Skal prøve å skrive dette så skort som mulig. Jeg er en mann på 30, og har vært rusavhenging halvparten av livet mitt. Begynte når jeg var 13-14, med alkohol såklart. Deretter hasj, benzo, speed, psykadelika, osv. Og nå Subutex og opiater.
Har nylig vært på avrusning i 7 uker for mitt Subutex-misbruk og nedtrapping der jeg var. Det gjorde ikke stort, falt tilbake etter 2 dager hjemme. Livet mitt er helt føkked up, å leve edru er ikke et alernativ. Jeg faller alltid tilbake etter mindre enn en uke. Oftest på Subutex. Det er den eneste måten jeg kan føle meg "normal" på.
Jeg har nesten innstilt meg på at jeg aldri blir kvitt denne avhengigheten, og at det er noe jeg må ha for å fungere.
Hvordan kan jeg forklare mine nærmeste at dette er noe jeg må ha?

Uten å virke som en narkis for dem. På opiater er jeg normal og oppfører meg som vanlinge mennesker genrellt, men når jeg er edru ligger jeg mest bare på sofaen og venter på Subutex eller opiater.

Beklager tullete innlegg.

kanskje bare holde fast i den tanken, at du er blitt narkoman. Og som en konsekvens av det så søker du LAR behandling så får du feks nok sub til å fjerne rus suget og da kan du klare å ha andre tanker i hodet enn hvordan du skal skaffe, hvor mye og hvilke doser du skal ta.
Og kjør åpenhet fra første stund, vis til flere avrusninger og sprekker og si at du trenger tett oppfølging, ruskonsulent, dosering under tilsyn i starten. På sikt kan du trappe ned også slutte. I forhold til familie så får du nesten bare si ting som de er? Evt. vente til du er på LAR slik at du blir mer stabil og får økt funksjonsnivå? Dette klarer du, og du kan feks starte med en prat med legen og si hvordan du har det og be om LAR.

Kom deg i LAR om du ikke allerede er. Det beste vil jo være at du kommer deg av det, men om du trenger det for å fungere og for å fjerne russug (om så bare i en periode) så er det lurest å i det minste få det under tilsyn. Da kan du også kutte med miljøet.

Du er narkoman. Du blir frisk av rusmidler og syk uten, sånn er det for alle narkomane. Vær ærlig og åpen. Jeg sendte selv en lengre melding til moren min forrige uke hvor jeg brettet ut om rusmisbruk (hun visste om det, men ikke omfanget) og da var jeg helt ærlig om hvilke stoffer jeg tar, hvor lenge jeg har tatt det, alle sykehusinnleggelser jeg har hatt, alle tiltak jeg går i og hva jeg ønsker/trenger av henne, samt hva hun ønsker/trenger av meg. Jeg har også skrevet henne opp som pårørende og hun skal få snakke med behandleren min i tillegg til at vi skal ha møter sammen med behandler og ruskonsulent for å lære oss å kommunisere bedre og for å få til et bedre samarbeid. Det er viktig å kunne ha noen å lene seg på når man sliter med rus, men det er også viktig at de man lener seg på blir tatt hensyn til. Det kan være tøft å være pårørende.

Hvis du ikke har tenkt til å slutte der jeg ikke hva positivt det skal gi å fortelle familien at Hey jeg e narkis men skal ikke endre meg

Bare dropp å ha noe prat om det, de har nok skjønt lunta for lengst uansett

Rusavhengighet er en sykdom, ikke et valg du tar. Man kan ikke velge å være syk. Det eneste man kan velge er hvordan man vil håndtere og leve med det. Jeg anbefaler sterkt å se om du finner et sted som tilbyr kurs for pårørende til rusavhengige, eller noe som kan fungere som en uavhengig informasjonskilde for dem. Foreslå for / be dem dra på dette kurset, og prøv så godt du kan å få fortalt det. Lykke til!

Hilsen rusfri rusavhengig.

Det også starte hos LAR for lett tilgjenglig BUP er nok noe du vil angre på. -Alle- som starter på LAR som er relativt unge skal forsøkes reddes før noen særlig substitutt behandling starter, dvs om du får A / B preparater av lege til vanlig mister du det så fort du får stempelet som rusmisbruker.
Du vil måtte gå på urinprøver, hvis du underveis ikke liker LAR og vil slutte så vil LAR holde over deg så du mister førerkortet pga du ikke er edruelig.

Hadde jeg vært deg ville jeg heller sluttet på egenhånd.

Så lenge forbruket ditt ikke bli værre ved hver sprekk er jo hver dag edru og abstinent en dag du vinner.

