Jeg nevnte i en annen tråd at jeg sliter mye med dødsangst, det fikk meg til å tenke på en skikkelig bad trip jeg hadde for tre år siden. Kort oppsummert: første møte med egodød, trodde jeg faktisk døde, ringte familie og ambulanse.

Trippen var helt forferdelig, jeg har aldri følt meg så alene og redd før. Panikkangst på syre er triste saker Så, jeg lurer på om jeg har pådratt meg noe slags form av mild PTSD. Er det noe som kan skje? Jeg er livredd for å få den følelsen tilbake, plutselig føles det som noe drar meg ned inn i mørket igjen, klarer ikke rista av meg den følelsen.

Jeg har også generalisert angst og bipolar lidelse så det kan ha noe med saken og gjør, jeg vet ikke. Men den følelsen er noe annet, den sitter mye dypere.

Ein kan nok få PTSD frå ein bad trip, ja.

Eg hadde ein liknande ego-død opplevelse for mange år sidan og i mitt tilfelle klarte eg å halde ut panikken så lenge at eg kom ut på andre sida, til ein "plass" der eg var i direkte kontakt med kvart fiber av universet.

For meg høyrest det ut som du ikkje har fått prosessert opplevinga skikkeleg.
Dette er heilt sikkert noko ein psykolog kan hjelpe deg med.

Den følelsen du får på psykedelia, når filtrene blir fjernet og du sitter igjen med bare realitieten, den er enkel og sann.

Hvorfor er det egentlig en dårlig ting å kjenne det i magen som det river at du lever og en dag skal dø?

Er bare kalde fakta man må slå seg i ro med eller distrahere seg ifra.

Ptsd er en alvorlig diagnose med symptomer som påvirker deg i hverdagen, spesielt gjenopplevelser. Kan ikke lese noe her om at du har slike symptomer og hemmelser så vil svare nei på at du har PTSD ut fra informasjonen som er gitt.

"Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser.

Vanlige symptomer på PTSD er:

Sterke minner om den traumatiske hendelsen
"Flashbacks", der du gjennomlever hendelsen på nytt og mareritt om det som skjedde
Kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs
Unngår personer eller steder som minner om hendelsen
Unngår å snakke om eller tenke på det som skjedde
Irritabilitet og sinne
Isolasjon
Lav selvfølelse
Svimmelhet
Kvalme
Hodepine
Hjertebank
Søvnvansker
Nedsatt konsentrasjon

Det er vanlig å føle seg engstelig etter en traumatisk hendelse, men de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie.

Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD)." - Helsenorge

En badtrip kan være traumatisk og helt sikkert gi traumer og angst men det er ikke det samme som ptsd. Du kan nok ha nytte av terapi uansett, er desverre mange som blir fucka i huet av heavy tripping så håper du finner ut av det og får hjelp samme hva slags "diagnose" det er.

Hilsen en med PTSD som bare er litt lei av at folk sier de har fått ptsd pga en brent pizza og sånne ting.

Kan man ellers ha «anlegg» for å få det? Uavhenig av en tripp

Å tro man skal dø er ikke det samme som egodød.
Hadde du opplevd egodød hadde du ikke ringt ambulansen.

Lykke til med traumer. Håper de slipper taket ❤️

En kan utvikle PTSD av en svært traumatisk psykedelisk opplevelse. Jeg aner ikke om TS "kvalifiserer" for diagnosen, men at folk har pådratt seg PTSD i forbindelse med psykedelika er en godt etablert sannhet.

Det er gjerne også gjenganger ved PTSD at det er opplevelse av livsfare, å komme døden nær, som er kjernen av traumen. Det å være overbevisst om at en holder på å dø kan trigge PTSD, og det finnes en genetisk komponent i dette.

Enkelte mennesker er mer utsatt enn andre: https://health.ucsd.edu/news/release...component.aspx

Det ser vi i forbindelse med krigføring - en gruppe soldater kan oppleve den samme traumatiske hendelsen, men det er ikke garantert at alle får PTSD i etterkant. Handler ikke om indre styrke/ryggrad/ben i nesa, ren genetikk og miljø en har vokst opp i som har aktivert eller ikke aktivert disse sårbarheter i ens genetiske kode.

Til TS:

Jeg har opplevd lignende for noen år siden. Jeg var i en stresset periode i livet og tok en god dose sopp, men den var akkurat ikke stor nok til å "løse meg opp" på en human måte. Men nok til å begynne prosessen mens jeg enda var plantet i virkeligheten. Så jeg følte meg litt som en pasient som ikke fikk nok narkose og smertelindring under en operasjon, fikk panikk og ble overbevist om at jeg dør.

Det som hjalp meg i etterkant var å konfrontere min frykt for psykedelika som jeg pådro meg etter den turen. Brukte LSD fordi den er lettere å håndtere. Etter at jeg fikk reetablert min trygghet tok jeg en pause i noen måneder. Jeg kunne ikke ta pausen før jeg konfronterte frykten fordi jeg visste at dess lenger jeg venter dess større er sjansen for at jeg aldri kommer til å tørre å ta psykedelika igjen, ville smi saken mens den enda var varm så og si.

Jeg utviklet ikke PTSD, men dette satt et preg i meg likevel - jeg har blitt mer forsiktig.

Det må nevnes at jeg har ikke bipolar lidelse, så jeg anbefaler ingen å konfrontere noe som helst kun fordi det fungerte for meg. Psykedelika har en spesiell viktighet for meg, så jeg kunne ikke gi det opp, men det er meg det.

Bra du er i trygge hender! Åpenhet er bra og Stray Wanderer kom med mye klokt. God bedring!

Takk <3 Stray Wanderer har alltid mye klokt å si.