Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  73 11439
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
2023 var et bra år så jeg har lite å klage på.2024 skal bli enda bedre.
Anonym bruker
"Bred Hjort"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva var det mest forferdelige du gjorde i 2023?
Vis hele sitatet...
Jeg har tenkt en del på dette siden tråden ble opprettet og for å være ærlig så kom jeg ikke på noe så jeg lot være å svare.
Det føltes godt å vite at jeg tross alt var en grei og rederlig fyr liksom.

Så skjedde det noe som gjorde at jeg fikk meg en skikkelig knekk, uten å gå noe mer inn på det.
Under denne perioden innså jeg hvor utrolig verdifulle de små tingene i livet kan være for andre mennesker som er langt nede:

Et vennlig smil, å få et annerkjennende blikk av en fremmed på gaten som legger merke til deg, en telefonsamtale bare for pratens skyld, tilbud om hjelp og bare det å tydeliggjøre at man faktisk er der for hverandre osv.
Småting som dette kan varme et forkomment sinn omtrent like effektivt som en gammel vedovn fra Jøtul uten at det koster deg en dritt.
Det vet jeg fordi jeg har opplevd det selv, og det var en faktor som fikk meg ut av det mørke tankekjøret og opp på beina igjen på kort tid.
Bare tanken på hvor mektig man kan være ved å gjøre slike ting gir meg gåsehud mens jeg skriver.


Dette var jeg dårlig på i 2023 og det har jeg bestemt meg for at jeg skal jeg bli bedre på i år.
Fyllekjørte i sommer. Hadde sikkert 2 i promille. Kjørte jæævlig fort. Purken stoppa meg, polisbil foran og bak bilen, men jeg var så jævla fjern at jeg faen med kjørte inn i polisbilen bak. Lagt over hooden og slengt i kasjotten. Venter fortsatt på reaksjon, ikke hørt noe ennå.

Jeg er sjeleglad jeg ikke kjørte i hjel noen. Konsekvenser for ruspisset på meg selv er greit, men når det går utover andre, så blir det helt ulevelig nesten. Kan ikke helt synke ned i tanken på at jeg hadde kjørt på noen, for da får jeg faenke sove. Helt kvalm av tanken på det ass, hvor lett alt kunne gått til helvete.

Søkt langtidsbehandling på rehab nå, så sånn sett hjalp det meg. Trengte tydeligvis skremme livskiten ut av meg selv og så ille konsekvenser før jeg ble villig.
Sist endret av Furunål; 30. januar 2024 kl. 15:00.
The world is my enem
Sitat av yomomma Vis innlegg

Og det siste er at jeg blir bare mer å mer pysete jo eldre jeg blir.
Vis hele sitatet...
Dette tror jeg stemmer for de fleste men vil ikke betegne det som at man blir mer pysete. Er vel heller det at jo lenger man lever jo mer forståelse får for deg selv, blir klokere tenker mer over konsekvenser av handlinger.

Noen andre som kan støtte meg opp på at dette ikke er noe uvanlig?
Sitat av NeverAgain Vis innlegg
Dette tror jeg stemmer for de fleste men vil ikke betegne det som at man blir mer pysete. Er vel heller det at jo lenger man lever jo mer forståelse får for deg selv, blir klokere tenker mer over konsekvenser av handlinger.

Noen andre som kan støtte meg opp på at dette ikke er noe uvanlig?
Vis hele sitatet...
*støtter*
Anonym bruker
"Takknemlig Brugde"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Møtte opp til soning istedet for å bare stikke til utlandet!
Men svina hadde vært innom med ransakelsordre i forveien og beslaglagt pass og ID-kort siden jeg har gjort det 2 ganger tidligere.
Sitat av Astro Man Vis innlegg
Det er aldri for seint å gå! Traumer kan fikses
Vis hele sitatet...
kanskje for folk som deg, er det alvorlig nok så er det enkelte ting du aldri vil bli kvitt
Anonym bruker
"Flink Nise"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Meldte forkjøp på en leilighet jeg var usikker på om jeg ønsket, fordi jeg så personen som hadde meldt forkjøpsrett hadde 2 uker mindre ansiennitet enn meg (begge hadde over 30 år)...

Jeg vant leiligheten.
Sitat av NeverAgain Vis innlegg
Dette tror jeg stemmer for de fleste men vil ikke betegne det som at man blir mer pysete. Er vel heller det at jo lenger man lever jo mer forståelse får for deg selv, blir klokere tenker mer over konsekvenser av handlinger.

Noen andre som kan støtte meg opp på at dette ikke er noe uvanlig?
Vis hele sitatet...
Støtter den ja.
Man lærer seg å tenke over konsekvenser når man blir eldre.

Så merker man jo også at kroppen ikke er på peak etter hvert som tiden går, og man er klar over det og blir dermed også litt forsiktig.

Man lærer av erfaring også.
Sist endret av Fraktalist; 2. februar 2024 kl. 13:57.
Sitat av NeverAgain Vis innlegg
Dette tror jeg stemmer for de fleste men vil ikke betegne det som at man blir mer pysete. Er vel heller det at jo lenger man lever jo mer forståelse får for deg selv, blir klokere tenker mer over konsekvenser av handlinger.

