Har gjennom livet (ikke at jeg er så gammel) slitt med div. psykiske lidelser, men angst har heldigvis ikke vært en av dem.

Men nå i det siste, kjenner jeg mye av dagen på et press på brystet så jeg nesten ikke får puste. I tillegg til dette svetter jeg ekstremt i hendene og jeg blir svært urolig. Eneste er at det er aldri noe som trigger det, jeg er ikke redd for noen ting, det kjenner bare veldig fysisk ut som frykt.

Kan dette være en form for angst? eller er jeg helt utpå jordet

Dette er nærmest garantert angst. Følelsen du får før du skal gjøre noe du gruer deg til er der, men du vet ikke hvorfor. Dette er ikke uvanlig. Jeg anbefaler hjelp.

Tusen takk Da snakker jeg nok om det med psykologen neste time hehe

Istednfor å gå til psykolog burde du heller prøve med en uke på sunn mat og mye mosjon dvs. lange turer på fjellet og i skog og mark. Etter å ha lest meg opp på nervesystemets biologiske mekanismer og selv prøvd ut dette, så har jeg funnet at dette er verdens beste medisin mot psykiske lidelser.

Høres ut som det passer veldig godt til angst generelt. Ofte har man jo noe litt mer konkret som trigger det, men det trenger ikke å være tilfellet.

Så fint at du fant ut dette før vi kastet bort noen årtusener til på å forske på medisin! Når kan vi finne deg i tidsskriftene?

Men før du selvdiagnostiserer med angst - ta noen blodprøver og sjekk hvordan det står til med d-vitamin og stoffskifte. D-vitaminmangel er en av de vanligste manglene vi har, og det kan gi både angst og depresjon. Og høyt stoffskifte gir angst og uro/stress.

såklart! tar regelmessig blodprøver og vet jeg har litt lavt stoffskifte og normalt med d-vitamin.

Ga deg visst KP. Hva mener du med "litt" lavt stoffskifte? Går du på medisiner for det?

Jeg gjetter på overforbruk av hasj. Vil tro psykologen først vil at du skal sluttr med det.

går ikke på no medisiner, har litt lavere enn normalt, husker ikke hva det er tho haha

hm, jau jo jeg hadde håpet det ikke hadde noe med det å gjøre

Antar du mener at du er noe lavere på referanseverdien av hvor et normalt nivå stoffskiftet skal være på, men fortsatt ikke lavt nok til å være diagnotisert? Hvis det er tilfellet anbefaler jeg deg å gå til legen noen få ganger i året, så du kan sjekke disse verdiene innimellom igjen. Stoffskifte-hormoner er notorisk for å snike seg nedover i verdi over tid.

Jeg kan jo nevne at jeg ble diagnotisert med en angstlidelse før det få måneder etterpå ble oppdaget lavt stoffskifte. Så selvom høyt stoffskifte er det som oftest forbindes med angst, kan også lavt føre til angst eller andre psykiske symptomer.

Mulig jalla science, men nettsiden het ihvertfall ikke noe med herb. Merk: Dette er ingen oppfordring til å bruke mindre doser, men gir fint belegg for at weed er dritt i alle andre sammenhenger enn et par ganger i året.

https://www.sciencedaily.com/release...0602155252.htm

Akk Jada!! Du får det sagt du! Forske på medisin i årtusener?? Dette er allerede utforsket og dersom du ikke forstår at et balansert nervesystem er avhengig av velfylte synapsespalter bestående av endogene agonister så burde du få deg litt mer skolegang. Lykke til videre i livet, men for din egen del så slutt med denslags svada.

Det regner jeg med du har en troverdig kilde på. Eller?

Uten psykolog hadde jeg nok vært død, men kan være enig i at en sunn livsstil selvfølgelig er med å bedre mental helse

Jo såklart, men da jeg var på mitt sykeste hadde jeg ikke kontroll nok selv til å gjøre noe med det. Jeg trengte at andre tvang meg til div. og jeg trengte utløp på en annen måte (altså snakke med psyk)

Så jeg vil si det spiller en liten rolle hvor alvorlig og hvilken psykisk sykdom det er snakk om her.
Selv går jeg på yoga og mediterer, har det mye bedre idag. Og jeg går enda regelmessig til psykolog

Kutt ut meditasjonen. Jeg har selv prøvd dette og fått det mye verre. Meditasjon senker nemlig stoffskiftet.

Prøv heller å være fysisk aktiv mesteparten av dagen.. Ikke sitt deg ned mens du ser TV, men stå heller og ta lette knebøyinger, ta sittups, bruk en romaskin el.l som du kan drive med samtidig som du ser TV. Det gjelder å ikke sitte for lenge i ro. Da genererer du tungsinn og uro i kropp og sinn..

Selv om det ikke fungerte for deg, trenger det ikke å bety at det ikke vil kunne hjelpe noen andre. Angst kan komme av indre uro og stress, meditasjon kan hjelpe for folk som sliter med slikt. Det finnes mange metoder å løse indre uro på, og forskjellige folk reagerer forskjellig på forskjellige ''løsninger''. Det å avkaste alle andre løsninger enn hva som fungerte for seg selv når man rådgir andre blir dermed litt dumt.

Steinjente: Jeg har erfart at cannabis i noen tilfeller gjør alt som har med angst og depressjon verre. Det kan være lurt å kutte det ut i et par måndeder og se etter om det hjelper på. Dette gjelder forøvrig alle rusmidler. Jeg ønsker deg lykke til og god bedring.

