Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  57 10790
Hei!

Jeg vet ikke om dere har fått med dere Tarjeis Eksperiment som var en sak på VG i fjor, om Tarjei - mannen som sa nei til cellegift.

Jeg intervjuet Tarjei for noen uker siden, for å gå dypere i historien hans og lurer veldig på hva dere syntes om hans valg. På noen måter er det egoistisk mot familie og venner, på andre måter så bestemmer han selv over sin egen kropp? Hva syntes dere om denne saken?

Dere kan sjekke podcasten på YouTube og i alle andre podcast avspillere

Tarjei endte til slutt opp med å ta cellegift, men da hadde det gått fire år. Hvor går grensen om hva som er greit mot de rundt deg, og hva du bør bestemme selv?

Dette må jo ha påført familie og venner enormt med frustrasjon, og sorg.

Del gjerne tankene deres og lytt på samtalen om dere vil
Synes fyren er sprø som en kjeks. Og bortkastet bruk av leger og ressurser!

Mener at om han virkelig skulle stått for noe så må han stå det helt ut ikke feige ut fordi han er redd for å dø etter 4 år. For så å nekte å bli helt frisk.

For han fikk vell en ny kul? Som igjen var kreft som han nektet å behandle? Snakk om å kaste bort penger og å holde de rundt seg i bånd.
Jeg synes folk må få gjøre akkurat som de føler for.

Selvsagt vil det kunne oppleves trist, vanskelig og fortvilende for pårørende, og jeg har absolutt sympati for at man kan føle seg maktesløs når et nært familiemedlem ikke vil ta i mot behandling med vitenskapelig bevist effekt.

Men det er mange ting som kan påføre ens nære relasjoner både sorg og angst. For eksempel er det mange foreldre og besteforeldre rundt forbi som fortviler over at barnet deres ikke er religiøst, er homofil, eller på grunn av valg av livspartner, for å nevne noen ytterst få eksempler.

Skal vedkommende ta hensyn til sine nærmeste i disse situasjonene?

Ett moralsk spørsmål vil dóg være hvor langt man skal kunne tøye strikken, hvor det til slutt får direkte konsekvenser for samfunnet, uten å miste retten til offentlig støtte.

Ta Tarjei som eksempel: Han har vært klar over tilstanden sin i flere år, har konsekvent sagt nei til konvensjonell behandling, og har sverget til blant annet kål, CBD og grønn te som medisinering. Etter langt om lenge og lengre enn langt, har han til slutt landet på at den alternative behandlingen han valgte ikke har hatt ønsket effekt. Kreften har fått vokse fritt, og sykdommen er til slutt vesentlig mer omfattende enn den sannsynligvis hadde trengt å bli. Behandlingen blir også vesentlig mer omfattende, med tilsvarende kostnader.

Hvor lenge skal Tarjei kunne avslå tradisjonell skolemedisin før han sier fra seg retten til offentlig finansiert behandling? Hvor store ekstrakostnader skal vi som samfunn være villige til å ta for at han skal kunne eksperimentere med alternativ behandling, som de fleste av oss vet ikke vil ha noen effekt uansett?

Dette er for meg personlig et større dilemma, enn om han skuffer foreldrene sine ved å si nei til helsetjenesten. Ikke fordi foreldrene ikke påføres en netto smerte like stor som den samfunnet vil lide av grunnet behandlingsvalget hans, for det er jeg sikker på at de vil, men fordi det har en direkte effekt på omverdenen. Man kan selvsagt si at det har en direkte effekt på foreldrene hans også, men det er et resultat av hans personlige livsførsel, og den synes jeg man skal ha full råderett over. Effekten på samfunnet, derimot, er et resultat av at han avslår tradisjonell behandling, og der er jeg mer usikker på om det er riktig at regningen skal tilfalle oss alle.

Om det er én ting man eier her i livet, og selv bør få ha full styringsrett over, så må det vel være nettopp sitt eget liv. Derfor er jeg helt og fullt for at man skal kunne velge egen type behandling, hvor flåsete den enn måtte synes å være for oss litt mer tradisjonelle mennesker. Hvor store, totalt unødvendige ekstrakostnader man skal kunne påføre samfunnet, er en vanskeligere problemstilling. Det er tross alt menneskelig å feile, og mange lidelser som behandles i dag, er resultat av egne valg på ett eller flere stadier av livet. Jeg klarer egentlig ikke å lande på en konkret mening her, men dette er noen av mine tanker rundt denne problemstillingen.
BRAND ∞ STRONG
Jeg kjenner ikke saken nøye nok til å vite hva som ligger bak akkurat Tarjei sitt valg og ønske.
Men veldig mye alternativ behandling er i beste fall tvilsomt.
Kun designet for å selge humbug til desperate folk og med i verstefall døden til følge.

Selvfølgelig fins det andre ting en bare vestlig skole medisin,
men det er fort gjort å gå seg bort hvis man ønsker å navigere utenom den stien.
Sitat av stranger Vis innlegg
Hvor store, totalt unødvendige ekstrakostnader man skal kunne påføre samfunnet, er en vanskeligere problemstilling. Det er tross alt menneskelig å feile, og mange lidelser som behandles i dag, er resultat av egne valg på ett eller flere stadier av livet. Jeg klarer egentlig ikke å lande på en konkret mening her, men dette er noen av mine tanker rundt denne problemstillingen.
Vis hele sitatet...
Jeg ser hvor du vil hen og jeg har sympati for din posisjon, men jeg tror ikke den er bærekraftig. Hvis man resonnerer på dette nivået, så åpner du opp Pandoras eske for en lang rekke enda eklere problemstillinger i samme gate: Hva med røykere, ekstremsportutøvere, folk som ikke bruker sikkerhetsbelte eller fyllekjørere? De har også valgt å påføre seg en skade selv, har de ikke? Og hvis man derfor vil kaste disse ut av helsetjenestene, hva med rusmisbrukere, folk som forblir i voldelige relasjoner eller selvskadere? Syttiåringer som tror de fortsatt kan måke hyttetaket uten å få hjerteinfarkt, folk som aldri har tatt i ei sag og skal felle den enorme bjørka i hagen, eller hva med hobbyelektrikere som "skal bare"? Det blir jævlig uffent jævlig fort.

