Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 5914
Det var natt til 1.mai en gang i 2001 om ikke jeg tar feil. Meg og kompisen min "Gunnar" var ganske skjenkt på alkohol der vi ravet rundt i byen. Vi stikker innom en "banditt" for å sjekke om han har ett eller annet vi kan kjøpe for å piffe opp stemningen på nachspielet vi skulle til etterpå. Det eneste han hadde var noen syrelapper. Vi kjøpte en hver av merket Freddie Fat Cat. Jeg aner ikke styrken på syren, men den må være relativt sterk om det ikke skyltes at jeg var veldig sensitiv den gang.

Vi tok en lapp hver og hadde på tungen i ca en halvtime hver før vi svelget den. Etterppå gikk vi for å oppsøke nachspielet hvor gjestene nærmes sov og ba oss forlate stedet. Gradvis begynte virkningen å komme sigende, hvor man merket at lyktestolpene ble ekstra slitsomme og se på. Alt i byen føltes kunstig, og det slo meg at egentlig så var jeg selv ganske så kunstig. Ingenting føltes lengre ekte i det vi gikk en tur på boligfeltet kameraten min bodde på. Det blåste kraftig opp og begge følte at vi svømte i sirup i det vinden traff oss.Det var et gjærde av piggtråd som vi innbilte oss var en hemelig militær base som vi prøve uten hell og klatre over. Dette var bare et sted med noen vanlige lagerbygninger. Etterhvert ble vi begge engstelige og måtte komme oss hjem. Alkoholen som garantert må ha dempet virkningen av syren begynte og gå ut av systemet.

Omsider kom vi inn i den shabby leiligheten til "Gunnar" med tomme ølflasker, og sneiper overalt. I det han var på do for å bæsje skreik han til meg "kom og se", kom og se". Jeg gikk inn og der lå han med hodet ned i doskålen. Vi endte begge med og filosofere over the cirkle of life fasinert som to barn av avføringen hans. Det føltes som om vi satt med hodet i doskålen i flere timer.

Jeg vet ikke om det skyltes at alkoholen gikk ut av systemet, eller om det var ganske tidlig i stigningen...Men det føltes plutselig som om det tok fullstendig av samtidig som vi begynte og bli slitne. I DVD spilleren sto filmen Brain dead fra Peter Jackson som kameraten min slo på. Humor som jeg vanligvis lo meg i hel av var ikke til å forstå. Jeg begynte og grine av hvor stygge zombiene kunne være med hverandre. Det var bare så uendelig trist,men fantastisk når det kom kjærlighetsscener.

Etterhvert så kjente jeg på livet sine kontraster, godt vondt, salt, søtt,ying yang osv. Plutselig ba en stemme meg velge mellom Satan eller Gud. Det føltes som om hele min identitet som i den tid var av en stereotypisk heavy metal musiker gikk i oppløsning. Om jeg valgte Gud måtte jeg gi slipp på den jeg var og bli en ny...Jeg folte hendene og skreik til Gud om tilgivelse. Jeg var plutselig helt alene i stuen da "Gunnar" ikke taklet mer og var på soverommet. SÅ angret jeg og ba til Satan i stedenfor. Jeg måtte dyrke djevelen og plutselig var hele rommet en sort messe. SÅ swichet jeg til Gud igjenn og slik fortsatte det resten av natten til langt utpå morgenkvisten. Jeg trippet fremdeles ganske kraftig uten noe sted og gå, samtidig som jeg viste at mine foreldre ville være bekymret for at jeg ikke våknet hjemme. I det jeg så meg i speilet så øynene ut som talerker. Jeg kunne zome meg innpå naboer og høre hva dem sa når de våknet til live i husene. Snart yret det av folkeliv og det var korpsmusikk over alt. Jeg kjente meg så dehydrert som jeg alldrig har vært i mitt liv med en forsterket fylleangst gange tusen. Det var bare å vente i det som føltes som en evighet på at jeg skulle bli normal. Det var og umulig å sove.

Skremt av opplevelsen kom jeg omsider sakte til meg selv igjenn. Likevel så var det starten på en ny reise av en oppdagelsesferd. I årene som etterfulte endret musikksmaken min seg, og jeg fikk et forsterket syn på kunst og kreativitet. Jeg ble plutselig interesert i meditasjon og spiritualitet, noe som var helt utenkelig i den tid før LSD i grisefylla som var min aller første tripp. Jeg fikk og heldigvis stor respekt for psykedelia av å bli introdusert til det på en helt feil måte.
Anonym bruker
"Særegen Kerberos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
++ gøy å lese
Det der høres ut som et rabalder av en kveld uten like! Jeg presterte også å drikke LSD en gang jeg var full. Da var klokken 12. Jeg satt på discord med et par andre freaks, men jeg hadde ingen særlig sjans til å følge samtalen, ikke at jeg egentlig brydde meg så mye heller tror jeg, jeg var vel mest opptatt av hvordan trynet mitt så ut i kameraet. Jeg cringer av å tenke på hvordan jeg oppførte meg for å være ærlig, men hey - det går jo alltid bra. Jeg kjenner igjen beskrivelsen din av bakfyll på lsdtåke. Det er helt jævlig. Hadde en uggen følelse i flere dager etterpå. I all hovedsak så var det en komplett bortkastet tur, og alt gikk bort til å sose og jeg kunne likesågodt ha halvsovet og gått igjennom kvelden i en merkelig halvdelirisk tilstand. Dessuten så tror jeg at faren for psykose og badtrip, spesielt når alkoholen går ut - blir mye høyere. Alt i alt så konkluderer jeg med at det er en dårlig kombinasjon som ikke er verdt å prøve i det hele tatt...
Pipestilk
Trådstarter
[quote=Relevant;3612924]I all hovedsak så var det en komplett bortkastet tur, og alt gikk bort til å sose og jeg kunne likesågodt ha halvsovet og gått igjennom kvelden i en merkelig halvdelirisk tilstand.

Ja, det er slik man ikke skal lefle med stoffet. Det var med total mangel på respekt, men for min del vil jeg likevel ikke si det var bortkastet. Jeg ble jo edru og LSD`en med fyllesyken fikk meg til å få opp mine mørkeste tanker. Til sammenligning vet jeg at f.eks ayahuascha noen ganger blandes med tobaks juice. Jeg antar at det er bevist for å skappe en ubehagelig tripp. Det er ofte disse reisene som er de mest trandsoformerende.