Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 4707
Hei freaks.
jeg sliter litt med mine tanker og følelser, de tar over humøret mitt og gjør meg gal. Jeg har vært i en del "forhold" med menn som har misbrukt med mest psykisk, men også fysisk. men det er det slutt på nå. Jeg har derimot fått en ny kjæreste, som jeg har vært med i snart 2 år. Og han behandler meg utrolig bra, han er morsom, smart og egentlig fantastisk. Men jeg sliter med å stole på han. og han gjør faktisk ingenting for å gjøre det lettere for meg å stole på han. jeg vet at jeg sliter, og jeg vet at jeg kan prøve å kontrollere ting, men jeg gjør det kun fordi jeg ikke vet noe bedre.
og det er helt greit at han har venninner og kompiser, og at han går ut. selvom jeg noen ganger kan vise at jeg ikke liker det. men det er en ting som går veldig inn på meg. og det er at han stadig følger, eller legger til jenter som han veldig godt vet at jeg ikke kommer overens med. jenter som jeg føler meg truet av. og jeg skjønner ikke helt hvorfor, fordi for meg føles det som om han prøver å angripe meg og prøver å såre meg med vilje. og hvis jeg konfronterer han med ting, så ender de alltid opp med å være min feil.
ikke ta meg feil. han kan være veldig fantastisk, men også veldig egoistisk.
og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere eller om jeg gjør noe feil, fordi det virker alltid som han ikke bryr seg.
jeg føler at jeg har klart å møte en vegg, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Fordi det gikk fra at han var kontroll freak, til at jeg ble det.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
følg magefølelsen din.
Magefølelse er en grei ting hvis man selv er psykisk frisk og stabil, men ofte det som driver den ustabile til vanvidd. Hva som gjelder TS vet jeg ikke, men jeg vil heller foreslå å bruke tankene for å forstå situasjonen.
TS: spørsmålet er først om han følger disse fordi de er vennene hans, det kanskje ikke har noe med deg å gjøre over hodet, selv om det føles sånn. Når han snur ting til å være din feil, hva er det han sier egentlig? Her kan det være alt fra en psykopat som manipulerer deg til en helt vanlig person som forsøker å vise deg dine egne vrangforestillinger.
Sitat av freakzz Vis innlegg
men det er en ting som går veldig inn på meg. og det er at han stadig følger, eller legger til jenter som han veldig godt vet at jeg ikke kommer overens med. jenter som jeg føler meg truet av.

ikke ta meg feil. han kan være veldig fantastisk, men også veldig egoistisk.
Vis hele sitatet...
Skal du velge hvem han får lov til å sosialisere seg med basert på dine egne usikkerheter? Hvem er det egentlig som er egoistisk her?
Trådstarter
10 0
Sitat av GalFisk Vis innlegg
Magefølelse er en grei ting hvis man selv er psykisk frisk og stabil, men ofte det som driver den ustabile til vanvidd. Hva som gjelder TS vet jeg ikke, men jeg vil heller foreslå å bruke tankene for å forstå situasjonen.
TS: spørsmålet er først om han følger disse fordi de er vennene hans, det kanskje ikke har noe med deg å gjøre over hodet, selv om det føles sånn. Når han snur ting til å være din feil, hva er det han sier egentlig? Her kan det være alt fra en psykopat som manipulerer deg til en helt vanlig person som forsøker å vise deg dine egne vrangforestillinger.
Vis hele sitatet...
hmm, han føler det er hans venner, mens jeg føler at han kanskje gjør det for å plage meg. vi kommer aldri frem til noen løsninger, og han ønsker aldri å ha et kompromiss. altså en løsning hvor vi begge 2 får vår vilje men ikke 100%.

Sitat av Juicekongen Vis innlegg
Skal du velge hvem han får lov til å sosialisere seg med basert på dine egne usikkerheter? Hvem er det egentlig som er egoistisk her?
Vis hele sitatet...
Nei, jeg ønsker ikke å velge hvem han skal sosialisere seg med, men jeg tror jeg ønsker å gjøre det ganske ubevisst.
jeg har latt saken ligge i de siste dagene, og prøvd å fortelle meg selv at det går greit. problemet er at jeg er ikke redd for at han skal være utro, eller såre meg med et annet menneske.
men mer at jeg ble mobbet før og når jeg får vite at noen ikke liker meg, så ønsker jeg støtte fra mine nærmeste om at de også skal holde seg unna denne personen.
Sist endret av freakzz; 29. august 2017 kl. 10:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av freakzz Vis innlegg
hmm, han føler det er hans venner, mens jeg føler at han kanskje gjør det for å plage meg. vi kommer aldri frem til noen løsninger, og han ønsker aldri å ha et kompromiss. altså en løsning hvor vi begge 2 får vår vilje men ikke 100%.



