Hei,


Ser at NRK har en lengre reportasje om el-fly: https://www.nrk.no/norge/xl/kan-dett...et_-1.14245403. Har dere troen?

Batteri og vekt; har det egentlig skjedd en stor utvikling når det gjelder dette? For meg virker det ulogisk, i alle fall slik batteriene er nå, å skulle bruke kun dem i fly. De har jo egentlig ikke vært en så stor utvikling på den fronten de siste hundre år: https://e24.no/betalt-innhold/bak-ta...bilen/23935119. Stemmer oppfatningen jeg har, at det det egentlig ikke har vært så stor utvikling på batterifronten når det gjelder kapasitet og vekt?

NRK-reportasjen nevner hybridløsninger, dette er kanskje mer realistisk?


R

Avinor snakker jo 2040 i den artikkelen. 22 år frem i tid, da har det garantert skjedd helt fantastiske ting mtp på kapasitet, ladetid, effektiv drivlinje etc. I 2012 kom Tesla model S. Den første full size elektriske familiebilen med skikkelig rekkevidde og ikke minst effekt. Hvor var vi 22 år tidligere? I 1990 fantes Think som nevnt over. En merkelig liten sak som så ut som et hundehus på hjul, lav effekt, liten til ingen kjøreglede og med svært begrenset kapasitet. Plassen var elendig og få om noen hadde troen på elektriske biler. Så 22 år senere har vi Tesla MS.

Det kjempespranget fra Think til Tesla skjedde faktisk helt uten at det var lagt ned tung forskning spesielt for batterier for el-biler. Tesla bruker jo celler som egentlig ble produsert for power-tools og laptops og likevel så tok altså overgangen fra Think til Tesla kun 22 år.

Hvor langt går utviklingen de neste 22 år? Garantert dramatisk mye lengre enn fra 1990 til 2012. Og hovedårsaken til det er at nå er det forskere over hele kloden som jobber døgnet rundt med å forbedre batteriene. Batteri har blitt en fremtidsnæring. Med stor omsetning som vil stige sykt fort fremover. Det forskes ikke bare på kapasitet. Men alle aspekter. Forskjellig kjemi. Beste og billigste måte å produsere batterier på. Hva som kan gjøre for å minske volumet samt senke vekten. Hvordan blir batteriene, ladingen og utladingen ennå tryggere.

Alt dette er det kloke hoder som ser på fra alle mulige vinkler, ressursbruken og antall smartinger som jobber med utvikling av batterier er økt noe helt sinnsykt i forhold til 90 tallet. Og slikt må jo gi resultater.

Så skjer det jo spennende ting parallelt også, slik som utvikling av solceller. Langdistansefly har jo store overflater og kanskje kommer vi dit at solceller blir effektive nok og får en vekt som er lav nok til at det kan brukes på fly?

Som @random67489 sier, så skjer det mye utvikling på andre fronter å, jeg er meget fasinert over fusjonsreaktor. Selvsagt så er det ingen som har klart å få en fusjonsreaktor til å gå spesielt lenge, men det er vel bare spørsmål om tid. Et annet alternativ er fisjonsreaktor eller atomkraft, som har fått ett urettferdig dårlig rykte, selvsagt så er det ikke hverken tenkelig eller mulig å installere en atomreaktor ombord på et fly. Men jeg er sikker på at hvis den allmenn oppfatningen av atomkraft hadde vært bedre, så hadde vi sett mange bruksområder for fisjonsreaktorer, f.eks kunne vi hatt konteinerskip, cruiseship og tankbåter som kunne gå mange tiår uten refueling og uten utslipp.

Nå er jeg ingen ekspert innen kjernefysikk, fisjon og fusjonsreaktorer, jeg syns bare det er spennende å lese om det. Så hvis det er feil i posten, så må dere gjerne korrigere meg.

Mye av dette har vel med å gjøre at atomkraft har ett dårlig rykte, ingen vil ha atomkraft, så derfor er det svært få som gidder å forske på det.

Helt enig.


Ble nok litt feil å si at det ikke er tenkelig, men fortsatt så tror jeg det er mer realistisk å se for oss båter drevet med fisjonsreaktorer enn fly. Teknologien finnes jo der, det eksisterer jo allerede ubåter og hangarskip som er drevet av fisjonsreaktorer. Men igjen, så står alt å faller på at man klarer overbevise allmennheten om at «atom-cruise» er fremtiden.

Atom-cruise ville jo vært suverent fremfor dagens cruise-næring. Har hørt det er cruisebåter som går på den tyngste typen bunkersolje der all skiten fra raffineringen er samlet grunnet lav pris, usikker på det fortsatt er lovlig men det har vært lovlig og slikt er ikke bra.

