Noen som har prøvd å injisere Medikinet?
Hvis man sammenligner det å knuse og snorte Ritalin og knuse, filtrere og injisere Ritalin, er Medikinet litt i samme gate?
Jeg har snortet Medikinet en gang, men bare 20 mg. Gikk fra tungt deprimert til å orke å gjøre husarbeid og høre på musikk og til og med synge litt med. Ganske likt Ritalin, men mildere da jeg pleier ta 40-60 mg Ritalin. Har tatt mer enn det også, men målet mitt er ikke lenger å bli fullstendig påtent pluss jeg vil forebygge for voldsom nedtur.
Er Medikinet trygt å injisere med samme framgangsmåte som Ritalin? Jeg er nøye på å knuse det og filtrerer godt. Eller bør Medikinet kokes?
Ritalin og Medikinet har jo ganske like egenskaper, men inntrykket mitt er at Medikinet gir en noe mildere rus. Noe som passer meg fint da jeg har kommet over den fasen hvor jeg vil bli helt kokt i hodet. Vil bare ha litt pause fra meget alvorlig depresjon. Er ganske sjeldent jeg ruser meg nå. Har gjort det 3-4 ganger siden oktober 2018. Minus alkohol og en og annen resept på Vival. Og da har jeg tatt max 20 mg Vival i slengen og det blir jeg ikke rusa av. Må opp i 30-50 mg for det. Evt 2-3 xanax eller 5 Rivotril.
En annen ting. Hvordan er det med sentralstimulerende når jeg for 10 dager siden var innlagt på (ikke rusrelatert) sykehus pga gjentatte epileptiske grand mal anfall? Det var i den grad at nevrolog måtte tilkalles for å teste meg for hjerneskade, men bortsett fra midlertidig nedsatt korttidshukommelse så gikk det fint. Skal likevel til oppfølgingstime hos Nevrolog pluss EEG i april for å se om jeg har fått kronisk epilepsi eller om det var et uforklarlig engsngstilfelle. Inntil da er jeg satt på høy dose epilepsimedisin. Familien min ble ringt og bedt om å være forberedt på å komme på kort varsel da de fryktet epilepsien skulle føre til hjertestans. Så jeg har vært heldig takket være intensiv pleie. I to dager etter epilepsien var jeg i delirium. Husker nada dag nr. 1, men husker hvor forvirret jeg var og at jeg bare snakket babbel dag 2. Nå er jeg helt fin. Sett bort fra at jeg er tilbake til å være så deprimert at jeg er desperat etter en pause. Derav dragniningen mot å ta Medikinet.
Jeg skal ta en pisseprøve i morgen (av fri vilje da det jeg egentlig vil ha er amfetamin og Rivotril) på sykehuset, men det er bare hurtigprøve så det vil ikke vises om jeg tar Medikinet akkurat som at Ritalin ikke vises på stix. Jeg har bestilt et glass Rivo tre ganger de tre siste dagene, men trukket meg hver gang Så føler ikke litt Medikinet er så ille i forhold. På Rivo gjør jeg mye rart og før jeg selv ba om å ta pisseprøve for å sikre meg mot å ta det så var det 13 dager til neste urinprlve som skal sendes inn da jeg var og avla en helt ren prøve i går. Så hadde fint hatt tid til å ta Rivo i dag bare jeg hadde klart å holde meg hjemme og ikke få dumme idéer og oppsøke mitt gamle rusmiljø. Nok med en tlf så kan jeg bestille store kvantum og hive meg rundt i "bransjen" igjen da jeg har økonomiske krefter. Jeg har aldri spredt beina for å få dop for å si det sånn. Er vel heller de som har stått i gjeld til meg. Men jeg er snill og naiv så jeg har ikke fått tilbake pengene mine og tar det på egen kappe at jeg lot de utnytte meg.