Meditasjon er ikke noe annet enn en dyp hvile. Dersom man overdriver dette, dvs. at man driver med dette f.eks 20 minutter 2 ganger daglig til tross for at man i forkant er lys våken, da får man en form for overhvile som er like skadelig som for lite søvn.

Man kan godt ta en eller flere såkalte power-naps i løpet av dagen når man er trett, men da holder det som oftest med 5-10 minutter der man sitter i en stol og gjør noen dype pusteøvelser til man faller i søvn. Etter kort tid våkner man igjen og fortsetter å være aktiv.

Jeg begynte med TM for nesten 40 år siden og opplevde at hun som var lærer for denne teknikken nærmest eksploderte i et voldsomt sinneutbrudd pga. en missforståelse. Dette etter at hun hadde fortalt gruppen at denne teknikken skapte fred og harmoni blandt alle som drev med det.

Jeg har også lest ulike artikler om andre som har fått store problemer etter å ha begynt med slikt. Dersom du googler meditation og scam, så vil du nok finne en god del negativ omtale på nettet. F.eks. https://www.independent.co.uk/life-s...-10268291.html

Jeg vil gjerne ha noen kilder på de forskjellige bombastiske påstandene du fronter her, men ettersom AlF allerede har prøvd å spørre, er jeg ikke direkte optimistisk. Det jeg i stedet vil oppfordre til, først og fremst, er at du roer ned de endogene (og eksogene) agonistene og diverse annet du har i de helt sikkert sprekkeferdige synaptiske kløftene dine, og holder deg til å framstille anekdotene dine som nettopp det: anekdoter.

Helt til du poster kvalifikasjonene dine innen nevropsykologi tror jeg det er greiest at vi holder oss til å dele erfaringer uten å framstille dem som ufravikelig sannhet, og heller lar vitenskapen avgjøre hva som er sant og ikke - med kildehenvisninger der de er nødvendige.

Med det i mente har jeg en kort (og ikke i nærheten av uttømmende) liste over ting du har sagt eller hintet kraftig til som ikke automatisk blir riktige fordi du har lest Wikipedia - som, for hva det er verdt, er en aktivitet jeg er glad i selv. Siden det første svaret ditt utelukkende består av hersketeknikk og løst sammenslengte faguttrykk, (som gir et noe annet inntrykk av kompetansen din på området enn du antakelig var ute etter,) gidder jeg ikke kommentere det engang.

Dette er praktisk talt svada, eller hvis jeg skal være ekstremt gavmild, en drastisk overforenkling. Det er vist at fysisk aktivitet kan være nyttig for mental helse, men steget derfra til "beste medisin mot psykiske lidelser" er langt, og så vidt jeg vet er det ikke gjort noen komparative studier på effekten av trening vs. mer direkte behandlingsformer. Kom gjerne med dem.

Også et fnugg av sannhet, men heller ikke særlig mer.

Det du ser ut til å si er at psykoterapi og medisiner ikke har noen effekt i det hele tatt. Her trenger jeg ikke engang mase om kildehenvisninger; det er ganske enkelt feil.
At du vil misjonere for fysisk aktivitet er greit nok, men å rakke ned på andre typer behandling (med mer dokumentasjon enn alt du har sagt i denne tråden til sammen) er å gå for langt. Det er heller ikke sånn at disse samtalene dine med anonymt helsepersonell holder som vitenskapelig bevis.

Anekdote og usannhet, i den rekkefølgen, inntil du hoster opp kilder på at dette er et kjent årsaksforhold.

Heller ikke akkurat skolelærdom, for å være diplomatisk. Kilde, takk.

Jeg orker ikke å fortsette denne diskusjonen. Den som ønsker å bruke piller og tankevirksomhet får gjerne gjøre det for min del. Det er meg revnende likgyldig hva personer som Robhol mener om mine påstander og han/hun må gjerne kalle det svada. Jeg har det like bra uansett og dersom jeg får uro eller tungsinn, så pakker jeg bare sekken og tar meg en lang fjelltur, så får nå heller du gjøre som du vil kjære Robhol.

Pilletrillere og psykologer sliter imidlertid vel så mye som andre folk, men de later selvfølgelig som de har alt under kontroll. Legene er forøvrig den yrkesgruppen som topper selvmordsstatistikken. Dette til tross for at de har allverdens medisiner å boltre seg i..

Høres veldig ut som angst ja. Jg har hatt det lignende. Og hjelp fra psykolog var veien at av det for min del.
Psykologen hjalp meg med å bli bevist på hva som skjer når angsten kommer og i hvilke situasjoner den kom.
Oppdaget da at jeg har hatt angst i ca 10år (tannlege, sterk sosial, post, telefon osv osv.), bare at jeg har unngått den.
Etter 4 timer hos psykolog lærte jeg å møte den. Og nå 5mnd senere etter ca 10 samtaler er angsten omtrent helt borte

Har ikke lest gjennom alle postene her, så mulig jeg gjentar noe som allerede har blitt sagt, men i dette tilfelle er nok det like greit. Om du fortsatt røyker, så slutt så fort som overhode mulig! Hvis du fortsetter kan det fort hende den angsten du har nå plutselig eksploderer en dag, og blir et mye mer omfattende og langvarig problem. Dette er ikke uvanlig i det hele tatt. Ta deg en lang pause fra hasjen (helst alt av drugs), og lev sunt, så skal nok dette gå fint