Hvorfor var det så mye negativ fokus på kjernekraft tidligere? Var det kun tanken om at fremmede makter lettere kunne få tak i radioaktivt materiale eller var det frykten for ulykker? Og har dekningen av slike ulykker vært gjort på en god og redelig måte? Husker den ulykken i Japan, det var så mange døde og så mange som kom til å få langtidsskader og folk snakket om hvor skadet havet ville bli utenfor Japan. Fasiten er vel at ingen døde og ikke engang syke? Var det like dekning på Tsjernobyl-ulykken? Og om dekningen ikke var helt redelig mtp dødsfall og alvorlighetsgrad, hvem spredte disse falske nyhetene og hvorfor? Når "alle" tenker at atomkraft er det som forsøpler mest i verden så må det ha vært mye feilinformasjon i pressen og på nyhetene? Eller hvor kommer den felles forståelsen av risikoen rundt atomkraft fra? Det stopper jo ikke her hos oss, tyskerne ble jo dritredde etter ulykken i Japan og stengte ned alt av kraftverk, eller la en plan for å stenge alt.

Har hørt at Norge feks hadde relativt strenge grenser på innholdet av Becquerel i matvarer og slaktedyr, men etter ulykken når nivået av Becquerel økte i livdyr og avling så økte de bare den trygge grensen typ 5 ganger høyere enn før. Det ble vel ikke flere døde eller skadede i Norge etter Tsjernobyl til tross for at de også godkjente høyere innhold at radioaktivitet i matvarer og dyrefor.

Dem går nok forsatt på tungolje, men det er blitt lagt restriksjoner i enkelte norske fjorder. Men det hjelper lite i det store verdensbildet, så fort dem er ute av fjorden, så har dem lov til å brenne tungolje igjen.

Dette er vel en fin blanding av skremselspropaganda rundt atomvåpen på 1960-1970 tallet, skremselspropaganda fra miljøaktivister som ikke vet bedre og mangelen på kunnskaper om atomkraft og fisjonsreaktorer blant majoriteten av befolkningen. Mange tror/trodde at atomkraft og atombomber er en og samme greie, og når dem drev slik heftig skremselspropaganda tidligere, så forstår jeg godt at folk frykter det.

Og hver gang det skjer ulykker ved atomkraftverk, så tar det ikke lange tiden før disse miljøaktivistene står i kø utenfor mediehusene for å fortelle hvor farlig dette er, og hvor mange hundretusen som kommer til å dø nå. Selv om realiteten er at man kan telle antall døde i gjennom hele atomkraft historien med 3 eller 4 siffer.

Men jeg tror det som skremmer mest er mangelen på kunnskap, befolkningen vet veldig lite om kjernefysikk, fisjonsreaktorer og atomkraft generelt, og det er ikke mulig å hverken lukte, smake, høre eller ta på radioaktiv stråling, vi vet bare det eksisterer og at det er farlig. Og alt som er ukjent er skummelt, værtfall når vi ikke kan sanse det, og ekstra skummelt er det når vi blir fortalt gang på gang at dette er farlig.

Vet ikke hva status er nå, men tradisjonelt har det vært veldig greit å bruke avfall fra petrokjemisk industri som brensel i internasjonalt farvann hvor reglene er annerledes. Man er nok litt på vei vekk fra dette, heldigvis.

Jeg tror problemet i all hovedsak skyldes manglende ekspertise. Du kan jo bare se hvilken reaksjon den gjengse småbarnsmor uten realfagsutdanning får når hun hører ordet 'kjemikalier'. Det blir ikke bedre med ordet 'radioaktivitet', for å si det veldig forsiktig.


Radioaktivitet er et komplisert emne. For å fullt ut forstå hva som foregår skal du ha ganske god koll på kvantemekanikk og termodynamikk, og det er det ikke så mange som har. Du kan ikke se det, og du kan ikke merke det. Dwet er derfor ukjent og skummelt. I tillegg har man vært litt utaktisk med benevningene. En Bq er som kjent en svært liten enhet - driften av landets PET-sentra fordrer for eksempel en daglig produksjon av kilder som kan ligge på flere hundre gigabequerel. Det er een solid mengde, for all del. Men det er rutinearbeid. Stråledose oppgis derimot normalt i sievert. Og det er en fryktelig stor enhet. En kroppsdose på 4Sv er garantert dødelig. Denne komboen har jeg i alle fall selv erfart at skaper en del forvirring. Så har du arven etter hippietiden og atomvåpenmotstanden. Jeg kan jo fint forstå at de som levde under Cubakrisen får litt svette håndflater når de tenker på atomvåpen. Tjernobyl var en katastrofe som kunne vært unngått, og konsekvensene av den kunne blitt redusert betraktelig. Dessverre var sovjetpolitikerne mer opptatte av å dysse ting ned enn å rydde opp i problemer, og de hadde generelt for få mennesker med relevant kunnskap til at hjelpearbeidet kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.



