Har i 2mnd nå slitt med uvirkelighetsfølelse. Vet ikke om det kommer pga. at det var en periode jeg røyka en del, har hørt det kan være det også. Har jo opplevd så mye i livet også, som kan gjøre til at det er blitt sånn som nå.

Alt begynte med panikk angst etter jeg drakk endag, også har det blitt verre og verre, og uvirkelighetsfølelsen er blitt sterkere.

Gjør alt for og komme unna den, trener, er med venner, prøver og dra på skole/jobb.

Noen som har opplevd det samme?!

Har hatt det i nesten 3 år nå tror jeg (hasj indusert). Ingenting funker bortsett fra å ignorere det å leve som før. Det kan gå over i morra eller om 10 år

Det er jo akkurat det det er Kalba, det vet han nok selv.

Uvirkelighetsfølelse kan komme av mye rart, men som regel angst og/eller depresjon. Jeg slet med heftig angst i et par år, og derav uvirkelighetsfølelse også. Det var rimelig jævlig, men det eneste som fungerer er rett og slett å ignorere det og leve som man vanligvis gjør så går det over før du aner ordet av det. Det er kanskje ubehagelig, men det er helt ufarlig og du blir ikke "gal" av det.

Jeg sluttet å leve normalt når jeg hadde det, og kun pga det hadde jeg det mye lengre enn jeg hadde trengt. Når jeg begynte å leve "normalt" så glemte jeg rett og slett av det, og det forsvant.

Har opplevd det selv i det siste, men det har blitt en del amf og heroin. En dag jeg våknet skjønte jeg bokstavelig talt ingenting. Jeg viste hvor jeg var, men samtidig ikke hvor jeg var.. Viste jeg var i leiligheten min, men thats it.
Har opplevd det ved fler anledninger før også, men etter store inntak av kjemikaler, som amf, Mdma, diverse rc'er osv.. Men heldigvig hadde jeg Xanor og noen andre beroligende sist, å pluss en del alkohol, så klarte kvele den følelsen til slutt.
Dagen etter hadde jeg nesten de samme symptomene, men lang fra så ille, men drakk meg full igjen å "slapp unna" det værste. Har hvertfall aldri hvert med på at alkohol gjør det værre når jeg har sånne episoder.

Ubehagelig som et helvete, så håper du kommer til hektene!
Kontakt legen din å forklar det så kansje du får noe å roe deg på (selvom mange her syntes det bare er dumt å spise medisiner for sånt)
Men jeg syntes absolutt det er bedre enn å nesten ikke vite hvem man er.

Med mindre du går rundt og tenker på det hele tiden, noe du kanskje gjør nå, så vil det gå over. Du blir det du tenker, om du gir den tanken mye næring så vil den vokse, skjønner? Bare ikke la det bryte deg ned og ikke tenk på det hele tiden. Årner seg mann

Prøver og ikke tenke så veldig mye på det! Noen dager er jo bedre enn andre. Jeg vet jo hele tiden at den '' følelsen er der '' så hvis jeg har det greit i en times tid, også tenker på det, så får jeg sykt angst, for er livredd for og ikke komme ut av dette her..

Men dere som har hatt det, åssen symptomer hadde dere i tilegg til det? Er mye svimmel innimellom, så føles ut som jeg skal gå rett i bakken.. hele rommet snurrer jo..

Og bare for og si det, sluttet med alt av rus etter dette som har skjedd nå, og alkohol har det vært lite av...

Vet ikke om det er det samme greiene jeg har avogtil.... Men jeg føler at jeg på en måte svinner hen.. At jeg ikke er meg selv. Jeg ser meg selv !?... Er ikke der hele tiden men ofte.. Det starter som regel med at beina\knea får en type gele-følelse og jeg føler jeg går som en idiot.

Jeg føler akkurat det du sier, at du ikke er deg selv. Men jeg har enkelte ganger ikke klart å stå på beine, bare lagt meg i sofan å prøvd å tenke på andre ting.
Hender også jeg har måtte ringe noen for å roe meg, men det er kun venner/familie som jeg stoler 110% på.
Kvalme og lignende har jeg aldri opplevd..
Men som jeg sa så tyr jeg til rusmidler, i de værste fall piller, men så drikker jeg jo hver dag uansett, noe som faktisk får meg til å "lande" litt"

Men jeg klarer sjelden møte folk når jeg har disse episodene.
Miste virkelighets følelsen er noe av det værste jeg har vært borti, mye værre enn en nedtur på dierse kjemikaler. Hender også jeg tyr til heroin, da dette er det rusmiddelet som gir meg mest gladrus sammen med alkohol.
Men som sagt, håper det ordner seg, å ta en prat med lege!
Gjør det hvertfall ikke værre..