Nei, jeg ønsker ikke å velge hvem han skal sosialisere seg med, men jeg tror jeg ønsker å gjøre det ganske ubevisst.
jeg har latt saken ligge i de siste dagene, og prøvd å fortelle meg selv at det går greit. problemet er at jeg er ikke redd for at han skal være utro, eller såre meg med et annet menneske.
men mer at jeg ble mobbet før og når jeg får vite at noen ikke liker meg, så ønsker jeg støtte fra mine nærmeste om at de også skal holde seg unna denne personen.
Vis hele sitatet...
Skjønner godt at han ikke vil inngå noe komprimiss. Skal ikke måtte fire på valg av venner bare fordi du ikke kommer overens med dem. De er hans venner, ikke dine. Så lenge han ikke "tvinger" deg til å omgås dem så er det virkelig ikke din business i det hele tatt.
Sitat av freakzz Vis innlegg
Hei freaks.
jeg sliter litt med mine tanker og følelser, de tar over humøret mitt og gjør meg gal. Jeg har vært i en del "forhold" med menn som har misbrukt med mest psykisk, men også fysisk. men det er det slutt på nå. Jeg har derimot fått en ny kjæreste, som jeg har vært med i snart 2 år. Og han behandler meg utrolig bra, han er morsom, smart og egentlig fantastisk. Men jeg sliter med å stole på han. og han gjør faktisk ingenting for å gjøre det lettere for meg å stole på han. jeg vet at jeg sliter, og jeg vet at jeg kan prøve å kontrollere ting, men jeg gjør det kun fordi jeg ikke vet noe bedre.
og det er helt greit at han har venninner og kompiser, og at han går ut. selvom jeg noen ganger kan vise at jeg ikke liker det. men det er en ting som går veldig inn på meg. og det er at han stadig følger, eller legger til jenter som han veldig godt vet at jeg ikke kommer overens med. jenter som jeg føler meg truet av. og jeg skjønner ikke helt hvorfor, fordi for meg føles det som om han prøver å angripe meg og prøver å såre meg med vilje. og hvis jeg konfronterer han med ting, så ender de alltid opp med å være min feil.
ikke ta meg feil. han kan være veldig fantastisk, men også veldig egoistisk.
og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere eller om jeg gjør noe feil, fordi det virker alltid som han ikke bryr seg.
jeg føler at jeg har klart å møte en vegg, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Fordi det gikk fra at han var kontroll freak, til at jeg ble det.
Vis hele sitatet...
Hva gjør han med disse venninene? legger han de bare til på face eller driver han og møter dem alene?. Hvis han gjør det, så hadde jeg heller ikke stolt på han. For tro det eller ei. En mann er mer attraktiv for damer, hvis han allerede er i et forhold.
Sitat av freakzz Vis innlegg
men mer at jeg ble mobbet før og når jeg får vite at noen ikke liker meg, så ønsker jeg støtte fra mine nærmeste om at de også skal holde seg unna denne personen.
Vis hele sitatet...
Det er helt normalt at ikke alle folk liker deg, sånn vil det også alltid være og det er en tanke du bør legge ifra deg, spesielt siden det går såpass innpå deg at du underbevisst skal kontrollere alt ifra hvem han prater med til hvem han legger til på facebook, instagram eller whatever.
Du ble ikke født inn i denne verden for at alle skal like deg, sånn er det bare.

At du i det hele tatt skal nekte folk å snakke med en person eller møte en person bare fordi du ikke liker dem blir så på trynet feil at det skulle ikke vært mulig engang.
Det gjør heller ikke saken din noe særlig bedre på noen som helst måte.

For å si det mildt så høres ikke dette ut som et forhold som er bra for noen av dere, ei heller et som kommer til å vare om problemene fortsetter slik.
Sitat av Neptunia Vis innlegg
Skjønner godt at han ikke vil inngå noe komprimiss. Skal ikke måtte fire på valg av venner bare fordi du ikke kommer overens med dem. De er hans venner, ikke dine. Så lenge han ikke "tvinger" deg til å omgås dem så er det virkelig ikke din business i det hele tatt.
Vis hele sitatet...
ja, jeg skjønner det jeg også.

