Om man har egenskaper så kan man få seg ganske god jobb der man begynner smått og beviser at man kan det man holder på med Dette kan være alt fra å vaske i en resturant også ser de at du faktisk kan lage mat. Eller at du jobber som deltidsansatt på Coop'en også ser de at du faktisk er veldig god med økonomi og kan styre butikken.

Har du gode finansielle kunnskaper innen valuta og aksjemarkedet, å er den "rette" personen, så kan du tjene veldig bra i megleryrket. Men nå spørs det hva som skjer med finansmarkedet utover da..

Til trådstarter så mener jeg personlig at utdanning er veldig viktig. Selvfølgelig så har jeg forståelse til folk som ikke vil ta høyere utdanning, men jeg synes man i hvert fall bør fullføre VGS.

Nå skal jeg ikke være altfor kynisk og jeg forstår at folk sliter med ulike ting, men utdanning er på mange måter ikke kun for å lære deg om hvem som var president på den og den tida, eller hvordan man løser tredjegradsligninger. Utdanning er en utfordring og du lærer deg ulike ferdigheter og måter du kan løse problemer i arbeids-situasjoner og livet generelt senere. Selvfølgelig så lukker du ikke ALLE dører når du velger å droppe ut, men du vil uansett ha lukket MANGE.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor noen her tenker på høyt utdannede som folk som skal få seg en ensformig jobb og holde seg til sitt, jeg vil snarere si at du i studentlivet vil oppnå og utforske minst like mye som en som reiser rundt på egen hånd i 20-årene. (Også med tanke på hvor man kommer seg videre, osv.)

Kan være litt rotete, men ta alt med en klype salt ettersom det kommer fra en 17-åring som fortsatt holder på med utdanning

Du tar helt feil. Jeg er usikker på andre nevnte selskap, men jeg er sikker på at Google og Microsoft alltid vil ta inn folk med _i hvert fall_ grunnleggende utdanning, men foretrekke folk med høy utdanning.

Jeg er enig i det du sier at de vil ha folk som kan vise til verv, nettverk o.l., men så høytstående selskaper som Google og Micrsoft har så mange folk å velge mellom så de ville vært langt ute å kjøre om de ikke prioriterte folk fra toppuniversiteter, noe de selvfølgelig gjør.

Selvfølgelig så begynner de fleste fra scratch ute i en bedrift, etter utdanning, men likevel vil en høyt utdannet person i de fleste tilfeller stille med fordeler.

Jeg sitter akkuratt som deg.
27år og uten fagbrev. Jeg har med tiden jobbet meg oppover og sitter som service og lagerannsvarlig i en bedrift.
370.000 i året i tillegg jobber jeg som dj vedsiden av med en inntekt på ca 150.000 i året. Totalt sitter jeg med 520.000 i året uten utdanning.

Jobben har spandert på meg flere kurs innenfor IT, samt kurs innen for den faglige delen av arbeidet.

Jeg savner ikke skolen LITT en gang og jeg tror jeg ALDRIG havner på skolebenken gjenn...

Jeg har en yrkesfaglig utdannelse fra VGS, derimot fantes det ikke lærlingeplasser innefor yrket og jeg fikk fagbrevet i hånden når jeg gikk (skal ikke akkurat si at jeg gjorde noe fagrelatert det siste skoleåret uansett).

Tok derfor en privatisteksamen innefor IKT-Driftsfag (orket ikke gjennomføre det skoleåret sammen med x antall andre idioter) og gikk deretter ut i lærlingetid innefor faget.
Skal dog sies at jeg var driftsansvarlig for verkstedet og store deler av nettverksdriften av hele opplegget nesten fra dag en, så jeg så aldri på det som en lærlingetid men faktisk som fast arbeid.

Prøvde meg på ett år på høgskole, fant ut at høyere utdannelse var for tullinger og jobbet endel på si, jobber nå fast i nåværende jobb de siste fire årene og tjener 3x det mine barndomskompiser med høyere utdannelse og lik utdannelse har, så jeg kan ikke klage.
Elsker jobben, etablert som 25åring og rykker stadig opp i linjene.

