Jeg er på jakt etter lesestoff som kan gi meg informasjon om hvordan ulike stoffer påvirker nervesystemet. Jeg godtar kun legitime kilder. Ikke noe wikipedia-aktige linker. Kun eBøker, eJournaler eller andre ting som har vitenskapelig tyngde!
Det florerer veldig mye "kunnskap" rundt i det lange land og jeg vil tørre å påstå at mange der ute går rundt med mange vrangforestillinger rundt effekten av rusmidler.
Det jeg er ute etter er ekte kunnskap rundt rusmidlers effekt!
Etter at jeg har begynt å studere har jeg fått et litt mere kritisk syn på hva jeg leser og hører. Har lest og lært mye om ulike substanser her på forumet.. Nå er det på tide å gå i kildene og finne ut hvor mye som faktisk stemmer!

PS: Forstår kun engelsk og norsk!

www.erowid.org ?

Begynn med å lese bøker om nevrologi. Uten en generell nevrologisk forståelse kommer du ikke langt. Anbefaler Per Brodals bok Sentralnervesystemet. Kanskje les litt generell farmakodynamikk forskjellige plasser på nettet. Mange gode artikler der; se blant annet på det norske legemiddeltidsskrifts hjemmeside. Men det var i mitt tilfelle ikke så nødvendig, farmakologi kom av seg selv efterhvert.

At du nekter å lese wikipediaartikler vil hemme deg betraktelig. Det er enormt med informasjon å finne der. Nå nevner du heller ikke noe spesielt rusmiddel. Du finner ikke mange bøker som tar for seg alle rusmidlers farmakologi. Du må nesten søke opp hvert rusmiddel av gangen. Les masse forskningsrapporter! PubMed er en genial side.

Du skal ha lykke til og god lesning; det er et utrolig interessant felt du beveger deg inn på nå.

http://en.wikipedia.org/wiki/PiHKAL
http://en.wikipedia.org/wiki/TiHKAL

Jeg er interessert i å få en grunnleggende kunnskap om "hovedkategoriene" av rusmidler i første omgang; hallusinogener, beroligende stoffer og stimulanter. Det som er interessant i første omgang er "hovedstoffene" i hver kategori. MDMA, LSD, kokain, amfetamin, cannabis, alkohol osvosv..

Takk for innlegget!

Fordi Wikipedia kan redigeres av hvem som helst, og fordi wikipedia ikke forekommer som et nytt sted for meg! Har såklart vært innom wikipedia, men jeg ønsker å lese andre kilder.

Dette blir kanskje noe OT, da jeg ikke direkte henviser til litteratur, men det får så være, kanskje jeg sparer deg for en del søking. Vet ikke hvor store kunnskaper du har innenfor dette fra før, du får si ifra om du vil ha utdypninger eller forklaringer. Nevrologi er som sagt essensiell bakgrunnskunnskap, men jeg skal forsøke å formidle det enkelt.


Beroligende, angstdempende hypnotiske stoffer:

Eksempler på disse er benzodiazepiner, barbitutarer og alkohol.
Disse virker alle ved å forsterke virkningen av GABA, som er den viktigste inibitoriske transmitteren i nervesystemet. Dette kan skje på forskjellige måter, men det skjer vanligvis ved binding til forskjellige subenheter på GABA_A-reseptoren. For eksempel binder benzodiazepiner seg på grensen mellom α1- og γ2-subenheten og fører til en økning av frekvensen på åpningen av klorid(Cl-)-kanalen.

Barbitutarer forlenger åpningstiden til kloridkanalene. De blokkerer også AMPA-reseptorene(en type glutamatreseptor(glutamat er den viktigste eksitatoriske transmitteren)). Ved høyere doseringer hemmer de også Ca²⁺-avhengig eksocytose(det som fører til utslipp av transmittere).

Etanol binder seg til α4/6β3δ-subenheten på GABA_A-reseptoren og fører til noe lignende som de ovenfor (etanol har dog en litt mer sammensatt sentralnervøs virkning).