Men ja, jeg snakker meg vekk. Savner "gamet" selv om jeg har trukket meg ut. Til daglig trener jeg og spiser sunt. Veier 59 kg og tar 100 kg i beinpress og det kommer av fotball, to joggeturer og to styrkeøkter i uka. Men tilbake til Medikinet og epilepsi. Risikerer jeg nye anfall eller feks hjertearytmier ved å ta sentralstimulerende når jeg tross alt nettopp har vært gjennom en livsfarlig påkjenning? Jeg hadde på et tidspunkt EKG som viste økt risiko for hjertestans. Vet ikke hvorfor. Har til vanlig Ortostatisk hypotensjon og lav hvilepuls.. besvimer lett. Jeg bryr meg ikke om meg selv, men jeg bryr meg om familien. Jeg har ikke klart å vedkjenne meg hvor redd de er for å miste meg før de nesten gjorde det for ti dager siden. Ansiktsuttrykket til pappa da jeg våknet og jeg ikke forstod hvor jeg var. De har levd med frykten for å miste meg i over tre år pga både suicidalitet og tungt rusmisbruk. Jeg var en tung blandingsmisbruker. Tok kun pauser når kroppen svimte av av utmattelse.lille meg midt i 20-årene som hadde holdtpå i ni mnd ruset meg like hardt som daværende store kjæreste på 45 som har holdt på fra han var 17. Husker en gang jeg gikk i overdose, men jeg var så vidt våken. Tok mitt eget blodtrykk og satte pulsmåler på fingeren (Har en del medisinsk utstyr) der jeg hang med hodet og jeg nesten mistet hørselen. Jeg ba han passe på meg og ringe 113 dersom verdiene gikk under x og y. Han ble redd, men jeg stabiliserte meg etter litt tid. Men tilbake til min families redsel og alt jeg har utsatt de for. Er nok at jeg bruker 2-3 timer på å svare de når de ringer eller SMS også blir de redde. De har sendt politiet på døra mi før pga det hvor de har tatt seg inn i leiligheten min (som jeg eier selv) og funnet meg døende i senga med selvmordsbrev ved siden av meg. Den gangen ble jeg liggende i respirator på sykehuset. Altså jeg har visst de er redd for å miste meg for deg sier det jo, men jeg har likevel vært overbevist om at de har det best uten meg og jeg har sagt de er nødt til å være forberedt på at det er en god sjanse for at jeg til slutt kaster inn håndkleet. Nå er jeg ikke like sikker lenger. Selv om jeg ønsker å dø så skal jeg kjempe for deres skyld. Jeg har i hvert fall gitt meg en tidsfrist. Jeg skal ikke gi opp før jeg er 30 i det minste. Så jeg kjemper mer enn jeg har gjort på lenge nå, men er i en beintøff periode nå hvor sollyset skjærer i øynene, maten smaker som kull, treningslidenskapen min har gått over til tvang hvor jeg greier max 4 økter i uken framfor 6. Hvor livsgnisten i øynene er borte. Hvor jeg har voldstanker mot de som nesten drepte meg, men jeg kommer aldri til å synke ned på deres nivå selv om jeg har fått tilbud om at de skal få passet sitt påskrevet da det ikke er akseptert i miljøet det de gjorde. Men jeg vil ikke ha blod på hendene. Jeg vil få rettferdighet ved å avgi et hundre% ærlig og detaljert vitnemål. Straffen deres blir et hån mot meg, men likevel jeg får jo rettferdighet.
Likevel tilbake til tema. Jeg sliter med å se noe ordentlig alvor i å ta feks 40-60 mg Medikinet. Og jeg liker ikke å ha smak av kjemisk snørr så jeg ønsker å injisere. Men det innebærer jo litt mer risiko. Jeg vet det ikke er noe problem med Ritalin, men hva slags bindemidler som er i Medikinet vet jeg ikke. Kjenner ingen som har ruset seg på dette. Jeg fikk det hos en kompis for lenge siden som takk for en tjeneste.
Så sett helt bort fra info om min helsetilstand; Kan man injisere dette eller kan det gi akutt hjertestans?