Vil du vite om LAR så bare spør. Det er ikke bare negativt som det har en tendens til å fremstå her. Du skal ha mye mer frihet enn du tror. Jeg er i lar og leverer ikke prøver og har gode samtaler med folk som kan faget sitt. Oslo er der jeg er. Men hvis du er der du er nå så er lar omtrent det eneste alternativet du har. De «tar ikke personligheten» din

Det er såpass ja...Jeg har Valium, Truxal og Mirtazapin på resept, og dette har jeg ikke mistet selv om jeg har vært på avrusning 2 ganger det siste året. Så kanskje ikke aller mister medisinen sin? Førerkort er jeg ikke bekymra for da jeg aldri har hatt det.
Men tror bare jeg dropper hele LAR-greia med tanke på hva jeg har lest og hørt. Får heller bare prøve å slutte på egenhånd. Har kontakt med Rus og psykiatri-tjenesten fra før av, kanskje de kan være til viss hjelp.
Har også nylig vært på avrusning og før jeg dro hjem sa de at jeg kan få en ny innleggelse ganske fort dersom jeg ønsker det.
Tror jeg satser på å prøve å slutte selv, og hvis ikke det fungerer så får jeg vel bare forhøre meg om ny innleggelse på avrusning.
Har vært uten Subutex i 5 dager nå, men idag skaffet jeg mer. Sitter og hater meg selv for det.

Det er såpass ja...Jeg har Valium, Truxal og Mirtazapin på resept, og dette har jeg ikke mistet selv om jeg har vært på avrusning 2 ganger det siste året. Så kanskje ikke aller mister medisinen sin? Førerkort er jeg ikke bekymra for da jeg aldri har hatt det.
Men tror bare jeg dropper hele LAR-greia med tanke på hva jeg har lest og hørt. Får heller bare prøve å slutte på egenhånd. Har kontakt med Rus og psykiatri-tjenesten fra før av, kanskje de kan være til viss hjelp.
Har også nylig vært på avrusning og før jeg dro hjem sa de at jeg kan få en ny innleggelse ganske fort dersom jeg ønsker det.
Tror jeg satser på å prøve å slutte selv, og hvis ikke det fungerer så får jeg vel bare forhøre meg om ny innleggelse på avrusning.
Har vært uten Subutex i 5 dager nå, men idag skaffet jeg mer. Sitter og hater meg selv for det.

Edit: Skulle ikke poste som anynom, det anonyme innlegget mitt kan slettes. Lettere å holde oversikt når man ikke er anonym.

Om du ikke har sterke fysiske abstinenser så vil du aldri få noen bedre tid å slutte på enn nå.

Avhengighet / rusmisbruk blir aldri bedre før man gjør noe med det.

Ikke for å være en drittsekk, men det kan bare bli værre om du ikke snur. Det blir ikke bedre før du tar tak i det å går igjennom fighten seriøst.

Ja, du har helt rett i det. Hadde ganske jævlige fysiske og psykiske abstinenser før jeg dro på avrusning. Kom hjem for bare drøyt 2 uker siden, så nå har jeg ikke så mye fysiske abstinenser. Har brukt mye mindre Subutex nå enn før jeg dro på avrusning. De abstinensene jeg har nå er mest psykiske. Jeg er så vant med å være rusa at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre når jeg er edru. Alt er bare tomt og grått.

Det vil suge å være edru den første tiden. Det vil ta flere mnd før humøret er på plass etter opiat missbruk.

Det finnes millioner med tips online til hvordan man skal distrahere seg, men det eneste som fungerte for meg var å eie det. Bare sitt der og være miserabel i noen mnd frem til du begynner også få noen lysere dager.

Akkurat nå er du narkoman. Du har forsøkt å slutte, du har forsøkt avrusing og det tar bare dager etter at du slipper ut så er du hektet igjen. Full frihet er kanskje ikke det du trenger akkurat nå?

Det du trenger nå er å få kontroll på rusbruken. Da trenger du et helt team som hjelper deg, og kanskje er ikke fred og ro og frihet det du skal fokusere på akkurat nå. For du vet jo med deg selv at akkurat nå så takler du ikke full frihet fordi full frihet fører til rusbruk.

Frem i tid skal du selvsagt på ferie, du skal på fjellet og du skal leve livet uten støttehjul, men kanskje krever sykdommen fortsatt at du står fast på medisiner altså subutex. Når du har lagt rusbruken bak deg så er du langt mer stabil og da vil du få ta ut eks 2 ukers forbruk i en jafs. Det er dog noe frem i tid. Og før du kommer dit skal du ta imot all hjelp og assistanse LAR faktisk gir. Inkludert random drug tester. De gjør det jo for å maksimere sjansene for at du klarer å legge rusbruken bak deg.

LAR er fantastisk og har hjulpet veldig mange til å leve liv de er stolte av og mange i LAR går fra narkoman og slubbert til familieliv og jobb, vanlige venner og vanlige hobbyer.

Forsøk å ikke tenke på LAR som noe negativt. Det er en fantastisk mulighet til å få livet på rett kjør.

Bare vær ærlig. Familie er glad i deg og støtter deg. Fortell det først til en, si at du har hatt det litt vanskelig en stund nå og ikke vil stå alene i det mer. Fortell at du har vært så dum å begynne å leke med alle mulige rusmidler og ikke trodde det var så ille men nå klarer du ikke slutte og det er veldig vanskelig. Det er jo sånn det er, vel?