Jeg er en person som har levd et ganske spesielt liv i det norske samfunnet siden sommeren 1988. Da måtte jeg forlate arbeidslivet på grunn av kraftig utbrenthet, og i 6-7 år fra da av, så må en kunne kalle meg for en grønnsak (selv min mor mente jeg var en grønnsak da). Mange vil vel da tro at jeg fra da av ble kraftig medisinert, og at jeg kanskje da også var villig til å prøve ut rusmidler i stort omfang, men nei, jeg holdt meg helt unna det. Det var nok også bare tilfeldigheter at jeg aldri ble tvangsinnlagt og tvangsmedisinert på grunn av tilstanden jeg var i da.

Til og med alkohol er jeg svært måteholden med. Det fordi jeg føler jeg vet oppskriften på å skape entusiasme uten alkohol bare jeg kommer i godt selskap og jeg samtidig er i noenlunde form, og da føler jeg at bakrusen som følger med alkoholen ikke gir meg et samlet godt utbytte av drikkingen. Jeg har åpenbart vært en by- og bygdeoriginal på de mange stedene jeg har bodd siden 1988, og jeg vet at noen fremdeles kaller meg en bygdeoriginal.

For å prøve å få fred og ro i eget hjem (en fredelig beliggenhet koster penger), så har jeg siden 1988 stort sett bodd i svært enkle hus og leiligheter. Så det har typisk vært enkle hus med utedo, og hvor jeg ofte har gått og syklet flere km, både sommer og vinter, for å komme meg til butikk for å handle, og for å møte folk. Allikevel så vil jeg nekte for at jeg har vært asosial i disse årene, fordi jeg mener at jeg i hele mitt voksne liv har vært over middels god i smalltalk, og at jeg dessuten etter 1988 har bygget meg opp en ennå større kompetanse på det (nød lærer naken kvinne å spinne).

Jeg har fått litt bedre økonomi i de senere årene, selv om jeg fremdeles bor svært enkelt, og har derfor nå satset en stor del av mine sparepenger på å utgi en bok om hvordan bli bedre i smalltalk. Den boken har jeg skrevet selv. Jeg har dessuten gjort ganske mye research i forlagsbransjen i den senere tiden, og falt ned på at det ble best for meg å gi ut denne boka på eget forlag. Det både fordi jeg tror det ville blitt vanskelig å finne en forlagskonsulent som ville respektere mine helseproblemer på en god nok måte, samt at jeg tror forlagskonsulenten ville ment at jeg har for mange sprell utenfor den politisk korrekte boksen i boka. Mine sprell utenfor boksen mener jeg derimot ikke er værre enn at jeg tror de stort sett ville blitt fullt ut akseptert på 60-, 70- eller 80-tallet, men i dag er det jo blitt så mye menings-politi både her og der.

Min analyse av hvordan bli bedre i smaltalk, tror jeg også går langt utenfor de emner som mange tror er nødvendig å ta med i en slik bok, for jeg ser det fra øynene til en bygdeoriginal. Dessuten så er jeg den type menneske som liker å tenke dypt og grundig, så denne boka har jeg finpusset på så mye at jeg fikk nesten lese- og skrivevansker før jeg leverte den fra meg. Jeg har dessuten jobbet ganske mye med å sette opp et eget nettsted for denne boka, og det finnes på https://www.trampnoise.com/. Det nettstedet har jeg satt opp helt på egenhånd, men det er neppe slik et profesjonelt reklamebyrå ville satt det opp.

Har dere spørsmål til meg, så er det bare å spørre, men ikke dermed sagt at jeg vil svare på alt dere spør om hvis det blir for nærgående. Her er innholdsfortegnelsen til boka. Er det noe av interesse der? Det er jo så mye ensomhet i dag, og jeg tror mine tips i boka kan hjelpe noen på vei:

Innholdsfortegnelse:
Forord 3
Hva er en hevdeteknikk? Det hjelper å være bevisst sin hevdeteknikk for å kunne bli god i smalltalk! 6
Min definisjon av smalltalk og bigtalk, og hva smalltalk kan brukes til 9
Elementær psykiatri er viktig kunnskap å ha for å kunne bli spesielt god i smalltalk 14
Hvilke mennesker mener jeg en bør unngå å innlede en smalltalk med? 31
Hvordan beskytte seg mot folk som prøver å utnytte en smalltalk til å få ensidige fordeler 35
Hva med den som er for beskjeden til å gå rundt og innlede smalltalk med folk? 38
En bør kunne tåle å bli lettere ydmyket for å kunne opprettholde en god smalltalk 46
Hvordan takle mennesker som legger opp til en krangel? 51
Smalltalk for viderekomne 54
Å vise entusiasme er det «hemmelige» trikset i smalltalk 58
Hvilke samtaletemaer egner seg for smalltalk? 62
Smalltalk med eksentriske mennesker 66
Hvordan bli kvitt en smalltalk-samtalepartner som gjennom en helhetsvurdering forsurer ditt liv? 76
Hvordan kan vi få et bedre miljø for smalltalk i samfunnet? 79

