Klart det er mulig å overdosere på det, slik som med alle andre substanser.

Overdosering betyr ikke automatisk at det er dødelig, men at man får så mye av stoffet at det gir uønskede effekter.

Men, 5-MeO-DMT er ikke til å spøke med, det er mindre visuelt enn n,n,-DMT men mer intenst og som følge kan det ha negative effekter på det kardiovaskulære systemet, man kan under store doser slutte å puste og få hjertestans.

Det er ikke forsket mye på det, så akkurat hvilke mekanismer som er i bunn er vanskelig å si annet enn at det ikke er en sederende effekt som er årsaken, det er snarere det motsatte; under kraftige doser så er kroppen i panikkmodus og musklene strammes og spasmer. Subjektivt beskriver folk intense tripper som at man dør.

Du kan se både en video og lese beskrivelsen til ei som sluttet å puste, men overlevde en intens 5-MeO-DMT tripp på reddit

Stray Wanderer: i bøkene til Alexander og Ann Shulgin så har de et regelsett for inntak av hallusinogener og ett av punktene snakker om en dør, et valg man kan bli presentert når man er under påvirkning av hallusinogener. Man skal under ingen omstendigheter gå igjennom denne døren da den representerer døden, en grense man kan se men ikke se igjennom.

Første gang jeg leste om det var det ganske fascinerende, jeg hadde lite erfaring med psykedelika på den tiden, men etterhvert som jeg eksperimenterte så har jeg aldri sett denne dødsdøren selv og begynte å tro at den enten var fiksjon eller man måtte opp i heroiske doser.

Der diskuteres litt i en tråd på reddit her

Jeg har ikke opplevd noen dør selv, men en tanke kan jo være at det som beskrives skjer når man er helt på kanten av *breakthrough*. Jeg har kjent på det å miste all kontakt med virkeligheten selv, og i øyeblikket det skjedde så sovnet jeg (sopp). Jeg husker jeg hadde en eksepsjonelt vivid drøm (kan være jeg tura også, men jeg våknet ihvertfall dagen etter uten å noen gang ha kommet tilbake i bevissthet.) Det var spesielt sære vesener, hvert vesen like ulikt hverandre som jeg var ulikt dem, med fysiske lover helt twista fra verden til verden. Alle dro meg med rundt for å vise seg sitt segment av virkelighet. De var ikke nye på dette, de gjorde dette ofte følte jeg. Dagene som kom var de mest fantastiske jeg har hatt. Aldri vært så balansert i hodet og følt meg så tilfreds med livet som jeg gjorde da.

Jeg opplever det samme som deg på store doser flein, og som deg tør jeg ikke akseptere tilbudet ...

Jeg er rimelig sikker på at man ikke faktisk dør da, hvis dette var tilfellet så ville vi jo sett det på statistikkene, og statistikkene sier det motsatte. Det jeg tror skjer er at ens bevisthet forandres så totalt at ens tidligere selv opphører mens dette pågår.

Jeg opplever mye av dette på ketamin, dvs. jeg blir noe annet enn menneske, sanseoppfatningene mine og tankene mine er ikke lengre mennesklige, og jeg driver med ting slik som å snu verden opp ned, som ikke gir mye mening utenfor k-space. Men "jeg" er fortsatt fult tilstede, det er kanskje mer korrekt å si at tankene blir ikke-mennesklige samtidig som jeg fortsatt er mennesklig.

Dette høres veldig suspekt ut ...

Okei, fant et utdrag fra en av Ann Shulgins bøker, muligens det du refererte til, Dodecha:

"The death door is an actual experience which most explorers in the world of the human psyche will eventually encounter. It takes many forms, most of them gently welcoming, and its message is, "Here is the way back home, when you decide to return". It does not seduce or entice; it's just there. If it appears to a deeply depressed patient, it may mean escape from pain and desolation, and without the contract, the temptation to go through might be overwhelming. Some people have given in to the temptation and been sent back, but we have heard of one - and there may be more - who stayed on the other side of the opening. The therapist in such a case faces not only his patient's death, but the inevitable legal and professional disaster that inevitably results from it."

Saken er at jeg finner ingen andre steder hvor dette blir nevnt, det er kun Ann Shulgin som har den formening om fenomenet. Hun er ganske befaren innen psykedelika, men fortsatt bare et menneske. Det jeg konkluderte med er at dette "bare" er en litt smertefull egodød som skyldes en dosering som plasserer deg på vippen av breakthrough, som Relevant skrev. Så istedenfor å "sovne av" og gli over, så blir valget stilt mens man er bevisst, så man blir nød til å ta stilling til situasjonen og slippe tak på egen hånd. Dette kan løses ved å ta en større dose, men det, føler jeg, blir ikke like givende og øker risiko for amnesia. Da må jeg satse på mindfulness i panikkmodus, kanskje helst før den inntreffer.

Ja, nemlig. Etter en egodød vil 'default mode network' være veldig svekket, så en får til å endre seg selv - kvitte seg med uønskede vaner, lage nye, endre sin måte å samspille med verden på osv. Selv partial egodød vil åpne opp for slike muligheter, men ikke i like stor grad. En annen ting jeg la merke til er at det med å la gå under en psykedelisk opplevelse er lettere gjennomførbart når man har det tungt (f.eks. deprimert). Hvis man har det fint derimot, er det som regel mer vanskelig å gi slipp på seg selv. Det gir jo mening sånn sett.

Hvor mye ketamin inntar du ila en session? Nasalt/intramuskulært? S/R/rasemisk?