Jeg er 20 å har 1 år på vgs og har 2 faste stillinger og en vikar, har jobb ca. halve måneden å resten sitter jeg på ræva å trives med det, ettersom jeg jobber så lite så har jeg en grei utbetaling på mellom 10-16k i måneden, ikke store greiene, men jeg klarer meg fint og jeg jobber jo heller ikke så mye.
Men jeg skulle så absolutt hatt en utdanning.

Kompisen står på mix å jobber ræva av seg hele måneden å tjener rundt 13k så jeg vil si at jeg har det ganske bra med min lønn, Bartender: 200kr timen, Slakter: 160kr timen, Renovør: 160kr timen, tror han har 129kr i timen og overtid etter klokka 22.00.
Men så bor jeg i kjellern under bestefar så når jeg en gang kommer meg ut herrifra så regner jeg me at jeg må ta langt flere vakter en det jeg gjør nå.

07.00 - 08.00 (Frokost, kaffe og avis med fantastiske kollegaer)
08:00 - 16.00 (Jobben jeg elsker og har utdannet meg lenge til)
16.30 - 17.30 (Middag med familien jeg elsker)
18.00 - 19.30 (Trening som gjør meg lykkelig og glad)
20.00 - 20.30 (Leggetid for ungen, lese bok for henne på sengen)
20.30 - 22.00 (Soffakos med bok eller film med gubben jeg elsker)
22.00 - 23.00 (Sengekos)

FY FLATE jeg elsker mitt A4 liv! At du portretterer "A4-livet" på en den måten du gjør, gjør meg kvalm. Nok om det.

OT:
Man kan vel til en viss grad leve et "godt liv" uten utdanning per dags dato. Noen heldige klarer å jobbe seg til toppen av Viktigogbrafirma AS og får gode lønninger og andre goder av det. Men flesteparten må jobbe hardt og lenge for å få endene til å møtes hver måned. Min mor og far er slik. De er lykkelige, har stort hus, har 3 barn og gjør koselige ting ofte, men til gjengjeld jobber de veldig mye. Ingen har noe utdanning etter VGS.

Jeg tror derimot at det for våre foreldre uten utdanning var enklere å få seg en ok jobb enn det vil være for kommende generasjoner. "Bachelor i disse dager er nærmest normalt - dersom du ønsker å bli lagt merke til må du satse mer gitt". Det var dette jeg fikk som svar da jeg søkte på en spennende-ikke-A4-jobb.

Jeg er enig med Mith i denne diskusjonen.

Alt det du lærer som student, kan enhver person lese seg til på et godt bibliotek om han er interesert...
Det man lærer av å reise er noe helt annet..
kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Å være student i Norge er en latterlig enkel tilværelse. Byr ikke akkurat på de store utfordringene og lærdommene med unntak av fagene man studerer.

Men det er jo ikke enten eller da.. går fint å reise innimellom studiene også.

Synes det er mildt sagt spesielt at jobber som krever spesiell utdannelse blir karakterisert som "kjedelige" og "lite spennende". Søsteren min er nettopp utdannet Siv.ing fra NTNU, hun har fått en jobb innen noe solcelleforskning som hun synes er kjempespennende, nå skal hun reise til Japan og jobbe der for et år eller noe sånt. Hun har det kjempebra på jobben og tjener bra også (har ikke spurt henne hvor bra hun tjener, ikke så interessert i det).

Min far er også siv.ing og han har reist og jobbet over hele verden, i lengere og kortere perioder. Også kjempefornøyd med jobben og skryter stadig vekk over hvor mange år siden sist det var han hadde sykefravær på jobben.

Jeg fullførte VGS nå i høst så tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe morsomt. Så jeg flytta til Sørlandet og tok et musikkstudium, (Utdanning? Gud så kjedelig og A4 a?), kjempeinteressant og morsomt. Til neste år vurderer jeg å ta et årsstudium i USA eller Australia og lære enda mer gitarspilling og ha det fett. Til slutt er planene og ende opp på NTNU og ta en utdanning som siv.ing da matte og fysikk også er fag jeg finner interessante. Jeg lurer nå forferdelig på hvordan dere kan så bastant kan si at utdanning fører til kjedsomhet og A4?