Sitat av Rundstykke Vis innlegg
Hva gjør han med disse venninene? legger han de bare til på face eller driver han og møter dem alene?. Hvis han gjør det, så hadde jeg heller ikke stolt på han. For tro det eller ei. En mann er mer attraktiv for damer, hvis han allerede er i et forhold.
Vis hele sitatet...
han legger dem til eller følger dem, men han møter dem ikke, heldigvis.

Sitat av Slæsken Vis innlegg
Det er helt normalt at ikke alle folk liker deg, sånn vil det også alltid være og det er en tanke du bør legge ifra deg, spesielt siden det går såpass innpå deg at du underbevisst skal kontrollere alt ifra hvem han prater med til hvem han legger til på facebook, instagram eller whatever.
Du ble ikke født inn i denne verden for at alle skal like deg, sånn er det bare.

At du i det hele tatt skal nekte folk å snakke med en person eller møte en person bare fordi du ikke liker dem blir så på trynet feil at det skulle ikke vært mulig engang.
Det gjør heller ikke saken din noe særlig bedre på noen som helst måte.

For å si det mildt så høres ikke dette ut som et forhold som er bra for noen av dere, ei heller et som kommer til å vare om problemene fortsetter slik.
Vis hele sitatet...
jeg tror egentlig at grunnen til at jeg ble så lei meg var fordi jeg følte at han tok "side" med folk som misliker meg. Jeg har godtatt at han har henne på sosiale medier nå, og jeg tenker ikke så mye over det lenger. Jeg har prøvd å ikke bry meg om slikt lenge og bare stole på at han ikke vil være utro og at han ikke vil såre meg. det er litt vanskelig, fordi jeg har så inderlig lyst til å kontrollere mine følelser og spesielt ikke bli såret på nytt. men har kommet til en konklusjon om at det ikke blir noe særlig bedre om jeg finner ut av det selv eller hvis han forteller meg det. Han er en god mann, og han har ikke gjort noe galt på snart 2 år, bortsett fra å snakke med et par andre jenter ganske uskyldig. jeg tror problemet ligger i meg og min fortid.
Sist endret av freakzz; 3. september 2017 kl. 11:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Hvor gamle er dere?

Problemer har vi alle, og en vesentlig del av kjæresteforhold er å prøve å forstå, og hjelpe med dem. Selv om de virker teite eller irrasjonelle. «Du, jeg vet at dette virker rart: før jeg legger meg må jeg henge sokkene på ørene mine og snakke fransk i et par minutter. Vettafaen hvorfor hjernen min trenger det, men om jeg ikke gjør det får jeg ikke sove.»

Og din situasjon virker betydelig lettere å forklare mtp. fortida. Forholdet er ikke sååå nytt når det snart har gått 2 år.

Du skriver at du har latt det ligge de siste par dagene. Så dere har snakket om det? Har du forklart ham det du skriver i tråden her?
Jeg har det akkurat sånn som trådstarter skriver nå!! og det føles så forferdelig vondt
Anonym bruker
"Kvalm Ringsel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvis dere har det slik, og går rundt med tanker som dette, hvorfor blir dere i situasjonen? Redde for å være alene? Det høres helt forferdelig ut å dele liv med noen du ikke stoler på, og som mest sannsynelig merker det i dere. Ikke ødelegg andre fordi du er ødelagt sier jeg bare!

Kanskje greiere å jobbe med problemene deres som single, og heller inngå forhold når dere er klare for det.
Sitat av Jonta Vis innlegg
Hvor gamle er dere?

Problemer har vi alle, og en vesentlig del av kjæresteforhold er å prøve å forstå, og hjelpe med dem. Selv om de virker teite eller irrasjonelle. «Du, jeg vet at dette virker rart: før jeg legger meg må jeg henge sokkene på ørene mine og snakke fransk i et par minutter. Vettafaen hvorfor hjernen min trenger det, men om jeg ikke gjør det får jeg ikke sove.»

Og din situasjon virker betydelig lettere å forklare mtp. fortida. Forholdet er ikke sååå nytt når det snart har gått 2 år.

Du skriver at du har latt det ligge de siste par dagene. Så dere har snakket om det? Har du forklart ham det du skriver i tråden her?
Vis hele sitatet...
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvis dere har det slik, og går rundt med tanker som dette, hvorfor blir dere i situasjonen? Redde for å være alene? Det høres helt forferdelig ut å dele liv med noen du ikke stoler på, og som mest sannsynelig merker det i dere. Ikke ødelegg andre fordi du er ødelagt sier jeg bare!

