Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1140
Froskhæren i anmarsj
FroskmannRandy's Avatar
Først, jeg vil be om unnskyldning hvis min norsk er uforståelig, det er ikke morsmålet mitt.

Uansett, jeg pleier å bli mer og mer forbanna med folkene rundt meg, fordi det virker som de er absolutt ute av stand til å forstå noen form av ikke-verbal kommunikasjon i det hele tatt...

For eksempel, i går var jeg svært sint og ville ikke snakke om grunnen til det, ville bare være alene å tenke og finne løsninger til problemet selv. Problemer begynner når faren min kom opp til rommet mitt for å be meg om hva problemet er. Jeg fortalte ham at jeg vil ikke snakke om det, ikke så ham ikke i øyene, og stort sett ungikk øyekontakt for å sende meldingen at jeg er helt ikke interessert i denne samtalen. Jeg vil ikke være uhøflig til familien min, men jeg har rett til å gjemme ting som jeg finner ubehagelig å dele.

En andre eksempel er medarbeiderne mine. De ofte prøver å snakke med meg nå jeg er opptatt med en dagdrøm eller noe annet som jeg trenger å fullføre. De spør meg noe, jeg svarer med bare ett ord, ikke ser på øyene deres, og forsette å gjøre det jeg var i løpet av (ofte jobben min). De forsetter å skyte spørsmål til meg som en maskingevær og jeg fortsetter å svare på den samme måten = ett ord maksimal, uten øyekontakt, og tillegger ingenting til diskusjonen min. Stimmen min går ikke opp med interesse, jeg smiler ikke, og jeg ler ikke.

Men de ALLTID lærer hva det betyr. Jeg lurer på hvorfor det er så komplisert for så mange folk å forstå når noen finner samtalen din ikke interessant.

Har dere noe erfaring med slike folk, og hva har dere gjort til å løse problemet? Jeg er ikke bra med å være direkte om behovene mine og følelsene mine, kanskje pga måten som jeg var oppdratt på. Takk for alle svarene, jeg er nysjerrig om å høre meningene deres.
Tja kan vel starte med å si det som det er, folk ser nok tegnene du gir ut men de gir sannsynligvis faen og føler du burde være mere tilstedet. Når jeg kommer borti folk som ikke har øyekontakt og jeg lurer på noe eller skal fortelle noen noe så gønner jeg bare på frem til jeg får den anerkjennelsen og respekten jeg føler jeg fortjener i det gitte øyeblikket.
Froskhæren i anmarsj
FroskmannRandy's Avatar
Trådstarter
Sitat av Ajajaj Vis innlegg
Tja kan vel starte med å si det som det er, folk ser nok tegnene du gir ut men de gir sannsynligvis faen og føler du burde være mere tilstedet. Når jeg kommer borti folk som ikke har øyekontakt og jeg lurer på noe eller skal fortelle noen noe så gønner jeg bare på frem til jeg får den anerkjennelsen og respekten jeg føler jeg fortjener i det gitte øyeblikket.
Vis hele sitatet...
Jeg tror du har rett med den første delen av svaret, jeg finner det utrolig at tegnene mine er ikke åpenbart. Edit: Men det blir litt mer forvirrende når jeg husker gangene da jeg holdt på å gråte eller skrike og ingen bemerkte

Det er visst nok bedre å unngå sosial interaksjon med folk som er ikke interessert i å snakke, men på noen grunn ser folk stillheten min som en invitasjon til å ha en dypn prat om verdensmesterskapet eller været eller noe annet.

Jeg blir ikke sint når de vil bare ber meg om noe, eller lurer på noe, men det er litt frustrerende når jeg leser en bok eller en nettavis og det virker at kollegene mine et stort tegn ovenfor hodet mitt som skriker "Jeg er veldig interessert i å snakke om trivielle ting som været"

Jeg ønsker at de kunne bare anerkjenne at jeg har ikke lyst til å snakke i øyeblikket
Sist endret av FroskmannRandy; 1. desember 2022 kl. 18:27. Grunn: ville tillegge en detalj
Først av alt hvis noen kommer på noe de vil meddele til deg så betyr jo det enten at det er viktig for dem eller at de har lyst å snakke med/spørre nettopp deg - eller begge deler. Vi mennesker lever alle i vår egen lille indre virkelighet så omtrent alle har jo en viss egoisme eller hva man skal si i at de tenker de vil si er mer eller mindre viktig å få ut. Personlighet spiller jo også inn her.
I det første eksempelet blir jo situasjonen også litt komplisert at den nære relasjonen man vanligvis har mellom foreldre og barn. Mye som kan gå i stå i kommunikasjonen der.

