Dette var rett før sommerferien til videregående. Settingen var som vanlig kjæresten og meg, hjemme i kjelleren. Det var fredag og vi hadde kjørt brøytekanter med kokain siden vi stakk fra skolen i storefri. Tenkte vi skulle begynne tidlig siden vi hadde huset for oss selv hele helgen. Hun hadde allerede etter andre linja satt igang ett helvettes rydding og rengjørings prosjekt i huset, fikk meg til å dra ut både kjøleskap og dusj for å tørke støv. Holdt på en to timers tid, på god vei til å begynne med stelling av blomsterbedene utenfor huset også, men da måtte jeg stoppe henne. Blandet drinker og hørte på musikk på verandaen i flere timer, så langt var det ingen verdens problemer. Bestemte oss så for å droppe 0,5 med amfetamin hver for å gire opp litt, som om vi ikke var lange i maska nok fra før av.
Så på filmen ZEITGEIST: ADDENDUM på youtube når vi begynte å bli skikkelig stygge i trynet. Ble helt oppslukt av informasjonen fra filmen og jeg var klistra til sofaryggen i stumhet. Satt å sideblikka telefonen min og rundt i taket på rommet villt som at jeg ble overvåket. Kjæresten satt med katteøyner i sjokk, hun satt seg intill meg og hvisket til meg om at vi ble overvåket og lyttet til. Dette bygde vi paranoia for, å bli busta hjemme av evt avlytting eller familie som kunne komme hjem. Hun ble som alltid Egon Olsen til å legge slagplaner når vi var rusa. Vi hadde samtaler i hviskenivå men i auksjonarius hastighet, og ubehagelig alvorlighet. Jeg gikk opp trappene og oppdraget mitt var å slippe ned alle persienner i første etasje, luska rundt på huk fra rom til rom. Skrudde av alt av elektroniske enheter på vei ned i kjelleren igjen. Kom meg ned på rommet igjen, og hylte i latter når jeg ser hun har revet av kjettingen til boksebaggen som henger i ett annet rom i kjelleren, for å knyte fast i dørhåndtaket og til underarmen sin i sikkerhet for at ingen skal komme inn døra. Roet oss videre så langt det gikk og var på kjøret videre frem til midnatt.
Vi ble ivrige på spenning og vi bestemte oss for å teste ketamin som jeg nylig hadde fått tak i. Hun la opp to linjer til oss, uvitende om dosering eller vekt. De forsvant likevell fort opp. Gikk rundt 10 min før det var merkbart, musikken og fargene fra Tven var ekstatisk. Var en fin flow og det samme syntes kjæresten. Spilte blant annet Bang Bang av Nancy Sinatra på full guffe og det var det reneste og vakreste jeg hadde hørt. Satt som valper og siklet og måpet til musikk i en halvtimes tid, før hun la opp to linjer til som jeg stusset mengden på, men ikke satte spørsmål ved. Musikkvideoene som gikk på TVen var ubeskrivelig behagelig å ta del i, og jeg følte meg veldig tilkoblet det jeg så. En åpenbaring om at dette var hvor menneskeheten var kommet. Merket jeg begynte å bli mer og mer rusa i minuttet jeg satt med krølla 200-lappen mellom fingrene over linjene på bordet. I det jeg trakk linja zoomet synsfeltet mitt innover til fisheye modus og var nå bare tilskuer gjennom mine egne øyer, musikken ble fadet og jeg sto i en ventelobby, helt øm og avkoblet. Likevell ble linja dratt og den stoppa faen aldri, så bare 200-lappen gå bortover bordplata i 2 minutter. Musikken kom dunkene tilbake igjen og jeg kom tilbake i kroppsform igjen, så ned på bordet og det var ingen linjer igjen. Da går det opp for meg at jeg kanskje har ufrivillig dratt den for langt. Kjæresten min sa "Ja, takk for den" etterfulgt av ett voldsomt trykk i skallen, som ble utløst igjen med akkurat lik lyd som når busser eller trailere slipper ut bremsetrykk "PSSHHHH". Så opp mot kjæresten igjen og skjønte at jeg nå var Griserusa. Bevegelsen av å flytte blikket opp til henne delte synet mitt i tre deler. Nøyaktig som en Jackpot maskin begynte venstrefilen av synet å spinne. Jeg hørte klovnelatter og ett slags publikum som bygde opp en applaus til når venstrefilen skulle stoppe, og når den gjør det så jeg 1/3 av kjæresten min. Så begynte midterste filen å spinne på lik måte, endte også på henne 2/3. Så kom høyrefilen og den spant selvfølgelig ekstra lenge, men BOOM så kommer den også. 3/3 "JACKPOT!" Jeg vant henne, og det sprutet gnister og fyrverkeri i synsfeltet mitt, som når du vinner på Casino. Hodet mitt buldret av eufori og kaos.
