Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  54 6419
Jeg har alltid likt tatoveringer, helt fra ca. 13 års-alderen fant jeg ut at jeg skulle tatovere en drage på overarmen min, 1-2 år etterpå mailet jeg en rørende mail til eieren til Lets buzz i Bergen der jeg nermest tryglet om å kunne bli tatovert mot verges tillatelse. Svaret var naturligvis nei, 18 år var aldersgrensen uten unntak. Så ung jeg var, ble jeg skuffet, men tok det med fatning.

Tatoveringen skulle ikke ha noe mening for meg på den alderen, skulle bare se kul ut, samtidig gjøre meg til en av de ”kule” skikkelig badass 14-15 åringene. Jeg tenkte at jeg kunne kanskje tatovere meg i utlandet, men det fristet ikke noe særlig, så jeg bestemte meg for at på 18 årsdagen min skulle jeg tatovere meg på Lets buzz i Bergen, motivet skulle bli en drage og denne skulle bli plassert på overarmen. Dette skjedde nesten, 2 måneder før jeg fylte 18 år, bestilte jeg tatoveringen hos lets buzz, 2 dager etter bursdagen min tatoverte jeg en phoenix på brystet, hvor halen strekker seg ned mot ribbebeina flammene opp mot halsen og skuldrene, samtidig hadde den likheter med en ørn. Denne tatoveringen har mening for meg, jeg har ikke prydet deler av brystkassen min med dette kunstverk bare pga det ser kult ut, neste er koi, etter det en oppsummering hittil i livet mitt med forskjellige symboler, etter det: dragen som ble nevnt tideligere har jeg faktisk fortsatt lyst på, men akuratt dette skal jeg nevne litt senere.

Jeg mener at om en skal ha tatovering burde tatoveringen ha en form for personlig mening for den som går rundt med den, både for at personen som har tatoveringen skal ha mindre sjangs for å bli lei av den og for at folk som ser på tatoveringen skal kunne undre hva tanken bak den er. 2 av kompisene mine har f.eks sagt helt spontant: jeg vil ha den, jeg vil ha den, og kanskje den, tribal tatoveringen, hvorfor: spørr jeg, svaret jeg får da er: fordi det ser kult ut. Hva faen sier jeg da. Ja hva er gale, er svaret jeg får tilbake. Ehh..? Ja kan du hjelpe meg å finne ett motiv da? Ka faen tenkte jeg da. <-- end.

Tatovering er noe som kommer til å pryde kroppen din så lenge du lever ( kvaliteten kan naturligvis synke i standard ettersom du drar på årene, og kroppen sliter for å holde rynkene oppe) uansett jeg mener at en tatovering burde ha mening for personen som bærer den, som sagt tideligere tror jeg at dette vil bidra at det er mindre risiko for å bli lei den. OG folk som spørr om hjelp til å finne en kul tatovering, hva faen? Folk må bare injisere så mye trykksverte at de til slutt ser ut som noen marsboere for min del, jeg gir faen, jeg har i alle fall sagt litt av mine meninger om tatto. Jeg tenker meg at det kommer noen slike svar i tråden: Du har sett for mye på miami ink, bla bla bla. NEI! Jeg har hatt det samme synet langt før det programmet ble vist på mtv. En tatovering burde ha mening syntes jeg, raskt oppsummert: for all del, folk må bare trykke det de vil. Men etter min mening er det større sjanse for at du blir raskere lei tattoen.
Uansett ble litt mye blabla no, det jeg i utgangspunktet ville lage post om, var noe jeg lurte på, sikkert andre også på forumet.
Som jeg nevnte innledningsvis i slutten av første avsnitt, jeg har fortsatt lyst på denne drage tatoveringen. Når jeg var ”liten” ønsket jeg å ha denne på overarmen, no vil jeg strekke det litt lengre: No vil jeg ha denne dragen i en tatto sleeve som strekker seg over hele armen min.

Da er spørsmålet mitt, oss med synlige tatoveringer, over hele armene, deler av armene, ansiktet, halsen, underarmen, fingrene, føttene, synlige steder, er vi mindre attraktive hos arbeidsgivere, i dagens samfunn? Har hørt noen historier der det har vært ett sant helvete å skaffe seg jobb tideligere pga tatovering. - 1900-2000(2). Er det slik som dette no? Er det noen som kanskje har personlige erfaringer rundt dette, kjenner til venner, venner av venner, familie som har hatt problemer å skaffe seg jobb etter endt utdannelse? Er det enkelte jobber hvor tatovering er nulltolerert ? Advokat, politi, securitas osv? hvor tror i alle fall dere at tatoveringer blir tolerert til en stor grad? Tenker da at alle tatoveringer er tillatt untatt støtende å provoserende.

