Jeg merker det enda jo, dog i mindre grad - kan hende jeg bare har blitt vant til det Prøver å se på det som en ny start, for slik jeg levde før var ikke lurt - skulle gjerne bare hatt den mentaliteten jeg har nå før det smalt, for da hadde det ikke skjedd - men det er nytteløst å tenke slik, så man må bare svømme videre rett og slett..

Jeg føler fortsatt at verden er litt snudd på hodet, og jeg blir fortere engstelig enn før - men har bare akseptert at sånn er ting nå, også jobber jeg mot at det ikke skal være noe problem lenger

Følger tråden din, må si jeg er i litt samme situasjon selv, har røykt i 3 år fast nå, fant ut for ett godt år siden at jeg burde slutte og trodde jeg skulle det, men ting gikk som det gikk og jeg steppet opp gamet mitt enda mer. Jeg kan ikke huske forrigje gang jeg nøt en joint, må være flerne måneder siden..

Jeg "bestemte" meg for å slutte for en tre ukers tid siden, og klarer meg fint, føler jeg kan si jeg ikke er en person som blir lett psykisk avhenging, uansett hvor dumt det høres ut når jeg sier det. Er en person som sjelden takker nei om sjansen er det, før nå(?)

Jeg er en smule introvert, og blir mye tid alene i disse ukene, mest pga mine kompiser alle røyker. Jeg har enda ikke informert de om situasjonen min, men det blir nok ikke lenge til.. Heldigvis er min livsituasjon mye bedre nå enn den var for noen måneder tilbake i tid, så det gjør ting litt enklere, uansett om det er nok en unnskyldning til å ta seg en rev, så vet jeg innerst inne at dette kommer til å fucke opp noe, psykisk eller i form av straff.

Jeg sliter ikke med angst, utenom "mild" sosial angst og er ganske paranoid(spesielt under påvirkning), men føler meg litt psylkisk skada sånn ellers

Jeg ønsker deg lykke til å håper alt går veien!

Får håpe det går over, har ikke røyket på 3 uker og har ikke noe sugg etter å røyke igjen, men sliter en del med kvalme og hodepine, ganske ofte, når kan jeg regne med at alle abstinsene er borte. Vet det forskjell på person til person, men sånn cirka hvor lang tid tar før alt er ute av kroppen og føler meg normal igjen? Har også kraftig drømmesktivitet selvom det er 3 uker siden jeg har rørt hasj.

Er på telefonen så får ikke så utfyllende svar fra meg. Men jeg hadde angst lenge og trodde jeg skulle bli schizo eller havne i psykose hver dag. Føltes ut som noen skrek i hode mitt hele tiden, og jeg ville bare bryte ut og rope alt jeg kunne men det turte jeg ikke fordi da trodde jeg at jeg var gal.

Uansett, se på filmer, les bøker, vær med venner og sosialiser. Jeg hadde en sterk uvirkelighetsfølelse og depersonalisering i typ 4 måneder før det begynte å avta. Har NULL uvirkelighetsfølelse nå et halvt år senere, og noe depersonalisering i blant hvis jeg ikke har sovet. Husk alkohol gir deg angst dagen etter, så det vil bringe noen symptomer i en hel dag man gjerne kan holde seg unna.

Ikke tenk på det som en sykdom - det eneste uvirkelighetsfølelsen er, er en følelse. Tenk på det som et brudd med en kjæreste, i førsten er det veldig tungt og ettervært så lærer du og leve med det og før du vet ordet av det så er det et gammelt minne. Utsett deg selv for ubehagelige situasjoner slik at du ikke har tid til å tenke på det..

Om du blir så dårlig av hasj er det verdt det da? Prøv å kutt det bort og lær deg å kjenne panikksymptomene.de er vanvittig jævlig men ufarlig. Tørr å gå inn i anfallet med mot. Kom igjen er dette alt du kan vise meg,sa jeg til angst spøkelset å for min del dro det sin vei. Ikke første andre eller tredje gang,men gradvis med tiden.

