God aften og god 17. mai!
Som tittelen sier så er det slikt at min kjærest ikke oppnår merkverdig effekt av diverse rusmidler, ikke ta meg feil fordi ruset i en viss grad blir hun. Men ikke slikt som forventet, uansett dose, stoff eller setting. Kjapt oppsummert rundt drogene vi har prøvd sammen;
Cannabis er en no-go whatsoever, om vi røyker sammen hjemme, offentlig i trygge omgivelser og fantastisk vær, røyker lite eller mye, så er det samme gamle ståa - oppkast, kvalme og ubehag. Uansett hva så ender det slikt, og når jeg spør henne om det var noe positivt i det hele tatt så er svaret at hun følte seg så ukomfortabel med og "miste" kontrollen, noe jeg forstår veldig godt. Da hun aldri har hatt noe som helst erfaring med rusmidler utenom alkohol, nikotin etc.
På tross av dette har vi prøvd gjentatte ganger, men uansett om det er 2-3 trekk eller en joint for seg selv så ender det med samme visa, forskjellige marihuana strains har det blitt prøvd, god hasj, reint grønt uten tobakk etc. Jeg ble fjern som et fjell og hun helt motsatt vei. Konklusjon - hasj ender bare med kvalme og oppkast, marihuana var bare dødt. Ingen kvalme els, men heller ingen virkning.
Ecstasy/MDMA var mer spennende, da jeg hadde fått tak i noen virkelige gode piller, blå firkantede med noe tekst på. Hvor mye MDMA i pillen er jeg usikker på, men det var bedre en den gangen jeg droppet 100mg rein MDMA krystall for og si det slikt. Anyways, vi inntok samtidig og jeg kom fort, hardt og intenst opp etter 30min - hun derimot var rolig, storøyd og stirrende. Det var så rart, for jeg var helt i hundre, pustet tungt, svetten rant og alle ledd i kroppen var i bevegelse. Jeg spurte henne om det gikk bra, der jeg sto og danset med et stor gliss på trynet mitt, men hun føltes seg for mesteparten rar(selvfølgelig da det er noe helt nytt).
Uansett så ble formen hennes bedre utover kvelden, hun hadde aldri en come-up eller noe intens rush feeling av glede, bare veeeeeeeldig glad i og se på meg samt påpeke positive ting om meg. Uansett - vi pratet om hvordan Hun forklarte MDMA som en rar følelse der hun heller ikke hadde kontroll, hun beskrivde også en kjempeklump i brystet som gjorde henne stresset, dog hun opplevde glede og beroligenhet.
Jeg spurte henne mer rundt dette, og hun sier at denne klumpen hun følte var konstant under opplevelsen og ødela mye av opplevelsen. Det er så leit og se henne slik, fordi hun blir så skuffet når hun ikke opplever noe av forventningene. Jeg har pratet mye med henne om at hver person reagerer forskjellig, men jeg hadde ikke trodd at det kunne være så redusert for enkelte(?). Konklusjon - Følte hun aldri kom helt opp? Virket for mesteparten av tiden forvirret, små redd men ikke på noe som helst alvorlig nivå.
Amfetamin merket hun vell mest av alt, da hun følte seg veldig energisk, positivt humør, lysten på små bevegelser og typiske makka feeling. Hun sitter faktisk i samme rom som meg nå påvirket på det, for første gang. Vi har dratt 0.2 linere siden 7 imorges og formen min er fin som fy, hennes også men jeg syntes hun virker usedvanlig rolig til at det skal være første gangen. Spør jeg henne om formen så er den veldig lik MDMA sier hun, da hun kjennetegner gleden på amfen med emma sikkert.
Men jeg må runde av her nå, for jeg blir bare sittende i timer og skrive hvis jeg fortsetter i den formen her.
Men hva er årsaken til at hun, som er like gammel som meg får en helt annen(om i det hele tatt) effekt en meg? Jeg har endel år erfaring med rusmidler og hvordan de funker, men at hun får en så utrolig annerledes virkning som hun gjør forvirrer meg. Cannabis kan jeg forstå, siden veit om mange som rett og slett ikke tåler det. Men sentralstimulerende stoffer som amfetamin og MDMA trodde jeg skulle kicke henne, siden her er det jo snakk om belønningstoffer som blir masse aktivert ut i synapsene, er ikke dette en veldig merkbar effekt for en som aldri har hatt en slik kjemisk endring før?