Videre: Hvem skal avgjøre om du fortjener hjelp eller ikke? Er det noen du mener er kompetente til å ha den jobben? Og ville du vært villig til å selv utøve slik makt over andre?

Jeg vil heller ha det enkelt og at helsevesenet som utgangspunkt hjelper alle etter beste evne, uansett hvor idiotiske de er. Det finnes grenser for hva som tillates av dyr behandling, og det er en komité som må ta tøffe etiske valg - men det er utelukkende unntak og grensetilfeller som må vurderes, ikke noe som treffer bredt i samfunnet. Faktum er at folk flest, undertegnede inklusive, er fette idioter og at ikke flere tar livet av seg selv på idiotisk vis sier noe om hvor ufattelig kompetent helsevesenet egentlig er. Det provoserer meg at folk gjør det vanskeligere for oss som samfunn å hjelpe de, men alternativet er så forferdelig mye verre. Og dersom det er en mager trøst: Selv om det er surt å se skattepenger gå til å plastre sammen idioter med dødsforakt og kondomdress, men resultatet er evig mye verre for de som må leve resten av livet med knust kneskål og rygg.
Sist endret av Myoxocephalus; 11. januar 2021 kl. 21:29.
Det er noe som heter "Retten til å gå til grunne." Frihet innebærer også frihet til å ta idiotiske valg.
Altså det å påstå at Tarjei sitt valg er egoistisk mot de rundt seg blir helt på trynet spør du meg. Vil heller si at det er egoistisk av de rundt han å tenke at han er egoistisk. Han må da få lov til å gjøre som han vil, selv om valget han tar er idiotisk.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg ser hvor du vil hen og jeg har sympati for din posisjon, men jeg tror ikke den er bærekraftig. Hvis man resonnerer på dette nivået, så åpner du opp pandoras eske for en lang rekke enda eklere problemstillinger i samme gate: Hva med røykere, ekstremsportutøvere, folk som ikke bruker sikkerhetsbelte eller fyllekjørere? De har også valgt å påføre seg en skade selv, har de ikke? Og hvis man derfor vil kaste disse ut av helsetjenestene, hva med rusmisbrukere, folk som forblir i voldelige relasjkoner eller selvskadere? Syttiåringer som tror de fortsatt kan måke hyttetaket uten å få hjerteinfarkt, folk som aldri har tatt i ei sag og skal felle den enorme bjørka i hagen, eller hva med hobbyelektrikere som "skal bare"? Det blir jævlig uffent jævlig fort.

Videre: Hvem skal avgjøre om du fortjener hjelp eller ikke? Er det noen du mener er kompetente til å ha den jobben? Og ville du vært villig til å selv utøve slik makt over andre?

Jeg vil heller ha det enkelt og at helsevesenet som utgangspunkt hjelper alle etter beste evne, uansett hvor idiotiske de er. Det finnes grenser for hva som tillates av dyr behandling, og det er en kommité som må ta tøffe etiske valg - men det er utelukkende unntak og grensetilfeller som må vurderes, ikke noe som treffer bredt i samfunnet. Faktum er at folk flest, undertegnede inklusive, er fette idioter og at ikke flere tar livet av seg selv på idiotisk vis sier noe om hvor ufattelig kompetent helsevesenet egentlig er. Det provoserer meg at folk gjør det vanskeligere for oss som samfunn å hjelpe de, men alternativet er så forferdelig mye verre. Og dersom det er en mager trøst: Selv om det er surt å se skattepenger gå til å plastre sammen idioter med dødsforrakt og kondomdress, men resultatet er evig mye verre for de som må leve resten av livet med knust kneskål og rygg.
Vis hele sitatet...
Ja, det er det som er det store dilemmaet i denne saken, og det er nettopp eksemplene du nevner som jeg sikter til i slutten av mitt forrige innlegg.

Det er helt menneskelig å være både korttenkt, naiv og godtroende, og vi har nok alle elementer av selvbedrag i livene våre. Noen mer enn andre så klart, men det er naivt å tro at man aldri er naiv.

Og det er klart, saken det refereres til her er på den ekstreme enden av en eller annen skala. For undertegnede er det veldig mye lettere å sympatisere med en gamling som har tatt seg vann over hodet og brukket lårhalsen, enn en som konsekvent nekter å ta imot dyr behandling for sin kreftdiagnose, for så å komme krypende når agurksalaten ikke hadde ønsket effekt. Det fremstår ganske arrogant for å være ærlig.

Men så har du nettopp røykere, (ekstrem)sportsutøvere, narkomane etc, som i mange tilfeller er like mye skyld i egen sykdomstilstand som Tarjei. Bør det være diskvalifiserende i forhold til offentlig helsehjelp å begynne med heroin i 2021, med alt det vi vet det fører med seg? Njaaai, jeg synes nok ikke det, men det er Gud hjelpe meg kritikkverdig på flere plan. Samtidig er det også i akkurat det tilfellet lettere å sympatisere med den som misbruker for å flykte fra egne demoner, fordi de har opplevd jævelskap som krig, utallige overgrep som barn etc, fremfor han som valgte å bruke det "fordi det er jo digg da".

Det er så potensielt mange nyanser til nesten ethvert av disse eksemplene, at jeg holder på å gå meg vill i mine egne tanker, men jeg lander på det samme som deg; et offentlig helsevesen som hjelper ved behov, punktum. Det betyr derimot ikke at man må sympatisere med ethvert av tilfellene.

Rent hypotetisk, om man skulle hatt kvalifikasjonskrav for å motta offentlig hjelp, måtte det vært en komité av et slag, men hvem som hadde vært kvalifisert til stillingen? Jeg tror ikke de menneskene finnes. Noen ville sagt helsearbeidere, noen ville sagt prester, og noen ville sagt Ole Paus, men å være saksbehandler i en slik instans hadde vært en altfor tyngende oppgave for en sart sjel som meg selv ihvertfall.

Samtidig har vi f.eks. UDI, som vel faller ganske nærme problemstillingene ovenfor. Et vedtak i hånda og en enveisbillett Norge-Bangladesh er kanskje ikke en dødsdom per def, men om det er så mye bedre er jeg ærlig talt usikker på.

Eller de som avgjør om potensielt livsforandrende/livreddende medisin/behandling til flere millioner kroner skal dekkes av det offentlige. Det dukker opp noen slike saker i media fra tid til annen, og fellesnevneren for de sakene som kommer på trykk er jo stort sett at svaret er nei. Hvem er egentlig skikket til å fatte slike vedtak?

