I det siste har jeg fått stor interesse for NOKAS-ranet, og tenker at det hadde vært moro å fått tak i autografen til ranerne. "Nesten hele ranslaget er snart utenfor fengselsmurene". Dette gjør Nokas-ranerne nå. Problemene blir adresser, og hvordan de vil reagere på å få autografforespørsler når de fleste sikkert har eller har prøvd å legge NOKAS bak seg; kommer de til å svare? Ridvan Halimi deltok ihvertfall i et intervju her, der han ikke la skjul på noe og sier at saken er gammel og at han nesten er helt ferdig med det. Det jeg lurer mest på er om adressene til de som nylig har sluppet ut vil være oppdatert i gule sider og lignende? Og det blir vel vanskelig å skulle sende brev til fengselene der hvor de gjenværende soner?

Mange av dem er på facebook, så du kan jo gjøre det litt lettere for deg selv ved å sende en melding der.

Det er heller ikke noe problem å sende brev til ranerne i fengsel. Men det blir flere enn to, som kommer til å se hva som står i brev(ene)...

Jeg tipper det er lettere å sende brev til noen i fengsel enn å skaffe seg adressen til de som er løslatt.

Når du spør om autografen oppfører du deg som om du ser opp til dem. Håper ikke det er tilfellet. Hvis jeg hadde deltat i et ran og noen hadde spurt meg om autografen på grunn av dette, hadde jeg bedt dem reise til helvette.
Så mitt spørsmål er: hvorfor ønsker du disse autografer?

De er tross alt kjendiser. Dette er jo ikke menn som bare har gjort en kriminell handling, men som har blitt glorifisert som bare det gjennom media og film! De aller fleste i gata ser vel på Nokas-ranerne som helt normale gutter, som var ekstremt smarte/geniale, og ville prøve å skaffe seg litt raske penger. Litt som "skurkene" i The Italian Job og lignende filmer om geniale ran.

Jeg klarer ikke å se på David Toska (hovedmannen), som en noen som helst "normal gutt"! Jeg ser på han som en kald jævel med dyssosial personlighetsforstyrrelse (noe lignende psykopati), som så og si mangler følelser for noen som helt (inkl. politimannen han var med å drepe).

Og jammen mener ikke rettspsykiaterene at han har dyssosial personlighetsforstyrrelse også. Og spør du meg, er dette en fyr leg vil ha lengst unna gata og folk. Og jeg vil ha minst mulig med slike å gjøre. For dem utnytter deg på det groveste, hvis dem har mulighet...
Og hvis noe spør om en autograf, så tror den egoisten der, at han er kul, og har kanskje generell støtte i befolkningen.

For alt det vi vet, så kan det hende han husker deg, og vil oppsøke deg etter endt soning også. Noe du opplagt ikke vil! Mitt råd er å holde seg unna.

Misforstå meg rett, men på en måte så kan man si at jeg ser opp til dem. Ikke på den måten at jeg vil bli som dem eller støtte handlingene de har gjort - jeg mener jo ikke at det de utførte 5. april 2004 var noe bra, og jeg forguder ikke ranerne eller lignende. Dette er mennesker som har sin spesielle plass i historien; de utførte Norges største og mest spektakulære ran. Dette er noe som fanger min interesse, og ved å få tak i autografene til ranerne føler jeg at jeg på en måte har en del av NOKAS-ranet, om jeg kan si det sånn. Litt vanskelig å forklare. Dessuten er de ikke fæle mennesker den dag i dag, og de aller fleste av dem har lagt NOKAS-saken helt bak seg og ser frem til en helt ny start.

Helt greit at du syntes det. Dette er ihvertfall noe som interesser meg, og et prosjekt jeg skal prøve å fullføre. Litt på spissen kanskje, men om du hadde hatt stor interesse for andre verdenskrig, så hadde det sikkert vært gjevt med autografen til Hitler? Jeg skal for all del ikke be om personlige hilsner og så videre.

Jager kriminell «mester- hjerne»
«Mesterhjernen» fikk 6 på historieeksamen
Toska som kjernekar
Klappjakt på «Mesterhjernen»

Jeg kan sikkert finne mer om du vil.

Grunner? Heists er ikke noe som blir sett på som veldig negativt. Folk ser på filmer og tv serier med heists, og jeg tror de aller fleste ser på det som en kriminalitet uten offer (ihvertfall når det ikke er snakk om psykopatiske ranere som plaffer ned så mange som mulig).