La meg bare drøfte en teori jeg har kokt opp i mitt lille skrudde hode;
Jeg har hatt en ganske be dritten barndom, ingen rundt meg i barndommen, ingen kjærlighet, omsorg eller trygghet til verken mor eller far i oppveksten. Mor døde av heroin når jeg var 6 år, og far var voldelig samt ikke til stedet i livet mitt. Ble flyttet til fosterhjem kjapt som 14 åring, der jeg ble seksuelt misbrukt, da det ble oppdaget ble jeg flyttet til et annet fosterhjem der fosterforeldrene bare hadde meg for pengene. Skal ikke gå noe mer inn på dette, men følelsen av glede, trygghet eller kanskje noe av det viktigste, følelsen av og være elsket av foreldrene sine, er noe jeg ikke kan relatere til. Vipps oppdaget jeg hasj, kort tid etter amfetamin - som jeg virkelig fikk en sans for. Husker fortsatt første speed turen min, var så ubeskrivelig deilig, følte meg så sterk, trygg, normal.
Damen med andre ord, har hatt en eksemplarisk barndom. Alltid hatt det beste utgangspunktet, foreldre som opprinnelig elsket henne med hele sitt hjerte, og fortsatt gjør. Alltid hatt det stabilt rundt seg, har det vært noe så har det alltid vært noen der for henne. Når jeg spør henne hva hun husker mest fra barndommen sin, nevner hun mormor og morfaren sin som hun har utallige fantastiske opplevelser med.
Så vi er to personer, med to helt forskjellige barndommer, to helt forskjellige oppbygd psyke, to helt forskjellige tankemønstre og lista fortsetter. Det gir vell mening at vi da har to forskjellige opplevelser på et stoff da? Ikke misforstå meg, men jeg kan tenke meg at siden jeg vokste opp under jævlige omstendigheter og damen vokste opp trygg og elsket, så er rusmidler for meg en meget spesiell opplevelse - da jeg aldri opplevde noe av de gode følelsene som liten, så når jeg ruser meg som eldre så får jeg en mer positiv opplevelse. Mens damen har hatt en så bra oppvekst, så rusmidler for henne blir ikke så jævla magisk som det er for meg?
Unnskyld for rotete og laaang tråd, amfetaminen gjør sitt "mesterverk" her. Ha en fortsatt fin 17. Mai folkens.
Som tittelen sier så er det slikt at min kjærest ikke oppnår merkverdig effekt av diverse rusmidler, ikke ta meg feil fordi ruset i en viss grad blir hun. Men ikke slikt som forventet, uansett dose, stoff eller setting. Kjapt oppsummert rundt drogene vi har prøvd sammen;
- Cannabis (både grønt og brunt)
- Ecstasy/MDMA
- Amfetamin
Cannabis er en no-go whatsoever, om vi røyker sammen hjemme, offentlig i trygge omgivelser og fantastisk vær, røyker lite eller mye, så er det samme gamle ståa - oppkast, kvalme og ubehag. Uansett hva så ender det slikt, og når jeg spør henne om det var noe positivt i det hele tatt så er svaret at hun følte seg så ukomfortabel med og "miste" kontrollen, noe jeg forstår veldig godt. Da hun aldri har hatt noe som helst erfaring med rusmidler utenom alkohol, nikotin etc.
På tross av dette har vi prøvd gjentatte ganger, men uansett om det er 2-3 trekk eller en joint for seg selv så ender det med samme visa, forskjellige marihuana strains har det blitt prøvd, god hasj, reint grønt uten tobakk etc. Jeg ble fjern som et fjell og hun helt motsatt vei. Konklusjon - hasj ender bare med kvalme og oppkast, marihuana var bare dødt. Ingen kvalme els, men heller ingen virkning.
Ecstasy/MDMA var mer spennende, da jeg hadde fått tak i noen virkelige gode piller, blå firkantede med noe tekst på. Hvor mye MDMA i pillen er jeg usikker på, men det var bedre en den gangen jeg droppet 100mg rein MDMA krystall for og si det slikt. Anyways, vi inntok samtidig og jeg kom fort, hardt og intenst opp etter 30min - hun derimot var rolig, storøyd og stirrende. Det var så rart, for jeg var helt i hundre, pustet tungt, svetten rant og alle ledd i kroppen var i bevegelse. Jeg spurte henne om det gikk bra, der jeg sto og danset med et stor gliss på trynet mitt, men hun føltes seg for mesteparten rar(selvfølgelig da det er noe helt nytt).
