Har alltid slitt med søvn, både med innsovning og å forbli sovende. Tar minst en time eller to å sovne, og våkner gjerne "lys våken" opptil annenhver time gjennom natten.
Har prøvd Imovane som definitivt knocker meg ut. Men effekten føles litt for brutal og "skarp" hvis jeg kan si det sånn, og syns det gir en ekkel psykologisk hangover, samt at søvnkvaliteten ikke føles så bra. Føler meg ikke som meg selv neste dag, med høy irritabilitet blant annet.
Melatonin tror jeg ikke har gjort noe for meg -- heller ikke diverse urter som valerina, kamille, sitronmelisse osv. har hatt merkbar effekt.
Det som funker absolutt best for meg, og som fortsetter å virke hver dag over lang tid, er Tolvon. Den gjør meg ekstremt trøtt, men ikke på en måte som føles falsk og ekkel. Hvis jeg skal sammenligne trøttheten jeg får fra Imovane versus Tolvon, så vil jeg si at Imovane er som en switch i hjernen som brått blir skrudd av, mens Tolvon føles som man har vært ute å trødd i nysnø en hel dag og endelig kommet fram til hytta
Tolvon gjør også at du får veldig dyp søvn, og du holder deg sovende lenge. Ulempen er at å stå opp etter en natt med Tolvon føles som å ta svømmeknappen i et basseng fylt med honning. Man vil helst ligge å slumre og smådrømme i minst 12 timer... Noe som kan være ganske upraktisk, men også deilig hvis man har slitt lenge nok med å få sove...
Syns også det er litt "dumt" at det er et antidepressiva (ikke SSRI, men allikevel) som hemmer reseptorene for et par andre favorittmolekyler.
Så det jeg har gjort er at jeg hatt forskjellige perioder i livet med og uten Tolvon. Nå bruker jeg ingenting, og sover 4-5 timer lett søvn hver natt. Når jeg har blitt lei nok av det, etter noen måneder eller år, tar jeg en ny runde med Tolvon og sover som en baby i kuvøse et par måneder.