Så jeg lander nok på samme slutning som deg, hjelp ved behov. Ikke fordi den hjelpen nødvendigvis er like fortjent i alle tilfeller, men som du selv sier; alternativet er så mye verre.
Sitat av stranger Vis innlegg
For undertegnede er det veldig mye lettere å sympatisere med en gamling som har tatt seg vann over hodet og brukket lårhalsen, enn en som konsekvent nekter å ta imot dyr behandling for sin kreftdiagnose, for så å komme krypende når agurksalaten ikke hadde ønsket effekt. Det fremstår ganske arrogant for å være ærlig.
Vis hele sitatet...
Du kan se det som arroganse, eller du kan se det som en person i en livskrise som håndterer det på en utrolig uhensiktsmessig måte, godt hjulpet av mennesker som (med eller imot bedre vitende) utnytter den tragiske situasjonen hans. Hvis det er noen som burde blitt nektet offentlig behandling så måtte det heller vært de som selger ham denne slangemedisinen. De kan du godt si har valgt side, og bør bokstavelig talt smake sin egen medisin om de havner i samme situasjon som ofrene sine.

Men heller ikke dem ville jeg nektet behandling. Akkurat som jeg synes vi skal ta imot omvendte nynazister eller islamister med ekstra åpne armer om de ønsker seg tilbake i varmen. Å gjøre kløfta større dytter bare folk lengre bort i ekstremismen, og å misjonere alternativ behandling til kreftpasienter regner jeg som ekstremisme.

Det må selvsagt være helt grusomt for familien, og det er et tankekors at det er lov å gjøre noe så fundamentalt destruktivt mot seg selv. Vi tvangsinnlegger jo folk som som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og man kan saktens spørre seg om man egentlig er beslutningsdyktig i ordets rette forstand når man tar et sånt valg. Han vil jo faktisk leve, det er ikke det at han ønsker å ikke ta imot behandling, han greier bare ikke å velge rett behandling. Men han er ikke psykotisk, og terskelen for å sykeliggjøre uvanlige livsvalg bør være høy.
Sist endret av *pi; 11. januar 2021 kl. 23:46.
At det går an å være så fantastisk "hjernevasket" slik som han fyren der, er for meg helt uforståelig.

Synes ikke det minste synd på han om han skulle stryke med, han har valgt det selv.
Krefttyper han har er lett å behandle og veldig mange kan bli helt frisk.
Det at han velger bort behandling er så klart noe han kan velger selv.

Sånn er det ikke for alle. I mange land handler det om en har penger til å få den behandlingen for å overleve og om helseforsikringer dekker det.

Har man uhelbredelig kreft og leser historien om gutten som velger å ikke få behandling, det må føles så urettferdig og provoserende.

Jeg føler at Tarjei ikke har en god historie å fortelle, tar piss på dem som ikke har muligheten til å bli frisk og få behandling.
Han velger å spille mot oddsen. Han gjør bevisst et valg som har minst sjanse for å fungere. For hva? Stahet? Troen på en snill verden der vi bare må ha nok kjærlighet til planteriket så går alt strålende bra? Det er fortsatt hans valg og det er bra han kan gjøre som han vil, det er frihet, men det bare fremstår så utrolig dumt til slutt. I starten fikk jeg en slags sympati og forståelse, men han strekker det komisk langt. Det er en trist sak og jeg unner han ikke noe vondt, men fy flate den karakteren irriterer meg.
Har podcasten på i bakgrunnen nå. Synes han prøver veldig hardt å understreke at han skilles ut fra mengden, fordi han er unik. Jeg mener ikke å være frekk, men det er nå hvordan jeg oppfatter det så langt. Når det gjelder de her valgene han tar så er det ikke annet enn logisk for meg at han får råde som han vil. Det han skal holde for seg selv er pseudovitenskap.

Når det kommer en eller annen ''herlig-fantastisk-stor-hippie-dude'' på festival og introduserer han for planterikets magiske verdier så sier det litt at han lot seg forføre nok av det til å konkludere med alternativ medisin når det kommer til hva som skulle helbrede hans kritiske tilstand.

En ting til jeg legger til er at veldig mange kosmonauter som er 100% bak filosofien om at alle burde ta lsd eller spise sopp minst en gang fremstår som arrogante og ignorante. Ignorante fordi de ikke innser at kjemiske substanser brytes ned på samme måte til alle, men at individets forutsetninger ligger til bunns for hva som er trygt mtp. hvordan rusen vil oppleves.

Fordi om dette vedkommende vil ''sette seg på en reise, du sier ja til en reise, du setter deg på den reisa'' betyr ikke det at denne mannen har peiling på hva som er forsvarlig eller til og med bra for andres eget beste.

Han snakker om at soppen er viktig fordi det er sånn en bringer frem grumset, alt grumset vi går å bærer på; det er merkelig at den her soppen ikke fortalte deg at grumset du hadde i deg for å bli frisk i fire år ikke var noe annet enn grums. Hit med godgrumset. Som jeg forstår det har han fått en interesse for alternativ medisin pga. bruk av sopp?

Kanskje aller verst av alt så sier han at beskjeden om at han hadde fått kreft fikk han først og fremst fra seg selv. ''Det var ikke sånn at den kom utenfra''.

Det har mindre med saken å gjøre enn det kan se ut til på overflaten, men fyren slår meg som en grandios pratmaker. Han blåser seg opp for å virke større, tøffere og edgy men når det kommer til stykket så er jeg ikke overrasket i det hele tatt over at han tok det valget. Rettelse, valgene, da han ombestemte seg.