Uansett så ble formen hennes bedre utover kvelden, hun hadde aldri en come-up eller noe intens rush feeling av glede, bare veeeeeeeldig glad i og se på meg samt påpeke positive ting om meg. Uansett - vi pratet om hvordan Hun forklarte MDMA som en rar følelse der hun heller ikke hadde kontroll, hun beskrivde også en kjempeklump i brystet som gjorde henne stresset, dog hun opplevde glede og beroligenhet.
Jeg spurte henne mer rundt dette, og hun sier at denne klumpen hun følte var konstant under opplevelsen og ødela mye av opplevelsen. Det er så leit og se henne slik, fordi hun blir så skuffet når hun ikke opplever noe av forventningene. Jeg har pratet mye med henne om at hver person reagerer forskjellig, men jeg hadde ikke trodd at det kunne være så redusert for enkelte(?). Konklusjon - Følte hun aldri kom helt opp? Virket for mesteparten av tiden forvirret, små redd men ikke på noe som helst alvorlig nivå.
Amfetamin merket hun vell mest av alt, da hun følte seg veldig energisk, positivt humør, lysten på små bevegelser og typiske makka feeling. Hun sitter faktisk i samme rom som meg nå påvirket på det, for første gang. Vi har dratt 0.2 linere siden 7 imorges og formen min er fin som fy, hennes også men jeg syntes hun virker usedvanlig rolig til at det skal være første gangen. Spør jeg henne om formen så er den veldig lik MDMA sier hun, da hun kjennetegner gleden på amfen med emma sikkert.
Men jeg må runde av her nå, for jeg blir bare sittende i timer og skrive hvis jeg fortsetter i den formen her.
Men hva er årsaken til at hun, som er like gammel som meg får en helt annen(om i det hele tatt) effekt en meg? Jeg har endel år erfaring med rusmidler og hvordan de funker, men at hun får en så utrolig annerledes virkning som hun gjør forvirrer meg. Cannabis kan jeg forstå, siden veit om mange som rett og slett ikke tåler det. Men sentralstimulerende stoffer som amfetamin og MDMA trodde jeg skulle kicke henne, siden her er det jo snakk om belønningstoffer som blir masse aktivert ut i synapsene, er ikke dette en veldig merkbar effekt for en som aldri har hatt en slik kjemisk endring før?
La meg bare drøfte en teori jeg har kokt opp i mitt lille skrudde hode;
Jeg har hatt en ganske be dritten barndom, ingen rundt meg i barndommen, ingen kjærlighet, omsorg eller trygghet til verken mor eller far i oppveksten. Mor døde av heroin når jeg var 6 år, og far var voldelig samt ikke til stedet i livet mitt. Ble flyttet til fosterhjem kjapt som 14 åring, der jeg ble seksuelt misbrukt, da det ble oppdaget ble jeg flyttet til et annet fosterhjem der fosterforeldrene bare hadde meg for pengene. Skal ikke gå noe mer inn på dette, men følelsen av glede, trygghet eller kanskje noe av det viktigste, følelsen av og være elsket av foreldrene sine, er noe jeg ikke kan relatere til. Vipps oppdaget jeg hasj, kort tid etter amfetamin - som jeg virkelig fikk en sans for. Husker fortsatt første speed turen min, var så ubeskrivelig deilig, følte meg så sterk, trygg, normal.
Damen med andre ord, har hatt en eksemplarisk barndom. Alltid hatt det beste utgangspunktet, foreldre som opprinnelig elsket henne med hele sitt hjerte, og fortsatt gjør. Alltid hatt det stabilt rundt seg, har det vært noe så har det alltid vært noen der for henne. Når jeg spør henne hva hun husker mest fra barndommen sin, nevner hun mormor og morfaren sin som hun har utallige fantastiske opplevelser med.
Så vi er to personer, med to helt forskjellige barndommer, to helt forskjellige oppbygd psyke, to helt forskjellige tankemønstre og lista fortsetter. Det gir vell mening at vi da har to forskjellige opplevelser på et stoff da? Ikke misforstå meg, men jeg kan tenke meg at siden jeg vokste opp under jævlige omstendigheter og damen vokste opp trygg og elsket, så er rusmidler for meg en meget spesiell opplevelse - da jeg aldri opplevde noe av de gode følelsene som liten, så når jeg ruser meg som eldre så får jeg en mer positiv opplevelse. Mens damen har hatt en så bra oppvekst, så rusmidler for henne blir ikke så jævla magisk som det er for meg?
Unnskyld for rotete og laaang tråd, amfetaminen gjør sitt "mesterverk" her. Ha en fortsatt fin 17. Mai folkens.