På dette punktet skle jeg eller lettere sagt gikk forferdelig på trynet ut av virkeligheten jeg fremdeles hadde ett lite fnugg av kjennskap til igjen. Hele firkanten av synsfelt løp fra meg i horisonten og alt av andre sanser ble med denne boksen. Jeg befant meg som en observatør uten legeme i en uendelig stor galakse, og da gikk opp for meg at dette var hva vi mennesker egentlig var. Bevissthet fanget i ett legeme med restrikterte sanser og krefter for å utrykke og oppfatte. Holdt igjen i dette legemet i en simulering trollbundet av oppgitte fysiske lover, tid og perspektiv. Jo mindre jeg følte meg, jo større vokste kunnskapen min. Åpenbaringen av alt og inget teppebombet bevisstheten min, følelsen av "Aha!, nå skjønner jeg det" klikka seg i repeat 100 ganger i sekundet. Jeg var Neo i Matrix når han står i Konstruksjonen med Morpheus og han laster inn de uendelig radene med våpen til programmet, som stormer inn. Bare at jeg ikke ble presentert med våpen, men menneskehetens idé, vår oppstandelse, polariteten av kaos og orden, balansen av hvordan vi fungerer med hverandre i ett nettverk av fengslet intelligenser. Som om jeg var deltaker i en intergalaktisk PowerPoint presentasjon. Frem til dette punktet besteg jeg så høyt maktene lot meg på fjellet av informasjon, hvor jeg ikke hadde kontroll eller tid å begripe av. Jeg fikk en gnist av det guddommelige.
Heisen ned igjen var ikke hyggelig, ble overveldet paranoid og skremt av alle ettertanker jeg hadde reflektert. Firkanten med synsfeltet mitt og sansene mine nærmet seg igjen og før jeg i det hele tatt var "meg" selv igjen var jeg skrekkslagen av terror. Ble vekket tilbake av hamring i ansiktet som var hjertet hennes, jeg lå på brystet hennes. Kjæresten min holdt rundt meg som ett dødt lik og gråt. Kviknet til å kastet meg i motsatt side av sofaen, hylgråtene, forvirret, liten og jævlig redd. Hun prøvde å roe meg ned, men jeg kjente ærlig talt henne ikke igjen og så på henne som en trussel. Jeg så farene overalt og jeg var i panikk for å være hjemme igjen så tåpelig som det høres ut. Jeg var sånn i ett helt døgn videre før jeg begynte å ta ting inn og få litt hjemmefølelse igjen. Sov ikke på flere dager, slet med dype tanker i lang tid etter denne hendelsen mens jeg kom meg sakte, men sikkert tilbake etterhvert. Kjæresten min forklarte meg i senere tid at jeg ble knocka ut og lå med øyne og munnen åpen i to timer under turen min, hun trodde jeg hadde kasta inn tøflene for godt. Hun hadde vært i fortvilelse og panikk. Dette var første gangen jeg virkelig hadde kjent på sinnsyk frykt og panikk.