Men jeg skal ikke hindre dere fra å promotere for å droppe ut av VGS/Ungdomsskolen,

Om det er noen ungdommer her på forumet som fortsatt ikke har begynt på VGS eller valgt linje; Tenk dere nøye om hva dere egentlig vil bli! Det du velger å gå på videregående er roten til din karriere og ditt eget liv.

Jeg visste ikke hva jeg skulle bli da jeg gikk i 10. klasse å skulle velge linje. Jeg valgte byggfag siden kompisene mine valgte det, og nå sitter jeg her med 2 års utdanning innen rørlegging, uten lærlingeplass og kan ikke en dritt om faget jeg er utdannet i. Jeg ga faen når jeg gikk på vgs, noe jeg angrer fantastisk mye på idag. Nå er jeg 20 år og har jobb som tilkallingsvikar som budkjører. Tjente 260.000 kr i år, men jeg aner ikke hvor mye arbeid jeg får neste uke, eller neste måned. Det er ikke spesielt kult å ikke vite om du blir å få lønn neste måned.

Hør på en som vet hva han snakker om. Få deg utdanning, gjør det bra på skolen og ikke skulk. De få årene med god innsats på skolen blir du å nyte godt av den dagen du søker jobb. Men det viktigste av alt er å vite hva du vil bli og deretter velge yrkeslinje. Ikke gå allmen i 3 år fordi rådgiveren på skolen har sagt at "hvis du ikke vet hva du skal bli, bør du gå allmen". Det er rett og slett bullshit og lite gjennomtenkt. Har 2 kompiser som gikk almenn siden de ikke visste hva de ville bli og han ene jobber i barnehage og han andre går på nav og jobber noen få timer i uka på butikk.

Btw; for de som lurer, så har jeg ikke tenkt å være budkjører resten av mitt liv. Fikk svar på en søknad jeg sendte for 2 år siden først av på fredag (Lol?), og de var ute etter folk nå og spurte om jeg ville skifte jobb. Hvis jeg får jobb der og tar fagbrev, har jeg antageligvis sikret meg økonomisk livet ut. Det å gå i uvissheten om hva fremtiden din vil bringe siden man ikke har fullført utdanningen sin, gir deg dårlige nerver, tro meg.

Slapp av, det er bare dem uten utdanning som mener det.

Liker spesielt godt at du fremstiller det som om jeg sikter til hver eneste enkeltperson. Er fullt klar over at mange liker å leve A4 liv. Du er en av de...også har vi de da som blir frustrerte, sure, sinte og sliter med depresjoner fordi livet ikke gir de en dritt. At du blir kvalm av meningen min er imponerende. Ta og spis middagen du nå...jeg ser klokkeslettet er inne for det

*klem...*

For min del var det å ta høyere utdannesle noe langt mer enn bare utdannelsen. Det var en dannelsesreise som endret meg totalt som menneske. Jeg ble tvunget til å bruke hjernen hele dage, sammarbeide med utrolig mange forskjellige mennesker, stadig møte på utfordringer, og generelt sett ha det morro. Jeg har ikke angret et sekund på valget mitt. I dag sitter jeg med en middels betalt jobb som jeg elsker. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag, og det gjør meg lykkelig. Det er da revnende likegyldig om man skaper seg en god hverdag gjennom utdannelse eller på annet vis, så lenge man bidrar til å gjøre sitt eget og andres liv bedre.

Og så må jeg ærlig innrømme at jeg har vansker med å ha sympati for de mange som her i Norge finner ut at det er lettere å sitte på ræva enn å gjøre noe. Nå tenker jeg naturligvis ikke på de som av en eller annen forståelig grunn ikke klarer å jobbe, men på de som ikke gidder.

Altså, utdanning er positivt.. helt klart. ser det er noen over som tror at vi er mange her som mener det motsatte (?) det tviler jeg på stemmer. Det handler om at for den som står på så har man fortsatt et lass av muligheter for gode stillinger og fine jobber selv om man dropper ut.

Om et selskap skal nedbemanne så ryker de som gjør den dårligste jobben.. Dette trenger på ingen måte å være den uten skole.

Eller de som har minst ansiennitet.