Heists og godt gjennomførte ran er jo i bunn og grunn kriminalitet uten offer, da det siste ranerne vil er å skade noen. Iblant går ting skeis fordi noen skal leke helt eller politiet gjør noe de ikke burde, men sånt skjer.

Det er ihvertfall mine tanker om hvorfor det blir glorifisert. Om det stemmer vet jeg ikke, men at personer som gjennomfører heists blir sett på som smarte i media og av folk flest er for meg et faktum.

Jeg vet ikke hvor ofte du har blitt truet av maskerte menn i finlandshetter og AG3-geværer, men å si at et slikt ran ikke har ofre er en grov understatement.

Har lite tro dem vil holde seg rolig, 51 mill er "borte".

Jeg ba om kilder på at han ble glorifisert.

Han blir beskrevet som smart fordi han åpenbart er det... I følge boka om Nokas-ranet som er skrevet av Rolf Widerøe og Hans Petter Aass var Toska nære på å bli norgesmester i sjakk; når han ikke greide det ønsket han seg å fordype seg i noe annet i stedet, han ville være best.

Til trådstarter angående eksempelet med Hitler: Ville du bedt om autografen til Hitler mens han enda levde?

Du sammenligner David Toska med Hitler???
Hitler drepte over 6 millioner jøder og hvor mange døde på slagmarken som følge av Hitler?

Du synes det er en bra sammenligning?

Absolutt ikke, det er det jeg prøver å påpeke.

Poenget hans var vel egentlig at det hadde vært gjevt med autografen til Hitler, til tross for hvor forferdelig han var. Man trenger vel ikke nødvendigvis glorifisere handlingene til Hitler av den grunn.
Selv om Toska ikke er en like historisk person som Hitler, så har han jo en plass i norsk historie likevel.
Handlingene deres er ikke sammenlignbare, men begge personene er historiske for ugjerningene de begikk, og det var vel også litt av poenget.

Hvis du kan spørre en så forferdelig mann som Hitler om autografen, så er jo Toska bare småtterier i forhold, og de fleste er vel enig i at det hadde vært kult å hatt autografen til Hitler. Knife Freak nevner også at han setter den sammenligningen litt på spissen, og jeg syntes han traff bra med den.

Altså, det er liten vits i å spørre noen som ikke er levende om autografen...
Det er vel en selvfølge at man måtte spurt om autografen mens han enda levde.

Godt gjort å gjøre en så stor sak ut av en så liten detalj.
Nexusone: Jeg klarer ikke tyde annet enn skravl fra innlegget ditt. Jeg ville aldri bedt om Hitlers autograf og jeg synes ikke det finnes noen god grunn til å be om Toskas. Jeg synes sammenligningen med Hitler var elendig.

Gratulerer til deg. Jeg ønsket bare tilføye at jeg hadde hatt interesse av å se / ha autografen til Hitler den dag i dag, det ville jeg jo syntes at hadde vært ganske fascinerende!

Nei. Det hadde ikke vært noe vits. Samme om Hitler hadde levd eller ikke, så ville det ikke vært noe problem å skulle få tak i autografen hans uten å måtte spørre selv. Hitler er en langt mer kjent person enn Toska; flere enn bare jeg ville hatt lyst på autografen til Hitler, og folk tar vare på den om de skulle komme over den, uavhengig av egen interesse. Det lyser samlerverdi av den. Derfor er det svært mange eksemplarer av Hitlers autograf ute på markedet og i de tusen hjem, i motsetning til Toskas. Søker du opp "autografen til Hitler", så får du mange treff. Søker du derimot på "autografen til David Toska", får du ikke engang opp bilder av ham i bildesøk. Det er det som gjør at jeg blir nødt til å spørre selv, mens han lever.

Så hva er egentlig forskjellen på om vedkommende lever eller ei når du eventuelt skal ha tak i autografen? Er det det at jeg selv spør som provoserer deg? Hadde det vært noe annet om jeg kjøpte den på eBay? Eventuelt etter han hadde dødd, kanskje? Og hvorfor er det greit med autografen til Hitler, men ikke David Toska?

Jeg føler at du motsier deg selv: "Det er sprøtt å spørre om autografen til David Toska" (eneste måten jeg ser for å få tak i den), men å syntes at det å ha eller se autografen til Hitler er fascinerende, det er ikke noe spesielt. Og det er det jo ikke heller, samme gjelder autografen til David Toska. De er begge deler av historien, den ene "viktigere" enn den andre, og i forskjellige format. Hva som får deg til å tenke at det å få tak i autografen til Toska er verre enn med Hitler sin, det skjønner jeg ikke.

