Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Vis resultater av avstemningen: Bipolar?
Ja - 21,95%
Nei - 78,05%
Stemmegivere: 41. Du kan ikke stemme på denne avstemningen
  6 1448
Jeg ble bipolar som 19 tvangsinnlagt 1 måned, var super manisk. Begynte å ruse meg som 13 (nei har arvet bipolar fra min far sin side av familien) så jeg har gått på medisiner(anti psykotiske, stemnings stabiliserende, en haug av anti depressive osv.) jeg har klart å sjonglere rus med bipolar i rundt 10 år. Tenkte å skrive her ihåp om å "hjelpe" andre for tydeligvis e jo bipolar litt "tabu" endå å det er veldig dumt.
Anonym bruker
"Skrikende Krabbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg fikk diagnosen 10 år for seint, heldig du som ble fanget opp i tidlig fase. ca 60-80 % av bipolar pasienter har ett rusmisbruk eller har hatt. Når jeg fikk riktig medisin etter å ha vært svingdør pasient på psykiatrisk ble jeg stabil, helt utrolig. Endelig "stabil". Har jeg bare blitt fanget opp tidligere så har jeg kanskje kunne fungere litt bedre nå da jeg har ett hefti rusmisbruk hengende over meg... Kan vel si att rusen har hjelpet meg mye fra å ta mitt eget liv. Det er viktig å snakke om hvordan man har det hvis man skal sliter med noe, jeg trodde bare jeg var evneveik og udugelig, men når man går manisk rundt på natta å lurer seg inn til folk som sover for å chille i soffaen bør det ringe en bjelle, samt det å lage sin egen festival på 2 dager, der bare jeg danser for meg selv. Mye morsomt men 80% a tiden er det ett jevla slit..
Anonym bruker
"Lysten Sørhare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
hva av stoffer gikk du mest på og hvem hjalp best på sykdommen din?
Anonym bruker
"Skrikende Satyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg fikk første maniske periode når jeg var 25, er nå 28. Lurer på om flere har opplevd at det å være alene over lengre tid kan være utløsende faktor?

Jeg er ikke særlig sosial av meg, og er egentlig veldig glad i å være alene. Men nå har det blitt til at jeg er redd for å være alene over flere dager fordi jeg ikke selv merker at personligheten forandrer seg før ting skeier skikkelig ut.
Anonym bruker
"Skrikende Krabbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg fikk første maniske periode når jeg var 25, er nå 28. Lurer på om flere har opplevd at det å være alene over lengre tid kan være utløsende faktor?

Jeg er ikke særlig sosial av meg, og er egentlig veldig glad i å være alene. Men nå har det blitt til at jeg er redd for å være alene over flere dager fordi jeg ikke selv merker at personligheten forandrer seg før ting skeier skikkelig ut.
Vis hele sitatet...
Skjønner hva du mener, liker å være alene selv, men over lang tid kommer symptonene snikende. (depresjon,angst,vrangforestillinger)

Så absolut, for mye alene tid er ikke sunt, sosial input er ett must for alle mennesker, å det er enda viktigere hvis man har en psykis lidelse.
Anonym bruker
"Pensjonert Blåstål "
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er mye alene og i perioder kan det bli 2-3 måneder uten at jeg treffer andre eller prater med andre. Det er gjerne i dårlige perioder jeg ikke orker andre mennesker. Da blir det matvarer levert på døren og eneste mosjonene blir morgengymnastikk på stuegulvet. Men jeg er alt blitt dårlig når jeg låser døren og slår av mobilen, så det er nok mer det at jeg er blitt dårlig som gjør at jeg velger huleboerlivet. Når tåken letter etter uker eller måneder er det litt tungt og vondt å komme igang med aktiviteter utenfor boligen. Men det er tungt bare den første uken.

Tror ikke dere trenger å være redd for å være alene. Kan anbefale å få litt hjelp med å sette opp en kriseplan. Om ting går skikkelig galt for meg så vet jeg hvem jeg skal ringe for å få hjelp om jeg trenger det, det er bare å se på kriseplanen.
fikk diagnose som 17åring selv, er 19 nå. har kun røyka weed, og har ikke hatt tilgang på lenge og kjenner at det fucker med systemet mitt. trenger jo ikke ofte, et par ganger i måneden maks, og kun under de verste maniske episodene. hvordan dealer du med dette om du IKKE har tilgang til weed?