Komboen og dosering her er uklar og åpenbart drøy, anbefales ikke! Tok ikke lange tiden før leksa var gått i glemmeboken og vi fortsatte å utforske rus og være idioter. Heldigvis sitter jeg igjen idag med mye morsomme og forferdelige historier, fra den tiden hvor slikt var hovedsakelig grunnen til noe gjøre som helst.
"Det er kaos i orden, orden i kaos og kaos i en høyere orden"
Så på filmen ZEITGEIST: ADDENDUM på youtube når vi begynte å bli skikkelig stygge i trynet. Ble helt oppslukt av informasjonen fra filmen og jeg var klistra til sofaryggen i stumhet. Satt å sideblikka telefonen min og rundt i taket på rommet villt som at jeg ble overvåket. Kjæresten satt med katteøyner i sjokk, hun satt seg intill meg og hvisket til meg om at vi ble overvåket og lyttet til. Dette bygde vi paranoia for, å bli busta hjemme av evt avlytting eller familie som kunne komme hjem. Hun ble som alltid Egon Olsen til å legge slagplaner når vi var rusa. Vi hadde samtaler i hviskenivå men i auksjonarius hastighet, og ubehagelig alvorlighet. Jeg gikk opp trappene og oppdraget mitt var å slippe ned alle persienner i første etasje, luska rundt på huk fra rom til rom. Skrudde av alt av elektroniske enheter på vei ned i kjelleren igjen. Kom meg ned på rommet igjen, og hylte i latter når jeg ser hun har revet av kjettingen til boksebaggen som henger i ett annet rom i kjelleren, for å knyte fast i dørhåndtaket og til underarmen sin i sikkerhet for at ingen skal komme inn døra. Roet oss videre så langt det gikk og var på kjøret videre frem til midnatt.
Vi ble ivrige på spenning og vi bestemte oss for å teste ketamin som jeg nylig hadde fått tak i. Hun la opp to linjer til oss, uvitende om dosering eller vekt. De forsvant likevell fort opp. Gikk rundt 10 min før det var merkbart, musikken og fargene fra Tven var ekstatisk. Var en fin flow og det samme syntes kjæresten. Spilte blant annet Bang Bang av Nancy Sinatra på full guffe og det var det reneste og vakreste jeg hadde hørt. Satt som valper og siklet og måpet til musikk i en halvtimes tid, før hun la opp to linjer til som jeg stusset mengden på, men ikke satte spørsmål ved. Musikkvideoene som gikk på TVen var ubeskrivelig behagelig å ta del i, og jeg følte meg veldig tilkoblet det jeg så. En åpenbaring om at dette var hvor menneskeheten var kommet. Merket jeg begynte å bli mer og mer rusa i minuttet jeg satt med krølla 200-lappen mellom fingrene over linjene på bordet. I det jeg trakk linja zoomet synsfeltet mitt innover til fisheye modus og var nå bare tilskuer gjennom mine egne øyer, musikken ble fadet og jeg sto i en ventelobby, helt øm og avkoblet. Likevell ble linja dratt og den stoppa faen aldri, så bare 200-lappen gå bortover bordplata i 2 minutter. Musikken kom dunkene tilbake igjen og jeg kom tilbake i kroppsform igjen, så ned på bordet og det var ingen linjer igjen. Da går det opp for meg at jeg kanskje har ufrivillig dratt den for langt. Kjæresten min sa "Ja, takk for den" etterfulgt av ett voldsomt trykk i skallen, som ble utløst igjen med akkurat lik lyd som når busser eller trailere slipper ut bremsetrykk "PSSHHHH". Så opp mot kjæresten igjen og skjønte at jeg nå var Griserusa. Bevegelsen av å flytte blikket opp til henne delte synet mitt i tre deler. Nøyaktig som en Jackpot maskin begynte venstrefilen av synet å spinne. Jeg hørte klovnelatter og ett slags publikum som bygde opp en applaus til når venstrefilen skulle stoppe, og når den gjør det så jeg 1/3 av kjæresten min. Så begynte midterste filen å spinne på lik måte, endte også på henne 2/3. Så kom høyrefilen og den spant selvfølgelig ekstra lenge, men BOOM så kommer den også. 3/3 "JACKPOT!" Jeg vant henne, og det sprutet gnister og fyrverkeri i synsfeltet mitt, som når du vinner på Casino. Hodet mitt buldret av eufori og kaos.
