Jeg har endelig bestemt meg for å slutte helt,
prøvde amphetamin for første gang i helga, nedturen var for mye for meg....
alkohol gjør meg og deprimert i lengden, vil bare drikke mer, det et så enkelt og ukomplisert rusmiddel.
hasj var en åpenbaring for meg, alle mine fantasier ble til virkelighet, all musikk som jeg ellers fort ble lei ble mye bedre, jeg var som et barn igjen, uten problemer
ble avhengig av dette etterhvert, og ja, dette avhenger av personligheten til brukeren. min personlighet er veldig lett vanedannig. HASJ i seg selv er ikke avhengighetskapende
til slutt utviklet hasjrøykinga seg til at jeg ble et gollum-lignende utskydd i bygda, alle fikk vite om det og jeg røyket fra morgen til kveld, dagene jeg gikk tom var et helvete, og sykelig depprimert begynnte jeg å selge masse ting bare for å få mere hasj, hasjrusen ble slutt ikke til noen rus lenger, det førte bare til at jeg ble sulten og kåt og trøtt, og sånn gikk dagene, spise, sove, høre musikk og se film...
så bestemte jeg meg for å prøve LSD med denne ustabile settingen, og hadde tidenes bad trip, mistet all kontakt med den virkelige verden og kjempet for ikke å miste megselv helt i et eviglangt døgn....
så gikk jeg folkehøgskole et år, hvor jeg tok sopp noen par ganger, og opplevde den beste euphoriaen jeg noengang hadde hatt, og var manisk glad i en måned, SOPP var blitt MITT DOP akkurat som hasj hadde vært det før....
men på folkehøgskola trengte jeg ingen rusmiddel av den sorten, jeg fikk meg dame og gode venner og for første gang i mitt liv var jeg glad, jeg opplevde spenning, jeg trivdes, og trengte aldri rus av det slaget.
nå det siste halvåret har jeg gått skole, og rudmiddel har igjen blitt en del av livet mitt.
blir like fjern av hasjen nå som i begynnelsen siden jeg gjør det bare i helgene, men hasjen har hatt sin negative effekt på meg og.
det er vel en liten regel at et småpsychedelisk rusmiddel som hasj ikke er bra for deg i en bygd hvor alle har stemplet deg og din vennegjeng som narkomane og skygger unna hver gang du kommer.
jeg var overbevist om at jeg var så hesselig stygg engang jeg røyka at jeg holdt meg hjemme i mange uker helt overbevist om at ingen andre enn hasjhuene ville noengang like meg,
alle positive komplimenter etc. klarte jeg ikke se for meg, fordi en syklus av negative tanker er mye sterkere enn de positive.
og denne tankegangen kommer noen ganger jeg røyker, vet aldri nårr, hver gang jeg røyker er en russisk rulett....
så begynnte jeg å blande....
hasj og det beroligende middelet Rivotril fikk meg til å sveve i en døsende indre himmel.
hasj og et oppkvikkende beroligende middel (gul pille) som fikk meg til å føle meg som kongen av verden, av alt
som senere fikk meg til å ville gjenta opplevelsen, denne gangen i ekte vare, Amphetamine
men hvordan skal jeg egentlig klare et liv uten rusmiddel, nårr jeg først har åpnet dører i hodet jeg ikke visste jeg hadde er det altid fristendes å utforske det mer
har hele livet likt å tegne
cannabis utviklet tegnestilen min perfekt, fikk meg til å legge hodet mere i tingene jeg lagde
cannabis og sopp fikk meg til å forstå hele min fortid og mere om megselv
cannabis fikk meg til å forstå ting bedre, alle ting, trekke bedre sluttninger, og legge planer for livet mitt....
vil jeg virkelig gi slipp på alt dette?
mitt liv har altid vært preget av "virkelighetsflukt"! det har gått hand i hånd med mitt vanlige sosiale liv...
da jeg var liten tegnet jeg bestandig, levde meg totalt inn i det jeg tegnet
og jeg leste tegneserier stort sett heletiden
da jeg ble litt eldre begynnte jeg å se tv, mer og mer, altid noe å se,
så var vel det eneste som fikk meg gjennom dagene tanken på at jeg skulle dra'n nårr jeg kom hjem fra skolen.
da jeg ble eldre begynnte jeg å samle på cd'er, og var mest glad da jeg bare kunne ligge å drømme meg bort i en gitarsolo,
så internett, den ultimate virkelighetsflukt, trengte ingen identitet, trengte ikke å gå ut, alt var der
så hasj osv.
jeg holdt opp meg alt dop i 6 måneder, men jeg flyktet likevel, jeg brukte Paul McKennas - Self Comfidence 2 tape, som får deg til å føle deg topp og miste alle hemninger....novocaine for the soul
så hasj og paul mckenna blandet. noe som bare gjorde at de negative følelsene jeg fortrengte kom smygende.....
så ja, dette skal bli VELDIG vanskelig.....men jeg skal gi det et forsøk....
heh, Mitt 'lille' inlegg, håper på respons fra noen som har vært borti noe lignende....
