingen hos DPS og LAR begynte å nå inn til meg. Var jo no dritt etterhvert da men abstinenser og pengemangel og alt som følger med den avhengigheten. Nå er jeg stabil i LAR og har det ganske bra

Interesant. Jeg har fått intrykk av at det i enkelte tilfeller faktisk nesten kan redde livet til folk når de er langt nede. Ikke at jeg ikke tror at det finnes langt mer fornuftlige valg, men det er utvilsomt medisinsk for noen.

Selvfølgelig hjelper det masse på hævver av problemer. Det store problemet er når du blir så vant til å dempe symptomene med heroin at du blir livredd og får panikk i møte med det virkelige livet, og så går karusellen.

Utenom det så har det vært brukt som smertelindring og nytelsesmiddel i tusener av år

Ja, slik er det med dempende rusmidler. Det medfører utvilsomt til at folk går problemer med å kjenne på følelsene sine.En evig flykt.

Takk for historier. Det var interesant og høre om hvordan folk kom borti "det mest forbudte" rusmidelet.