Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  39 5086
Hei, siden slutten av 2016 har jeg vært arbeidsledig, siden jeg er student har jeg ikke noe rett på dagpenger. jeg har søkt jobb i over 2 år nå og har ofte blitt valgt ut av flere hundre kandidater til å gå videre til jobbintervju, men jeg opplever at alle ganger så er det norske som får jobben i stedet for meg.
Jeg og en venn søkte stilling som kundeservicemedarbeider i bank. Begge har vi ganske lik erfaring innen kundeservice, itillegg til det driver jeg å ta en utdanning i økonomi , noe som burde gi meg et fordel over han. Vennen min ble invitert på jobb intervju men fikk ikke jobben fordi han ikke hadde fullført vgs. Jeg ble ikke invitert til jobb intervju og fikk bare avslag på søknaden. Siden jeg har lik erfaring som vennen min + tar en relevant utdanning, har jeg en teori at eneste grunnen til at jeg ikke ble vurdert som kandidat var fordi jeg har et utenlandsk navn.

Jeg er vest europeisk og det skal ganske mye til for at man skal høre at jeg er utenlandsk. Er det noe lurt å bytte navn til for eksempel Anders Fremstad for å øke sjansene mine til å få jobb og bygge en framtid?
Trist å høre att det er slik i 2018 i Norge
Det dukker i hvert fall fra tid til annen opp saker i media av typen: "Har søkt over 200 jobber, uten å komme på intervju, så byttet han navn fra Hassan til Odvar"
Sitat av Antimatter08 Vis innlegg
Trist å høre att det er slik i 2018 i Norge
Det dukker i hvert fall fra tid til annen opp saker i media av typen: "Har søkt over 200 jobber, uten å komme på intervju, så byttet han navn fra Hassan til Odvar"
Vis hele sitatet...
Vikarbyrået hvor jeg fikk avslag har jevnlig stillinger til bank , tror jeg sender inn søknad under falsk navn neste gang for å få bekrefte om teorien min stemmer.
Sånn med tanke på videre forhold er det sikkert ikke lurt å sende søknad med falsk navn til vikarbyrået. Kanskje du heller bør satse på personlig fremmøte, så de ikke bare luker deg ut på navn.
Du kan jo alltids legge til et fornavn/etternavn. Heter du f.eks. Muhammed Torleif Manzour Hansen, kan du søke som Torleif Hansen uten å måtte begynne å hete noe annet på fritiden.
Sitat av kallisti Vis innlegg
Du kan jo alltids legge til et fornavn/etternavn. Heter du f.eks. Muhammed Torleif Manzour Hansen, kan du søke som Torleif Hansen uten å måtte begynne å hete noe annet på fritiden.
Vis hele sitatet...
hvordan fungerer det?
Jeg ville kjørt på som faen. Det er desverre sånn at fordommer ligger til grunn i så og si alle slike avgjørelser.
Arbeidsgiver kan ha et livslangt verv i SV og jobbe frivillig på ungdomshuset på stovner, uansett er det en underbevisst greie. Samme med utseende og en del andre ting. Denne arbeidsgiveren kan jo ville ansatte deg fordi han ønsker mangfold på arbeidsplassen, men slike prinsipper forekommer sjeldent og er ikke akkurat noe særlig bedre å bli ansatt på.

Kan snakke for min egen del, som selverklært antirasist. Som arbeidsgiver ville jeg garantert endt opp med å diskrimere selv, bevisst eller ubevisst. Ubevisst diskriminering er et resultat av evolusjon, en slags kalkulering for overlevelse. F.eks, "ikke lån bort de aller siste pengene dine til han sketchy duden. Er lurvetass som han stikker sikkert av med de".

I ditt tilfelle blir det fremmedfrykten som slår inn hos folk, som oftest ubevisst. Som sagt, en evolusjonssak som har utviklet seg fra vi var flere typer raser. Frykten var ofte helt nødvendig for å forsvare seg/gå til angrep mot dem som potensielt kunne overta territorium etc. I dag er denne fremmedfrykten mer eller mindre ubrukelig, men den er der. De aller færreste er bevisst på det, og uansett er det ofte den påvirker avgjørelser uten at en selv oppfatter det.