Jah, glemte de

Utdanning - det største nøkkelgode man kan få

Men jeg lurer litt sånn helt konkret på hva slags jobber osv dere snakker om nå, som ikke krever noe utdannelse? Olje, konstruksjon, det meste av industri osv krever jo utdannelse eller fagbrev. De yrkene jeg kan komme med som man ikke har noe godt av utdannelse er service og kunsterniske yrker. Er det det dere tenker på? Å bli rockestjerne?

Hvis man virkelig jobber for det kan man klare seg kjempefint uten utdannelse, grunder-virksomhet og artist er to eksempler.
Hvis man derimot gjør som de aller fleste og gir sånn ca middels innsats i alt, så er utdannelse eneste måten er jeg redd, med mindre man er griseheldig.

Vis meg et innlegg hvor jeg hevder det er "teit" å utdanne seg? Les mitt første innlegg igjen, og les for all de nederste linjene...Kvinner som tar ting personlig. Jøss, det hadde jeg aldri forventet.
Jada, jeg fyrer litt opp nå, men du må lese alt før du skriker ut om at jeg ser ned på deg fordi du har utdannet deg og lever et lykkelig A4 liv. Det er vel heller tvert om, at vi som ikke har utdannelsen er noen late, dumme mennesker (nei, jeg hevder ikke du skrev det).
Det er håp for alle.

Hvem skrev at jeg ikke har familie og lever et godt liv? Kan man ikke ha i pose og sekk? Jeg sier ikke at penger er livet. Men jeg mener penger er en større nøkkelgode en utdannelse (helt klart).

penger kan man miste, tape, invistere bort osv. utdannelse vil for alltid være knyttet til personnummert ditt, og dermed gi deg tilgang på muligheter for arbeid i evt vansklige tider. I slike tider vi har i norge nå, greier man seg jo om ikke er syk/tilbakestående. Slik ser jeg på det.

Du har ikke sagt at utdanning er teit. Men du har, utifra postene dine, antydet at det å leve et A4 liv er teit. Jeg spør da, hvorfor er det teit?

Jeg har ikke gått inn på hvorvidt du har familie eller ikke. Hvorvidt du har et godt liv. Jeg håper du har det, for all del.
Jeg påpekte bare at når penger står først hos deg, så har vi såpass forskjellige verdier at jeg ikke ser hensikten med å diskutere hva et "godt liv" er. Som ikke denne tråden handler om.

En god kamerat av meg er salgsjef/distriktsjef for et fylke med over 10 ansatte under seg. Dette i direktesalgsbransjen. Så absolutt mulig.

Jeg har ikke lest alle svarene i tråden, men hvis det er blitt nevt så...skyt meg.
Men i mine øyne er utdanning veldig viktig i dagens samfunn, men nettverk er også sykt viktig. Har man et godt nettverk er mye mulig

Helt siden jeg begynte på ungdomsskolen har livet mitt handlet om utdanning. Jeg skjønte at selv om det sikkert ikke er noe problem å få seg en grei jobb uten noen formell utdannelse, men jeg forsto at med en god utdannelse så ville det bli så uendelig mye lettere, og jeg kunne leve bedre. Jeg satt meg som mål at jeg ville jobbe med noe innenfor medisin/siv.ingeniør, og siden jeg satt meg det målet, så har jeg stort sett fått toppkarakter i alle fag. Nå går jeg studiespesialiserende 1VGS, og har fortsatt de samme karakterene, og de samme målene. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten utdannelse, og jeg hadde helt ærlig ikke holdt ut hverdagen om jeg hadde gått en annen studielinje.

Jeg er selv veldig fordomsfull mot folk uten utdannelse, og forøvrig folk som går yrkesfag kun fordi de ikke hadde gode karakterer nok, eller rett og slett ikke orket noe annet. Jeg har prøvd å forstå hvordan de kan tenke seg et liv uten en skikkelig utdannelse (forstå meg rett, jeg sikter til de som ikke gidder gjøre noe på skolen). Jeg prøver å bli mindre fordomsfull, men jeg har rett og slett vanskelig for å skjønne hvordan noen orker å gå på skolen, når de får ingen eller meget lav utdannelse.