Ja jeg ble dårlig av hasj, er jo derfor jeg har sluttet med og tror faktisk jeg tørr å si at jeg ikke kommer ikke til å røre det igjen faktisk. Ja jeg greier og sto imot avfall litt nå og tenker på at jeg jeg overlever hvorfor skal jeg skal redd tenker jeg. Takk for et BRa svar helloinsomia. Føler veldig på det du sier. Jeg er redd for å bli schizo faktisk eller noen andre sykdommer. Tror st jeg har en sykdom, sikker på det. Det med alkohol, jeg vil ikke ikke skutte med, jeg skal nå på festival i 4 dager og da blir det drikking, ganske mye blir det vell tenker. Men vêr det blir noen tung dager kanskje med litt ekstra angst, men det må jeg takle. Regner med at det er kun dager etterpå og trigger angsten min i lengre tid? Lurte på om du røyket noe i denne perioden eller drakk alkohol? Håper du kan fortelle mer fordi virker som du har hatt det problemet jeg har nå. Den uvirkelighetsfølelse sliter meg ut, er mye trøtt og hodepine. Den følelsen ligger i bakhodet konstant.

Har ikke lest alt enda men har ett tips, ikke isoler deg! Prøv og vær så sosial som mulig, omså familie!

Etter 4 dager med mye drikking fra morgen til kveld, så Klarte jeg ikke mer på lørdag ble dårlig fikk panikk, feber,muskelsmerter og svimmel, slett også med å gå på do og tisse. Men etter jeg fikk feber på lørdagen har nettene nå vært de værste jeg har vært borti, jeg våkner vått og full av angst for å sove fordi jeg har de jævligste drømmene om døden og de er for ekte som jeg aldri har hatt før, er nesten jeg vurderer å få noen medisiner vis det ikke gir så nok de 2-3 dagene. Jeg våkner ikke bare 1 gang og er vått men vær gang jeg legger meg til å sove skjer det samme når jeg våkner, mareritt som faen og vått som er 3-4 om natta. Hva kan dette vær?

Kan noen fortelle meg hvorfor dette ikke blir bedre, blir nesten værre føltes det ut som. Helt verden er snudd på hodet, hadde planer om å kjempe imot dette uten medisiner, men nå skjønner jeg at det ikke går lenger, jeg klarer ikke dette selv. Jeg har tanker om at jeg ikke eksisterer og tenk hvis jeg bare drømmer hele tiden. Jeg er redd for at det sant, før så kunne jeg tenke sånn men da ble jeg ikke redd eller hadde tanken om det var sant de tankene, føltes liksom ut som det er en sperre som er borte i hodet som jeg hadde før, skjønner virkelig ikke hva som skjer med meg, har nå gått over 1 måned med hasj, føles forsatt som jeg er i en trip.

Har ingen erfaringer med panikkanfall selv, men å dra på fylla i fire dager er en dårlig løsning hvis man i utgangspunktet ikke er i vater. Tren, spis sunt, drikk mye vann :-)

Er ikke så mye anfall jeg sliter med egentlig, men angst og dritt. Gjorde det fordi jeg ville være med vennene mine igjen og prøve å ha det gøy som vanlig folk,

Uansett, fire dager på fylla gjør meg ganske deppa, alkohol er knapt en løsning på noe som helst!

Ta deg sammen å stikk til en psykolog/psykriater

Dette er 2 uker siden og jeg drikker nesten aldri mer, 1-2 ganger å måneden, var kun fordi jeg var på festival som jeg er 1 gang i året på. Jeg skal i terapi i august, ba om det for lenge siden men er lang ventetid.

Hvordan går det med deg kompis?

Ride it out, godt at du har fått deg psykolog. Husk du har alltid hatt disse tankene, men tidligere har du ikke fått den klumpen i brystet - med spørsmålet er det sånn? eksisterer jeg? Hva om jeg ikke gjør det? Er bare angsten din som snakker.

Første du burde gjøre er å bli mer bevisst på tankene dine, selv om det funker å prøve å holde seg opptatt så er det greit å jobbe mot å bli angstfri. Prøv å lag et mønster med tankegangen din, når dårlige tanker kommer prøv å observer dem før de blir verre - i starten av tanken prøv å snu det om til noe positivt.

Trening vil ikke fjerne symptomene dine, men de vil lette på de en stor del - og det vil hjelpe deg mye. Start å tren, få litt bedre selvfølelse så skal du se du kommer til å føle deg bedre.

Drikk mye VANN, og spis ALLTID frokost. Når jeg gjorde dette merka jeg symptomene mine avtok litt utover dagen.

Hold deg unna koffein, helst nikotin også.

Hvis du bruker å runke som å få vekk litt av stresset i typ 10 minutter, dropp å runk. Du vil få mere hormoner og antagligvis vil mer ut hvis du er jækla kåt.

Snakk med venner om hvordan du føler deg, det hjelper en stor del.