Hva tror dere?
Sist endret av Spelly; 30. januar 2009 kl. 00:44.
Asosial sosialist
Cheroxx's Avatar
Jeg vil tro at dette er svært individuelt, enkelte arbeidsgivere vil få et dårlig førsteinntryk, enkelte vil trolig få et godt førsteinntrykk, mens enkelte vil være profesjonelle til å ikke legge seg opp i slikt.
For å snu det litt på hodet. Ville du jobbet for noen som diskriminerte deg for tatoveringen?
Nja, vet ikke om jeg hadde brydd meg noe særlig. Det er nok av konservative sjefer der ute med mye verre holdninger om andre temaer enn akkurat tattoveringer. Det trenger heller ikke ha noe med diskreminering å gjøre. Hvis du jobber med mennesker, så bør det ikke være så vanskelig å forstå at sjefen ikke ønsker at du skal ha en dildo tatovert i pannen.
Har aldri turt å tatovere meg selv, men har mange venner som har gjort dette. Ingen av dem jeg kjenner har hatt noen problemer med "å få seg ordentlig jobb". Har gitt mange kudospoeng til denne tråden da det kan være interessant om noen av dere freakerer har opplevd "rasisme" fordi dere har synlige tatoveringer...
Tatovering har fått et dårlig rykte, fordi folk forbinder det ofte med kriminelle og fengsel. Det er ikke noe å legge sjul på at det er mer utbredt med tatovering blant kriminelle og de som ligger på grensa til å være kriminelle, så skepsisen til tatovering stammer fra et sted.

For min del kan jeg ikke tenke meg noe dummere enn å få seg en tattovering. Det blir som å ha et klesplagg (med motiv) på deg for resten av livet.. Får klaustrofobi bare av å tenke på det.
Jeg har full forståelse for at noen arbeidsgivere ikke ansetter personer med synlige tatoveringer, mye pga. det Skeid nevner, nemlig at det ofte assosieres med kriminelle og fengsel. Jeg ville som kunde heller gått til en annen kasse i butikken hvis det satt en person der som var overflødig tatovert (ansiktet f.eks., og tatoveringer som dekker mesteparten av armene).
Sitat av charz0r Vis innlegg
Jeg har full forståelse for at noen arbeidsgivere ikke ansetter personer med synlige tatoveringer, mye pga. det Skeid nevner, nemlig at det ofte assosieres med kriminelle og fengsel. Jeg ville som kunde heller gått til en annen kasse i butikken hvis det satt en person der som var overflødig tatovert (ansiktet f.eks., og tatoveringer som dekker mesteparten av armene).
Vis hele sitatet...
Jeg noterer meg at man ikke trenger å bevege seg utenfor forumet engang før "rasismen" kommer.
Den eneste sikre meningsreferansen en arbeidsgiver har, er seg selv. Det kan ofte være stor problematikk innefor rekruttering, særlig i små og noe større bedrifter som ikke bruker et profesjonelt rekruteringssytem. Man leter automatisk etter den man føler man er mest lik på selv, eller på en annen måte kommer godt overens med.

En liten historie, svært satt på spissen: Når det kommer til meningsreferansen, så la oss si at da arbeidsgiveren vokste opp i et miljø der det ikke var sosialt godtatt med tatovering, det ble sett på som vulgært - det var bare de som var fremtidsløse, 'rockete' som benyttet enhver anledning til å drikke, sloss og pule skitne damer med mer metall i trynet enn en gjennomsnittlig verktøykasse inneholder, som tatoverte seg. Det går ti år, han skal gjennomføre noen intervjuer, og det kommer en kar med som virker interessant på papiret. Søkeren er på rundt samme alder som han selv. Han ser raskt tatoveringene på hendene og på halsen, og plutselig dukker det ti år gamle bildet tilbake, han referer automatisk til hvordan han opplevde folk med tatovering, og tenker at søkeren har samme verdier og holdninger som miljøet han vokste opp i kontrast til. Søkeren får aldri jobben, arbeidsgiveren har allerede bestemt seg før intervjuet kom skikkelig i gang.

Poenget med historien er, også vitenskapelig bevist, at et menneske danner et førsteinntrykk av en annen personen i løpet av 30 sekunder. Artefakter (symboler som tatoveringer, klær o.l) kan være villedende i denne korte prosessen man har til å lage et godt førsteinntrykk overfor noen.

Men det viser seg at et førsteinntrykket kan endres totalt i løpet av 5 minutter med sosial samhandling. Ergo skulle du møte på en arbeidsgiver som sitter med negative meninger om tatovering, må du klare å imponere i hvert fall 5 minutter.
Enkelte tattoveringer ser kriminelle ut. Om jeg var ansvarlig for å ansette en vekter, hadde fyren med en tribal rundt øyet, flammer oppover halsen, eller ettelerannet printet fast i skallen ikke hadde kommet øverst på listen.
Ville heller ikke ansatt noen med "skremmende" tattoveringer som kassadame på kiwi.