prøvde amphetamin for første gang i helga, nedturen var for mye for meg....
alkohol gjør meg og deprimert i lengden, vil bare drikke mer, det et så enkelt og ukomplisert rusmiddel.
hasj var en åpenbaring for meg, alle mine fantasier ble til virkelighet, all musikk som jeg ellers fort ble lei ble mye bedre, jeg var som et barn igjen, uten problemer
ble avhengig av dette etterhvert, og ja, dette avhenger av personligheten til brukeren. min personlighet er veldig lett vanedannig. HASJ i seg selv er ikke avhengighetskapende
til slutt utviklet hasjrøykinga seg til at jeg ble et gollum-lignende utskydd i bygda, alle fikk vite om det og jeg røyket fra morgen til kveld, dagene jeg gikk tom var et helvete, og sykelig depprimert begynnte jeg å selge masse ting bare for å få mere hasj, hasjrusen ble slutt ikke til noen rus lenger, det førte bare til at jeg ble sulten og kåt og trøtt, og sånn gikk dagene, spise, sove, høre musikk og se film...
så bestemte jeg meg for å prøve LSD med denne ustabile settingen, og hadde tidenes bad trip, mistet all kontakt med den virkelige verden og kjempet for ikke å miste megselv helt i et eviglangt døgn....
så gikk jeg folkehøgskole et år, hvor jeg tok sopp noen par ganger, og opplevde den beste euphoriaen jeg noengang hadde hatt, og var manisk glad i en måned, SOPP var blitt MITT DOP akkurat som hasj hadde vært det før....
men på folkehøgskola trengte jeg ingen rusmiddel av den sorten, jeg fikk meg dame og gode venner og for første gang i mitt liv var jeg glad, jeg opplevde spenning, jeg trivdes, og trengte aldri rus av det slaget.
nå det siste halvåret har jeg gått skole, og rudmiddel har igjen blitt en del av livet mitt.
blir like fjern av hasjen nå som i begynnelsen siden jeg gjør det bare i helgene, men hasjen har hatt sin negative effekt på meg og.
det er vel en liten regel at et småpsychedelisk rusmiddel som hasj ikke er bra for deg i en bygd hvor alle har stemplet deg og din vennegjeng som narkomane og skygger unna hver gang du kommer.
jeg var overbevist om at jeg var så hesselig stygg engang jeg røyka at jeg holdt meg hjemme i mange uker helt overbevist om at ingen andre enn hasjhuene ville noengang like meg,
alle positive komplimenter etc. klarte jeg ikke se for meg, fordi en syklus av negative tanker er mye sterkere enn de positive.
og denne tankegangen kommer noen ganger jeg røyker, vet aldri nårr, hver gang jeg røyker er en russisk rulett....
så begynnte jeg å blande....
hasj og det beroligende middelet Rivotril fikk meg til å sveve i en døsende indre himmel.
hasj og et oppkvikkende beroligende middel (gul pille) som fikk meg til å føle meg som kongen av verden, av alt
som senere fikk meg til å ville gjenta opplevelsen, denne gangen i ekte vare, Amphetamine
men hvordan skal jeg egentlig klare et liv uten rusmiddel, nårr jeg først har åpnet dører i hodet jeg ikke visste jeg hadde er det altid fristendes å utforske det mer
har hele livet likt å tegne
cannabis utviklet tegnestilen min perfekt, fikk meg til å legge hodet mere i tingene jeg lagde
cannabis og sopp fikk meg til å forstå hele min fortid og mere om megselv
cannabis fikk meg til å forstå ting bedre, alle ting, trekke bedre sluttninger, og legge planer for livet mitt....
vil jeg virkelig gi slipp på alt dette?
mitt liv har altid vært preget av "virkelighetsflukt"! det har gått hand i hånd med mitt vanlige sosiale liv...
da jeg var liten tegnet jeg bestandig, levde meg totalt inn i det jeg tegnet
og jeg leste tegneserier stort sett heletiden
da jeg ble litt eldre begynnte jeg å se tv, mer og mer, altid noe å se,
så var vel det eneste som fikk meg gjennom dagene tanken på at jeg skulle dra'n nårr jeg kom hjem fra skolen.
da jeg ble eldre begynnte jeg å samle på cd'er, og var mest glad da jeg bare kunne ligge å drømme meg bort i en gitarsolo,
så internett, den ultimate virkelighetsflukt, trengte ingen identitet, trengte ikke å gå ut, alt var der
så hasj osv.
jeg holdt opp meg alt dop i 6 måneder, men jeg flyktet likevel, jeg brukte Paul McKennas - Self Comfidence 2 tape, som får deg til å føle deg topp og miste alle hemninger....novocaine for the soul
så hasj og paul mckenna blandet. noe som bare gjorde at de negative følelsene jeg fortrengte kom smygende.....
så ja, dette skal bli VELDIG vanskelig.....men jeg skal gi det et forsøk....
heh, Mitt 'lille' inlegg, håper på respons fra noen som har vært borti noe lignende....