Noen andre som kan støtte meg opp på at dette ikke er noe uvanlig?
Vis hele sitatet...
Det er vanlig ja. Med mindre man har vokst opp med ubehandla angst- eller nevrosegreier, da kan det bli ganske motsatt. Men det et helt normalt å bli mer engstelig med åra mye pga. det du skriver i tillegg til hjernens tendens med å prioritere farlige eller skumle ting fordi evolusjon.

For meg fungerer sopp veldig bra mot generelle og spesielt eksistensielle bekymringer.
Anonym bruker
"Underernært Tunge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
jeg skule ha fulgt bedre med i timene på skolen isteden for andre ting
Nevøen min på 3 år ville ha Mars skjokolade fra en skål på julaften. Det var en igjen, men jeg sa det er tomt oppi der og tok den selv. Så fersket han meg på at jeg spiste den ute i gangen, begynte å gråte, og sa; "ONKEL TOK DEN SISTE SKJOKOLAaaaaadeeeen". Men han hadde ikke ordforrådet til å formidle HVORDAN denne tragedien skjedde. Så resten av familien visste ikke at konteksten var at onkel var en luring. Bare at det var tomt. Så jeg slapp unna clean, men blir neppe favoritt onkel i framtiden.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Svikter meg selv hele veien. Det er som om jeg intuitivt VET hva som kreves for at livet skal bli bedre, men hver gang jeg får valget så velger jeg at livet fortsetter sin vante gang heller enn å få det bedre. Og det skjer så og si automatisk, eller automatisk blir feil ord. For jeg kjenner at nå kan ta et valg, der livet kan blir bedre eller ei, og jeg velger konstant bort muligheten til et bedre liv. Til tross for at jeg både ser og forstår at det valget ikke er riktig for meg, at det valget gjør at hverdagen blir tyngre og jeg atter en gang vil komme til å angre på egne beslutninger.

Det kjennes litt ut som jeg bare er passasjer i livets gang, og at uante krefter har kontrollen over veien mitt liv tar. Passivt kan jeg observere, erkjenne og ta inn over meg at dette blir nok en tapt dag, kjenne på nedstemtheten over det og grue meg til valgets kval neste dag, trass i at jeg egentlig burde har lært at det ikke er noe å grue seg for, for det valget jeg tar i morgen er temmelig sikkert lik det valget jeg tok igår eller dagen før der eller som jeg alltid tar.

Jeg velger alltid feil, vel vitende om at jeg da fortsetter på en ufarbar vei der ingen mann bør gå. Hvordan finner jeg kraften til å ta styringen ved neste veiskille? Siden jeg startet dette bukkerittet har jeg observert hvordan livet gradvis har falt i grus rundt meg, hvordan folk forsvinner og hvordan jeg klarer å såre de som blir gang på gang helt til også de ikke klarer mer og må snu meg ryggen. Jeg ser alt av realverdi rundt meg devalueres, samtidig som jeg vet hva som må gjøres for å skifte lei, og navigere utenom all den dritten som har konsumert hele meg. Nå er det ingen igjen, det er kun min egen feil, likevel vet jeg at også i morgen vil jeg fortsette å ta det valget som drar meg lengre ned i gjørma.

Det lille jeg har igjen av krefter, kampvilje og mot rekker akkurat langt nok til at jeg i morgen vil klare å ta feil valg ennå en gang. Jeg hater at det er alt livet er, samtidig mangler jeg styrken til å endre fremtiden. Kanskje er det motet jeg mangler? Kanskje er det håpet som har sluknet? Det eneste jeg vet er at dagen idag noe helt annet enn det jeg drømmer om, men jeg kjenner alt nå at jeg ikke kommer til å ha krefter nok til å velge bort dette livet når morgendagen gryr. Ensomheten, fornedrelsen og skammen har slukt meg hel, selv om jeg besitter kartet som i detaljer viser meg veien uten av dette helvete som er blitt livet så finnes det ingen indre styrke stor nok til å følge det kartet.
Vis hele sitatet...
Det va so bra skreve at eg tok screenshot, Takk for at du traff spikeren i midten 🫡
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg ga bort alt jeg noen gang hadde jobbet for på grunn av en emosjonell manipulerende jente.

Droppet ut av drømme studiet mitt i utlandet. Tapte flere hundre tusen pågrunn av det. Hun stjal penger av meg, løy til meg og misbrukte meg når det eneste jeg ville var det beste for hun.

Har tapt alt nå, alt JEG jobbet for. Jeg hadde aldri noe støtte fra noen og hadde liksom kommet i stadiet hvor mine høye ambisjoner kunne bevises. Nå er alt borte fordi jeg valgte å stole på at et annet menneske ikke kunne være så jævlig som de utga seg for å være.