Det kommer vel veldig ann på yrket, tattoveringen og plasseringen.

Angående det at OP mener at tattoveringer bør bety noe, er jeg nesten uenig. Har sett meg dritt lei av Miami Inks "This tatto is for my mom who died in a car accident last year"-stil. Den kan gjerne bety noe, men den kan også bare være kul. En tribal på overarmen er i de fleste tilfeller ikke kult livet ut, Men det er heller ikke en sommerfugl på skulderen som representerer en kjæreste man hadde i tenårene. Tattovere noe man står for er heller ikke ett smart trekk når man er ung, siden man ofte forandrer mening og syn på ting etterhvert som man blir eldre. Selv hadde jeg f.eks vært ganske bitter om jeg hadde ett portrett av Karl I. Hagen på leggen.
Å helvete for en avhandling Skal du bli torpedo; tattoo 1 stoort pluss! Planer om å bli tatsminister; litt mindre gunstig..

Det hele grunner nok mer ut i personens livs-stil / arv / miljø etc. M.a.o. de fleste som har tattoo har vel strengt tatt aldri hatt våte drømmer om å bli statsminister e.l
Da jeg jobbet som vekter, var praksisen på avdelingen min iallefall, at tatoveringer slik at den ikke skulle være synlig. Med det resultat at en kollega som hadde en tribal på underarmen, måtte gå i langermet skjorte. Utenom det var det ikke noe problem for arbeidsgiver at han hadde tatovering.
Sist endret av Sjanten; 30. januar 2009 kl. 08:23.
original reprint
xaff's Avatar
Sitat av piuu Vis innlegg
Den eneste sikre meningsreferansen en arbeidsgiver har, er seg selv. Det kan ofte være stor problematikk innefor rekruttering, særlig i små og noe større bedrifter som ikke bruker et profesjonelt rekruteringssytem. Man leter automatisk etter den man føler man er mest lik på selv, eller på en annen måte kommer godt overens med.
Vis hele sitatet...
Jeg stiller meg bak dette innlegget; "trynefaktor" er avgjørende i slike situasjoner der det vil være relevant. Hvis du derimot har tatovert en penis på forarmen, en vagina mellom øya og blodtårer nedover kinnene, så må man nesten si at du har oppnådd det du ønsket. Det hele kommer jo ned til symbolismen bak tatoveringen; har du i utgangspunktet gått inn for å provosere, så kan du ikke regne med at det vil være et pluss i ansettelsesammenheng. Har du derimot personlig mening bak symbolet; f. eks. til minne om bestemor, bikkja di, favorittaktiviteten din, bryllup, etc, vil du jo alltid ha et solid "argument" hvis du merker at noen er skeptisk til deg på grunn av kroppspynten din.

Men helt ærlig talt, de fleste jeg har møtt i yrkeslivet er noenlunde seriøse, kyniske mennesker, som gir faen i hvordan du kler og pynter degselv (så lenge det er hygienisk forsvarlig) så lenge de kan tjene penger på hva du kan og du ikke skremmer bort kundene.
Det kommer helt an på hva slags tatovering det er. Hadde noen møtt opp på jobbintervju hos meg med snauskalle og svastika på armen, så hadde jeg nok fått et rimelig dårlig førsteinntrykk. Ikke pga. tatoveringen, men fordi tatoveringen sier noe om personen. Jeg har fordommer mot mange, også personer med tatoveringer av forskjellige slag, men ikke mot tatoveringer generelt.

Funny story:
Siste året på videregående (3 år siden nå) var jeg oppe til muntlig eksamen i religion. Når jeg kom inn til sensor for å få karakteren min, var første kommentaren hennes "Liker du Hitchhiker's guide?", og jeg spøkte med at det er bibelen min. Grunnen til at hun spurte er at jeg har "Don't Panic" på armen min. Fikk forøvrig 6'er, så jeg tror ikke jeg ble veldig diskriminert pga. den.
Tom for megabytes
AtXbYeA's Avatar
Selv har jeg jobbet flere plasser i IT-bransjen, både innland og utland, og dette varierer noe, men verden er blitt ganske aksepterende.

Ofte er det verre med foreldrene dine enn sjefen din, men det er ikke en dum idè å tegne seg en plass som går å dekke over slik at dersom du skulle være i noe finere selskap en gang trenger du ikke se ut som en voldsforbryter turned nazi turned gaybar owner turned boy george når du kommer inn døren.
Om du skal jobbe innen : Salg og logistikk , helsesektor , eller offentlige tjenester som Politiet f.eks blir som regel ikke synlige tatoveringer i ansikt , på nedre delen av armer og hals f.eks ikke tollerert på grunn av skremselseffekten på visse gammeldagse og lettskremte sinn som ikke ser det for en kunstform , men som en uting.

