Hei alle sammen. Da var det dessverre på an igjen. Etter ganske nøyaktig 6 måneder fullstendig rusfri og etter å ha gjennomført fem rehabss de siste fem årene,valgte jeg idag å ta et tilbakefall.

Denne gangen skiller seg ut ved at jeg for tiden har det veldig bra.: Jeg har ikke hatt russug, jeg har fått tilbake mye av det jeg har mistet, familie, venner, stabil økonomi, begynt på studier og generelt god helse gjennom mye trening og bra kosthold. Jeg har rett og slett bygget opp en, for meg, meningsfull hverdag igjen.

Oppfølgingen fra helsevesenet , omgangskrets og andre støttespillere har vært upåklagelig. Likedan med min motivasjon og disiplin.

Allikevel gjør jeg dette. En liten kveldstur hvor jeg passerte Brugata og alt jeg trengte var ordnet på et snaut kvarter. Jeg må ærlig innrømme at dette gir en voldsom selvtillitsknekk. I tillegg ser jeg jo statistikken: det er svært få rusmisbrukere som klarer å slutte.

Så hva vil jeg med denne posten?
Kanskje det er selvmedlidenheten min som ønsker sympati, kanskje jeg bare har behov for å lufte problemet for å tørre og dele hvordan jeg har det (har ikke vært så flink på det tidligere). Men først og fremst tror jeg at jeg ønsker å høre fra andre at det faktisk går an til slutt å leve et permanent rusfritt liv.
For progresjonen min har vært god, det har blitt vesentlig bedre og enklere for hver gang jeg har jobbet med problemet mitt. Det føles bare ikke slik akkurat idag her jeg sitter og ruser meg på heroin, Xanax og alkohol, og redselen for at galskapen fortsetter i morgen. Tanken på en ny runde med avrusning og påfølgende rehab er skremmende og vil føles som nok et nederlag. Redselen for at jeg gir opp hele nykter-prosjektet er dog enda mer skremmende. Det koster å begynne på nytt så mange ganger og en dag tror jeg frykter jeg at jeg bare gir opp.

Dette ble mange ord og en smule så dystert, så takk til dere som tok dere tid å lese🙂
Ønsker dere alle en fortsatt en god helg. Vi prøver igjen!

Kjipt. Kast resten og slutt igjen.

Trist å lese om sprekken etter å ha fått så god hjelp og oppfølging. Ikke alle er like heldige der.

Det første jeg tenker er jo at det kan være en god idè å komme seg til ett annet miljø.
Ett sted du ikke bare kan gå en liten tur og få tak i alt mulig rart, om det er en mulighet selvsagt.
Kast det du har, eventuelt gi/selg det videre og bruk pengene på en hobby som holder deg opptatt.
Holder du deg opptatt så blir det litt vanskeligere å sitte å tenke på rus, rus og mer rus fordi du ofte må fokusere på helt andre ting.
Sitter du alene og kjeder deg derimot, så er det veldig lett for de tankene å komme snikende og plutselig har du vært ute og ordnet mer igjen.

MEN... Jeg tror virkelig på at absolutt alle kan klare å bli rusfrie, enten permanent eller i lenger perioder så lenge motivasjonen er der.
Ut ifra hva jeg har sett iløpet av mine leveår, så er det mange som har kuttet rus fordi de ønsker å fokusere på familie og fremtid eller ett bedre liv.
Sier ikke at du skal løpe ut og få barn med første dame du møter selvfølgelig, men du må nesten finne din motivasjon til å slutte og finne en måte å holde tankene vekk ifra rus og over på andre ting.
Enten det er trening, en eller annen hobby, familie eller hva enn som passer for deg.

Drit i statistikkene og tenk på at det også finnes store mørketall med folk som klarer å komme seg ut av rusen uten å havne som ett tall på en liste.


Selv er jeg ikke rusfri, men har sakte men sikkert kuttet drastisk ned på bruken av mye.
Sitter stort sett for meg selv med mye kjedsomhet og da er det veldig ofte jeg merker at jeg sitter å nesten sikler etter å gå å ta en stripe, ta en pille, ta noen dråper, mekke en joint, ta ett drop eller hva enn som ligger i skuffen som er alt for lett tilgjengelig for meg.
Men det jeg velger å gjøre istedenfor, det er å finne frem hobbyen min som krever en god del konsentrasjon og stødige hender (som jeg ikke har)
Plutselig er det gått ett par timer uten at jeg har tenkt så mye som tanken på rus eller det ordet i det hele tatt.

Skal ikke påstå at dette er noe som er garantert til å funke på alle og en hver, men på den måten har jeg kuttet veldig ned på bruk.

Uansett, jeg har troen på at du før eller siden kommer til å klare det.
Ta ett skritt av gangen og ikke fortvil om du tryner litt på veien.

Det her er vel det som er viktige å huske på når man går igjennom rehabilitering eller slutter med div dårlige vaner. Er veldig sjeden folk klarer det på første forsøk, mange trenger mange forsøk før di står igjen som vinneren til slutt.
Stå på å ikke gi deg, livet kommer til å gi deg noen på trynet men reis deg å kom deg videre så skal du se at alt ordner seg til slutt.