Ehm, mulig bare meg i min kittyworld akkurat nå, men alt jeg egentelig leser er "hvordan beherske hersketeknikker å ellers tråkke på folk".
Small?!talk med eksentriske mennesker? wtf?!
Min definisjon

Nei nei, jeg definerer hevdeteknikker i boka, og det definerer jeg som noe helt annet enn hersketeknikker. Så jeg er fullt klar over den der. Hevdeteknikker definerer jeg mer som hva du bruker av din personlighet for å vise deg fram i samfunnet.
Og ja, smalltalk med eksentriske mennesker, kanskje sånne som meg. Eksentrisk er jo slike som er et stykke utenfor sentrum i sin personlighet i forhold til folk flest.

Sjekket ut nettsiden din og så på ett par videoer og synes at du bør skrive en bok om hvordan du har klart å ikke ty til rusmidler i en situasjon som jeg kan tenke meg ville "felt" ganske mange andre. Har du blitt en bygdeoriginal etter at du ble utbrent og, som jeg har skjønt, sosialt isolert? Føler du at du har fått en knekk i psyken pga. det og har etterhvert lært å holde motet oppe uansett? Håper ikke du blir fornærmet av spørsmålene mine, for jeg synes at du utstråler en hyggelig vibe.

Kudos for pågangsmotet. Er boken ferdig skrevet og klar for å bli sendt til trykk eller er den alt trykket opp? Hvilket opplag valgte du i såfall? Trykt her hjemme eller i Litauen eller Ukraina kanskje? Det er sannelig ikke alle som har disiplin og pågangsmot til å faktisk skrive en bok. Mange har kanskje tenkt tanken, dagdrømt om det eller kanskje også forsøkt eller blitt refusert men du har faktisk gjort det.

Gratulerer masse. Kult asså.

Helt vilt opplag. Er ikke mange debut forfattere som opplever slikt opplag om de går via forlag.

Masse lykke til med salget og hatten av og stor respekt for at du hadde stayer evne til stå i det til du fikk det i havn.

Hei abc: Mulig det er et vilt opplag for en debutant, men så er jeg jo en villmann da, he he.
En norsk debutant i dag er jo typisk en ung kvinne som har skrevet en oppvekstroman, og der er det jo stor konkurranse, for neste år så kommer det jo gjerne flere bøker i samme sjanger. Og så spørs det hvor godt psykologisk overblikk en ung kvinne, eller en ung mann for den saks skyld, har tilegnet seg gjennom livet til at romanen blir noe mer enn en historie som forteller hvor fælt en har hatt det. Jeg blir forøvrig aldri spesielt imponert over hvor «god» folk er til å skrive når det gjelder bruk av metaforer, ordforråd, gramatikk mm, for det er den psykologiske innsikten folk har, og det historiske overblikket, som jeg blir imponert over.

Jeg presset meg selv til å lese en slik oppvekstroman, på ca 500 sider, for noen år tilbake, og jeg satt igjen med en følelse av at essensen i den historien kunne vært komprimert ned til en liten novelle. Så jeg følte meg litt lurt, for jeg kunne gjerne lest novellen, men ikke romanen.

Så hvorfor jeg har trykket opp et slikt opplag, er vanskelig å fortelle uten at det kanskje høres skrytete ut, men det har noe med intellektuell selvtillit å gjøre, og at jeg antar at opplaget vil selge seg ut på en eller annen måte selv om det kanskje vil ta mange år, og at jeg kanskje til slutt må gå fullstendig til undergrunnsforumer for å få solgt det.

Hei eyamare: Takker og bukker, for sånne unnskyldninger er sjelden kost å få, for mange pleier jo bare å kverulere og vri seg unna i stedet for å si unnskyld. Så jeg ser et stort potensiale i deg.

Huleboere kan være skikkelig kule folk. Jeg var i Istanbul en gang på midten av 80-tallet, og vi fikk høre at det bodde folk i huler midt i byen. De hadde bare gravd seg hull i en jordskråning der. Jeg angrer bittert på at jeg ikke besøkte dem.

Thor Gotaas er forøvrig en underskattet forfatter i Norge. Han har skrevet endel bøker om loffere og outsidere.