Alle tattoveringer blir oftest akseptert så lenge du kan holde den skjult når det kreves. Jeg selv har jobbet i helsesektoren og rundt eldre personer. Har Tor med hammer'n som dekker hele overarmen , men kan lett dekkes til av en longsleeve tshirt f.eks.

Nå jobber jeg innen industriell matvareproduksjon , og synlige tattoveringer er ikke noe issue , ingen som reagerer på det med mindre det står "fuck the system" og "ACAB" med tilhørende tribal over det blankpolerte , skalla huet ditt.
Sist endret av THH-c; 30. januar 2009 kl. 10:06.
Innenfor kreativ bransje (reklame/design/et.c.) er ihvertfall ikke synlige tatoveringer noe problem.
Sitat av Sjanten Vis innlegg
Da jeg jobbet som vekter, var praksisen på avdelingen min iallefall, at tatoveringer slik at den ikke skulle være synlig. Med det resultat at en kollega som hadde en tribal på underarmen, måtte gå i langermet skjorte. Utenom det var det ikke noe problem for arbeidsgiver at han hadde tatovering.
Vis hele sitatet...
Slik tror jeg det er i alle vekterfirma, da vi som vektere ofte representerer kunden utad. Vi skal også vise en viss autoritet og proffesionalitet.
Jeg sier ikke at en vekter med tattovering ville gjort jobben dårligere eller bedre enn en uten tattovering. Men det er nok litt mer spesielt innenfor en rekke yrker; vekter, politi, grensevakter o.l "instanser" i forhold til butikkmedarbeidere og håndverkere.
Det kommer selvfølgelig helt an på bransjen man ønsker å jobbe i.

Mitt inntrykk er at det er mye mer vanlig og akseptert i bransjer hvor det hovedsaklig blir gjennomført fysisk arbeid. Med det tenker jeg på fabrikker, verksteder osv.

Alle må få kunne smykke kroppen sin slik som de vil, men i allmenn offentlighet og i formell jobbsammenheng syns jeg de bør skjules.

Jeg løste problemet ved å stille behovet for kroppsutsmykning med piercinger på usynlige steder der det gjør skikkelig vondt :-)
Sitat av bronsky Vis innlegg
Jeg løste problemet ved å stille behovet for kroppsutsmykning med piercinger på usynlige steder der det gjør skikkelig vondt :-)
Vis hele sitatet...
*ouch*.. var det vondt å ta piercing på leggen?
Hadde jeg vært sjef i et vekterselskap hadde jeg valgt den skumleste fyren jeg fant. det er jo mye skumlere og bli jaga av en fyr som har masse gjeng tattovering osv
Hadde jeg eid en forretning, og skulle ansette en i kassa, så ville jeg ikke ansatt en med synlige tattos, eller piercinger for den saks skyld... Det er ikke alle som er like fasinerte av tatoveringer. "Gamle" mennesker synes ikke like mye om å tukle med kroppen som unge. Føler det spørs veldig hvilken slags jobb du søker på.
Sitat av Toadftw Vis innlegg
Hadde jeg vært sjef i et vekterselskap hadde jeg valgt den skumleste fyren jeg fant. det er jo mye skumlere og bli jaga av en fyr som har masse gjeng tattovering osv
Vis hele sitatet...
Du har nok litt feil inntrykk av vektere gutten min.
Vekter selskap velger heller en anstendig mann/dame som vet å oppføre seg.
Du skal også vite det at for å bli vekter må du ha rent rulleblad.