Kan ikke si at det har vært så gale at jeg ikke har klart å stå på beina.. Men har _veldig_ lyst å sette meg ned på evt, fortauskanten om jeg er ute me bikkja når jeg kjenner følelsen komme. Jeg har ingen å ringe, eller jo selvfølgelig har jeg det.. Men har store problemer med å fortelle folk at jeg har problem(er).. Har en kompis som bare fyrer løs om han har en dårli dag eller hva det måtte være, men det er en stor utfordring for meg iallefall. Kan si som over at jeg har heller ikke vært kvalm++. Om jeg spiser xanor++. Da blir jeg på en måte meg selv, men jeg har holdt meg såpass lenge nå at jeg ikke vil begynne på den samme trallen igjen (piller hvær dag). Får vel snakke med en fornuftig lege ja... Det er en ubeskrivelig følelse.. Ikke noe behagelig.

Begynt og komme litt mer til meg selv idag! Selvom angsten sitter der.. hehe... Men uvirkelighetsfølelsen begynner sakte og forsvinne, herlig!!

Kanskje hypnotika kan hjelpe?
Hadde en barndomsvenn som slett mye med det,
men sier han nesten er "kurert" etter noen økter med
hypnose

Hypnotika som i legemidler?

Å misbruke benzo, barbiturater og lignende for å kurere angst er svært sjeldent en smart løsning. Det vil bare dekke over symptomene og gjøre de mye verre i ettertid. Det er også svært enkelt å bli avhengige av de, og da har du plutselig et mye verre problem enn bare litt angst.

Mente du faktisk hypnose så burde du lære deg å ikke bruke ord du ikke vet hva betyr, og hvorfor skriver du som om du skriver et dikt? Det er svært rart å lese. Slutt å trykk enter midt i hver eneste setning du skriver.

Alt dette er borte nå, heldigvis! )
Endelig kommet tilbake til meg selv!!! )

Akkurat dette skjedde med meg etter jeg nesten tok overdose med MDMA.
Tok ca 4-5 uker så var jeg normal. Trodde jeg hadde ødelagt livet mitt

Har hatt Uvirkelighetsfølelse i snart 3 å. Det startet ganske rolig, jeg klarte å fungere som før. Etterhvert ble den så sterk at jeg ikke klarte å være meg sev. Jeg begynte å bli veldig nervøs. Hadde over gjennomsnittlig selvtillit før jeg fikk uvirkelighetsfølelsen. Så kom angst. De siste 3 måndene har jeg bare sittet inne stort sett hele tiden. Drar på butikken en gang i ny og ned.
Den utløsende årsaken til at jeg fikk Uvirkelighetsfølelse var at jeg smoka da jeg var i en tøff periode av livet mitt. Jeg var lei meg, ting gikk ikke sånn jeg ville. Smoka en joint på deling med 2 andre, dette var midt på natten. Dagen etter våknet jeg ballefjern og uvirkelighetsfølelse kom. jeg er 18 år btw. Går også til psykolog en gang i uken. uten at jeg føler det hjelper noe særlig. Dette var velig kort oppsummert.
Fint at du ble deg selv igjen

Jeg har opplevd det samme etter å feks å røyka endel en helg. Vært ganske så "uvirkelig" hele søndagen, men er ofte bra til mandag
Håper det ikke skjer over lengre tid :O

Når han faktisk sier at det var snakk om hypnose på slutten, så vil jeg si at det er ganske tydelig at det er det han snakker om. Ordet "hypnose" står der, og han kunne umulig mene noe annet da, enten han brukte riktig ord først eller ikke.. Selv om den "diktskrivingen" som du sa var litt plagsom ja

Bakfjern har jeg vært ofte, men sist gang så fikk jeg en skikkelig "uvirkelighetsfølelse". Det er ikke det samme som å være bakfjern, da føler man seg bare lett påvirket, og sliten.
Jeg følte nesten ingenting, og var helt på trynet, hadde ikke lyst til å snakke med personer engang. Hva kan dette komme av?
Det var en følelse jeg aldri vil ha tilbake, og nei, det var ikke det samme som bakfjern.