Jeg opplevde at de fleste i NA ikke ville ha rusfri personer som gikk på LAR eller fikk lovlig adhd medisiner. Dette var to ulike grupper jeg var på. Følte meg ikke lenger velkommen, så jeg går heller til psykolog.

De pleier vel alltid å lese opp for eksempel hvem vi har såra, hvor mye vi har ødelagt for oss selv, at gruppa er sterk og vi holder sammen, så kan vi deretter snakke fritt om egentlig hva som helst. Utfordringer med russug i hverdagen, hva du skal spise til middag. Vi kunne få tlf nr til de andre å avtale å gå turer/ta en kaffe osv. De fleste var over 30 og 40 i gruppene.

Bare det at de skal ha en egen organisasjon hvor man har Anonyme Alkoholikere på den ene siden og Anonyme Narkomane på den andre siden vitner om en type trangsynthet jeg ikke fordrar. Tror ikke det er mye hjelp å få fra en organisasjon som på en side maser om at man må erkjenne at man har et rusproblem, men som samtidig ikke vil erkjenne selv at alkohol og "narkotika" er nøyaktig det samme.

Når det begynnes å snakke om høyere makter så er det så opplagt som det kan bli at man snakker om noe religiøst, enten det er Gud eller en vampyr. Å si at denne høyere makten ikke må være Gud, det er noe man kun sier for å unngå kritikk og for å bli oppsøkt av et større "publikum" eller målgruppe. Akkurat som når kirken sier at de er opptatt av og alltid sørger for at en person ikke er psykisk syk før man kan gjennomføre en demonutdrivelse. Sannheten er at kirken gir blanke faen i om det er en psykisk lidelse, fysisk sykdom, rar stemme du har eller noe annet som er grunnen til at du er "besatt". Demonutdrivelse, eller eksorsisme, gir flere medlemmer i den norske kirke. Det er det eneste som betyr noe.

Vi snakker tross alt om personer som ser på sex og kvinner i korte skjørt som djevelen i forkledning. Men pedofili, å ha sex med (voldta) barn, det er helt greit. Så lenge du er prest.

Personlig så vil jeg aldri kunne få hjelp eller vil ønske å ha hjelp fra en gruppe mennesker som ser rusen som problemet og roten til alt det vonde i livet mitt. "Rusen" er ganske enkelt bare medikamenter jeg benytter for å kunne overleve og få noen dager her og der der jeg kan ha et noenlunde ok liv som gjør det mulig å holde ut. De samme menneskene som ønsker at jeg skal slutte med rus, som ønsker å hjelpe meg, det er de samme som forfølger meg på samme måte som homofile en gang for ikke så lenge siden ble forfulgt. De ønsker å gi meg bøter, putte meg i fengsel og når jeg faktisk forsøker å få hjelp med det som er det jeg bruker rus for å behandle, det er de ikke interessert i å være til noe hjelp med. Hvorfor? Fordi jeg er en slik pasient som det vil ta tid å behandle, fordi det ikke finnes noen quick fix løsning for meg. Det var faktisk veldig ordrett det de opplyste som begrunnelse for avslaget jeg fikk for 2-3 uker siden da jeg ønsket å bli innlagt. Får ikke engang en psykolog. Jeg ville fått mer hjelp om jeg gikk ut, drepte noen og så hadde meldt meg for politiet etterpå.

De er derimot veldig opptatt av at jeg må slutte med rus og/eller gå gjennom avrusning før jeg kan få noe tilbud. Det til tross for at jeg i løpet av en måned på 31 dager, så er det kanskje maks 7 av disse dagene der jeg er påvirket av noe. Ikke at jeg ville akseptert dette uansett, det er som å nekte å gi cellegift til en kreftpasient frem til h*n slutter å ta smertestillende.

Er virkelig alle nordmenn og alle organisasjonene i dette landet så trangsynt at visst noen ruser seg så er alle så trangsynte at de kun ser rusen og er overbevist om at alt blir bare bra bare de klarer å slutte med rus?

Jeg har aspergers syndrom pluss mange tilleggslidelser som følger med dette. Slik som økt følsomhet for smerte og ubehag. Bare dette fører til høy forbruk av smertestillende. Men slutter jeg idag med alt av A- og B-preparater så er det ikke slik at det norske helsevesenet eller verdens helsevesener for den sakens skyld har noe å tilby. Og det er faktisk ikke slik i denne veldig svarte og grå verden at har du møtt 1 narkoman så har du møtt de alle. Har du møtt en rusavhengig så har du møtt ÈN rusavhengig.

Dessverre, de som får best og mest hjelp er de som har en type problemer sammen med rusproblemene som også går negativt utover resten av samfunnet istedenfor bare de selv. Så en person som har en murder lust, men som de har kontroll over, vil få langt mer hjelp enn en veldig deprimert sjel som i tillegg har så mye angst at h*n nesten ikke klarer å spise engang. I frykt for å sette fast i halsen.

Men det kunne selvfølgelig vært verre. Bedre å ikke få hjelp i det hele tatt enn å få hjelp av en psykiatri som på mange områder minner mer om en skrekkfilm basert på psykiatrien som eksisterte for ca. 100 år siden og frem til rundt på 60 tallet. Svært mye av dette eksisterer fortsatt, så mye at Norge flere ganger er blitt anklaget for brudd på Menneskerettighetene når det kommer til det man med vilje utsetter andre mennesker for når man f.eks. Tvangsinnlegger og tvangsmedisinerer noen som første umiddelbare reaksjon dersom noen begynner å høre stemmer eller å se ting. Ikke vær for ærlig når det kommer til ting innenfor psykiatrien. Er en grunn til at folk heller vil i fengsel enn å bli tvangsbehandlet i psykiatrien. Jeg trodde for ikke så lenge siden at jeg aldri kunne finne på å si dette og samtidig mene det; Men noen ganger kan muligheten til å begå selvmord være ditt beste, om ikke eneste, forsvar.

Av egen erfaring kan jeg garantere at mange vil angre så dypt på at de åpnet kjeften sin eller ikke tok selvmord dersom de skulle bli tvangsmedisinert med Antipsykotika og få mildt sagt grusomme bivirkninger, slik som Akutt Dystoni og Dyskinesier. Ikke forvent eller vær naiv nok til å tro at legen vil stanse tvangsmedisineringen dersom du skulle få slike bivirkninger, uansett hvor grusomme, selv om reglene sier at man ved utvikling av i alle fall akutt dystoni skal stanse behandlingen umiddelbart. Evt. Redusere dosen dersom seponering av en eller annen latskap-grunn ikke er aktuelt.

Heller ikke vær så naiv å tro at du må være en fare for deg selv eller andre for å bli tvangsinnlagt i dette landet. Det er nok du bare sier noe dumt. Eller at legen av en eller annen grunn ikke liker deg eller ønsker å straffe deg for noe.
Og selvfølgelig aldri si at du ikke trenger hjelp, fordi vi vet jo at alle som virkelig trenger hjelp alltid sier at de ikke vil eller trenger hjelp. Og alle som ikke trenger hjelp selvfølgeligalltid ber om/sier de trenger hjelp.