Til drømmene dine, prøv lucid dreaming kanskje?

Jeg LOOOOOOVER deg at dette kommer til å gå over, snart vil symptomene dine avta og du vil glemme det hele. Jeg tenker aldri på det lenger - og jeg hadde disse symptomene etter jeg tok MDMA overdose.

Ja i det siste har jeg hatt sånn tanker eksisterer jeg, tenk om jeg bare drømmer eller lever jeg? Skal i terapi 10 august og håper jeg får hjelp ut av det dårlige tankemønsteret jeg har nå, holder meg unna koffein, men føler at snusen min hjelper meg meg så klarer nok meg ikke uten den hehe. Har vært å tatt blodprøver og alt visste og være bra med meg, noe som jeg ikke trodde. Hadde bare mangel på vitamin B9 som jeg har kjøpt kosttilskudd for nå. Tørr heller ikke drikke alkohol siden jeg får ikke gått på do når jeg drikker alkohol lenger, har skjedd nå nylig, må sikkelig på do men klarer ikke, noe som plager meg voldsomt, helt normalt å gå do ellers. Noen som vet om det kan ha noe med angst å gjøre? Har tatt urinprøve var ikke noe galt med de

Seriøst, dropp runking? Tvert imot vil jeg si, runk mer. Mye mer. Det stimulerer bra stoffer i hjernen, det gjør oss mer avslappet.
Tror nok heller at å droppe runkingen vil føre til økt frustrasjon, mer angst og annen dritt fremfor at runkestopp blir en pådriver for å komme seg ut blant folk.

Hvor lang tid tar dette? Føler meg helt lik forsatt unntatt at jeg begynner å føle meg mer verdiløs og at føler meg som et null. Alt ser håpløst ut og jeg lurer på om jeg blir bra igjen. Jeg lurer hvorfor jeg har fått så dårlig hukommelse i tillegg? Jeg føler meg rastløs også på en måte, føler jeg liksom bare ikke gjør noe og at det kaster bort livet mitt. Vanskelig å forklare alt... Men er medisin eneste løsningen nå? Føler jeg er helt stuck. I tillegg er uvirkelighetsfølelsen helt lik...

Har du vært til psykolog enda? Hvordan har du forandret ditt dagligdagse mønster, tenker da på om du har fått nye hobbyer, prøvd å komme deg bort (Utflukter i natur eller reise i Norge/utlandet), være mer med andre mennesker enn alene osv. Mentale 'plager' går ikke over med det første, jeg hadde DR og DP i over to år (Som fremdeles henger litt igjen nå 5år senere) før jeg merket tydelige fremskritt fra hvordan jeg følte meg i starten. Jeg kjenner meg godt igjen det å få dårligere hukommelse midt oppi det hele, korttidshukommelse vell og merke, og dette er det nok en så naturlig forklaring på som at fokuset ditt er opptatt av hva du nå opplever og andre inntrykk/opplevelser fort blir overskygget og vanskeligere å få med seg. Om ikke annet ser jeg at grammatikken din har blitt bedre siden tidligere innlegg. Jeg merket selv at jeg formulerte meg annerledes mens jeg opplevde nevnte plager på det verste.

Som sagt som jobber jeg 5 dager i uken i 8 timer hver dag så jeg har ikke så mye tid til det og er ganske sliten etter jobb, jeg har også mistet mye av nettverket mitt siden nesten alle jeg kjenner holder på med hasj. Jeg skal i første møtet til fredag, har ikke passer før nå pga jobb. Problemet nå er at jeg ikke vill at dette skal gå utover jobben og da tenker jeg på medisiner for å klare meg fint på jobben og fokusere på den. Prøvde du medisiner i løpet av de 2 årene? I såfall hvilen kan hjelpe meg. Er glad jeg har jobben så jeg har noe å gjøre men uansett privatlivet er så og si ødelagt.

Magnuze: det er mange som får seg en knekk i den alderen du er nå: og når man er midt i en depresjon er det vanskelig om ikke umulig å se lyspunktene.

Jeg hadde det sånn når jeg var 18 selv- jeg skjønner hvor du kommer fra. Nå er jeg 34, og har sjelden angst. Jeg hadde store problemer i årevis rundt din alder. Ting vil bli bedre men du må gi det tid. Og du må slutte å kjempe mot angsten. Bare la den komme. Den er en del av deg og det vil den alltid være. Den må aksepteres og føles på, men aldri kjempes mot. dette er en følelse som du vil bli mye flinkere til å takle med mer erfaring, og etter som du blir eldre.