Nei, jeg har ikke utifra postene mine antydet at det er teit å leve et A4 liv. Det er ikke noe for meg bare. Og jeg tenker på TS når jeg skriver om at det faktisk er muligheter til å få et godt liv uten utdannelse, og dro frem mine personlige erfaringer til det. Jeg skrev at JEG ikke forstår hvorfor så mange velger den retningen (nettopp av personlige erfaringer). Altså kun en mening/tanker jeg sitter med. Ser da ikke ned på familie, venner, naboer som har valgt det typiske A4 livet (A4, rutiner i hverdagen).
Jeg er helt enig med deg at det ikke er noen hensikt å diskutere hva et godt liv er (du tok mine meninger personlig).

Noen lever A4 og har et lykkelig liv.
Noen lever A4 og har et deprimerende liv.
Noen lever dag for dag og har et lykkelig liv.
Noen lever dag for dag og har et deprimerende liv.

Det er håp for alle. Utrolig synd for de som velger alternativer de ikke trives med. Mange vet kanskje ikke om alternativene der ute. Derfor ble det fint for oss uten utdannelse å fortelle om dette.

(PS: Penger står ikke først hos meg, men mye heller penger en utdannelsen (som jeg mener man tar for å få tak i penger.)

Heh, må være vanskelig å leve med så store fordommer mot seg selv

Er litt som å sitte på rehab og si at du har fordommer mot narkomane.

Vel, jeg ser det dumme jeg har gjort nå. Haha, men jeg regner med at du skjønte hva jeg mente.

Skal prøve å gi et ihvertfall litt saklig svar nå.

Jeg skjønner ikke hvordan det at vi er særskilt heldige skal gi oss dårlig samvittighet for at vi har det bra og benytter oss av de godene vi har tilgang på. Vi har like lite valgt å bli født i Norge som noen andre som fødes hvor som helst i verden.

Hvis jeg vrir problemstillingen litt; om barnet ditt står ovenfor et valg i livet, der det står mellom å fortsette skolegangen til tross for at h*n overhodet ikke trives, eller å gi drømmene eller ønskene sine en sjanse først, hvordan hadde du reagert?

Det er vel og bra å tenke på resten av verden og ikke oppføre seg som en bortskjemt idiot, men samtidig så er jeg ikke lang nok ute på venstresiden til å gi avkall på goder og valgmuligheter utelukkende pga ideologiske indoktrineringer.

Jeg er for at folk bidrar til at verden blir et mer rettferdig sted, men jeg mener det er mye bedre å hjelpe de på bunn enn å proppe de "på toppen" full av skyldfølelse over å leve det livet de har fått muligheten til å leve. Vil du frata de som har en levemåte som ikke gir optimal uttelling for samfunnet muligheten til å velge dette livet?

Noen lykkes, og noen lykkes ikke, både de som går "riktig" vei og de som har mer alternative livsstiler.

Forøvrig er da en arbeidsledig slappfisk mye mindre belastning enn et velstående utdannet menneske med hytter, biler, båter og familiferier globalt sett

Jeg har ikke utdanning, men jeg elsker livet mitt, når jeg gikk på 9 og 10ende klasse så var jeg den som heller var ute og opplevde andre ting enn og sitte på skole benken, jeg vet ikke hvordan karakterer jeg fikk de 3 siste årene på ungdomsskole, jeg tok aldri tentamen eller eksamen på ungdomsskole, var vel borte i hele 9 og 10ende klasse,
jeg dro på skolen, men dro aldri inn på klasserommet.

Livet mitt har vært som en stor utdanning, det er så mye som har skjedd, og egentlig så er jeg glad for alt jeg har opplevd, (unntatt bensinsniffingen, det var jo artig da, men ikke artig når jeg engang for svi for det) jeg kommer ikke til og begynne på VGS noen gang, det er iværtfall det jeg tenker nå, for jeg klarer ikke skole, ender nok opp med at jeg får jobb på statoil esso etc, sånn at jeg akkurat klarer meg.

Men vet du hva, jeg gir faen, jeg har ingenting og tape, fra nå av handler mitt liv om og skaffe meg en simpel jobb, tjene litt penger, og prøve ut alt som heter dop, feste, knulle, går det til helvete så gjør det det, det var artig så lenge det varte.

Og ja, jeg er godt over 20 år

Dette er jo bare helt utrolig overfladisk av deg. Jeg håper virkelig at du åpner øynene dine litt når du blir eldre og ser at ikke alle mennesker er like.