Nå skal det selvfølgelig sies at selv om en person har "gjeng tattoveringer" og ser skummel ut, betyr jo selvsagt ikke at personen ikke er anstendig eller ikke har rent rulleblad, men slik er nå policyen til vekterselskapene. Vi driver med proffesionelt vakthold, adgangskontroll, verditransport mm.
ja greit da. men liksom Vakter utafor Nattklubber osv. der hadde det jo vært positiv og sett *Skummel* ut fordi da tørr ingen og tulle med deg. men det er jo selfølgelig noen idioter som prøver seg uansett.
Sitat av Toadftw Vis innlegg
ja greit da. men liksom Vakter utafor Nattklubber osv. der hadde det jo vært positiv og sett *Skummel* ut fordi da tørr ingen og tulle med deg. men det er jo selfølgelig noen idioter som prøver seg uansett.
Vis hele sitatet...
Det er litt forskjell på en dørvakt som skal kontrollere en mengde fulle mennesker, og en vekter på et kjøpesenter.
Sitat av Toadftw Vis innlegg
ja greit da. men liksom Vakter utafor Nattklubber osv. der hadde det jo vært positiv og sett *Skummel* ut fordi da tørr ingen og tulle med deg. men det er jo selfølgelig noen idioter som prøver seg uansett.
Vis hele sitatet...
Det er skjeldent at vektere blir brukt som dørvakt ved nattklubb/bar/utesteder. I noen tilfeller vil vektere bli leid inn for en natt eller to, f.eks ved eksklusive fester o.l. De dørvaktene du pleier å se har hatt Ordensvakt kurs, noe litt anderledes enn vekterkursene er.
Husk at selv om personen som skal ansette i utgangspunktet synes tatovering er helt OK, så betyr ikke det at potensielle kunder synes det. Skjønner godt at folk lar være å ansette folk med store synlige tatoveringer når dette kan skade salget. Dette er selvfølgelig veldig varierende mtp yrke og kundekontakt. Husk at det er mange gamle og konservative mennesker der ute.
Innestengt
Spelly's Avatar
Trådstarter
Jeg arbeider på burgerking, treffer veldig masse folk når jeg står i kassen. Har møtt en del personer som går med mange tatoveringer, en svenske som er stappet med tatoveringer er stamkunde der. Han har sleeve på armene, tatovering i ansiktet, og en som du kan se på halsen, han ser litt badass ut, men han var en utrolig hyggelig person, sammen med de fleste andre som har gått rundt med tatoveringer. Greit at noen kan se badass ut der de kommer i kassen, men når jeg får kontakt med de, er de fleste veldig hyggelig. Tatovering er jeg med andre ord enig i, kan gi ett feilt førsteintrykk av person, spesielt når de har i ansiktet, vet ikke hvorfor. Men dette er egentlig bare tull. OG når det gjelder gamle personer, så er jeg helt enig i at de kan ha vanskeligheter med å godta tatovering. Helst er det fyfy, og forbindes med kriminalitet og andre uting. Moren min var alt untatt glad når jeg tatoverte meg, og enda verre når jeg sa jeg skulle tatovere meg igjen i februar (hun er snart 60).
Hvordan tror dere jobber som omhandler å produsere ting foran PC skjermen hele dagen, vil være vanskelig eller ei å få om en har den type tatoveringer som jeg nevnte i førsteposten min?
Ellers er det veldig synd at tatovering har fått inntrykk på noen folk som det har.
Til post-starter: Jeg er helt enig, en tattovering burde ha personlig, og helst dyp mening med deg selv. Du skal tross alt ha det livet ut, kjipt og tenke 10 år etter; Hva i GOKK tenkte jeg på!!!
Tror ikke det skal være noe problem i de fleste "mekke ting på pc"-yrker heller, spelley. MEN, hvis du ikke har det allerede, så ville jeg unngått ansiktet, og ting som synes hvis du har på deg skjorte med "lange" ermer, altså en vanlig skjorte. Greia er så enkel som at det i de fleste yrker KAN være situasjoner (f.ex. kundemøter) der det kan være greit å se litt streit ut, bare for sikkerhets skyld (man aner jo ikke om en kunde vil se på masse tatoveringer som negativt, eller ikke), og da er det greit å ha muligheten

Men, som sagt - i f.ex. kreative yrker, samt innen programmering+++, så tror jeg ikke det vil bli sett på som noe veldig negativt. Derimot KAN det selv der være et minus med ansiktet, av grunnen jeg nevner over. Armene er ikke noe å bekymre seg om (jeg kjenner flere med masse tatoveringer på armene i reklamebransjen)
Hvorfor burde tatoveringer ha en dyp og personlig mening? Spør du meg så er det noe forbanna fjortis greier! Jeg forstår folk som kanskje har en eller to symbolske tatoveringer, fordi de virkelig har en god grunn til det, men virker som det har blitt veldig "inn" å ha mystiske tatoveringer. Blir bare for dumt når man nettopp har fylt 18år og egentlig ikke har en dritt av dype meninger og mystikk og føye til tatoveringen.Tatoveringer er pynt, du går ikke med pierceringer, voks i håret, halskjeder og alt det der fordi det har en så jævla dyp mening!? Synes det er helt greit jeg, att man kan ta seg noen fete tatoveringer som man bare synes ser kule ut.

Men man skal jo ha de ut livet, så må jo tenke litt bedre igjennom det en: Wow navnet mitt i kult skrift, shit ass! fett ass!

Dessuten blir man lei tatoveringen, så er den ihvertfall en god minnevekker fra den tiden du syntes den var kul. For da har man jo gått videre i livet og funnet nye verdier. De gamle kan da være gode å minnes engang i blant..

Da kan man sitte å si til seg selv: Hva i gokk tenkte jeg på? Det var tider det ja..
Asosial sosialist
Cheroxx's Avatar
Navnet ditt i kul skrift har ikke en dyp mening, men foreksempel navnet til en slektning som betydde mye for deg, som gikk bort, i en FIN skrift kan ha hakket dypere mening.
Både fornavn og etternavn kan da meget vel ha en "dyp mening" for noen. At du ikke har fantasi til å se det for deg betyr ikke at det ikke knytter seg historie og dype følelser til eget navn hos enkelte, uten at det går over i forfengelighet. Den potensielle dybden på betydningen av slektsnavn er så åpenbar at den ikke trenger videre utbrodering. Foreldrene dine kan ha knyttet dype følelser til et gitt navn av mange grunner, som oftest med opphav i sleksbånd, eller det kan ligge en spesiell historie bak navnet. Your mileage will vary. Noen med fornavnet sitt tatovert på armen er ikke nødvendigvis en kukk (men kan godt være det).