"Det er lov å feile, det er ikke lov å gi opp". som alle andre har sagt, kast det i dass, ta bedre valg i morgen.

Var du på alkohol da sprekken skjedde??Selv kan jeg ikke drikke mer.

Kjenner til det der, og må si jeg føler med deg kompis.. dette klarer du, det var trossalt bare en liten sprekk. Ikke la deg bli dratt ned av det. Se på alt set positive du har oppnådd de siste 6 månedene uten og kom deg opp igjen

Snakk med en venn, foreldre, eller Rusakuttmottaket hvis du må.

Ingenting er bortkasta. Du har fortsatt fått til det du har fått til, og en sprekk kan du fint stanse. Du veit hvordan det går hvis du fortsetter. Dette klarer du bromigo

Her er min taktikk som har fungert så langt. Tenk at imorgen skal du bruke mindre rus enn idag. GJENNOMFØR. Eks. Hvis du tok 8 xanax i går. Ta 5 idag. På denne måten kommer du alltid til å bli litt og litt mer rusfri.

Jeg er der nå at jeg vurderer å slutte med å røyke hasj for å få førerkort igjen. Jeg har 9 overdoser på heroin og xanor stort sett hver gang. Har vært sprøytenarkoman og opiatavhengig i 15år. Har vært på mange avrusninger. Ingenting har fungert fordi man alltid kommer tilbake til samma sted/folk/miljø.

Den måten jeg gjør det på nå fungerer best for meg. Jeg får subutex av LAR, dette hindrer meg i å ruse meg på opiater/opioider. Jeg trenger et helt gram oppå subben for å få bittelitt funk av heroin. Å da er det ikke vits. Itillegg følger jeg mitt eget regime om å forbedre meg bittelitt hver dag som går. Mens jeg bor der jeg bor og er venner med de jeg er venner med. Jeg sier til alle rundt meg at jeg ikke bruker minus eller piller, jeg røyker kun hasj enn så lenge. På den måten hjelper de rundt meg å holde meg på matta også.

Jeg har aldri hatt noe spesielt russug. Jeg har hatt en fin oppvekst i barndommen. Det som førte meg ut i rus var spenningen.

Trist lesning, men kan ikke være lett. Har bekjente som har hatt god effekt av behandling mrd ibogain, når ingenting annet har hjulpet. Kan ikke så mye om det selv, men kan være verdt å sjekke ut alternative metoder for å få bukt med dine vaner. Du vet vel at du kan hvis du vil.

Det nærmeste ibogain her til lands er nok LAR og buvidal. Man kan betale for å dra til Serbia eller lignende steder. Men det koster fort 70-80løk og oppover. Det som er med å dra utenlands på rehab er at du kommer tilbake til samma situasjon som når du dro. Samma folka, samma dopen, samma miljø. Skal man dra utenlands på ibogain behandling bør man flytte by/sted når man kommer hjem.

Vi har rehab her i Norge gratis. Men man må også der være motivert til å gjøre en livsendring. Det beste man gjør er Rehab så flytte vekk fra miljøet. Ikke oppsøk nye narkovenner dit du flytter.

Skjønner at det ikke er aktuelt for alle, men å flytte til en helt ny plass gjorde situasjonen min lettere, for jeg vet at her får jeg ikke tak i dop.

Det er stort sett den eneste måten å komme seg helt vekk. Jeg tror sannsynligheten for tilbakefall er mye mindre hvis du bor en plass hvor du ikke kjenner noen dealere eller nærkiser

Da jeg flyttet vekk tok det ca 4t så hadde jeg tilgang på det meste :/
Men det var kanskje ikke noe sjakktrekk å flytte nær nordre gate i Trondheim.

Gjør litt research først.

www.ibogaworld.com veldig greie folk bare og droppe de en epost

de sender stealth til norge

sluttet med alt på dagen etter jeg tok det back in 2013

Tusen takk for all støtte og alle tilbakemeldinger! Det hjalp veldig i en situasjon hvor skuffelsen over meg selv var enorm

For første gang etter et tilbakefall klarte jeg faktisk å slutte. Resten av dopet gikk i dass og det som var igjen av benzo brukte jeg når angsten ble skyhøy. Skal ikke si det var lett, men jeg tvang meg selv til å gjøre de hverdagslige tingene som har funket før, selv om det ikke ga noen umiddelbar godfølelse der og da. Trening gir meg en voldsom effekt mot russug, så det har blitt mange turer på gymmen ��
Til dere som lurte på om jeg drikker alkohol: nei, hakke nubbsjans! Det fører direkte til annen rus.

Selv om jeg har vært i rusbehandling flere ganger (og forhåpentligvis/burde ha lært en del) , kommer det like overraskende på meg hver gang jeg sprekker hvor ekstremt lite inntak og mengde av rusmidler som skal til igjen før jeg er fullstendig tilbake til der jeg var som aktiv misbruker. Fra streiting-liv til søpla-liv på null komma niks. Helt sjukt

Godt beskrevet, kjenner meg igjen.