Lar podcasten gå i bakgrunnen videre, men denne mannen er litt irriterende. Så kudos for det gjestevalget; dette irriterer meg nok helt i gjennom.

og for å legge til; selvfølgelig er det menneskelig å gjøre feil. Alle burde få rom til å gjøre sine egne feil så lenge de ikke går på bekostning av andre mennesker. La han ta de valgene han vil, så kan vi andre velge å se på og å lære at sånt gjør vi ikke.
Sist endret av Jokke; 12. januar 2021 kl. 15:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Kanskje aller verst av alt så sier han at beskjeden om at han hadde fått kreft fikk han først og fremst fra seg selv. ''Det var ikke sånn at den kom utenfra''.
Vis hele sitatet...
Dette syntes jeg også var funny. Han hadde jo hatt en time for å sjekke seg for kreft før den turen han «innså» det. Det høres for meg ut som noiaen tok over i rusen, fort gjort.
Sitat av algernon Vis innlegg
Han velger å spille mot oddsen. Han gjør bevisst et valg som har minst sjanse for å fungere. For hva? Stahet? Troen på en snill verden der vi bare må ha nok kjærlighet til planteriket så går alt strålende bra? Det er fortsatt hans valg og det er bra han kan gjøre som han vil, det er frihet, men det bare fremstår så utrolig dumt til slutt. I starten fikk jeg en slags sympati og forståelse, men han strekker det komisk langt. Det er en trist sak og jeg unner han ikke noe vondt, men fy flate den karakteren irriterer meg.
Vis hele sitatet...
Men _hva_ er det som gjør at han velger å spille mot oddsen, som du sier. Det virker som han er 100% fast i troen på at han blir frisk ved å kun tenke seg frisk.
Kan ikke helt unngå å tenke at her har vi en person som er blitt et offer for alternativ medisin industrien.
Jeg var litt slik selv når jeg var ung. Men tok aldri ting til det ekstreme. Men kanskje jeg hadde gjort det hvis jeg ikke hadde vokst opp på en skodde-holme ute i Atlanteren og heller bodd i storbyen der jeg kunne ha blitt isolert i et ekko-kammer av mer ekstreme likesinnede.
Så, enig, egentlig.
Sist endret av Arex_x; 12. januar 2021 kl. 15:50.
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Men _hva_ er det som gjør at han velger å spille mot oddsen, som du sier. Det virker som han er 100% fast i troen på at han blir frisk ved å kun tenke seg frisk.
Kan ikke helt unngå å tenke at her har vi en person som er blitt et offer for alternativ medisin industrien.
Vis hele sitatet...
Om han ikke har blitt vervet direkte av noen som har villet utnytte ham, så vil jeg uansett si at alle som bidrar til å opprettholde disse vrangforestillinger er skyldige i den konsekvensen det går for slike enkeltmennesker. I en verden full av alternative fakta så trenger vi å gjenreise statusen og tilliten til vitenskap.
Tusen takk for mange konstruktive kommentarer og tanker. I dag tok jeg opp en ny podcast, denne gangen med tilsvarende tema og ny person(Terje Toftenes). Han er mye mer seriøs, og tok det lenger (10 dager faste, 4-5 måneder med streng diett). Dette hjalp ekstremt mye. Gleder meg til å dele med dere.
Saken vekker oppmerksomhet fordi det virker så spesielt, men strengt tatt er det ikke noe unikt med den. Det kan trekkes mange parallleller til personer som sliter med en form for avhengighet, f.eks. rus eller spiseforstyrrelser.

Jeg skulle ønske vi bedre forstod bedre hvorfor folk velger å gjøre sånne ting, spesielt når de selv ser hvor irrasjonelt det de gjør er. Dessverre frykter jeg at det er for sammensatt og at det ikke finnes noen universelle svar. Det er vanskelig å hjelpe en person som ikke ønsker å bli hjulpet, både fra et etisk og rent praktisk perspektiv.

Et problem som jeg tror mange som har slitt med rus eller spiseforstyrrelser kjenner seg igjen i er hvor vanskelig det er å få hjelp når man faktisk er mottakelig for det. En nybakt mamma som sier hun sliter med depresjon vil gjerne oppleve et nesten pågående helsevesen, mens en jente som har slitt med spiseforstyrrelser i mange år kan oppleve å bli avvist fordi det ikke er flere sengeposter eller fordi det ikke akkurat nå oppleves som akutt fare for død.
Sitat av Deezire Vis innlegg
Jeg skulle ønske vi bedre forstod bedre hvorfor folk velger å gjøre sånne ting, spesielt når de selv ser hvor irrasjonelt det de gjør er. Dessverre frykter jeg at det er for sammensatt og at det ikke finnes noen universelle svar. Det er vanskelig å hjelpe en person som ikke ønsker å bli hjulpet, både fra et etisk og rent praktisk perspektiv.
Vis hele sitatet...
Mitt inntrykk av Tarjei er at han måtte løse sine mentale problemer, før han løste sine fysiske. Dette sier han gjennom hele episoden. til slutt kom det til et sted hvor han bare MÅTTE bruke cellegift, da det gikk for mye utover den fysiske og mentale helsen hans. Samt, at han muligens hadde fått ryddet opp i huet.
Det er akkurat det jeg sikter til med at problemene gjerne er sammensatte. Det som kanskje gjør saken litt unik og tildels provoserende er at Tarjei hele tiden hadde et helseapparat som mer eller mindre sto parat for å hoppe når han sa hopp.
Sitat av Lebowski Vis innlegg
Mitt inntrykk av Tarjei er at han måtte løse sine mentale problemer, før han løste sine fysiske. Dette sier han gjennom hele episoden. til slutt kom det til et sted hvor han bare MÅTTE bruke cellegift, da det gikk for mye utover den fysiske og mentale helsen hans. Samt, at han muligens hadde fått ryddet opp i huet.
Vis hele sitatet...
Hvorfor? Det gir ikke mening for meg. Han brenner beina sine på bålet men han velger å ta på seg en hjelm?

Hver sak er individuell, men det gir lite mening for meg at han måtte fikse det mentale før det fysiske. Her sitter han igjen med en opplevelse av å ha ''måtte'' ta hjelpen han fikk, fordi det målet han hadde satt seg ikke ble overkommelig.

