Noen som har erfaring innenfor dette området?
Har pr i dag 100% fast stilling med litt over gjennomsnittlig årslønn. De siste årene har jeg blitt oftere og oftere sykemeldt, men aldri lengre en 3 uker av gangen. Det begynner å bli en psykisk påkjenning og hver dag måtte stå opp å gjøre ting man misliker. Som legen sier: Finn deg noe annet. Det er lettere sagt en gjort uten utdannelse eller spesielle interessefelt. Jeg har prøvd i en gode 10-12 år å bli et normalt A4 menneske, men begynner å innse at jeg aldri kommer til å klare og holde meg innenfor de normale rammene samfunnet har satt.
Jeg vet at folk flest ikke liker å jobbe, men folk flest klarer også å legge fra seg jobb når de kommer hjem igjen. For meg går ikke det. Hodet kverner konstant. Jeg har aldri vært i stand til å hvile/slappe av, og det er ganske slitsomt når man alltid er sliten. Og selvfølgelig så blir jeg på mitt mest produktive når normale folk legger seg, noe som gjør at jeg sover 2-3 timer kortere en normale mennesker også. Man vil så mye, men blir bare middelmådig på alt man gjør fordi hodet aldri klarer å fokusere på oppgaven man skal gjøre.
Har testet alt av adhd medisiner, og aduvanz hadde ganske god effekt i 2 år, men så ga det meg ikke noen ting lengre. Det gjorde fallhøyden stor, fordi man får et innblikk i sitt potensiale. I 2 år gikk alt på skinner. Man klarte og sortere tanker, man klarte og legge fra seg alt man skulle og bare være "her og nå". Plutslig var ikke den effekten der lenger, og man har bare gått tilbake til å bli alt man ikke ønsker å være. Trening har alltid hjulpet litt, og jeg har alltid likt å trene, men jeg har ikke energi til å få gjort en skikkerlig økt lenger, noe som er ekstremt kjipt fordi det er den ene delen av livet jeg stort sett har klart å mestre.
Jeg har den beste uføreforsikringen på markede og har regnet frem til at jeg ville fått ca 30k utbetalt pr mnd ved en evt uføretrygd. Noe som er mer en bra nok for meg.
Spørsmålet går egentlig ut til dere som har vært gjennom prosessen. Hvordan var fremgansmåten? Hvilken motstand møtte dere på veien? Hvordan tiltak måtte dere i gjennom og hva var ca behandlingstid gjennom prosessen? Ved ettertanke, hva kunne dere gjort annerledes for å gjøre prossesen lettere? Var riktig lege avgjørende og hvilken instans jobbet mest i mot dere? Er det lurt å gå inn i prossessen med advokat f eks? Bør man overbevise en psykolog først slik at man har dokumentasjon som kan tale mer for sin sak?
Alle tips mottas med stor takk!
Har pr i dag 100% fast stilling med litt over gjennomsnittlig årslønn. De siste årene har jeg blitt oftere og oftere sykemeldt, men aldri lengre en 3 uker av gangen. Det begynner å bli en psykisk påkjenning og hver dag måtte stå opp å gjøre ting man misliker. Som legen sier: Finn deg noe annet. Det er lettere sagt en gjort uten utdannelse eller spesielle interessefelt. Jeg har prøvd i en gode 10-12 år å bli et normalt A4 menneske, men begynner å innse at jeg aldri kommer til å klare og holde meg innenfor de normale rammene samfunnet har satt.
Jeg vet at folk flest ikke liker å jobbe, men folk flest klarer også å legge fra seg jobb når de kommer hjem igjen. For meg går ikke det. Hodet kverner konstant. Jeg har aldri vært i stand til å hvile/slappe av, og det er ganske slitsomt når man alltid er sliten. Og selvfølgelig så blir jeg på mitt mest produktive når normale folk legger seg, noe som gjør at jeg sover 2-3 timer kortere en normale mennesker også. Man vil så mye, men blir bare middelmådig på alt man gjør fordi hodet aldri klarer å fokusere på oppgaven man skal gjøre.
Har testet alt av adhd medisiner, og aduvanz hadde ganske god effekt i 2 år, men så ga det meg ikke noen ting lengre. Det gjorde fallhøyden stor, fordi man får et innblikk i sitt potensiale. I 2 år gikk alt på skinner. Man klarte og sortere tanker, man klarte og legge fra seg alt man skulle og bare være "her og nå". Plutslig var ikke den effekten der lenger, og man har bare gått tilbake til å bli alt man ikke ønsker å være. Trening har alltid hjulpet litt, og jeg har alltid likt å trene, men jeg har ikke energi til å få gjort en skikkerlig økt lenger, noe som er ekstremt kjipt fordi det er den ene delen av livet jeg stort sett har klart å mestre.
Jeg har den beste uføreforsikringen på markede og har regnet frem til at jeg ville fått ca 30k utbetalt pr mnd ved en evt uføretrygd. Noe som er mer en bra nok for meg.
Spørsmålet går egentlig ut til dere som har vært gjennom prosessen. Hvordan var fremgansmåten? Hvilken motstand møtte dere på veien? Hvordan tiltak måtte dere i gjennom og hva var ca behandlingstid gjennom prosessen? Ved ettertanke, hva kunne dere gjort annerledes for å gjøre prossesen lettere? Var riktig lege avgjørende og hvilken instans jobbet mest i mot dere? Er det lurt å gå inn i prossessen med advokat f eks? Bør man overbevise en psykolog først slik at man har dokumentasjon som kan tale mer for sin sak?
Alle tips mottas med stor takk!
Sist endret av Totiye; 31. januar 2023 kl. 13:23.