Ikke helt, vi satte grensene ganske mye ned på alt kjøtt unntatt reinsdyr - der ble de satt litt opp. Vi fikk ikke så mye nedfall her til lands, men det var en del som havna på finnmarksvidda. Sopp suger opp 137-Cs som svamper. Lav er som kjent en symbiose mellom sopp og alger, og reinsdyr spiser lav. Reinsdyra fikk derfor litt høyere verdier enn de svært konservative grensene mattilsynet hadde fra før. Derfor jenka man litt på kravene der, slik at reinskjøttet ikke skulle gå til spille. Det var aldri helsefarlige mengder, men det var i aller høyeste grad en politisk beslutning. Likeledes var det en politisk beslutning å justere grensene andre veien på annet kjøtt. Hvorfor? Fordi norske kyr hadde omlag null aktivitet både før og etter katastrofen, men nede på kontinentet målte man litt høyere verdier en del steder. Ikke nok til å kunne forby kjøttet, men nok til at man kunne gjøre det hvis man skjerpa toleransen. Dermed ble store mengder utenlandsk kjøtt for radiaktivt for norske markeder, og jubelen hos bondelaget sto i taket. En kreativ måte å vri en atomulykke til å fungere som en importbarriere, men muligens litt ufint.

Men fortsatt er det langt under grensa til å være farlig, norske myndigheter setter gjerne grensene langt under det som er farlig, altså en form for sikkerhetsmargin. Vi snakker om at grensa settes til 1/50, 1/100 av det som er dokumentert farlig dose. Så med andre ord så kan man overstige grensa 50 til 100 ganger før det faktisk begynner å bli farlig.

Jeg så en dokumentar om Tjernobyl for noen år, der blant annet tallene til Greenpeace ble tatt opp. Nå skal jeg ikke si akkurat hvor mange Greenpeace påsto at hadde død i forbindelse med ulykken, da jeg ikke husker det nøyaktig. Men det var snakk om flere hundre tusen, muligens var det 250 000.

Men når dem reiste rundt og intervjuet eksperter innen feltet, så hadde dem litt forskjellige tall, men alle var enige om at det var rundt 80 stk. Så du kan jo spørre om hvordan Greenpeace har klart å få tallet til bli 250 000? Dem har vel telt alle fra Tjernobyl som har død siden ulykken, selv om dem har vært utsatt for andre ulykker eller dødd en naturlig død.

Ja som sagt det er jo ikke tallet i seg selv som er spesielt, for grenseverdiene vil alltid være satt svært lavt i slike sammenhenger. Mer det at det virker å være en konsensus at myndighetene plutselig tillot "fem ganger mer stråling i sau og rein" for å unngå å kassere slakt. Opplevelsen av femgangeren er det som har festet seg i hukommelsen, samt følelsen av at myndighetene opptrådte uredelig. Har ingen orket å slå opp måleenheten eller har krinken og riksaviser kjørt saken med så mye tilsatt drama at det er årsaken til at folk husker saken på den måten?

Om tallet er 80 døde etter Tsjernobyl så er det jo helt syke syke avvik fra det folk tror når du spør dem. At Greenpeace blåser opp tall det får en nesten ta som en forutsetning, skrekkbilder er jo tross alt en stor del av forretningsmodellen og strategien deres mtp inntjening. Var slik tidligere i allefall. Men å blåse opp 80 døde til en kvart million er jo ganske drøyt selv for Greenpeace, kanskje ikke rart de har mistet mye av troverdigheten etter hvert?

Tror vi trenger en ny runde med solid opplysningsarbeid rundt atomkraft. Både nasjonalt men og internasjonalt. Er ikke mer enn et par uker siden jeg leste at nå vurderes det å bygge ut en ny vindpark på høyfjellet. Snakk om miljøkriminalitet. Tenk hva slikt gjør med urørt høyfjellslandskap? Bare veiene som må bygges for frakt, vedlikehold og tilsyn. Så kommer de jævla stygge turbinene på toppen? Huff ned gi meg heller atomkraftverk i Grorrudalen og snø & is frie veier og fortau i hele byen. Tenk hva det hadde gjort for luftkvaliteten? Slutt på støv fra piggdekk og færre som fyrer med ved. Helt topp.

Ja til kjernekraft! Grønn og billig kraft. Med fjernvarme som et biprodukt som et ekstra fellesgode for allmuen.