Da sitter han her med en syk kropp og et verre utgangspunkt for bedring enn han hadde. Neste gang ta med spørsmålene som oppstår i denne tråden med til han før du spiller inn, det hadde vært interessant det.
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Men _hva_ er det som gjør at han velger å spille mot oddsen, som du sier. Det virker som han er 100% fast i troen på at han blir frisk ved å kun tenke seg frisk.
Kan ikke helt unngå å tenke at her har vi en person som er blitt et offer for alternativ medisin industrien.
Jeg var litt slik selv når jeg var ung. Men tok aldri ting til det ekstreme. Men kanskje jeg hadde gjort det hvis jeg ikke hadde vokst opp på en skodde-holme ute i Atlanteren og heller bodd i storbyen der jeg kunne ha blitt isolert i et ekko-kammer av mer ekstreme likesinnede.
Så, enig, egentlig.
Vis hele sitatet...
Ja det er jo det ekkokammeret da. Noen er mer mottakelige for å ta til seg meningene til en gruppe. Hjelper med karismatiske skikkelser som gir inntrykk av at de har en fot i det åndelige og eller hellige. Jeg har for mye kynisme og kritisk tankegang i meg både av natur og akademia til å føle på sånt, men kan skjønne at folk, til en viss grad, plutselig kan finne mening i Gud eller urtesalver. Spesielt i situasjoner hvor en kjenner på egen dødelighet, slik som Tarjei. Han er dog et mer ekstremt eksempel, men de må jo finnes de og
Sist endret av algernon; 12. januar 2021 kl. 21:40.
Sitat av Lebowski Vis innlegg
Mitt inntrykk av Tarjei er at han måtte løse sine mentale problemer, før han løste sine fysiske.
Vis hele sitatet...
Det er veldig rar antagelse at de to er helt separate ting som må håndteres hver for seg. Å ta vare på sin mentale helse innebærer stort sett alltid også å ta vare på kroppen.
Eksistensidealist(?)
Flove's Avatar
6 15
Så gøy å se alle de forskjellige synspunktene, antagelsene, og refleksjonene deres her =D

Veldig glad for å se at dette kapittelet av livsreisen min gir rom for bedømmelse og ettertanke, samt innsikt i egne oppfatninger. <3

Dette er Tarjei, forresten.

Fikk høre fra en goood venn om denne tråden.
(Takk, bror!)

Skriver til dere nå for å invitere til hva enn spesifikke spørsmål dere genuint ønsker å få svar på.

Vil gjøre mitt beste for å levere gi dere gode svar på noen, om ikke alle, spørsmålene dere måtte ha

I alle tilfeller:
God helg om litt!
Sist endret av Flove; 15. januar 2021 kl. 04:55.
Sitat av Flove Vis innlegg
Så gøy å se alle de forskjellige synspunktene, antagelsene, og refleksjonene deres her =D

Veldig glad for å se at dette kapittelet av livsreisen min gir rom for bedømmelse og ettertanke, samt innsikt i egne oppfatninger. <3

Dette er Tarjei, forresten.

Fikk høre fra en goood venn om denne tråden.
(Takk, bror!)

Skriver til dere nå for å invitere til hva enn spesifikke spørsmål dere genuint ønsker å få svar på.

Vil gjøre mitt beste for å levere gi dere gode svar på noen, om ikke alle, spørsmålene dere måtte ha

I alle tilfeller:
God helg om litt!
Vis hele sitatet...
Hei Tarjei Fredløv Jeg hørte podcasten i forregårs og du virker som en meget reflektert person. Mitt inntrykk er at kreft er en veldig spesiell sykdom hvor psyken kan spiller en stor rolle, og merkelige ting kan skje. Starter med to enkle spørsmål: Hvordan føler du deg? Hva er planen nå? Som jeg skjønte det skal du ikke ha noe mere behandling på sykehus med det første?
Eksistensidealist(?)
Flove's Avatar
6 15
Sitat av knert1 Vis innlegg
Hei Tarjei Fredløv Jeg hørte podcasten i forregårs og du virker som en meget reflektert person. Mitt inntrykk er at kreft er en veldig spesiell sykdom hvor psyken kan spiller en stor rolle, og merkelige ting kan skje. Starter med to enkle spørsmål: Hvordan føler du deg? Hva er planen nå? Som jeg skjønte det skal du ikke ha noe mere behandling på sykehus med det første?
Vis hele sitatet...
Hei, KnertÉn!

Merker at psyken kan se ut til å ha nesten umiddelbare reflekser i kroppen, ja


1 - Hvordan jeg føler meg nå


Enkelt og kort: Bra!

Det har vært en periode på to måneder nå, hvor jeg ikke kan huske å ha følt meg så jevnt over bra i hele kroppen. Jeg er nær ved å være totalt symptomfri; i hvert fall på den observerbare overflaten
Maskiner som gjør PET- og CAT-skanning kan se fysisk dypere.

Psyken er også supergod, til tross for et midlertidig "skuffende" kjærlighetsliv xD
(Haha... Regner med at usikkerheten for en langsiktig fremtid kan være den underliggende årsaken hos noen potensielle partnere ...samtidig som at jeg er abnormal som F = en Freak på mange - og i mine øyne, herlige - måter <3 ).

Å sørge for en frisk (og stadig sunnere) tilværelse er et kontinuerlig viktig fokus for meg. Derfor forsøker jeg å balansere gleden av å leve et fritt og spontant liv, med lykken og mestringen av å intuitivt lytte og vite at jeg behandler kroppen min slik den fortjener



2 - Planen fremover

Har jevn dialog med legen, samtidig som at tiden mellom besøk blir større og større.

Både legen og jeg er enig i at vi ikke trenger å skanne kroppen flere ganger i året.

Neste avtalte time er i slutten av mai

Frem til det er ansvaret fullstendig i mine hender - slik jeg liker det

Ifølge undersøkelser fra de siste besøkene på Radiumhospitalet, sirkulerer morsomt nok kroppen min ufordringsområdene fra en lymfelokasjon, til en annen. Dette hadde de ingen forklaring på, annet enn at lymfekreft fortsatt ikke er en godt forstått helsesituasjon.

Noe jeg ikke visste før legen sa det ved sist besøk i desember, var at kroppen faktisk er klar over denne tilstanden!

Tidligere har jeg fått inntrykk av at kreft ofte kunne virke "usynlig" for kroppen, og derfor hjalp det mye at vi mennesker assisterte den med en helbredelsesprosess, og/eller medikamenter/cellegift.

Legen lærte meg at kroppen tydeligvis vet at noe må balanseres, og viser dette ved å "behandle" aktuelle lymfer med en immunrespons (noe som kan føre til hevelser, som i mitt tilfelle har gått bort, og/eller flyttet seg).

Min oppgave nå er å assistere kroppen i å suksessfullt fullføre sin naturlige helbredelsesprosess.

Denne deltagelsen har virkelig hjulpet meg til å bli flinkere til å lytte til noen av de mest subtile kroppssignalene.

