Leser til stadighet at Norge mangler et X antall donorer, det oppfordres støtt og stadig til å gi blod. Men hvorfor gjør sykehusene det så vanskelig for folk?

Jeg har flere venner som kunne ønsket å gi blod, men pga tatoveringer og piercinger får de ikke lov å bli donorer, hvorfor?
Selvfølgelig kan jeg skjønne at de er redde for farlige bakterier og infeksjoner o.l., men dette må da være enkelt å utelukke med en prøve? Jeg har ingen erfaring fra dette feltet så bare kommer med antagelser her.

Er det kostbart å ta en prøve? Isåfall, er det mer kostbart en et potensielt menneskeliv som går tapt fordi sykehuset ikke vil ha blod fra en person med piercing pga en prøve?

Det andre problemet jeg ser med dagens ordning ser vi kanskje best i Nord-Norge, lange avstander til sykehus gjør at jeg, og flere andre potensielle blodgivere må bruke en hel arbeids/skoledag for å kjøre til nærmeste sykehus å gi blod.

Finnes det ikke blodbusser i dette landet nord for Trondheim? Det er her problemet med å bo usentralt i denne saken kommer inn.

Jeg har også en løsning å komme med, de fleste bygder har et legekontor eller helsesenter i nærheten. Personlig har jeg to bare en time unna og et legekontor bare 5 min unna.
Hva med å la disse legene og sykepleierne få opplæring og utstyr til å tappe blod, så trenger ikke folk kjøre så langt.

De kan omså ha et sett utstyr som kjøres rundt omkring til faste datoer, så fraktes blodet til nærmeste sykehus (som blodbussen, bare mer effektivt i mine øyne).

Hva mener dere? Er blodgivning bare for de som er bosatt sentralt eller har god tid.
Burde vi legge mer penger i dette som helsenorge ser på som et relativt stort problem?

Dette fordi en del infeksjoner ikke slår ut på prøver umiddelbart etter smitte, sier Blodbanken. Det er altså bare å vente litt, og det burde vel ikke være helt umulig for de fleste.

(Det som testes er syfilis, CMV, HIV og Hepatitt B og C, hvis noen skulle lure.)

At det burde vært blodbusser utenfor de sentrale byene er jeg helt enig i.

jeg har hatt helvetesild i 2 uker nå og anser det som over. Har hørt at jeg burde gi blod siden jeg har bygget opp mange antistoffer i blodet, jeg bare lurer på når jeg tidligst/senest burde gjøre det i så fall? Vil gjerne gi blod, og i hvert fall hvis det er ekstra verdifullt grunnet sykdommen!

Hadde de hatt flere blodbusser rundt omkring så ville de fått enda flere blodgivere. Jeg har aldri sett noen blodbusser her i nærheten, og bor på veldig sentrale områder med kort vei til OSL og Oslo.

Kort vei til OSL og Oslo ?

Du bor mao i nærheten av Jessheim, der har de blodbank.

Åja, det visste jeg faktisk ikke. Men når det er sagt går jeg på medisiner for resten av livet så jeg får ikke hatt noe nytte av det uansett

Problemet er at man gir så bare blod ett par ganger i året nå, før for 40 år siden så kunne man gi blod ca en gang i månden. Så tror ikke det er ferre som gir blod en før bare at det er mindre blod per pers per år-.

Ja, det er mye mulig det. Men da er det vell desto viktigere å rekruttere nye og flere blodgivere.

Ja, jeg ser faren for infeksjoner og det som hører med.
Med vanlige piercinger vil jeg anta de fleste kan vente. Men hvorfor forskjellen på f.eks. en i øyenbrynet og en i slimhinner?
Om en evt infeksjon synes på en blodprøve noen mnd'r etter en piercing er tatt utenfor slimhinnen burde den da synes på en slimhinnepiercing også?

Selvfølgelig kan man ta den ut og vente en mnd, men, nå har ikke jeg piercinger selv så kan ikke snakke av erfaring. Men de færreste orker vell neppe å drive å ta den ut og inn hver 3 mnd for å gi blod.

Jeg tror de fleste er såpass late, og da burde vell de som har behovet (blodbanken), tilpasse seg etter giverne, om det er mulig. Har bare aldri kommet over en grunn til at personer med piercing i slimhinner ikke kan gi blod. Mulig jeg bare er dårlig å lete men.

har selv hatt piercinger i leppa og da kunne jeg fortsette og gi, men har gitt i ett par år da xD