Og 2: Med infoen om min helsetilstand. Hvordan er det å ta sentralstimulerende når det kan hende jeg har epilepsi? Jeg kjenner ei med epilepsi som har ruset seg sporadisk og jeg tror det var grand mal anfall. Men usikker på om hun holdt på å dø.
Og beklager for denne avhandlingen. I tillegg til alvorlig depresjon så er jeg totalt sett i en blandet episode med veksling mellom Hypomani og depresjon. Hypomanien fucker med impulskontrollen og depresjonen gir meg trang til rus. Det er en særdeles dårlig kombo. I verste fall har jeg to Vival jeg kan ta i stedet for Medikinet som jeg har fått av lege. Det pluss 4-5 stk apedop (Truxal) så blir jeg liggende i svime resten av kvelden. Men jeg har mest lyst til å ruse vekk ønsket om å dø i kveld. I morgen skal jeg tilbake til sykehuset så er bare i kveld jeg må klare meg.
Ja, jeg er alvorlig psykisk syk og jeg jobber hardt for å finne en løsning. Dere skulle sett meg for 2-3 år siden. Hvis jeg virker ustabil og håpløs nå så skulle dere sett meg da. Jeg har forbedret meg, men jeg er på en reise som ifølge min skokk av helsepersonell som følger meg opp som vil ta flere år. Og jeg vil nok aldri bli frisk. Men målet er å bli mindre hjelpetrengende og ikke lenger kronisk suicidal. Og at min familie skal få puste ut og ikke frykte for livet mitt med en gang jeg er opptatt og ikke svarer innen kort tid. Min drøm er å få meg en hund når jeg ikke er så mye innlagt lenger. Og finne en deltidsstilling. Det er et hårete mål per dags dato. Men hvem vet om 2-3 år. 5-10 år er visst tidsperspektivet jeg må forholde meg til for å akseptere at ting ikke vil skje over natta og bli så frustrert at jeg dør før jeg har gitt meg selv nok tid.
Hvis man sammenligner det å knuse og snorte Ritalin og knuse, filtrere og injisere Ritalin, er Medikinet litt i samme gate?
Jeg har snortet Medikinet en gang, men bare 20 mg. Gikk fra tungt deprimert til å orke å gjøre husarbeid og høre på musikk og til og med synge litt med. Ganske likt Ritalin, men mildere da jeg pleier ta 40-60 mg Ritalin. Har tatt mer enn det også, men målet mitt er ikke lenger å bli fullstendig påtent pluss jeg vil forebygge for voldsom nedtur.
Er Medikinet trygt å injisere med samme framgangsmåte som Ritalin? Jeg er nøye på å knuse det og filtrerer godt. Eller bør Medikinet kokes?
Ritalin og Medikinet har jo ganske like egenskaper, men inntrykket mitt er at Medikinet gir en noe mildere rus. Noe som passer meg fint da jeg har kommet over den fasen hvor jeg vil bli helt kokt i hodet. Vil bare ha litt pause fra meget alvorlig depresjon. Er ganske sjeldent jeg ruser meg nå. Har gjort det 3-4 ganger siden oktober 2018. Minus alkohol og en og annen resept på Vival. Og da har jeg tatt max 20 mg Vival i slengen og det blir jeg ikke rusa av. Må opp i 30-50 mg for det. Evt 2-3 xanax eller 5 Rivotril.