Før var jeg ikke så "in-tune" med kroppen.


Mye av denne livsreisen har handlet om å virkelig "lande" på jorda og i det vi kaller kroppen....noe som ikke bør være overraskende for folk som har fulgt reisen, da jeg åpenbart har en merkelig tilnærmelse til dette fysiske livet, døden, og det å "passe inn" som et vanlig menneske i samfunnet

Tipper dette siste punktet - det å passe inn i samfunnet - er noe mange Freaks kan kjenne seg igjen i.



Vi har alle være særegenheter, og "ü"-normale tilnærminger til livets mange gåter og mysterier.

Noen gåter har verden allerede løst. Enkelte av oss søker å være en del av nye løsninger på gamle mysterier, noe som kan gi vital informasjon til resten av arten.

Over tid vil dette "eksperimentet" (som VG kaller det) forhåpentligvis avsløre noe langt mer verdifullt i hver og en av oss, enn å bare være et "naivt" eksempel på "å gå imot strømmen"

VG er klare for å gi Norges folk sluttresultatet når tiden er riktig for det. Intet enkeltindivid kan vite med sikkerhet hva dette vil bli, selv om det finnes noe i oss alle som alltids kan glede seg

..om det kun har underholdnings/kritikkverdi, eller også sjelelig og sosial verdi, er opp til hver enkelt av oss.


God mandag, og måtte det beste avsløre seg for oss alle <3
Sist endret av Flove; 18. januar 2021 kl. 02:54. Grunn: Trykkleifs osv.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hvis Tarjei ville dø av kreft, så får han det aller, aller, aller mest sannsynlig som han vil.

Hvis han ville bli gammel, så hadde han aller, aller, aller høyest mulighet til å klare seg, om han hadde takket ja til intensiv behandling med en gang, han fikk tilbud.
Det er trist. Vi får håpe han kaster kaster seg på siste tog i tide, hvis ikke får man nesten bare håpe han dør i illusjonen om at det å ofre sitt eneste liv for å tviholde på sine egne teorier gir noen som helst mening i noe som helst perspektiv.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er trist. Vi får håpe han kaster kaster seg på siste tog i tide, hvis ikke får man nesten bare håpe han dør i illusjonen om at det å ofre sitt eneste liv for å tviholde på sine egne teorier gir noen som helst mening i noe som helst perspektiv.
Vis hele sitatet...
Om ikke annet, så kan det jo kanskje kaste lys på en praksis han helt sikkert ikke er alene om, og kanskje det virker avskrekkende på andre som går med samme tanker. Kanskje han til og med er bevisst på dette, og gjør det med vilje, som en martyr? Antakelig ikke, men jeg har så vanskelig for å se for meg hvordan noen kan være så sterk i troen på noe som er beviselig feil (og dødelig), uten at troen slår sprekker i det hele tatt.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Om ikke annet, så kan det jo kanskje kaste lys på en praksis han helt sikkert ikke er alene om, og kanskje det virker avskrekkende på andre som går med samme tanker. Kanskje han til og med er bevisst på dette, og gjør det med vilje, som en martyr? Antakelig ikke, men jeg har så vanskelig for å se for meg hvordan noen kan være så sterk i troen på noe som er beviselig feil (og dødelig), uten at troen slår sprekker i det hele tatt.
Vis hele sitatet...
Jo, så sterk i troen er folk. Bare se på hva folk gjør i ulike religioners navn. Man binder seg til masten, og jo mer utanfor allfarvei man kommer jo mer umulig føles det vel å hoppe av. Uansett hva man må ofre. Du har ikke råd til en sprekk i troen når du har satt deg i den situasjonen.

Jeg tror ikke det er avskrekkende på andre heller. Det er ikke som om det ikke allerede finnes dokumentasjon på hva som virker og ikke virker mot lymfekreft. Informasjon, logikk, beviser og argumenter biter ikke på sånne som Tarjei. Det handler ikke om objektiv sannhet for dem, men om hva de vil at skal være sant. De finner alltid noe som forsvarer det.
Sist endret av *pi; 7. mars 2021 kl. 17:38.
Sitat av *pi Vis innlegg
hvis ikke får man nesten bare håpe han dør i illusjonen om at det å ofre sitt eneste liv for å tviholde på sine egne teorier gir noen som helst mening i noe som helst perspektiv.
Vis hele sitatet...
Personlig ville jeg heller håpe på det stikk motsatte hvis jeg selv skulle havne i en tilsvarende situasjon: At jeg, i-det-fuckings-minste på dødsleiet, innså en ting eller tre om verden og kunne møte verden med visshet om at jeg hadde lært noe. Ubehagelig som faen, men hva med alternativet? Å dø lykkelig og uvitende? Jeg er en kortlivet og fungibel kjøttsekk på et unnselig støvkorn som farer blindt gjennom verdensrommet mot undergangen; jeg er ubetydelig nok som jeg er og ser intet behov for å utslette meg selv ytterligere.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Personlig ville jeg heller håpe på det stikk motsatte hvis jeg selv skulle havne i en tilsvarende situasjon: At jeg, i-det-fuckings-minste på dødsleiet, innså en ting eller tre om verden og kunne møte verden med visshet om at jeg hadde lært noe. Ubehagelig som faen, men hva med alternativet? Å dø lykkelig og uvitende? Jeg er en kortlivet og fungibel kjøttsekk på et unnselig støvkorn som farer blindt gjennom verdensrommet mot undergangen; jeg er ubetydelig nok som jeg er og ser intet behov for å utslette meg selv ytterligere.
Vis hele sitatet...
Hva er vitsen med å lære noe på dødsleiet? Betyr det noe hva du vet og ikke vet sekundet før kveldsnytt? Å angre akkurat for sent til å gjøre noe med det og så dø sakte i fortvilelse og anger er ikke akkurat noe jeg unner noen.
Sitat av *pi Vis innlegg
Hva er vitsen med å lære noe på dødsleiet? Betyr det noe hva du vet og ikke vet sekundet før kveldsnytt? Å angre akkurat for sent til å gjøre noe med det og så dø sakte i fortvilelse og anger er ikke akkurat noe jeg unner noen.
Vis hele sitatet...
Da er vi nok forskjellige på det punktet: Jeg setter innsikt over lykke any day. Også den siste.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Da er vi nok forskjellige på det punktet: Jeg setter innsikt over lykke any day. Også den siste.
Vis hele sitatet...
Det gjør jeg også, men mitt rasjonale for det er at det på andre siden av prosessen vil gi meg en dypere kontakt og en mer autentisk tilstedeværelse i mitt eget liv. Å våkne opp fra en sånn "hele livet mitt har vært en løgn" greie er ikke akkurat en rask og ryddig prosess, så jeg tenker det går en grense for når det er verdt å ta fatt på den. Jeg vet ikke helt hvor den grensen går, men hvis jeg skal anslå så vil jeg si senere enn det siste halvåret, men tidligere enn den siste dagen.