Sitat av gulunderstrek
Dessuten blir man lei tatoveringen
Vis hele sitatet...
Det stemmer at mange angrer på tattiser tatt i fylla på ferie som umoden ungdom. Ellers er det en del som angrer på at de gikk for smått i utgangspunktet. Hvis man dekorerer seg med noe gjennomtenkt og som betyr noe, blir den en del av deg, og følgelig ikke noe du "går lei av" uten videre. Jeg enser eksempelvis ikke ørepiercingene mine etter å ha hatt dem i 15 år, men hadde de blitt fjernet hadde det føltes unaturlig, som om en del av meg var borte.

Kan for øvrig rapportere at ingen bryr seg om tatoveringer i "waste management" (høres hakket bedre ut på engelsk).
Både Snurresprett og Donald Duck midt i panna kan ha en meget "dyp mening" for noen. Det jeg sier er at jeg synes det er tåpelig at alle må ha ha tatoveringer som betyr ditten og datten. Det er jo selvfølgelig noen som F.eks har en spennende og viktig familiebakgrunn de er veldig stolte av. Da er det jo forståelig med et navn, men når man ikke engang veit hvor familien kommer fra og heller ikke bryr seg om det, da blir det noe annet.

Kort sagt, har det virkelig noen betydning så er det kult nok, men er det bare for å få oppmerksomhet fordi man har så "dype og meningsfulle" tatoveringer, da blir det for dumt..
Sitat av Clr Vis innlegg
*ouch*.. var det vondt å ta piercing på leggen?
Vis hele sitatet...
Ja, det blødde litt til og med :-)

Men fra spøk til alvor, ved den første utsmykningen kunne jeg ikke sitte skikkelig på to uker. Flaks at jeg i tillegg sitter bak et jævla skrivebord hele dagen og ikke har en fancy-schmancy heis-og-senk-pult.
Sitat av bronsky Vis innlegg
Flaks at jeg i tillegg sitter bak et jævla skrivebord hele dagen og ikke har en fancy-schmancy heis-og-senk-pult.
Vis hele sitatet...
Dette er helt offtopic, men du har vel faktisk krav på heis-og-senk pult, samt skikkelig konfigurerbar kontorstol når du sitter på kontoret mesteparten av dagen?
Du snakker om en dypere mening for deg, tatoverer deg med et fabeldyr, og har fremdeles lyst på din tenåringsdrøm om en drage?

Angående jobb i fremtiden, vis skjønn, hakekors i panna er ikke lurt, men alt som er skjult er ikke noe stress.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Innestengt
Spelly's Avatar
Trådstarter
Sitat av Lynet Vis innlegg
Du snakker om en dypere mening for deg, tatoverer deg med et fabeldyr, og har fremdeles lyst på din tenåringsdrøm om en drage?
Vis hele sitatet...
ok...

Venter litt med sleeven til jeg har tenkt meg gooooooooooodt om, men i utgangspunktet ser jeg for meg at jeg går for sleeven i løpet av somerferien. Jeg har som planer om å bli programmer/designer, så mtp responsen her, ser det ikke ut som arbeidsgivere i den bransjen ser så mye på slikt. KAn dessuten som nevnt tidelige gå med langarmet genser/skjorte.
Uansett jeg har bestilt meg en tatto no, koi fish som skal bli pent plassert på ribbebeina tatoveringen kom på en beskjeden sum på ca 3^8, i følge tatovøren kommer det til å ta en dag med tatovering for skyggelegging og tenge konturene (Eller hva det heter) , samt opp til en dag med fargene.

Dette blir jo kjekt! Noen som har tatt tatovering på ribbebeina og vet hvor vondt det gjør? Jeg har tatovering på brystet, halen på fuglen strekker seg litt nedenfor nussen og brystet, hvor det vi kan kalle ribbebeina begynner. Vil tatovering bare på ribbebeina være mye vondere? for jeg syntes at nedenfor nussen gjorde det ganske vondt, kan sammenligne det med å... enten fyre opp en loddebolt og dra den nedover huden, eller ta en kniv å drar den nedover huden (til du blør).
Vil ikke akuratt besvime av smerte i studioet, men er ikke så mye jeg kan gjøre med det. smerten er jo litt av "gleden" med tattto, men hadde ikke hatt noe mot å slippe den .
Sist endret av Spelly; 25. februar 2009 kl. 12:07.
Det er vel relativt tynn hud på siden der vil jeg tro, det pleier å bety at det gjør litt vondere, pluss at det bare er over bein, noe som alltid betyr litt ekstra smerte, men så fordømt ille bør det da ikke være.