Det er kjipt, men ganske enkelt å hacke. Skift navn og vær glad for at det er noe så simpelt som navnet ditt som hindrer ansettelse. Utseende er enda vanskeligere å gjøre noe med.
Sist endret av subscribe; 26. september 2018 kl. 18:20.
Sitat av Maxinbror Vis innlegg
hvordan fungerer det?
Vis hele sitatet...
Hva er det du ikke skjønner?
Det er noe merksnodig at du etter så mange søknader og intervjuer ikke engang vurderer at det er du som gjør noe galt. Om noe vitner det om holdninger jeg ikke tror en eneste arbeidsgiver er ute etter å ha hos seg.

Du har tydeligvis kommet inn på flere intervjuer, så navn ekskluderer deg åpenbart ikke. En kort sjekkliste for hva du kan gjøre følger under:

Søker du på stillinger du kan forvente å få? Gjør du research om selskapet før søknadsskriving? Rettleser du de og får andre til å se etter feil? Forbereder du deg før intervjuer? Tar du notater om hva som ble spurt om i intervjuer så du neste gang er forberedt på lignende spørsmål?
Sist endret av Xasma; 26. september 2018 kl. 18:25.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Det er noe merksnodig at du etter så mange søknader og intervjuer ikke engang vurderer at det er du som gjør noe galt. Om noe vitner det om holdninger jeg ikke tror en eneste arbeidsgiver er ute etter å ha hos seg.

Du har tydeligvis kommet inn på flere intervjuer, så navn ekskluderer deg åpenbart ikke. En kort sjekkliste for hva du kan gjøre følger under:

Søker du på stillinger du kan forvente å få? Gjør du research om selskapet før søknadsskriving? Rettleser du de og får andre til å se etter feil? Forbereder du deg før intervjuer? Tar du notater om hva som ble spurt om i intervjuer så du neste gang er forberedt på lignende spørsmål?
Vis hele sitatet...
Av de 30 søknader jeg har sendt det siste halvåret har jeg bare blitt kallt inn 3 ganger.
Sitat av Maxinbror Vis innlegg
hvordan fungerer det?
Vis hele sitatet...
Skatteetaten - endre navn

Ellers står man jo fritt til å bruke den navnekombinasjonen man vil utifra hva man heter. Kjenner f.eks. flere som heter Rolf som første fornavn, men ingen av dem bruker navnet i dagligtale.
Sitat av Maxinbror Vis innlegg
Av de 30 søknader jeg har sendt det siste halvåret har jeg bare blitt kallt inn 3 ganger.
Vis hele sitatet...
Hvis du er like slurvete i jobbsøkingen din som her i tråden, er det langt over all forventning.
Folk er gjerne hakket mer slurvete på debattfora enn i søknader. Dessuten syns jeg TS skriver helt greit; riktig nok behersler han ikke grunnleggende kommaregler akkurat som deg og de fleste andre, men ellers skriver han da omtrent like bra som en gjennsomsnittlig norsk journalist. Altså ikke veldig bra, men ikke veldig dårlig heller.
Sist endret av kallisti; 26. september 2018 kl. 18:36.
Har inntrykk av att halvparten av sakene i Norske aviser for tiden kun er Google translate versjoner av saker som i utgangspunktet ikke er spes interessant. Journalistene tar seg ikke en gang bryet med å forsøke å rette opp feil konstruerte settinger.
Viktigere å bare pøse ut "click bait"
Det stemmer nok at de har blitt mer slurvete ettersom opplagene har gått ned og arbeidspresset økt, men journalister har aldri vært spesielt gode på språk. Det var det korrekturavdelingene som var. RIP.
Sitat av kallisti Vis innlegg
Folk er gjerne hakket mer slurvete på debattfora enn i søknader. Dessuten syns jeg TS skriver helt greit; riktig nok behersler han ikke grunnleggende kommaregler akkurat som deg og de fleste andre, men ellers skriver han da omtrent like bra som en gjennsomsnittlig norsk journalist. Altså ikke veldig bra, men ikke veldig dårlig heller.
Vis hele sitatet...
Syns ikke rettskriving er så viktig på et forum. Mine søknader er selvfølgelig mye bedre og gjennomtenkt enn det jeg skriver med mobilen her.
Sitat av kallisti Vis innlegg
Folk er gjerne hakket mer slurvete på debattfora enn i søknader. Dessuten syns jeg TS skriver helt greit; riktig nok behersler han ikke grunnleggende kommaregler akkurat som deg og de fleste andre, men ellers skriver han da omtrent like bra som en gjennsomsnittlig norsk journalist. Altså ikke veldig bra, men ikke veldig dårlig heller.
Vis hele sitatet...
Poenget var ikke rettskrivingen, men det som fremstår som en total tiltaksløshet som ender i at TS skylder på eget navn. Eksemplifisert ved at han ikke evner å google «hvordan bytte navn», for det er bokstavelig talt alt som skal til for å få opp hvordan det gjøres. Når dét ikke er innlysende, har man større problemer enn om man heter Jens eller Abdullah. Dette med å skylde på alt mulig rart istedenfor å revurdere egen strategi bør være informasjon nok i seg selv.
Du kan jo bare bruke et annet navn eller annen måte å skrive navnet ditt på på epost og CV.