Jeg vil ihvertfall bare prøve å si som et råd her at du kanskje kan prøve å endre litt på ditt eget kroppspråk. Å se noen inn i øynene samtidig som du velger å si "Unnskyld, jeg orker ikke prate om det" eller lignende formulert vil gjerne understreke poenget ditt bedre og som poster over kanskje også sier indikere litt mer respekt mellom partene. Her vil mange ta hintet, men igjen personlighet og for den saks skyld kultur osv. spiller mye inn.

Noen ganger her i livet så vil nå jeg si at man faktisk ofte må bite i det sure eplet og kommunisere med andre medmennesker selv når man ikke har så veldig lyst. Hvis ikke får man faktisk komme seg til et sted uten folk i nærheten om mulig hvis det er helt krise. Er man på jobb så er man som oftest nødt å være med andre mennesker og da kan man ikke forvente at alle alltid skal respektere at du helst kun vil dagdrømme. Man jobber jo sammen som medmennesker. Kommunikasjon er helt essensielt for oss.

Du får jo heller prøve å holde samtalen kort og finne en unnskyldning til å være litt for deg selv. Det er noen ganger jeg også gjerne skulle ønsket at sidemannen i klassen elns f.eks var litt mindre pratsom når jeg har mye greier som skjer oppi hodet en morgen, men man må bare gjøre det beste ut av det noen ganger.
Froskhæren i anmarsj
FroskmannRandy's Avatar
Trådstarter
Sitat av dazezone Vis innlegg
Først av alt hvis noen kommer på noe de vil meddele til deg så betyr jo det enten at det er viktig for dem eller at de har lyst å snakke med/spørre nettopp deg - eller begge deler. Vi mennesker lever alle i vår egen lille indre virkelighet så omtrent alle har jo en viss egoisme eller hva man skal si i at de tenker de vil si er mer eller mindre viktig å få ut. Personlighet spiller jo også inn her.
I det første eksempelet blir jo situasjonen også litt komplisert at den nære relasjonen man vanligvis har mellom foreldre og barn. Mye som kan gå i stå i kommunikasjonen der.

Jeg vil ihvertfall bare prøve å si som et råd her at du kanskje kan prøve å endre litt på ditt eget kroppspråk. Å se noen inn i øynene samtidig som du velger å si "Unnskyld, jeg orker ikke prate om det" eller lignende formulert vil gjerne understreke poenget ditt bedre og som poster over kanskje også sier indikere litt mer respekt mellom partene. Her vil mange ta hintet, men igjen personlighet og for den saks skyld kultur osv. spiller mye inn.

Noen ganger her i livet så vil nå jeg si at man faktisk ofte må bite i det sure eplet og kommunisere med andre medmennesker selv når man ikke har så veldig lyst. Hvis ikke får man faktisk komme seg til et sted uten folk i nærheten om mulig hvis det er helt krise. Er man på jobb så er man som oftest nødt å være med andre mennesker og da kan man ikke forvente at alle alltid skal respektere at du helst kun vil dagdrømme. Man jobber jo sammen som medmennesker. Kommunikasjon er helt essensielt for oss.

Du får jo heller prøve å holde samtalen kort og finne en unnskyldning til å være litt for deg selv. Det er noen ganger jeg også gjerne skulle ønsket at sidemannen i klassen elns f.eks var litt mindre pratsom når jeg har mye greier som skjer oppi hodet en morgen, men man må bare gjøre det beste ut av det noen ganger.
Vis hele sitatet...
Jeg skal prøve å ha litt is i magen og si det jeg mener i stedet for å håpe at de bemerker hvor irritert jeg blir. Problemet er at jeg er redd for at å si "jeg vil ikke prate om været" eller noe slik gir dem en grunn til å få meg i trøbbel. Denne metoden fungerer ikke med foreldrene mine, de respekterer ikke grensene mine så jeg lærte å gjemme følelsene mine så mye jeg kan, men jeg vet ikke om det er nyttig å beholde denne vanen som voksen. Skal prøve ut rådet ditt og se hva som skjer, takk for svaret!
Sist endret av FroskmannRandy; 1. desember 2022 kl. 18:47. Grunn: Tilfeldig dobbel sitat
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Gitt at ingen andre skjønner kroppsspråket eller problemet ditt, har du vurdert at kanskje det heller er du som er dårlig til å kommunisere?