En annen ting. Hvordan er det med sentralstimulerende når jeg for 10 dager siden var innlagt på (ikke rusrelatert) sykehus pga gjentatte epileptiske grand mal anfall? Det var i den grad at nevrolog måtte tilkalles for å teste meg for hjerneskade, men bortsett fra midlertidig nedsatt korttidshukommelse så gikk det fint. Skal likevel til oppfølgingstime hos Nevrolog pluss EEG i april for å se om jeg har fått kronisk epilepsi eller om det var et uforklarlig engsngstilfelle. Inntil da er jeg satt på høy dose epilepsimedisin. Familien min ble ringt og bedt om å være forberedt på å komme på kort varsel da de fryktet epilepsien skulle føre til hjertestans. Så jeg har vært heldig takket være intensiv pleie. I to dager etter epilepsien var jeg i delirium. Husker nada dag nr. 1, men husker hvor forvirret jeg var og at jeg bare snakket babbel dag 2. Nå er jeg helt fin. Sett bort fra at jeg er tilbake til å være så deprimert at jeg er desperat etter en pause. Derav dragniningen mot å ta Medikinet.
Jeg skal ta en pisseprøve i morgen (av fri vilje da det jeg egentlig vil ha er amfetamin og Rivotril) på sykehuset, men det er bare hurtigprøve så det vil ikke vises om jeg tar Medikinet akkurat som at Ritalin ikke vises på stix. Jeg har bestilt et glass Rivo tre ganger de tre siste dagene, men trukket meg hver gang Så føler ikke litt Medikinet er så ille i forhold. På Rivo gjør jeg mye rart og før jeg selv ba om å ta pisseprøve for å sikre meg mot å ta det så var det 13 dager til neste urinprlve som skal sendes inn da jeg var og avla en helt ren prøve i går. Så hadde fint hatt tid til å ta Rivo i dag bare jeg hadde klart å holde meg hjemme og ikke få dumme idéer og oppsøke mitt gamle rusmiljø. Nok med en tlf så kan jeg bestille store kvantum og hive meg rundt i "bransjen" igjen da jeg har økonomiske krefter. Jeg har aldri spredt beina for å få dop for å si det sånn. Er vel heller de som har stått i gjeld til meg. Men jeg er snill og naiv så jeg har ikke fått tilbake pengene mine og tar det på egen kappe at jeg lot de utnytte meg.
Men ja, jeg snakker meg vekk. Savner "gamet" selv om jeg har trukket meg ut. Til daglig trener jeg og spiser sunt. Veier 59 kg og tar 100 kg i beinpress og det kommer av fotball, to joggeturer og to styrkeøkter i uka. Men tilbake til Medikinet og epilepsi. Risikerer jeg nye anfall eller feks hjertearytmier ved å ta sentralstimulerende når jeg tross alt nettopp har vært gjennom en livsfarlig påkjenning? Jeg hadde på et tidspunkt EKG som viste økt risiko for hjertestans. Vet ikke hvorfor. Har til vanlig Ortostatisk hypotensjon og lav hvilepuls.. besvimer lett. Jeg bryr meg ikke om meg selv, men jeg bryr meg om familien. Jeg har ikke klart å vedkjenne meg hvor redd de er for å miste meg før de nesten gjorde det for ti dager siden. Ansiktsuttrykket til pappa da jeg våknet og jeg ikke forstod hvor jeg var. De har levd med frykten for å miste meg i over tre år pga både suicidalitet og tungt rusmisbruk. Jeg var en tung blandingsmisbruker. Tok kun pauser når kroppen svimte av av utmattelse.lille meg midt i 20-årene som hadde holdtpå i ni mnd ruset meg like hardt som daværende store kjæreste på 45 som har holdt på fra han var 17. Husker en gang jeg gikk i overdose, men jeg var så vidt våken. Tok mitt eget blodtrykk og satte pulsmåler på fingeren (Har en del medisinsk utstyr) der jeg hang med hodet og jeg nesten mistet hørselen. Jeg ba han passe på meg og ringe 113 dersom verdiene gikk under x og y. Han ble redd, men jeg stabiliserte meg etter litt tid. Men tilbake til min families redsel og alt jeg har utsatt de for. Er nok at jeg bruker 2-3 timer på