Sitat av
Taurean
Men jeg lurer på en ting. Mener du at reglement i et samfunn er negativt? Eller mener du bare at det er blitt for mye regler? Avstraffing for kriminelle handlinger er jo vår måte å lære oss at vi ikke kan gjøre alt vi vil på. I mine øyne er det ikke spesielt vanskelig å holde seg innenfor loven .. Det er derimot svært lett. At det er mye paragrafer, urettferdige skatter avgifter, er jeg enig i. Men at vi har regler som er retningsgivende for oss, må jo bare være en bra ting? Vi har heller ingen forskjell på mann eller kvinne i Norsk lov, noe som må sies å være hederlig.
Det er umulig å se på et rettssystem isolert og uavhengig av samfunnet for øvrig, og jeg vil ikke si at et samfunn som vårt ville vært bedre uten, tvert imot. Så for meg blir det en del av en helhetlig kritikk av samfunnsstrukturen. Det kan fort gjøre hele diskusjonen litt fjern, siden man må se på et alternativ til måten selve samfunnet fungerer og er bygget opp på, men det synliggjør bare viktigheten av et mer relativistisk og ydmykt forhold til vår utvikling og den historiske og kulturelle posisjonen vi mener vi står i idag.
På mange måter kan samfunnet parallelliseres med (moderne) religioner, samfunnet
er i en viss forstand en religion, ettersom det er inneholdende mennesker som i veldig stor grad tror og mener det samme (se den ørlille variasjonen mellom de politiske alternativene i Norge idag sammenlignet med hva som finnes av politiske og samfunnsrelaterte teorier, litteratur og retninger - fra førhistorisk tid til nå). Selve virkelighetsoppfattelsen er uløselig knyttet til samfunnet man lever i, det er derfor filosofi og idéhistorie er så viktige faktorer. Ideer som sannhet og rett, frihet og likhet, viten, fremskritt og økonomi (moderne fenomener) er ikke del av en objektiv realitet, men nettopp hva de er, filosofiske postulater, og den graden man er låst i konsensuelle forestillinger som omhandler dette kan ikke undervurderes nok. Dette gjenspeiles i hele mediebildet og alle diskusjoner som foregår, selvfølgelig også her på forumet og i denne tråden.
Med demokratiet følger imidlertid også likhet for loven - one law for the lion and the ox. Når man ikke lenger kan stole på menneskene, må man istedenfor sette sin lit til den blinde Justitia, ubøyelige prinsipper og upartiske dommere. Å avlive en hund er straffritt, hvis det skjer humant, det kan høyst bli tale om en symbolsk erstatning til eieren. Kanskje forsvarte hundemorderen sin forstand imot et evig gjøende uhyre. Kanskje drepte han dens eiers eneste venn av ren og skjær ondskapsfullhet. For loven er de to tilfeller imidlertid helt ens. Og når først rettsbevisstheten er borterodert av denne omvendte vilkårlighet, lar den sig lett erstatte av frykt for straff - vi gjør ikke lenger hva vi synes vi bør, men hva vi kan komme av sted med.
Dermed blir loven et rent og skjært maktmiddel for en samvittighetsløs overklasse av oppkomlinger, enda en potemkinkulisse man kan skjule sin grådighet bak, det som er slikes eneste menneskelige egenskap. Hva som begynte som en forsvarsmekanisme mot de uedle, blir dermed disses mest pålitelige våpen. Det var altså engang, hvor loven var til å beskytte borgeren - i universell forstand. Dette gjelder for eksempel de Tolv Tavlers lov, som senere dannet grunnlag for den beundrede Romerretten. De var enkle og lettforståelige, hvor den tidligere kommenterte moderne paragrafjungel er så uigjennomskuelig, at det hele er et spørsmål om å ha råd til en dyr advokat.
Ingen vet lenger om det er tillatt å ta piratkopier av musikk og tv-programmer med de midler som selges i full offentlighet, og som i motsatt fall ville være ubrukelige, eller man risikerer mange års fengsel og en millionbot ved å se en kjøpevideo sammen med en person som "ikke er medlem av husstanden" (hvilket i det minste er forbudt ifølge the copyright notice) - to millioner innsatte kunne også tenkes å skape plassmangel i de norske fengsler. Nobody knows and nobody cares.
Vi frykter lovbryterne mer enn lovgiverne. Det mest elementære og stringent logiske svar på hva som skaper lovbrytere, er naturligvis loven. Det kan virke som et meningsløst poeng, men det krever da ikke en så altfor dyp kontemplasjon å innse at det er det nettopp ikke.
Sist endret av Saksen; 20. juli 2013 kl. 23:42.