Som nordmenn flest er jeg relativt tilbakeholden selv, men det får da være grenser på å forvente at folk magisk skal skjønne hva du mener. Du vet jo allerede at det har en tendens til å ikke synke inn, så vær heller tydelig hvis du kan.

Overfor faren din synes jeg egentlig du burde skjerpe deg. Han så visst at du var oppskjørtet og ville vite hva som er greia - jeg anser det som et godt tegn. Det er ikke hans feil at du er krakilsk og ikke kommuniserer ordentlig. Jeg vet ikke hva du legger i å være uhøflig overfor ham, men synes dette allerede kvalifiserer lett - du kunne like gjerne respektert omtanken hans men sagt ifra at du vil tenke på det litt selv først/ikke har lyst til å dele.
Sist endret av robhol; 1. desember 2022 kl. 18:50.
Froskhæren i anmarsj
FroskmannRandy's Avatar
Trådstarter
Sitat av robhol Vis innlegg
Gitt at ingen andre skjønner kroppsspråket eller problemet ditt, har du vurdert at kanskje det heller er du som er dårlig til å kommunisere?

Som nordmenn flest er jeg relativt tilbakeholden selv, men det får da være grenser på å forvente at folk magisk skal skjønne hva du mener. Du vet jo allerede at det har en tendens til å ikke synke inn, så vær heller tydelig hvis du kan.

Overfor faren din synes jeg egentlig du burde skjerpe deg. Han så visst at du var oppskjørtet og ville vite hva som er greia - jeg anser det som et godt tegn. Det er ikke hans feil at du er krakilsk og ikke kommuniserer ordentlig. Jeg vet ikke hva du legger i å være uhøflig overfor ham, men synes dette allerede kvalifiserer lett - du kunne like gjerne respektert omtanken hans men sagt ifra at du vil tenke på det litt selv først/ikke har lyst til å dele.
Vis hele sitatet...
Problemet kunne være mitt, men jeg sier ofte "ha en fin dag" eller "ha det bra" eller noe sant for å vise at jeg vil ende samtalen, men det ofte ikke forstås. Kanskje problemet er at jeg forventer at de kan lese gjennom linjene og vite at "ha det bra" er min høflig måte for å si "la meg alene".

Jeg burde vært mer nøyaktig med beskrivelsen om situasjonen med faren min. Problemet er ikke faren min, problemet er at han forteller alt til moren min, og de aldri holder på hemmeligheter. Moren min er det helt problemet, det er hun som bruker informasjonen hun har om met mot meg når det er beleilig. Jeg kan stole på faren min, og jeg hadde kanskje fortalte ham hvorfor jeg var så forbanna om moren min var ikke i bildet.

Men samtidig, jeg tror at jeg har retten til å sparke på bilen min (fordi jeg kjøpte den med mine egne penger), og ikke fortelle foreldrene mine om følelsene mine, spesielt siden de brukte å såre meg følelsesmessig når de var frustrert med meg. Følelsene mine bør ikke bli brukt som en emosjonell våpen, og det er vanskelig å stole på noen som har direkte kontakt med personen som såret meg følelsesmessig så mange ganger når jeg var unger. Det er vanskelig for meg å stole på foreldrene mine, men kanskje kunne jeg be faren min om han kan unngå å fortelle moren min (selv om det fungerte aldri i førtiden, men kanskje har de mer respekt for meg nå at jeg er en voksen)

