Hei, jeg er oppvokst i Bærum, med utenlandske foreldre. Ingen slekt, kun kjernefamilien. Aldri hatt en stor omgangskrets. Har lenge følt meg utilpass her, men det kan vel skyldes alderen og (starten av tjueåra).

Hadde satt pris på andres synspunkt og erfaringer angående å leve i Norge, og enda mer Bærum/forsteder. Både første og annenhånds. Som ung tror jeg det beste er å flytte til en by. Hvordan er det å flytte til en bygd?

Ting er mer rolig i bygdene kanskje.

Men miljøet i bygdene er litt mindre sofistikert kan man kanskje kalle det.

Når det er sagt, så er det mye smak og behag.
Samt ar en bygd som Nittedal er annerledes enn la oss si Gudbrandsdalen

Jeg bodde et år «på bygda» som ung og det var vel egentlig det verste året i mitt liv. Det var ikke for meg og det føltes veldig fremmed og uvant. Ikke det at hjembyen min er noen verdensmetropol heller, men fortsatt noe helt annet.

Hat flyttet utenlands på mlne eldre dager og det har nærmest vært en født-på-ny-opplevelse for meg. Trives veldig godt der jeg bor nå.

jeg har egentlig ingen tilknytning til dette møkka landet og deres jantelov, folka her er i tillegg drit sammenlignet med veldig mange kulturer , som en jente en gang sa til meg " hjemmet mitt er hele landsbyen vår der alle kjenner alle her opplever jeg at hjemmet er kun husets fire vegger der man ikke vet om naboene er døde eller i live " . har du mulighet til å flytte til utlandet kjør på , hadde gjort det selv om jeg hadde hatt nok penger, får bare drømme og om det en så lenge mens jeg sitter og betaler skatt og merverdig avgift eller hva nå en faen det heter.

Norge er et bra land når det kommer til rikdom og fred men kanskje ikke like bra når det kommer til å skaffe seg venner og det med ensomhet? Norge har også mye høyere selvmordsrate enn andre mye fattigere land.