Jeg skriver feks navnet mitt litt annerledes enn det står i passet. Ingen som reagerer. En jeg kjenner som heter deividas skriver feks David.
Hvis du får avslag på grunn av utenlandsk navn så søker du på useriøse jobber. Tenk hvor mange gode ansatte du kan gå glipp av hvis du skal velge ansatte etter hva de heter.

Jeg vil heller tro at det er søknaden din som ikke er optimal.
Det er skammelig, men desverre ikke uhørt. Det er jo testet ut, samme med jenter i lederposisjoner. Noen la inn identiske søknader, men en var signert jentenavn, og en med guttenavn. Majoriteten av guttenes søknader ble tatt opp, mens jentene falt fra. Er det taktisk riktig og gjøre? Det Er kanskje desverre det. Er det riktig å gjøre for selv-integriteten din? Jeg ville sagt nei. Det vil i mine øyne være å gi slipp på en del av seg selv... Og ikke minst familienavnet ditt...
Du skaø være stolt av navnet ditt, og å bytte navn, kan sende signal om skam over å ha det. Selv om det ikke er derfor du vurderer navnebytte
Sist endret av Mokkasinen; 26. september 2018 kl. 21:43.
Hvorfor skal man være stolt av navnet sitt? Man trenger ikke være stolt, man trenger bare å være komfortabel med det. Hvis det i tillegg er praktisk, så det jo det en fin bonus.
Sist endret av mentalmelt; 26. september 2018 kl. 21:48.
Må nesten tørre å påstå at du gjør noe annet feil enn å være utlending hvis du ikke har fått jobb på to år.. Forrige jobben min var det kanskje 70 prosent utenlandske og mange hadde liten arbeidserfaring, men fikk jobb pga. De viste interesse og stilte spørsmål under intervjuet. Men for all del, bytt gjerne navn til Ole. Jeg har jo forsåvidt sett noen saker om akkurat dette på VG, så at noen arbeidsgivere er litt gammeldagse skal jeg ikke tvile på.
Sitat av eraser Vis innlegg
Må nesten tørre å påstå at du gjør noe annet feil enn å være utlending hvis du ikke har fått jobb på to år.. Forrige jobben min var det kanskje 70 prosent utenlandske og mange hadde liten arbeidserfaring, men fikk jobb pga. De viste interesse og stilte spørsmål under intervjuet. Men for all del, bytt gjerne navn til Ole. Jeg har jo forsåvidt sett noen saker om akkurat dette på VG, så at noen arbeidsgivere er litt gammeldagse skal jeg ikke tvile på.
Vis hele sitatet...
Altså, jeg har jo tenkt over at jeg har gjort noe annet feil for å ikke få jobb. Eneste grunnen til at jeg tror at navnet mitt kan ha noe å si er fordi vennen min med lavere kompetanse kom lengre i rekruteringsprossesen enn meg. Kan hende jeg tar feil men kan være interessant for å se om det er noe merkbar forskjell etter at jeg har søkt med norsk navn.
Kanskje lurt å unngå jobb som krever kunde-kontakt? F.eks. lagerarbeid eller kontorarbeid? Da får du arbeidserfaring og kan jobbe deg oppover derfra.
Sitat av Maxinbror Vis innlegg
Av de 30 søknader jeg har sendt det siste halvåret har jeg bare blitt kallt inn 3 ganger.
Vis hele sitatet...
30 søknader på 6 måneder er nada. Jeg søkte på 40-50 stillinger på 30 dager sist jeg var arbeidsledig, ble kalt inn til 2 jobbintervju og fikk begge jobbene. Å finne seg en jobb er hardt arbeid, og krever gjerne timesvis med jobbing om dagen.
Sitat av Maxinbror Vis innlegg
Altså, jeg har jo tenkt over at jeg har gjort noe annet feil for å ikke få jobb. Eneste grunnen til at jeg tror at navnet mitt kan ha noe å si er fordi vennen min med lavere kompetanse kom lengre i rekruteringsprossesen enn meg. Kan hende jeg tar feil men kan være interessant for å se om det er noe merkbar forskjell etter at jeg har søkt med norsk navn.
Vis hele sitatet...
Kompetanse har ikke bestandig så mye å si, med mindre det er et absolutt/ufravikelig krav til en spesifikk faglig kunnskap. Jeg har fått jobb uten å ha noe som helst formell kompetanse eller erfaring innenfor faget, men jeg har hatt noe erfaring på hobbybasis, gode referanser og tydeligvis gjort et bra intervju.
I senere tid har jeg også vært aktiv innenfor rekruttering og holdt intervjuer selv, ofte er det mye viktigere at personen passer inn i gruppen, samt personlige egenskaper, holdninger og moral.