å svare de når de ringer eller SMS også blir de redde. De har sendt politiet på døra mi før pga det hvor de har tatt seg inn i leiligheten min (som jeg eier selv) og funnet meg døende i senga med selvmordsbrev ved siden av meg. Den gangen ble jeg liggende i respirator på sykehuset. Altså jeg har visst de er redd for å miste meg for deg sier det jo, men jeg har likevel vært overbevist om at de har det best uten meg og jeg har sagt de er nødt til å være forberedt på at det er en god sjanse for at jeg til slutt kaster inn håndkleet. Nå er jeg ikke like sikker lenger. Selv om jeg ønsker å dø så skal jeg kjempe for deres skyld. Jeg har i hvert fall gitt meg en tidsfrist. Jeg skal ikke gi opp før jeg er 30 i det minste. Så jeg kjemper mer enn jeg har gjort på lenge nå, men er i en beintøff periode nå hvor sollyset skjærer i øynene, maten smaker som kull, treningslidenskapen min har gått over til tvang hvor jeg greier max 4 økter i uken framfor 6. Hvor livsgnisten i øynene er borte. Hvor jeg har voldstanker mot de som nesten drepte meg, men jeg kommer aldri til å synke ned på deres nivå selv om jeg har fått tilbud om at de skal få passet sitt påskrevet da det ikke er akseptert i miljøet det de gjorde. Men jeg vil ikke ha blod på hendene. Jeg vil få rettferdighet ved å avgi et hundre% ærlig og detaljert vitnemål. Straffen deres blir et hån mot meg, men likevel jeg får jo rettferdighet.
Likevel tilbake til tema. Jeg sliter med å se noe ordentlig alvor i å ta feks 40-60 mg Medikinet. Og jeg liker ikke å ha smak av kjemisk snørr så jeg ønsker å injisere. Men det innebærer jo litt mer risiko. Jeg vet det ikke er noe problem med Ritalin, men hva slags bindemidler som er i Medikinet vet jeg ikke. Kjenner ingen som har ruset seg på dette. Jeg fikk det hos en kompis for lenge siden som takk for en tjeneste.
Så sett helt bort fra info om min helsetilstand; Kan man injisere dette eller kan det gi akutt hjertestans?
Og 2: Med infoen om min helsetilstand. Hvordan er det å ta sentralstimulerende når det kan hende jeg har epilepsi? Jeg kjenner ei med epilepsi som har ruset seg sporadisk og jeg tror det var grand mal anfall. Men usikker på om hun holdt på å dø.
Og beklager for denne avhandlingen. I tillegg til alvorlig depresjon så er jeg totalt sett i en blandet episode med veksling mellom Hypomani og depresjon. Hypomanien fucker med impulskontrollen og depresjonen gir meg trang til rus. Det er en særdeles dårlig kombo. I verste fall har jeg to Vival jeg kan ta i stedet for Medikinet som jeg har fått av lege. Det pluss 4-5 stk apedop (Truxal) så blir jeg liggende i svime resten av kvelden. Men jeg har mest lyst til å ruse vekk ønsket om å dø i kveld. I morgen skal jeg tilbake til sykehuset så er bare i kveld jeg må klare meg.
Ja, jeg er alvorlig psykisk syk og jeg jobber hardt for å finne en løsning. Dere skulle sett meg for 2-3 år siden. Hvis jeg virker ustabil og håpløs nå så skulle dere sett meg da. Jeg har forbedret meg, men jeg er på en reise som ifølge min skokk av helsepersonell som følger meg opp som vil ta flere år. Og jeg vil nok aldri bli frisk. Men målet er å bli mindre hjelpetrengende og ikke lenger kronisk suicidal. Og at min familie skal få puste ut og ikke frykte for livet mitt med en gang jeg er opptatt og ikke svarer innen kort tid. Min drøm er å få meg en hund når jeg ikke er så mye innlagt lenger. Og finne en deltidsstilling. Det er et hårete mål per dags dato. Men hvem vet om 2-3 år. 5-10 år er visst tidsperspektivet jeg må forholde meg til for å akseptere at ting ikke vil skje over natta og bli så frustrert at jeg dør før jeg har gitt meg selv nok tid.