Skal snakke med faren min senere og forklare situasjonen, jeg kan kun overse moren mins forsøk til å argumentere og å få skyldfølelse for meg.
Sitat av FroskmannRandy Vis innlegg
Jeg skal prøve å ha litt is i magen og si det jeg mener i stedet for å håpe at de bemerker hvor irritert jeg blir. Problemet er at jeg er redd for at å si "jeg vil ikke prate om været" eller noe slik gir dem en grunn til å få meg i trøbbel. Denne metoden fungerer ikke med foreldrene mine, de respekterer ikke grensene mine så jeg lærte å gjemme følelsene mine så mye jeg kan, men jeg vet ikke om det er nyttig å beholde denne vanen som voksen. Skal prøve ut rådet ditt og se hva som skjer, takk for svaret!
Vis hele sitatet...
Nei, her går det jo litt på kultur og. Veldig vanlig at man i konversasjon (altså mer hverdagslig/selskapelig samtale) ikke snakker om interessante emner fordi man ikke er så nær hverandre relasjonsmessig. Så da spesielt i Norge hvor man kan ha regn, sol og storm på en uke så blir været et vanlig tema.
Som sagt ville jeg hvis jeg var deg prøve å leve med det faktum at du må ha noen av disse samtalene. Samtidig er det også greit å på en fin måte (med øyenkontakt) avbryte samtalen etter en kort stund og unnskylde deg med at du er litt sliten, kom på noe du må hente, må på do hvilken enn unnskyldning som passer best.

Vi er jo sosiale dyr mer eller mindre og det er derfor folk snakker med deg. De liker deg jo som person også antar jeg. Så jeg skjønner hvor du kommer fra, men tror du har en blanding av litt dårlig kommunikasjon og litt for høye forhåpninger.
Jeg ville absolutt ikke prøve å virke irritert på noen måte hvis jeg var deg da det definitivt vil være uhøflig selv om du kan ha en god grunn.

Angående din far så er det nok lettere for ham å tilgi situasjonen du snakker om siden dere er så nære. En slik situasjon har vel de fleste opplevd med en eller begge av sine foreldre på et eller annet punkt - kanskje mest i ungdomstid vel og merke. Du kunne kanskje heller sagt at du er litt opprørt og kanskje kan forklare ham det senere (litt vanskelig mtp. at jeg ikke vet hva du skjuler for ham egentlig) og igjen: dårlig øyekontakt er ikke bra her og vil i verste fall gjøre ham enda mer nysgjerrig eller bekymret.

Det er en liten sorg for meg og andre også enkelte ganger, men verden er ikke tilrettelagt for ens egne behov alltid.
Froskhæren i anmarsj
FroskmannRandy's Avatar
Trådstarter
Sitat av dazezone Vis innlegg
Nei, her går det jo litt på kultur og. Veldig vanlig at man i konversasjon (altså mer hverdagslig/selskapelig samtale) ikke snakker om interessante emner fordi man ikke er så nær hverandre relasjonsmessig. Så da spesielt i Norge hvor man kan ha regn, sol og storm på en uke så blir været et vanlig tema.
Som sagt ville jeg hvis jeg var deg prøve å leve med det faktum at du må ha noen av disse samtalene. Samtidig er det også greit å på en fin måte (med øyenkontakt) avbryte samtalen etter en kort stund og unnskylde deg med at du er litt sliten, kom på noe du må hente, må på do hvilken enn unnskyldning som passer best.

Vi er jo sosiale dyr mer eller mindre og det er derfor folk snakker med deg. De liker deg jo som person også antar jeg. Så jeg skjønner hvor du kommer fra, men tror du har en blanding av litt dårlig kommunikasjon og litt for høye forhåpninger.
Jeg ville absolutt ikke prøve å virke irritert på noen måte hvis jeg var deg da det definitivt vil være uhøflig selv om du kan ha en god grunn.

Angående din far så er det nok lettere for ham å tilgi situasjonen du snakker om siden dere er så nære. En slik situasjon har vel de fleste opplevd med en eller begge av sine foreldre på et eller annet punkt - kanskje mest i ungdomstid vel og merke. Du kunne kanskje heller sagt at du er litt opprørt og kanskje kan forklare ham det senere (litt vanskelig mtp. at jeg ikke vet hva du skjuler for ham egentlig) og igjen: dårlig øyekontakt er ikke bra her og vil i verste fall gjøre ham enda mer nysgjerrig eller bekymret.

Det er en liten sorg for meg og andre også enkelte ganger, men verden er ikke tilrettelagt for ens egne behov alltid.
Vis hele sitatet...
Fåvæ er det mange ting som jeg holder hemmelig for faren min, hovedsakelig at jeg er homse og andre ting som jeg er interessert i (ting som videospill eller sanger, ikke noe bekymrende). Jeg skjuler disse deler av meg selv bare fordi jeg er redd for å bli kjeftet på eller noe verre