Min erfaring er at kompetanse/fag er lett å lære bort til riktig person, holdninger er mye vanskeligere å jobbe med, drømmen er jo selvfølgelig en person med masse kompetanse og riktige verdier - men disse vokser ikke på trær! Det kan være så enkelt at kompisen din gjorde et bedre intervju / fikk bedre kontakt med rekrutterer en deg.
Sist endret av Putresopp; 27. september 2018 kl. 10:30.
Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Hvorfor skal man være stolt av navnet sitt? Man trenger ikke være stolt, man trenger bare å være komfortabel med det. Hvis det i tillegg er praktisk, så det jo det en fin bonus.
Vis hele sitatet...
Du bærer med deg slektsnavnet ditt. Ved å bytte navn helt klipper du den snoren helt. Skulle jeg bytte navn, hadde slektsnavnet mitt dødd ut. Og med det mener jeg at man skal bære navnet sitt med stolthet. Mitt
fulle for og etternavn er det under 12 personer som har ifølge nettet da det er veldig gammelt(jeg finner navnet mitt i snorresagaen ). De har ikke lov å oppgi lavere tall fordi det er for å beskytte eieren(e) av navnet. Navnet har med familie identitet og gjøre, så jo. Jeg synes navnet sitt er noe man skal bære med stolthet. Gjør du gode gjerninger reflekteres det på familien. Gjør du dumme? ...vel, så skjer det motsatte. Men det er en digresjon.

Bottomline er jeg synes man oppgir veldig mye av seg selv om man bytter navn.
Sitat av Mokkasinen Vis innlegg
Du bærer med deg slektsnavnet ditt. Ved å bytte navn helt klipper du den snoren helt. ------

Bottomline er jeg synes man oppgir veldig mye av seg selv om man bytter navn.
Vis hele sitatet...
Kan kanskje være nok å bare bytte fornavnet?
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Veldig merkelig å bytte fornavn. En jeg kjenner gjorde dette, var veldig uvandt å plutselig måtte kalle han noe annet etter 20år.

Hvor bor du TS? En kompis av meg sendte ut mellom 5-600 søknader, av disse ble han innkalt til 12-13 tror jeg, men dette var mer krevende og heavy stillinger, ikke i kassa på rema 1000. Men det er nok langt vanskeligere å sende ut såpass mange søknader om man ikke bor i en større by. Det kan sikkert hjelpe å endre/legge til noe i etternavnet, idk. Burde egentlig ha lite å si, heller viktig med personlig oppmøte.
Sitat av kmsc Vis innlegg
Veldig merkelig å bytte fornavn. En jeg kjenner gjorde dette, var veldig uvandt å plutselig måtte kalle han noe annet etter 20år.