Hva mener du med "nussen"? Jeg har en sak akkurat over mellomgulvet, helt øverst (altså tynn hud men ikke bein), den var egentlig ikke spes vond i det hele tatt.

Sitat av Cheroxx Vis innlegg
Navnet ditt i kul skrift har ikke en dyp mening, men foreksempel navnet til en slektning som betydde mye for deg, som gikk bort, i en FIN skrift kan ha hakket dypere mening.
Vis hele sitatet...
Yep... har en venninne som vil ha en liten sak med initialene til broren sin som ble drept i en trafikkulykke for noen år siden. Skal prøve å lage et lite monogram for henne.

Selv har jeg lyst på et par til, men kommer til å ta de sånn "semi-skjult". Dvs at de ihvertfall ikke skal synes hvis jeg har på meg langerma. For min del blir det først og fremst ting jeg syns er pent, rett og slett, men NOE symbolikk er jo også greit, selv om jeg syns det blir litt latterlig med alle idiotene som har så hinsides dype personlige meninger bak alt på Miami Ink (f.ex. typisk koi-begrunnelse: "jeg har hatt det veldig vanskelig, og denne skal hjelpe meg, eller symbolisere at jeg kom meg gjennom det", osv...).

En koifisk er pen, og har veldig fin symbolikk bak seg, det samme for kinesiske drager (riktignok har man jo en hel haug innenfor der å variere med) - pene og generelt bra ting de står for. Minusene med disse er jo at de er ganske vanlige.

Lurer litt på "Qui audet adipiscitur" (who dares wins), et bra motto og noe jeg mener at gjelder generelt i livet, men samtidig er dette mottoet for diverse spesialstyrker (riktignok vanligvis på de respektive landenes språk), og jeg vil ikke oppfattes som noen SAS-wannabee.

Mexicanske sugar sculls er også (dvs - kan være, finnes selvsagt mindre fine også) utrolig stilige, og day of the dead er jo en litt stilig ide i seg selv.

Viktigst av alt er vel egentlig at det blir gjort pent i utgangspunktet. Farge eller ikke er selvsagt alltid en avgjørelse i seg selv - farger er jo pene i utgangspunktet, men "svarthvitt" holder seg vel bedre, de jeg har nå har holdt seg fine i 12 og 10 år. Regner med at det gjelder fremdeles?
Sist endret av atomet; 25. februar 2009 kl. 23:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Innestengt
Spelly's Avatar
Trådstarter
Sitat av atomet Vis innlegg
Det er vel relativt tynn hud på siden der vil jeg tro, det pleier å bety at det gjør litt vondere, pluss at det bare er over bein, noe som alltid betyr litt ekstra smerte, men så fordømt ille bør det da ikke være.

Hva mener du med "nussen"? Jeg har en sak akkurat over mellomgulvet, helt øverst (altså tynn hud men ikke bein), den var egentlig ikke spes vond i det hele tatt.
Vis hele sitatet...
nei jeg har en som strekker seg fra brystet og og noen cm ned fra høyre bryst bort mot ribbebeina. nussen mener jeg med brystvorte eller nippel.
jeg syntes heller ikke det var så gale oppe ved brystet, men ettersom jeg kom nedenfor brystet hvor det er strammere hud som ligger tett inntil beina gjorde det mye vondere. Det jeg ville fram til i den andre posten var om det gjorde mye vondere på ribbebeina enn rett nedenfor brystet? Oppe ved kragebeina syntes jeg ikke det gjorde så særlig vondt, følte bare at nålen traff beina, noe som føltes psykisk ubehegelig.
Er helt klar over at jeg er elendig til å definere!
Sist endret av Spelly; 25. februar 2009 kl. 23:11.
Jeg har noen tattoveringer, og den som gjør aller aller mest vondt å ta er en jeg holder på med på magen. Den går fra rett under boxerkanten og beveger som forbi hoftebeinet og inntreffer litt oppover magen. Skal også fortsette litt nedover låret etterhvert. Må bare si det, det er gruuuuuuusomt vondt akkurat der! Og enda er jeg ikke ferdig

Back to topic:
Har selv aldri hatt problemer med arbeid og tattoveringer, men kan absolutt forstå at i enkelte jobber så hører det ikke hjemme med synlige tattoveringer. Spesielt jobber hvor man arbeider direkte med mennesker, kan det være greit å ikke se for blekka ut...hvilke jobber det er orker jeg ikke utdype, men dere forstår nok

Og noe som spiller inn er selvsagt hvor man har det. Har man tattovert ansiktet passer det dårlig å jobbe som f eks prest mener nå jeg...eller barnelege. En tannlege med fullstendig tattoverte armer også er av en eller annen grunn ikke særlig moro å tenke på.