Gå gå ut i evigheten som en vis og informert person, å liksom ha fullført questen, det ser jeg ingen poeng i. Det er kun livet som teller.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jo, så sterk i troen er folk. Bare se på hva folk gjør i ulike religioners navn. Man binder seg til masten, og jo mer utanfor allfarvei man kommer jo mer umulig føles det vel å hoppe av. Uansett hva man må ofre. Du har ikke råd til en sprekk i troen når du har satt deg i den situasjonen.
Vis hele sitatet...
Nja, vet ikke om jeg er helt enig i sammenligningen. De fleste religionssituasjoner kan vel alltids tolkes frem og tilbake, og man kan stort sett skylde på uenighet og andre forskjelligheter. Jeg kommer hvertfall ikke på så mange situasjoner hvor religiøs tro blir like solid tilbakebevist som MR-bilder som utvilsomt viser at svulstene vokser som et helvete. Vitenskapen har jo selvfølgelig motbevist et par religiøse teorier som skapelsen osv, men det er jo ikke noe «folk gjør i ulike religioners navn». Har du noen eksempler?

Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg tror ikke det er avskrekkende på andre heller. Det er ikke som om det ikke allerede finnes dokumentasjon på hva som virker og ikke virker mot lymfekreft. Informasjon, logikk, beviser og argumenter biter ikke på sånne som Tarjei. Det handler ikke om objektiv sannhet for dem, men om hva de vil at skal være sant. De finner alltid noe som forsvarer det.
Vis hele sitatet...
Det finnes absolutt mer enn nok informasjon som viser at denne fremgangsmåten kommer til å koste Tarjei livet, men det er ikke sikkert denne informasjonen nødvendigvis når like langt, og hardt, som å se en som deler din ideologi dø. De aller, aller fleste har jo for lengst skjønt at moderne medisin er den beste sjansen man har til å takle kreft, men av de som ennå ikke har skjønt det, så vil jeg ikke utelukke at noen kan få seg en vekker her.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Nja, vet ikke om jeg er helt enig i sammenligningen. De fleste religionssituasjoner kan vel alltids tolkes frem og tilbake, og man kan stort sett skylde på uenighet og andre forskjelligheter. Jeg kommer hvertfall ikke på så mange situasjoner hvor religiøs tro blir like solid tilbakebevist som MR-bilder som utvilsomt viser at svulstene vokser som et helvete. Vitenskapen har jo selvfølgelig motbevist et par religiøse teorier som skapelsen osv, men det er jo ikke noe «folk gjør i ulike religioners navn». Har du noen eksempler?

Det finnes absolutt mer enn nok informasjon som viser at denne fremgangsmåten kommer til å koste Tarjei livet, men det er ikke sikkert denne informasjonen nødvendigvis når like langt, og hardt, som å se en som deler din ideologi dø. De aller, aller fleste har jo for lengst skjønt at moderne medisin er den beste sjansen man har til å takle kreft, men av de som ennå ikke har skjønt det, så vil jeg ikke utelukke at noen kan få seg en vekker her.
Vis hele sitatet...
Sammenligningen gikk vel mer på at jo mer personlig investert man blir i det man tror på, jo mer umulig vil det kjennes å snu. På et punkt er det faktisk lettere å dø for det du tror på enn å snu. Tenk hvor hinsides jævlig det må være å innse at du mest sannsynlig kommer til å miste 2/3 av livet ditt fordi du satset på feil hest og ikke ville høre på noen? Det er sterke mekanismer som hindrer en i å ta til seg informasjon når man er på det punktet. Mye lettere å tenke at det er universet som kaller deg tilbake og at alt har en dypere mening.

Men du kan ha rett i at historien kan gjøre nok inntrykk på noen til at de velger vekk den veien. I det minste kan det gjøre folk flest litt mer kritisk til alternativbransjen.
Sist endret av *pi; 7. mars 2021 kl. 21:37.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det gjør jeg også, men mitt rasjonale for det er at det på andre siden av prosessen vil gi meg en dypere kontakt og en mer autentisk tilstedeværelse i mitt eget liv. Å våkne opp fra en sånn "hele livet mitt har vært en løgn" greie er ikke akkurat en rask og ryddig prosess, så jeg tenker det går en grense for når det er verdt å ta fatt på den. Jeg vet ikke helt hvor den grensen går, men hvis jeg skal anslå så vil jeg si senere enn det siste halvåret, men tidligere enn den siste dagen.

Gå gå ut i evigheten som en vis og informert person, å liksom ha fullført questen, det ser jeg ingen poeng i. Det er kun livet som teller.
Vis hele sitatet...
OK, jeg ser hvor du står. For min egen del er heller innsikt å betrakte som et mål i seg selv - med alt det medfører. Jeg ønsker ikke innsikt primært for å oppnå noe - det måtte i såfall bli på det helt abstrakte planet: I den grad vi kan skape noen mening i livet, så må den meningen være å forstå. Hvilket riktignok kan oppfattes noe sirkulært, men sånn ender det gjerne opp når man er i det eksistensielle hjørnet. Jeg er i alle fall ikke motivert av innsikt fordi jeg ønsker å leve et riktig og lykkelig liv eller noe av det pisset vi er programforplikta til å mene for å passere som velfungerende mennesker; det er i beste fall å betrakte som et hell i uhellet.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
OK, jeg ser hvor du står. For min egen del er heller innsikt å betrakte som et mål i seg selv - med alt det medfører. Jeg ønsker ikke innsikt primært for å oppnå noe - det måtte i såfall bli på det helt abstrakte planet: I den grad vi kan skape noen mening i livet, så må den meningen være å forstå. Hvilket riktignok kan oppfattes noe sirkulært, men sånn ender det gjerne opp når man er i det eksistensielle hjørnet. Jeg er i alle fall ikke motivert av innsikt fordi jeg ønsker å leve et riktig og lykkelig liv eller noe av det pisset vi er programforplikta til å mene for å passere som velfungerende mennesker; det er i beste fall å betrakte som et hell i uhellet.
Vis hele sitatet...
Muligens litt arrogant av meg å påstå for mye om dine motiver, men jeg mener at hvis du holder innsikt som et mål i seg selv så er det jo fordi det gir deg noe. Man kan gjerne tenke at det finnes et høyere mål, men det finnes ikke noe mål for deg som ligger utenfor din opplevelse. Så når du foretrekker innsikt over lykke, så er det fordi det er en opplevelse du verdsetter, uansett hvor mye du måtte påstå at innsikten er til for seg selv.

