The Wackness er en ny film som kom ut i 2008, men selve handlinga i filmen foregår i 1994, New York. Handler om en elev som går gatelangs med is-tralla si, stapp full med god marihuana. Hans liv omhandler bare røyking og salg. Han har ingen venner, og har problemer med og finne seg dame. De eneste personene han møter og prater med er hans familie som alltid krangler, og hans såkalt gode venner - også kjent som kunder. Hans kunder er alt fra høyt respekterte arbeidsmenn med familie, til speisa, trippende. harmonifylte hippier som koser seg i parken. Han går også til psykolog, hvor han betaler i marihuana istedenfor penger. Han tror selv han lider av depresjon, og spør om og få utskrevet pillere. Men psykologen nekter, og sier det eneste han trenger er og få seg fett! Hehe
Han og hans psykolog blir tilslutt veldig gode venner, og drar på fittejakt i byen sammen. Psykologen er gift så det er ikke det som er problemet, kanskje heller bare rett og slett for lite sex. Og sex var i hans øyne en av menns største behov. Det ender opp med at han blir forelska i ste-dattra til psykologen, og det blir full bang-bang på hyttetur.
Blablablalba, kan ikke spolere alt for mye av hendinga, men er i bunn og grunn en helt ok film synes jeg. Det var langt ifra at jeg kjeda meg, men det er nok ikke en film jeg vil kjøpe for og stolt ha stående i filmhylla.
Ste-dattra røyker forresten også
Så og si hver eneste karakter i den filmen røyker, og det er ofte "bong og joint action" hvis jeg skal kalle det det. Filmen passer veldig fint til såkalte "stoners", men passer bra for totalt rusfrie mennesker også, som engang ikke vet hva marihuana er for noe.
----
Jeg ser Pineapple Express (2008) er nevnt før. Jeg så den filmen for ikke så alt for leng siden, og den hadde sine morsom sider i blant, men jeg følte tilslutt at jeg ble litt lei, og det ble kanskje litt for meningløst og hjernedød humor for meg. Jeg føler jeg har sett samme greia før, uten og ha gjort det. Det blir kanskje som og skille ene Tom & Jerry episoden fra den andre
Altså, det går i det samme gamle oppbrukte sløve dumme surra potheads, som ikke klarer og gjøre noe riktig. Alt går til fans, og alt blir bare værer for hver eneste lille ting de gjør.
Sikkert dødsartig for noen, men ikke helt min greie da.
Faktisk så synes jeg introen til den filmen var det aller beste av hele filmen. De 3-4 første minuttene når det er svartvitt...ååh, stakkars skække meg, holdte på og le hjertet opp av halsen min på grunn av overdose lættis.
Her er forresten det klippet fra Pineapple Express jeg prater om. Sjekk det ut
Youtube: Pineapple Express - Private Miller Intro
Lengde: 3:43
Sist endret av Quetzalcoatl; 22. desember 2008 kl. 17:46.
