er det flere jeg kan relatere til at etter man har hatt en fair share trips på lsd at det føles bare mer og mer en byrde til og fortelle andre om hvor fantastisk det er og vill bare de nærmede skal prøve det så dem også får et bedre syn, forståelse og kjærlighet for verden? her er det blitt en daglig uvane å ha den tanken

Hvordan har du forandret deg? Har du mye kjærlighet og forståelse til medmennesker og verden så vil folk legge merke til det og dem vil spørre..

Noe som er en felle med for mye psykedelika knæsking er å utvikle "åndelig ego", som igrunnen er lite flatterende. Man har en tro på at siden man har hatt dype psykedeliske opplevelser så forstår man mer enn menigmann og har mer innsikt i hvordan man skal leve livet - som slettes ikke trenger å være tilfelle.

Etter å ha opparbeidet meg en del tripper gjennom mange år har jeg kommet til konklusjonen at trips egentlig kun er inspirasjon, og med mindre man implementerer innsikt i eget liv har det lite verdi.
Meditasjon har f.eks gitt meg mye mer hva gjelder livsforandring til det bedre enn hva psykedelika har. Og mange mennesker med psykedelisk erfaring lever hedonistiske liv som ikke er noen gode eksempler.

Overglorifisering av psykedelika er ofte en nybegynner greie. Konsentrer deg om deg selv og egen personlig vekst og mennesker vil bli inspirert

Er ikke alle som har godt av LSD. Er ikke så kult å være han som anbefalte LSD til kompisen sin som får rusutløst psykose og skader seg selv for livet, eller tar livet sitt for å "bryte ut av simulasjonen". Skjer oftere enn du tror, LSD er et ekstremt potent stoff.

Enig i mye du sier her. Synes folk legger altfor mye i disse stoffene. Har trippet på mange forskjellige, hovedsakelig LSD. Synes ikke det har gitt meg så mye innsikt eller har forandret meg som menneske.

Har hatt «religiøse» opplevelser og stunder der jeg føler jeg har knekt koden til universet. En gang satt jeg i en ustoppelig latterkrampe over hvor enkelt svaret er. The Cosmic Giggle. Men for min del virker bare dette som en illusjon. Når stoffet er ute av kroppen husket jeg ikke noe av det. Hadde skrevet ned notater under trippen (tok meg laaang tid på grunn av tankeloops.) Men når jeg leste det etterpå var det bare bullshit som et barn kunne skrevet.

Har aldri følgt «reglene» folk skriver så mye om her på forumet. Alltid trippet alene og når jeg har vært alvorlig deprimert. Det mest nyttige med syre er at det kan hjelpe deg reflektere over din livssituasjon og kanskje se ting fra et nytt perspektiv. Men dette er ikke noe å åndelig eller utenomjordisk.

Vil ikke si at syre har hjulpet på depresjonen. Min siste trip var på et tidspunkt der jeg var veeeldig langt nede. Fikk totalt panikk og lå i fosterstilling i en psykedelisk suppe. Å nå den absolutte bunnen i mens man tripper er en ganske intens opplevelse. Aksepterte min egen død. Husker jeg lå i senga å kunne ikke gjøre annet enn å vri meg i smerte, ikke fysisk smerte, men smerte over å bare eksistere.

Uken etter denne trippen følte jeg meg utrolig fresh! Det var ganske interessant. Humøret og motivasjonen var på topp. Men det varte ikke lenge. Med engang jeg fikk en antydning til motgang var det rett tilbake til det gamle.

Er enig i at slike opplevelser kan være bra inspirasjon. Bare man ikke legger for mye i det. Lett å bli «frelst»