Hvor bor du TS? En kompis av meg sendte ut mellom 5-600 søknader, av disse ble han innkalt til 12-13 tror jeg, men dette var mer krevende og heavy stillinger, ikke i kassa på rema 1000. Men det er nok langt vanskeligere å sende ut såpass mange søknader om man ikke bor i en større by. Det kan sikkert hjelpe å endre/legge til noe i etternavnet, idk. Burde egentlig ha lite å si, heller viktig med personlig oppmøte.
Vis hele sitatet...
Gjøvik.
Sitat av Mokkasinen Vis innlegg
Du bærer med deg slektsnavnet ditt. Ved å bytte navn helt klipper du den snoren helt. Skulle jeg bytte navn, hadde slektsnavnet mitt dødd ut. Og med det mener jeg at man skal bære navnet sitt med stolthet. Mitt
fulle for og etternavn er det under 12 personer som har ifølge nettet da det er veldig gammelt(jeg finner navnet mitt i snorresagaen ). De har ikke lov å oppgi lavere tall fordi det er for å beskytte eieren(e) av navnet. Navnet har med familie identitet og gjøre, så jo. Jeg synes navnet sitt er noe man skal bære med stolthet. Gjør du gode gjerninger reflekteres det på familien. Gjør du dumme? ...vel, så skjer det motsatte. Men det er en digresjon.

Bottomline er jeg synes man oppgir veldig mye av seg selv om man bytter navn.
Vis hele sitatet...
Historien er den samme uansett hvilket navn man har. Man mister ikke den hvis man ikke vil. Dette med ære og stolthet rundt familienavn fremstår som ganske gammeldags i mine øyne. Det er selvsagt greit å være stolt over navnet sitt, folk må få være stolte av hva de vil, men hvis man først skal være stolt over familien sin, så bør vel historien primært være det som står i fokus. Du har jo også mye familie som du ikke bærer navnet til.

Det å ta et nytt navn kan dessuten vel så mye være med på å fundamentere en identitet, som å distansere seg fra en.

Bottom line er at dette med familienavn ikke er like viktig for alle, og for noen kan det til og med være positivt og befriende å starte et nytt kapittel med et nytt navn.
Sist endret av mentalmelt; 27. september 2018 kl. 15:24.
Nå er det vel gjerne slik på arbeidsmarkedet at arbeidsgivere ser seg ut ønskede kandidater tidlig i prosessen, og at
de legger stor vekt på arbeidserfaring. Dess mer attraktiv en stilling er, jo trangere er nåløyet man må gjennom.
Altså - hvis 30 av 300 søkere er kvalifiserte, må de selvsagt vektlegge ekstra kvaliteter før de bestemmer seg
for hvem som får jobben.

Det forekommer utvilsomt diskriminering, men jeg tviler på at dette er normalt. I alle tilfeller er det for tidlig å si
om det er tilfelle i ditt vedkommende. Tviler uansett på at du vil oppnå noe ved å skifte navn, bruk heller tid og
ressurser på selve søkingen.