På dette punktet skle jeg eller lettere sagt gikk forferdelig på trynet ut av virkeligheten jeg fremdeles hadde ett lite fnugg av kjennskap til igjen. Hele firkanten av synsfelt løp fra meg i horisonten og alt av andre sanser ble med denne boksen. Jeg befant meg som en observatør uten legeme i en uendelig stor galakse, og da gikk opp for meg at dette var hva vi mennesker egentlig var. Bevissthet fanget i ett legeme med restrikterte sanser og krefter for å utrykke og oppfatte. Holdt igjen i dette legemet i en simulering trollbundet av oppgitte fysiske lover, tid og perspektiv. Jo mindre jeg følte meg, jo større vokste kunnskapen min. Åpenbaringen av alt og inget teppebombet bevisstheten min, følelsen av "Aha!, nå skjønner jeg det" klikka seg i repeat 100 ganger i sekundet. Jeg var Neo i Matrix når han står i Konstruksjonen med Morpheus og han laster inn de uendelig radene med våpen til programmet, som stormer inn. Bare at jeg ikke ble presentert med våpen, men menneskehetens idé, vår oppstandelse, polariteten av kaos og orden, balansen av hvordan vi fungerer med hverandre i ett nettverk av fengslet intelligenser. Som om jeg var deltaker i en intergalaktisk PowerPoint presentasjon. Frem til dette punktet besteg jeg så høyt maktene lot meg på fjellet av informasjon, hvor jeg ikke hadde kontroll eller tid å begripe av. Jeg fikk en gnist av det guddommelige.
Heisen ned igjen var ikke hyggelig, ble overveldet paranoid og skremt av alle ettertanker jeg hadde reflektert. Firkanten med synsfeltet mitt og sansene mine nærmet seg igjen og før jeg i det hele tatt var "meg" selv igjen var jeg skrekkslagen av terror. Ble vekket tilbake av hamring i ansiktet som var hjertet hennes, jeg lå på brystet hennes. Kjæresten min holdt rundt meg som ett dødt lik og gråt. Kviknet til å kastet meg i motsatt side av sofaen, hylgråtene, forvirret, liten og jævlig redd. Hun prøvde å roe meg ned, men jeg kjente ærlig talt henne ikke igjen og så på henne som en trussel. Jeg så farene overalt og jeg var i panikk for å være hjemme igjen så tåpelig som det høres ut. Jeg var sånn i ett helt døgn videre før jeg begynte å ta ting inn og få litt hjemmefølelse igjen. Sov ikke på flere dager, slet med dype tanker i lang tid etter denne hendelsen mens jeg kom meg sakte, men sikkert tilbake etterhvert. Kjæresten min forklarte meg i senere tid at jeg ble knocka ut og lå med øyne og munnen åpen i to timer under turen min, hun trodde jeg hadde kasta inn tøflene for godt. Hun hadde vært i fortvilelse og panikk. Dette var første gangen jeg virkelig hadde kjent på sinnsyk frykt og panikk.
Komboen og dosering her er uklar og åpenbart drøy, anbefales ikke! Tok ikke lange tiden før leksa var gått i glemmeboken og vi fortsatte å utforske rus og være idioter. Heldigvis sitter jeg igjen idag med mye morsomme og forferdelige historier, fra den tiden hvor slikt var hovedsakelig grunnen til noe gjøre som helst.
"Det er kaos i orden, orden i kaos og kaos i en høyere orden"
Jeg er litt nysgjerrig på hvordan denne opplevelsen formet deg?