Den 29. juni 2023 var jeg i min første rettsak mot mannen som forgrep seg på meg når jeg var under 14 år, det var første gang jeg såg han etter veldig mange år. Hvert eneste skritt jeg tok mot bygningen, jeg ville bare gå hjem men visste at dette er noe jeg måtte bare gå gjennom. Når jeg var rett utenfor så tok jeg et dypt åndedrag å gikk inn. Jeg gikk mot rettsalen å der var overgriper, det var veldig spesielt å se han igjen. Både å se han igjen og sitte i samme rom som han under hele rettsaken var tøft, å holde alle følelser inne hele tiden, tok en del av sjelen min. Under en av prosedyrene som ble gjort av bistandsadvokaten min så såg jeg på henne og jeg kjente plutselig en enorm tristhet, deretter så snudde jeg meg å så på dommerene, en av dem så direkte på meg, så jeg snudde meg å så da igjen direkte på bistandsadvokaten min. Jeg vant i tingretten men den vinnen er på en måte ødelagt siden domfelte anket å fikk anken sin godkjent. Domfelte har sagt at han har sett på homseporno før men aldri forgrepet seg på noen av samme kjønn, bare jenter og kvinner. Han mener at jeg har falske minner og/eller må forveksle ham med en annen. Når jeg leste ankegrunnene hans som forsvareren hans har vært med på å skrive, så ble jeg veldig trist, enda mer trist når han fikk anken sin godkjent. Det er uten tvil at det er domfelte som forgrep seg på meg den gang. Jeg har ikke falske minner. Hele forsvaret hans er basert på at jeg har feilhukommelse, det er også en rekke elementer som skaper tvil.
1. Når jeg var 4 år så var jeg i avhør hos politiet men det kom ikke noe ut av det siden jeg var så ung, jeg sa da et ord "bestefar". Min bestefar var aldri på besøk hos oss der overgrepet skjedde. "Mor fortalte at hun selv hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og at hennes eldste sønn, som er året eldre enn fornærmede, også har gitt uttrykk for at han kan ha blitt utsatt for det samme. Hun forklarte videre at fornærmede den gangen han var i avhør da han var 4-5 år hadde sagt «bestefar»"
2. Min far har sagt under sitt vitneavhør at jeg har sagt flere ganger til han at domfelte lå i sengen min mens overgrepet skjedde, det har jeg aldri sagt for det skjedde ikke, han har laget sitt eget bilde.
3. Det er en miljøterapeut som har skrevet om bestefar, som ikke stemmer. "Når det gjelder telefonnotene fra akutt heimebehandlingsteam av 28. desember 2020 og 21. april 2021, er disse begge skrevet av samme miljøterapeut og gjelder samtaler med tredjepersoner og ikke fornærmede. På samme dato eller få dager senere er det skrevet andre notater som baserer seg på samtaler med fornærmede, der det fremgår at fornærmede selv har fortalt om seksuelt misbruk av barnevakt, uten at en bestefar er nevnt." Retten viser til journalnotat fra voksenpsykiatrisk avdeling av 30. desember 2020 og innkomstnotat ved akutt heimebehandlingsteam av 21. april 2021. Dette underbygger at telefonnotatene baserer seg på feilinformasjon eller en misforståelse, slik fornærmede har gitt uttrykk for at må være tilfelle. Retten viser også til at det fremgår av flere journaler fra barnevernet og BUP at det allerede i 2005 var knyttet bekymring til om fornærmede kunne ha blitt utsatt for seksuelle overgrep fra en barnevakt, som tidligere nevnt klart refererer til tiltalte.
Den første gangen jeg fortalte til noen i det hele tatt om overgrepet, var til min fastlege i 2012. Jeg fortalte også at jeg hadde blitt seksuelt misbrukt av en barnevakt i samtale med psykolog på voksenpsykiatrisk poliklinikk 21. februar 2013. Dette fortalte jeg også i samtale med psykiater på voksenpsykiatrisk avdeling 30. desember 2020.
Jeg vant i tingretten og håpet på at det var slutten på dette vonde kapitelet, at jeg kunne endelig legge det bak meg. Jeg synes det er meget vondt at pappa, mamma og en miljøterapeut har gjort disse feilene som gjør at tvil har blitt lagt på meg. Jeg har aldri løget om noe av dette. Jeg føler at det kommer til å ta en større del av sjela mi i den kommende rettsaken som er i lagmannsretten den 26-27 oktober 2023.
Har dere noen råd til meg?
1. Når jeg var 4 år så var jeg i avhør hos politiet men det kom ikke noe ut av det siden jeg var så ung, jeg sa da et ord "bestefar". Min bestefar var aldri på besøk hos oss der overgrepet skjedde. "Mor fortalte at hun selv hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og at hennes eldste sønn, som er året eldre enn fornærmede, også har gitt uttrykk for at han kan ha blitt utsatt for det samme. Hun forklarte videre at fornærmede den gangen han var i avhør da han var 4-5 år hadde sagt «bestefar»"
2. Min far har sagt under sitt vitneavhør at jeg har sagt flere ganger til han at domfelte lå i sengen min mens overgrepet skjedde, det har jeg aldri sagt for det skjedde ikke, han har laget sitt eget bilde.
3. Det er en miljøterapeut som har skrevet om bestefar, som ikke stemmer. "Når det gjelder telefonnotene fra akutt heimebehandlingsteam av 28. desember 2020 og 21. april 2021, er disse begge skrevet av samme miljøterapeut og gjelder samtaler med tredjepersoner og ikke fornærmede. På samme dato eller få dager senere er det skrevet andre notater som baserer seg på samtaler med fornærmede, der det fremgår at fornærmede selv har fortalt om seksuelt misbruk av barnevakt, uten at en bestefar er nevnt." Retten viser til journalnotat fra voksenpsykiatrisk avdeling av 30. desember 2020 og innkomstnotat ved akutt heimebehandlingsteam av 21. april 2021. Dette underbygger at telefonnotatene baserer seg på feilinformasjon eller en misforståelse, slik fornærmede har gitt uttrykk for at må være tilfelle. Retten viser også til at det fremgår av flere journaler fra barnevernet og BUP at det allerede i 2005 var knyttet bekymring til om fornærmede kunne ha blitt utsatt for seksuelle overgrep fra en barnevakt, som tidligere nevnt klart refererer til tiltalte.
Den første gangen jeg fortalte til noen i det hele tatt om overgrepet, var til min fastlege i 2012. Jeg fortalte også at jeg hadde blitt seksuelt misbrukt av en barnevakt i samtale med psykolog på voksenpsykiatrisk poliklinikk 21. februar 2013. Dette fortalte jeg også i samtale med psykiater på voksenpsykiatrisk avdeling 30. desember 2020.
Jeg vant i tingretten og håpet på at det var slutten på dette vonde kapitelet, at jeg kunne endelig legge det bak meg. Jeg synes det er meget vondt at pappa, mamma og en miljøterapeut har gjort disse feilene som gjør at tvil har blitt lagt på meg. Jeg har aldri løget om noe av dette. Jeg føler at det kommer til å ta en større del av sjela mi i den kommende rettsaken som er i lagmannsretten den 26-27 oktober 2023.
Har dere noen råd til meg?