Lykke til!
En annen ting hvis du bytter navn: arbeidsgiver vil gjerne vite "hele" livshistorien din. Da må du legge fram papirer fra før navne-endringen, og da vil vel det "gamle" navnet dukke opp. Og sansynligvis spørsmål om hvorfor. Du slipper igrunn ikke unna med mindre det er et veldig enkelt arbeid hvor arbeidsgiver ikke bryr seg om skole eller fortid.
Sitat av ivar_oslo Vis innlegg
En annen ting hvis du bytter navn: arbeidsgiver vil gjerne vite "hele" livshistorien din. Da må du legge fram papirer fra før navne-endringen, og da vil vel det "gamle" navnet dukke opp. Og sansynligvis spørsmål om hvorfor. Du slipper igrunn ikke unna med mindre det er et veldig enkelt arbeid hvor arbeidsgiver ikke bryr seg om skole eller fortid.
Vis hele sitatet...
Poenget er å øke sjansen for å bli innkalt til intervju, ikke å skjule fortiden sin.
Sist endret av mentalmelt; 27. september 2018 kl. 16:55.
Jeg har jobbet flere plasser der andelen innvandrere har vært opp mot 50-60%. Fabrikker og den slags. Mitt inntrykk var att sjefene ikke var diskriminerende ovenfor disse, snarer tvert i mot. Med fare for å generaliser folk så hadde mange av disse en betraktelig høyere arbeidsmoral en mange av sine "Norske" kolleger. De var rett å slett glad for å ha jobb og også redd for å miste den. Derfor møtte de stort sett alltid opp og jobbet alltid overtid når det trengtes. Det er viktigere for en sjef en hvor du kommer i fra.
Antimatter: Det spørs veldig på hvor du kommer ifra. Kommer du fra Litauen, f.eks., er jeg tilbøyelig til å være enig med deg; litauere har et godt rykte i arbeidslivet (at mennesker fra samme land også er "flinke" kriminelle, forandrer ikke den saken). Folk fra Somalia har derimot et dårlig rykte, og min erfaring (som tidl. sjef for minst 25 somaliere gjennom årenes løp) er at det statistisk sett er langt mer trøbbel med dem enn med andre nasjonaliteter, både når det gjelder arbeidsmoral, oppmøte og oppførsel. Vil derfor tro at folk med f.eks. østeuropeiske navn vil møte på mindre diskriminering enn folk med f.eks. arabiske navn (som de fleste fra Somalia har).

Vil presisere at jeg aldri har møtt en somalier jeg ikke har likt, eller som jeg ikke til slutt fikk "dresert" til å bli en glimrende arbeider. Men det krevde langt mer empati og flere sjanser enn de fleste arbeidsgivere mener folk har krav på.

Hvis jeg igjen havner i en stilling med arbeidsgiveransvar, vil jeg ikke nøle med å ansette en somalier. Men om det var snakk om min egen lille bedrift, som jeg hadde investert alt jeg eide i, er jeg i tvil om jeg hadde turt, med mindre jeg kjente vedkommende godt fra før. Man kan si det er feil så mye man vil, men vil tro at en del arbeidsgivere diskriminerer bevisst basert på egnes og/eller andres erfaring.

Edit: Vil også understreke at dette med arbeidsmoral osv. selvsagt ikke gjaldt alle, men en påfallende mye større andel av dem enn andre nasjonaliteter..
Sist endret av kallisti; 27. september 2018 kl. 19:06.
Østeuropeere opplever nok mindre diskriminering ja, naturlig nok, siden det ikke er så lett å spotte en Polakk som en Somalier.
De situasjonene jeg refererte til omhandlet først og fremst afrikanere faktisk, uten att jeg er sikker på i fra hvor i Afrika.

Jeg skal ikke skryte på meg att jeg kjenner så mange innvandrere, men alle de jeg har møtt har vært veldig takknemlig for å ha jobb.
Sist endret av Antimatter08; 27. september 2018 kl. 19:11.
Jo da. Og det skal sies at problemene først oppsto da det plutselig var mange av dem som sto på rekke og rad på produksjonslinja. Ting skled ut gjentatte ganger mht. både ståpåvilje og lojalitet til kolleger (samarbeid om å skaffe seg det letteste arbeidet, f.eks.). Men jeg hadde relativt små problemer på mitt skift. Skiftleder på det andre skiftet hadde en langt bryskere og mer autoritær tilnærming enn meg, og hadde ingen forståelse for at disse folka har vokst opp i et pill råttent samfunn og må snakkes til på en annen måte enn nordmenn, og problemene var langt større der. Poenget mitt var at visse folkegrupper har langt dårligere rykte enn andre, og at arbeidsgivere (som kanskje allerede har brent seg på et par feilansettelser) simpelthen minimerer risikoen for ar det gjentar seg ved å diskriminere nevnte grupper.
Det trenger ikke nødvendigvis å ha noe med rasisme å gjøre, her fant jeg kjapt 3 saker med etniske nordmenn med verre søke/intervju ratio enn deg.
https://www.dn.no/arbeidsliv/hoyere-...napp/2-1-49185
https://www.dn.no/arbeidsliv/mari-kr...pp/1-1-5532787
https://www.nettavisen.no/na24/3530366.html