Det mest forferdelige jeg gjorde i 2023 var å stole på andre mennesker og miste meg selv i prosessen.
Vis hele sitatet...
Har du kvittet deg med/slått opp med denne dama?
Hun høres ikke ut som noe som er verdt å ta vare på.
Jeg tror bare livet ditt vil bli dårligere hvis du fortsetter å være sammen med henne og lar henne manipulere deg og styre livet ditt.
Dro fra 7 mnd rusbehandling for en påspandert sydentur og mistet alt jeg hadde bygd opp med familie
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Jeg lå med bestevenninna til min daværende kone.

Vi flørtet lett med hverandre i 8 år. Befølte hverandre i all stillhet når vi var utenfor min kones rekkevidde.
Så, etter 8 år klarte vi ikke vente lenger.

En kveld kona mi var på jobb, dinget det på døra, og der stod venninna hennes.

Hun tok bind for øynene mine og sa at hun hadde en overaskelse til meg, og førte meg rett inn på soverommet
mitt. Da jeg fikk ta den av, var hun helt naken.
Det var noe av det mest deiligste jeg noengang hadde sett, og før jeg visste ordet av det, så låg vi i senga.

Det vi ikke visste var at kona mi allerede var på vei hjem, da hun fikk gå tidligere pga. vondt i hodet.

Så.. midt under akten kom hun brasende inn soveromsdøra, og ble stående med åpen munn.

Det der, glemmer jeg aldri.

Vi ble ikke uventet kastet ut av leiligheten, og året senere var vi skilt.
Sitat av Telegrafisten Vis innlegg
Jeg lå med bestevenninna til min daværende kone.

Vi flørtet lett med hverandre i 8 år. Befølte hverandre i all stillhet når vi var utenfor min kones rekkevidde.
Så, etter 8 år klarte vi ikke vente lenger.

En kveld kona mi var på jobb, dinget det på døra, og der stod venninna hennes.

Hun tok bind for øynene mine og sa at hun hadde en overaskelse til meg, og førte meg rett inn på soverommet
mitt. Da jeg fikk ta den av, var hun helt naken.
Det var noe av det mest deiligste jeg noengang hadde sett, og før jeg visste ordet av det, så låg vi i senga.

Det vi ikke visste var at kona mi allerede var på vei hjem, da hun fikk gå tidligere pga. vondt i hodet.

Så.. midt under akten kom hun brasende inn soveromsdøra, og ble stående med åpen munn.

Det der, glemmer jeg aldri.

Vi ble ikke uventet kastet ut av leiligheten, og året senere var vi skilt.
Vis hele sitatet...
Wild, tenk den tensionen? 8 år? Overraskelse og bind på øya? Hadde kommet før buksa var av


Gjorde noe lignende tidligre i år, typen kom inn mens jeg lå å tok ei i doggy. Fikk øyekontakt med fyren, ikke en eneste endring i fjeset, plain pokerface mens han ser meg rett inn i øya. Går inn på rommet og henter en jakke, og går ut igjen. Alt dette mens jeg fortsatt er inni henne(slutta å jokke da.)
Ble dritings i bursdagen til faren min å fortalte forran alle hvor rævva far han har vært, kom hjem å rage'a videre etter en krangel med samboer, slo inn sideruten på 2 av mine nærmeste naboers biler. Ble ganske pinlig når jeg våknet dagen etter, ikke minst dyrt.
Sitat av ForNysgjerrig Vis innlegg
Dro fra 7 mnd rusbehandling for en påspandert sydentur og mistet alt jeg hadde bygd opp med familie
Vis hele sitatet...
Hvordan var sydenturen a?
Sitat av DAE Vis innlegg
Ble dritings i bursdagen til faren min å fortalte forran alle hvor rævva far han har vært, kom hjem å rage'a videre etter en krangel med samboer, slo inn sideruten på 2 av mine nærmeste naboers biler. Ble ganske pinlig når jeg våknet dagen etter, ikke minst dyrt.
Vis hele sitatet...
Mye som måtte ut?
Var det bare kjipt?

Er jo ikke rart at man blir sint hvis man har hatt en dritt far og man skal sitte og være overfladisk i familieselskap.
Sona for noe jeg ikke egentlig hadde gjort eller var rett person å gi skylda for hendelsen. Jeg har alt på papir, referat fra retten. De har nærmest iscenesatt hele drittet, Nå tar jeg kanskje i med den sistnevnte påstanden men det er fortsatt ekkelt å tenke på. Er forbanna på de to svina, hater ikke alle som jobber i politiet. Ei heller alle i barnevernet. Jeg vet bare at det er flere knarkere som jobber der. Minst to per i dag. Antar det er mange fler, har konkret mistanske mot to andre.

Kjenner også en som har barn med ei som studererer det drittet..... Jeg skal ikke gi ut detaljer, pga kompis. men uff
dårlig kjæreste, løgner
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av 1000bein Vis innlegg
Mye som måtte ut?
Var det bare kjipt?

Er jo ikke rart at man blir sint hvis man har hatt en dritt far og man skal sitte og være overfladisk i familieselskap.
Vis hele sitatet...
Var ikke så gæærnt, rundt 10, men det andre var værre, blir ikke glemt vettu

Greit å få sagt fra å, men ikke så lurt uten filter <3
Sprakk etter 4 år uten illegale rusmidler. Var bare et par ganger men uansett så føltes det som et personlig nederlag.