Og sette seg selv høyere på grunn av at du har valgt å bruke mer eller mindre hele ungdomsperioden din til å lese en masse detaljfakta blir bare for dumt... Verden er litt rundere enn det.

Dette innlegget fikk meg forøvrig til å tenke på min fars kone som skrek å hylte da hun så litt blod når jeg å en kompis hadde en liten fylle-slosskamp. Hun fortalte oss at fra den UNIVERSITETSUTDANNEDE familien hun kom fra, hadde hun aaaaldri sett maken til slik vold! (Og ja hun er fra Oslo's beste vestkant)

Helt siden den dag har jeg grøsset av folk som setter seg selv høyere pga penger og utdanning. Det er kun ett overfladisk system som hindrer en masse kriminelle å rasere å ta fra en alt man har, inkludert livet ditt. den sterkeste overlever.

Hadde jeg satset på høyere utdannelse hadde jeg trolig enda gått på skole for å forsøke å fullføre en master, nå er det dog 8 år siden jeg forlot skolen og bra er det.

Nå skal det sies at jeg er en 3.6 i snitt fra ungdomsskolen og 3.2 i snitt fra VGS elev, mao jeg er det som er sett på som en skoletaper (var kun en samtale unna å stryke i matte på vgs) mens jobben min krever latterlige mengder kunnskap som oppdateres konstant.

Av de personene i min nærmeste krets som har valgt høyere utdannelse er det kun min søster som har en jobb som relevant til utdannelsen, resterende er Esso-ekspeditører og jobber på f.eks KID, mao har jeg lite til overs for noen form for høyere utdannelse og jeg tviler på at jeg kunne fått verken en bedre jobb eller bedre lønn med høyere utdannelse.

Det er ikke en særlig godt bevart hemmelighet at utdanning gir deg bedre forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet. Sjansene for å jobbe seg til toppen ved hjelp av studiekompetanse og hardt arbeid er i dag vesentlig lavere enn for 20 år siden, eller 10 for den saks skyld. Man ser også en tendens til at flere og flere titler blir blir lovbeskyttet og regulert nærmere for å kvalitetsstemple (og sikre) deler av næringslivet. De siste årene har f.eks lov om eiendomsmegling og krav til utdanning dukket opp, samtidig som alle ansatte i bank må ha autorisasjon (med tilhørende bachelor?).

Jeg vil tro at også bedrifter er ute etter ansatte med utdanning for å ha et kvalitetsstempel på sine ansatte. Det er en trend jeg helt ubegrunnet tror kommer til å fortsette, og øke i omfang.

Det er helt klart at man _kan_ få seg en lukrativ jobb med gode betingelser og betaling uten utdanning, men sjansene er nok langt høyere med en bachelor eller master i baklomma. Selvfølgelig finnes det utallige tilfeller der drop outs jobber seg til relativt gode stillinger i næringslivet, men det finnes _garantert_ dobbelt så mange som ender opp med å hate jobben sin, men jobber der resten av livet.

Utdanning gir deg på generell basis en stor fordel i arbeidslivet. Det er ikke noe å diskutere. Spørsmålet er vel heller om man behøver utdanning innen det DU har lyst å jobbe med. Det er ikke noe automatikk i at penger=fullverdig liv. Mange er nok fornøyde med å jobbe på fiskebåt, mens andre vil sitte på kontoret. Det er svært individuelt hvordan folk vil bruke livet sitt.

Utdanning er absolutt en måte å komme seg dit man vil, mye lettere enn folk som ikke har utdanning. Jeg fikk jobb et halvt år før jeg var ferdig med min bachelor i sommer, fikk drømmejobben på første søknad jeg sendte, akkurat hva jeg har peilet meg inn på igjennom studiene.

Kjenner folk med flere års erfaring og fagbrev som ikke har kommet inn i lignende stilling, og folk uten papirer kan bare glemme det. Jobber som ingeniør og jobben kunne ikke vært mer relevant for utdanningen min, har fått masse utbytte av skolen og ser nå mer og mer sammenhengen av hva jeg har lært.

Reiser mye i jobben, har alle kontinenter som min arbeidsplass, både på land og offshore. Ca halve året fri og tjener utrolig bra med penger. Ville aldri vært her jeg er uten utdanning.