Til tross for enkelte ting så elsker jeg tattoveringer
Nja... du jobber mye direkte med mennesker i f.ex. reklame, men der er det ikke noe problem.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Det har Veldig mye og si på bransje, og ikke minst på arbeidsgiver.. Jeg var på jobb intervju på ICA sparmat en gang og sjefen der fortalte at hun drev butikk i oslo før. Der jobbet det en fyr med masse tattoveringer og det var han de eldre damene(som oftest ser ned på sånt) spurte etter da de kom inn.
der i mot er dett en veldig fleksibel bransje.
jeg skal ut som lærling i et Kontor/data og kopimaskin firma til året og jeg vet ikke helt om jeg skal ha så mange synlige tattoveringer før de kansje mister kunder og jeg ryker ut.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Her har man faktisk forsket på det.
Spørs nok ossen jobb da.. Om den er på overarmen å ikke syns tror jeg ikke noen vil bry seg:/
▼ ... over en uke senere ... ▼
Innestengt
Spelly's Avatar
Trådstarter
syke greier. Cal.12 hvis du leser litt her, er det faktisk arbeidsgivere som vil kunne bry seg. Når jeg ble pint til helvete og forbi av tatovøren "min" i dag, da hun tatoverte ribbebeina ( noe som var helt for jævli vondt 5+ føkkings timer). ble faktisk dette tatt opp, hun sa at tatovering på synlige steder, spesielt på halsen trodde hun ville kunne virke meget negativt på enkelte personer. grunnen til dette er at dette gir helt feil inntrykk av personen på intervju, og allerede før intervjuet har begynt er du ikke kandidat. Akuratt som folk tideligere har sagt i tråden!

Ang smerte å tatovering:
som jeg har sagt tideligere, burde folk som tatoverer seg kunne holde ut smerten, enkelte steder gjør jævli vondt, mens andre steder merker du nesten ikke nålen. Uansett hvis det er noen av dere som har startet på en tatovering, og har måtte stoppe å tatovere seg på ett punkt grunnet helt for j""" smerte, har jeg en krem som kan motvirke dette.

I dag tatoverte jeg meg på ribbebeina, strekene gikk ganske ok, men når tatovøren skulle skyggelegge var det ett smertehelvete. Bet sånn tenner at jeg fortsatt har vondt i kjeven og svetten rant av meg (dette var på ribbebeina - 6 timer)-totalt). Tatovøren merket jo dette, da jeg i samtale med hun stoppet opp ett par ganger, og når hun prøvde å snakke med meg fikk hun ikke respons tilbake, pga jeg rett å slett ikke merket at hun snakket . Etter hvert begynte hun å snakke om en krem en annen tatovør hadde benytte i studioet på seg selv, når hun skulle få tatovering, dette var en krem som bedøvde det området du påførte kremen opp til 4 timer.
Denne kremen het noe àla Emblakrem og kan fåes kjøpt på apoteket. Du påfører kremen i godt lag på stedet du skal tatovere, en time før du skal tatovere deg. så kan du skylle det av deg rett før du reiser til studioet eller tar plastfolie over området. tatovøren min anbefalte meg at jeg bare tok plastfolie over området kremen var på (i tykt lag) så tok jeg det bare av når jeg kom på studioet. I utgangspunktet har jeg hele tiden tenkt, at når jeg tatoverer meg skal jeg også tåle smerten, men har faktisk vurdert litt å bruke denne kremen når jeg skal fargelegge tatoveringen min, 5 timer med farge... kan rett å slett bli for mye, på ett slikt ømt sted.

Igjen til dere som skal ta tatovering, først føl hvordan det er å ta tatovering, ikke bruk kremen den første gangen du skal tatovere deg, eller om du har tykk hud på det stedet du skal tatovere deg.

fawk, har repitert meg selv flere ganger ignorer avsnitt nr 2!

Her er forresten bilde av tatoveringen / dagen etter...
Sist endret av Spelly; 2. april 2009 kl. 15:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
spelley: Skal man ha tatovering skal man også tåle smerten!
har sett både vektere og snut med synlige tatoveringer.
Sitat av Fudge Vis innlegg
har sett både vektere og snut med synlige tatoveringer.
Vis hele sitatet...
Det har jeg og. Jobber selv som vekter og har tatoveringer på armen, men skal innrømme at jeg _alltid_ skjuler disse på eventuelle jobb intervjuer. Bare sånn "just in case".

Så hvis man har tatoveringer som kan skjules er nok dette det beste tror nå jeg.
jeg har 2 i hodet og flere på henda, hehe, så tviler på at jobbtilbudene kommer til å stå i kø for meg den dagen jeg begynner å bry meg om sånnt. men satser på at det blir mer akseptert etterhvert.