Jeg husker jeg selv tenkte at de beste årene mine hadde passert- som selvsagt ikke stemte. Det beste lå fortsatt foran meg- akkurat som det gjør for deg. Hold ut!

Joda, normalt med litt angst i alderen min vet jeg. Men at jeg går rundt og ikke vêt hvem jeg er Helt jævlig, jeg syntes det angsten er litt for sterk til å bare gå igjennom den. Alle regarer forskjellig på angst og forskjellige styrker på det.

Identitetskrise er ofte vanskelig på den tiden du er i nå, og det er mange som har opplevd det og sikkert flere av kameratene dine. Mange som vil antageligvis snakke om det, har du ikke hørt på kompisene dine som ikke vet hva de vil bli - eller hva de skal gjøre ut av seg? Er bare veldig normalt og undertrykke disse følelsene enn å snakke om. Du er bare klar over hva som skjer bak dine skjulte gardiner, men alle går gjennom noe. Som du vet at dine kompiser ikke vet at du knekker sammen, så vet ikke du heller hva de går gjennom.

Poenget mitt er at du er i en vanskelig alder, der mange har forventninger til deg. Alt fra lærere til foreldre, andre sine foreldre som spørr om hva du skal hvem du er bla bla. Ikke undertrykk følelsene dine, har du en klump i magen annerkjenn den klumpen og tenk over hvorfor du har den. Føler du at du må gråte, så gråt alt du kan så får du følelse av lettelse etterpå.

Du må starte og ikke undertrykke ting, fortsette med å holde ut og gå framover. Kanskje ta opp noen fag, gå på den linja du vil på. Drikk alkohol moderate mengder, har aldri opplevd noe forverring av alkohol - men kanskje randen på panikkanfall dagen etter.

Vil du ikke snakke med noen, skriv iallfall tankene dine ned. Sier hjernen din at alt er uvirkelig, så sier du nei dette er min virkelighet og den har alltid sett sånn ut! Dp/dr er et dårlig tankemønster, og de aller fleste varer i en kort tid - men det er angsten og redselen som sitter igjen! Spørr deg selv, er du handikap? Er du ikke i stand til å gå på jobb? Kan du ha samtaler? Hvis ja, så overtal deg selv at ingenting er galt, og skjønn at det er kun hjernen din som tuller med deg!

Jeg prøver og prøver, men det går ikke det funker i 2-3 sekunder så blir jeg lik igjen er også ganske kjip å stå i kassa også plustserlig så skjønner jeg ikke hvem jeg er også må gå fra kassen, så ille kan det bli. Fikk akuratt en anfall, klarte ikke å snakke eller få med meg hva de andre sa, var helt borte. Uff å ile dette er

Til det du sier om at du har fått dårlig hukommelse:

Studier viser (sier idioten meg som ikke klarer å grave frem dokumentasjonen nå) at hasjrøyking kan påvirke utviklingen til hjernen, og da spesielt den delen av hjernen som styrer korttidshukommelsen. Ikke en gang i blandt, men fast over lengre tid (noen mnd f.eks.) Hos jenter er denne delen av hjernen vanligvis ferdig utviklet mellom 18-20 år, men hos gutter kan det være denne delen av hjernen ikke er fullt utviklet før man er 25.

Hasjrøyking mer eller mindre fast i lengre perioder før man er "gammel nok" kan altså gjøre iallfall korttidshukommelsen ganske fucked.

Jeg snakker av erfaring også. Hadde jeg fått høre det den gang jeg begynte istedenfor bare den vanlige propagandaen fra skolen hadde jeg nok tenkt meg om en gang til før jeg kjørte på så hardt som jeg gjorde.

De gode nyhetene er at det kan bli bedre. De periodene jeg har hatt de siste årene hvor jeg har gått nøktern noen mnd kan jeg merke forbedringer. Og dette viser også studier: de som går nøktern lenge gjennvinner sakte kognitive evner, hukommelse og motorikk som forsvant under "stoner-perioder". Når jeg studerte brukte jeg noe som heter Cognihance (eller noe slikt), som forbedret både hukommelsen og gjorde at jeg følte meg kjappere i hodet. Kan jo være det bare er placebo da..

Uansett: lykke til i kampen din. Vi er mange som har vært der, og kjenner flere som er der. Det ordner seg for snille gutter pleide jeg alltid få høre. Det gjør det nok for deg også.