Folk som ikke får relevant jobb etter utdanning finnes vel, men mistenker at det er folk som tar fjasete utdanning, evt søker på feil jobber!

Det er mulig hvis man er smart nok. Man må virkelig lære av de som er over en. Hele tiden spørre dem om de store spørsmåla og sette seg i de høye-press-situasjonene. Og deretter gjøre en god jobb.

Så får man en jobb litt høyere opp. Rinse and repeat.

Men det er ikke lett å få til. For min del tror jeg det krever mye flaks, mer enn hard jobb.

Hva jobber du med?

Jobber som Serviceingeniør. Reiser rundt på serviceoppdrag når kundene har utstyr som er nede på riggene/skipene, det være seg boreutstyr, kraner og lignende. Eller når utstyret skal klassifiseres på nytt etter noen års bruk, hvor det trengs overhaling og utstyret testes før det blir overlatt til kunden igjen.

Kan være et enkelt oppdrag, hvor det bare er å skifte en sliten og ødelagt del, eller det er feilsøking for å finne ut hvorfor det ikke fungerer. Jeg jobber hovedsaklig med hydraulikk, men har tverrfagelig utdanning så drar litt nytte av det. Siden systemene er satt sammen av elektro, styring/regulering og mekanikk/hydraulikk. Reiser som regel ut som spesialist og bistår kunden med å få det fikset, noe som gjør at jeg ikke gjør de mest møkkete jobbene selv, men veileder og bistår

Akkurat nå er jeg på en ny borerigg som vi har masse utstyr på, alt er ferdig installert og nå skal jeg sammen med kollegaer få utstyret til å fungere før det overlates til kunden.

Det jeg liker mest med jobben er reisingen, ut å oppleve verden og det er en spennende bransje hvor store ting skjer. I tillegg til at jeg har helt fri når jeg er hjemme.

Slapp av! Fikk 2 i matte selv, men liker ikke faget og hadde ingen planer om å sitte med kalkis i arbeidslivet. Har enda ikke møtt på en utfordring som vanlig matte ikke kan fikse. Er en stund siden kassadamene på Kiwi spurte meg om kvadratroten av noesomhelst eller hva fellesnevneren er. Jeg valgte en utdannelse om ikke har noe med matte å gjøre feks. Ta deg utdanning er mitt tips. Bor du hjemme slipper du lån også og da er det jo GRATIS. Selv er jeg den eneste av gjengen som kan påberope seg noen skikkelig utdanning slik jeg ser det(høyskole). Fordelene: Lettere å få seg jobb med noe du er interessert i, sikkret decent lønn osv. Ulempene: studielån. Thats it. Sikkert flere fordeler også, men ikke noen ulemper slik jeg ser det. Har fet kåk, penger i lomma og litt gress i skuffen. Livet blir jo ikke bedre enn det? Bortsett fra at jeg må jobbe da.... hehe. Er deilig å ikke måtte gå rundt som ei blakk rotte og bo hjemme hvertfall. Pluss det er jo mestring å ta en utdannelse. Man har klart noe spesifikt og har noe håndfast å vise frem.

Stay in school man. School is cool.

Til alle eletrikere, mekanikere, osv som gikk yrkesrettet sier jeg ikke at det er noe dårligere utdanning. Men hvis du vil UTRETTE noe stort. Komme deg i POSISJON i samfunnet. Få deg FETERE jobber. Så er høyskole utdanning for meg et must. Jeg hadde ikke klart å leve med å legge ledninger eller rør, fikse biler, lage mat, whatever i 50år før pensjonen tar meg. Hvis jeg først skal selge sjela mi til samfunnet med jobb og alt det innebærer så skal jeg faen meg får gjort noe som betyr noe og som hvertfall interesserer meg halvveis.

nja hvor mye det er i det du sier hvet jeg ikke men at det er mulig å tjene 100k på grønt er abselut realt men hva skal du med 100k skatefrit i norge
med mindre du har en god jobb på siden kan du fremdeles ikke kjøpe dyrt hus, bil, ferier osv staten legger for merke til at det renner 100 lapper ut av lomma di å synte at det er passe suspeckt når du går på GNAV å har 120k netto i året