Om NOKAS-ranet hadde tatt plass i USA, så ville det antakeligvis blitt gjort mye mer ut av det. Da ville det kanskje også ha vært autografer eller signerte brev og lignende til salgs på nett, samme om Toska skulle ha drept seks millioner jøder eller ikke.

Er det det at NOKAS-ranet skjedde i vårt lille Norge som gjør at det er så fælt å skulle be om autografer?

Jeg synes det er respektløst most politimannen som ble drept å spørre om autografen til morderenene.

Jeg kan garantere deg at han ikke føler seg krenket over det Picard..

Det har vel kommet greit frem at dette ikke er som 13 åringene som samler JB autografer, hvilken respekt mener du at blir undertrykket ved at en vil ha et historisk bidrag til en privat samling?

Ikke la oss ta i her.

Foruten David Toska er ingen av disse klovnene hva man kan kalle "ekstremt smarte".

Selv David Toska vil jeg sette spørsmåltegn ved om "ekstremt smart". Hvis du er ekstremt smart, så forstår du samtidig at det er for mange usikkerhetsmomenter ved et ran som NOKAS-ranet til at gevinsten er verdt risikoen.

Sjakk er én ting, men når du skal gjøre et ran må du forholde deg til andre mennesker som du ikke kan styre på samme måter som en sjakkbrikke. Desto flere mennesker du involverer, desto større blir usikkerhetsmomentet.

I tilfellet med NOKAS-ranet er det i tillegg snakk om å involvere svært svært ustabile mennesker. Riskoen ble veldig fort eksponensiell; noe det tragiske utfallet av ranet bare er et så altfor godt bevis på.

Hvis David Toska hadde vært så smart som pressen skal ha det til, så burde han ha forutsett at sannsynligheten for at noe skulle gå galt underveis var altfor, altfor, altfor stor.

Bare tenk deg selv:

Du skal involvere 10-20 yrkeskriminielle personer i Norgeshistoriens største ran, hvor flere tidligere har sittet inne. Du skal planlegge over flere måneder, skaffe utstyr, biler, blokkere politistasjonen i Stavanger, tømme et hvelv, knuse en rute, interagere med titalls sivile under ranet og ALLE skal være utrustet med skarpladde maskingevær underveis... Mens alt skal skje i løpet av max 15-20 minutter...

...og så skal ingenting gå galt, du skal komme deg unna med 100 millioner og hele ranslaget skal leve lykkelige liv på en strand i Brasil?! Og absolutt ingen kan forsnakke seg eller tyste eller bli tatt, verken før, underveis eller noensinne etterpå?! Resten av livet?!

Kom igjen, hele greia var dømt fra starten av. Og hadde David Toska vært "ekstremt smart" hadde han skjønt det i løpet av tiden det tok meg å skrive denne posten.

Hyggelig at du kan garantere for en død person. Kan du si det samme for familien hans?

Jeg mener, uansett årsak, at det er respektløst og barnslig og spørre om autografen til noen som har tatt et liv for penger. Og atpåtil tro at han er så utrolig smart gjør det enda dummere.

Det var vel ikke Toska som drepte politimannen? Som sagt mange ustabile mennesker, kan ikke holde kustus på alle.

Ditt moralske kompass heller i en retning, mens jeg ikke synes dette er noe problem. Det er norsk historie, og folk interesserer seg for slike ting. Hvis man har en samling fra f.eks. Nokas er det kult å ha hovedmannen sin autograf i samlingen sin?

Det var Schumann som skøt politiførstebetjent Arne Sigve Klungland.

Ja, det er to vidt forskjellige eksempler - det er hele poenget med sammenligningen. Etter min mening så spiller det ingen rolle hva vedkommende har gjort, så lenge det interesserer meg. For meg har autografen til David Toska høy personlig samlerverdi.

Du syntes der er teit å spørre om autografen fordi det er merkelig? Det kunne ikke jeg brydd meg særlig mindre om - jeg gjør dette kun for min egen del.


Det eneste som ikke er meningsløst er å ete og sove.
Jeg vet ikke hva som interesserer deg, men jeg kan garantere deg at det er mange som syntes der er teit og meningsløst også.

"Feil" signaler? Jeg spør jo om autografen fordi jeg beundrer ham. Hvordan han vil reagere på forespørselen er en annen ting. Det er verdt et forsøk.