Akkurat det kjøret tror jeg ikke det er noen som er mer på enn meg for tiden, så jeg er ikke uenig. Jeg har kanskje bare et litt mer nøkternt/realistisk/pessimistisk syn på hvor fort gjort det er å oppnå denne innsiktsopplevelsen, og hva det koster å komme seg dit. Jeg er ikke sikker på at det er verdt det å komme 5% inn i prosessen, for å si det sånn. Det er ikke sikkert det er en opplevelse som er like givende som man kanskje tenker.

Tor ikke vi er veldig uenige her egentlig. Ikke før den siste dagen

"Riktig og lykkelig liv" er forresten ikke noen faktor for meg heller her. Jeg snakket om autentisk liv, som er noe ganske annet.
Sist endret av *pi; 7. mars 2021 kl. 22:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg setter innsikt over lykke any day. Også den siste.
Vis hele sitatet...
Blir ikke dette en falsk diktomi i akkurat denne situasjonen? Kan man ikke like gjerne oppleve lykke av innsikt eller omvendt? Begge deler? Hva med frykt eller apati? Tror kroppen setter igang endel biologiske mekanismer her man ikke kan forstå før man står (evt. ligger) i øyeblikket?

Skulle ikke forundre meg om man «automatisk» opplever innsikt eller andre positive følelser rett før man krøker jfr. mange kjente folks siste ord. Evolusjon spiller inn, om man tilsynelatende ler eller ser sannheten som avslutning vil det sikkert hjelpe pårørende/tilstedeværende, på flere måter? Litt som at vi aldri/sjelden leser annet enn «sovnet stille inn» når den det gjelder kan ha lagt med en hinsides følelse av ren frykt i de siste timene til døgnene, men undertrykt det med droger eller empati?

Noen som kan dele artiklene forresten? Pluss er noe dritt å melde seg ut av.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg setter innsikt over lykke any day. Også den siste.
Vis hele sitatet...
Lykke er mulig å oppnå, innsikt er ikke det.
Når vi dør har vi ikke en gang forstått oss selv.
Og det handler ikke om ditt intellekt, det gjelder oss alle.
Sist endret av vindaloo; 7. mars 2021 kl. 23:03.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Lykke er mulig å oppnå, innsikt er ikke det.
Når vi dør har vi ikke en gang forstått oss selv.
Og det handler ikke om ditt intellekt, det gjelder oss alle.
Vis hele sitatet...
Bastante påstander, er du et spøkelse eller reinkarnert?
BRAND ∞ STRONG
Sitat av funksjon Vis innlegg
Bastante påstander, er du et spøkelse eller reinkarnert?
Vis hele sitatet...
Nei.
Det er sånn jeg ser meg selv, verden og de rundt meg.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Nei.
Det er sånn jeg ser meg selv, verden og de rundt meg.
Vis hele sitatet...
Da vil jeg tro at du fort opplever det slik også, men tror du de med et helt annet syn kommer til å oppleve det samme? Mennesker er jo eksperter på å hjernevaske seg selv.
BRAND ∞ STRONG
Menneske har forsøkt å oppnå innsikt så lenge vi har vært mennesker.
Vi har bare endt opp med flere spørsmål.
Har du tenkt til å bryte den tradisjonen @funksjon ?
Sist endret av vindaloo; 7. mars 2021 kl. 23:20.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Menneske har forsøkt å oppnå innsikt så lenge vi har vært mennesker.
Vi har bare endt opp med flere spørsmål.
Har du tenkt til å bryte den tradisjonen @funksjon ?
Vis hele sitatet...
Jeg og flere andre har da opplevd små innsikter flere ganger, så ifølge deg er vel den tradisjonen allerede brutt?

Svar forøvrig gjerne mer konkret på spørsmålet mitt i forrige post. Eller mener du at innsikt ikke eksisterer?
BRAND ∞ STRONG
Tror vi bare bruker ordet forskjellig.
Når jeg sier innsikt så mener jeg total forståelse. Av en selv, verden og universet.
Ikke at du har lest og forstått bruksanvisningen til Ludo spillet ditt.

Slik jeg ser det blir da det nærmeste vi kommer innsikt å innse at vi ikke kan oppnå det.
Da burde du kanskje ha presisert «total forståelse av universet» som et synonym for innsikt, så hadde vi sluppet å forsøple tråden unødvendig. Ludo-eksempelet ditt ligger nærmere definisjonen av ordet i ordbøker og forsåvidt tråden også. Innsikt på dødsleiet virker som ønsketenkning, tipper både anger og frykt er mer sannsynlige opplevelser helt i slutten av livet.
Sitat av funksjon Vis innlegg
Blir ikke dette en falsk diktomi i akkurat denne situasjonen? Kan man ikke like gjerne oppleve lykke av innsikt eller omvendt? Begge deler?
Vis hele sitatet...
Det er vel ingen som har påstått at det er en dikotomi heller. Bare at det ikke nødvendigvis henger sammen.

Sitat av vindaloo Vis innlegg
Lykke er mulig å oppnå, innsikt er ikke det.
Når vi dør har vi ikke en gang forstått oss selv.
Og det handler ikke om ditt intellekt, det gjelder oss alle.
Vis hele sitatet...
Det var jo ironisk nok litt av en innsikt.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er vel ingen som har påstått at det er en dikotomi heller. Bare at det ikke nødvendigvis henger sammen.
Vis hele sitatet...
Det har du helt rett i, prøvde å være for fancy med ord jeg egentlig ikke vet helt hva betyr. Notert.