Kanskje greiere å jobbe med problemene deres som single, og heller inngå forhold når dere er klare for det.
Vis hele sitatet...
han er 24 og jeg er 21. Ja vi har snakket om det, han mener at jeg ikke er rasjonell og at han selv velger sine venner. han mente samtidig at jeg skulle slutte å være så kontrollerende og stole mer på han, og dette sa jeg greit til. siden det har ingen av oss tatt det opp, og det går litt bedre siden jeg begynte å godta at de er venner, så lenge hun ikke prøver å ødelegge forholdet mitt. men med denne tanken kommer også tanken om at det kanskje er jeg selv som ødelegger forholdet.
Jeg vil være i et forhold med han fordi han er egentlig veldig fantastisk, han er bare annerledes, og vi er forskjellige. vi mener ikke det samme om alt, og da oppstår det konflikter blant annet. Men samtidig så utfordrer han meg til å tenke annerledes enn det jeg er vokst opp meg, fordi i flere år har jeg drømt meg bort til prinsesseland istedenfor realiteten. Og det er først nå jeg har begynt å bli mer rasjonell, men det kommer tider hvor jeg ikke er det, desverre.

Sitat av cplpro Vis innlegg
Jeg har det akkurat sånn som trådstarter skriver nå!! og det føles så forferdelig vondt
Vis hele sitatet...
hehe, det skjønner jeg. jeg er ganske emosjonell selv. derfor kan ting såre meg fort, spesielt når det er knyttet til vonde følelser fra fortiden.. men jeg prøver å stole på at han elsker meg og vil meg mitt beste, selv om det er visse ting jeg savner ved han, så er han alt i alt en utrolig ålreit person!
en ting jeg har begynt med er å minne meg selv på at jeg er verdig og elsket, samtidig så skriver jeg mine følelser i en liten notatbok som jeg har med overalt.
Sist endret av freakzz; 4. september 2017 kl. 15:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Syntes du (TS) fremstår som en reflektert person med mye selvinnsikt, det er en kjempefordel når du i tillegg er utpreget emosjonell. Kjenner en bunch med emosjonelle folk som er totalt blottet for evnen til å tenke selvstendig, mange av disse menneskene er usikre og godt ute å kjører psykisk. En del av dem er b.l.a konspirasjonsteoretikere, høyre-ekstreme eller har annet å unnskylde med når det kommer til hvorfor dem føler som dem føler om verden rundt seg. Det her veldig off-topic og 100% basert på subjektiv erfaring, men følte uansett for å ta det med, da jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Syntes det du gjør om å skrive ned tankene dine er en veldig smart ting, det hjelper det å komme mer i kontakt med følelsene dine og evt bearbeide dem. Utifra sånn du beskriver kjæresten din, så tenker jeg at han er jævlig heldig. Det er sånn jeg skulle ønske at kjæresten min beskrev meg på et forum. Det virker som om du ser han for den han er, og setter pris på at han utfordrer intellektet ditt. Er det kanskje sånn at du føler det ikke gjengjeldes? Det viktigste for meg i et forhold er at jeg føler meg sett, hørt og ikke minst elsket for den jeg er. Hva er viktig for deg?

Fortsett i hvertfall å kommunisere med kjæresten din, si hva du føler og hvorfor(hvis du vet). Hvis han avfeier følelsene dine er han dessverre en dust, det å utfordre dem, og stille spørsmål ved dem er en annen ting. Det er nok ikke alt du kan forvente at han skal ha forståelse for, men han bør i hvertfall prøve, og respektere at du føler som du gjør. Å forvente at han skal unngå kontakt med folk du ikke liker, vil han nok verken ha forståelse for eller respektere. Det betyr uansett ikke at dere ikke trenger å prate om det, men det kommer liksom til et punkt hvor det er ferdig snakka, og det er opptil deg og gjøre ned med hva du føler om saken. I en alder av 21 år, så syntes jeg du fremstår som jævlig oppegående, og det syntes jeg du skal ta med deg når du reflekterer over følelsene dine.
Du har åpentbart med deg mye bagasje fra tidligere forhold, for å stole på andre må du stole på seg selv. Usikkehet skal ikke finnes i forhold da er roten allerede råtten