Psykedeliske midler påvirker i de fleste tilfeller serotoninreseptorene. Tryptaminene (som LSD, psilocin, DMT) og fenetylaminene (som 2C-*-stoffene, meskalin, DOB) virker på 5HT_1A-, 5HT_1C-, 5HT_2A-, 5HT_2B- og 5HT_2C-reseptorene. Affiniteten til hver enkelt reseptor varierer imidlertid, og de vil gi noe forskjellig virkning. Deres følsomhet for nedbrytningsenzymer o.l. varierer også, og f.eks DMT har en utpreget sårbarhet for MAO(monoaminoksidase) og det vil derfor brytes ned fort og gi en kort virkning.

Salvinorin A(salvia), derimot, påvirker helt andre mekanismer enn de beskrevet ovenfor; virkningen er også ganske forskjellig. Det virker antagonistisk (blokkerer) på kappareseptoren (en type opioidreseptor).

Dissosiative midler (N₂O, ketamin, fensyklidin(pcp)) kan vel kanskje kalles psykedeliske de og. De virker ved å blokkere NMDA-reseptoren (en type glutamatreseptor).


Stimulerende rusmidler, som kokain og amfetamin virker ved å øke mengdene av dopamin, serotonin og noradrenalin i hjernen. De blir ofte regnet som motsetninger til de beroligende midler, som benzodiazepiner, men farmakologisk sett er det en upresis bemerkning; det ville ha innebåret en forsterkning av glutamat i nervesystemet. Heldigvis virker de ikke sånn, for det ville vært en rus preget av angst, uro og kramper.

Det primære dopaminerge mål til disse stoffene er VTA(det ventrale tegmentale området) og Nucleus Accumbens (begge er deler av det mesolimbiske systemet, som er viktig for belønning).

De virker generelt ved å hemme transportørene (selektive transportører, katekolamintransportører(dopamin, noradrenalin) eller monoamintransportører generelt) til disse transmitterne og dermed hindre reopptak.

MDMA hemmer ganske selektivt serotonintransportørene.


Cannabis inneholder cannabinoider, hvor det viktigste for rusen er THC. Det virker på cannabinoidreseptoren CB1 (også CB2, men de har ikke noe med rusen å gjøre grunnet deres immunologiske plassering). CB1-reseptorene er lokalisert vidt utover hjernen og virker ved å hemme utslipp av transmittere ad intracellulær påvirkning ved presynaptisk binding. Det kan indirekte føre til utslipp av dopamin ved hemming av GABAerge internevroner.


Opioider binder seg til opioidreseptorer, hvor myreseptoren er viktigst i supraspinal analgesisk og rusmessig øyemed. Rusen som oppstår skjer ved presynaptisk binding på GABAerge internevroner i VTA. Myreseptorene virker hemmende og fører derfor til minsket utslipp av GABA som igjen fører til økt utslipp av dopamin i NAcc(nucleus accumbens) (det går fibre fra VTA til NAcc).


Jeg skriver på skjermtastatur som jeg styrer med touchpad grunnet ødelagt tastatur, noe som tar infernalsk lang tid, så jeg gidder ikke å utdype mer eller ta for meg flere stoffer. Jeg beklager også dårlig norsk og skrivefeil, men jeg gidder ikke å rette. Du får spørre om det er noe, så kan vi eventuelt ta det via PM, siden det blir en avsporing av tråden. Jeg bedriver mye lesing på dette, og kan prøve å finne frem noen linker hvis du vil.

Wikipedia modereres strengt. Har du noen gang forsøkt å oppdatere en artikkel om et populært emne på en feilaktig måte? Jeg kan fortelle deg at det blir rettet opp rimelig raskt. Videre ser jeg ikke hva det har å si om Wikipedia fremstår som nytt eller ikke?

Det er jo bare tøysete å avvise wikipedia og erowid.

Wikipedia holder jevnt over en høy kvalitet hva angår vitenskapelige artikler og kan i dette henseende fint sammenliknes med Encyclopedia Britannica. Selvsagt kan du komme over sabotasje og mindre gode artikler - men hva angår vitenskapelige artikler er disse som oftest helt adekvate og belagt med kildehenvisninger som du selv kan sjekke opp.

Hva angår erowid så finner du mye rart i biblioteket - men også mye interessant.

Her er to kjappe bøker fra sosiologiens standpunkt for litt lettere lesestoff:

Paul Gahlinger: Illegal Drugs
http://www.amazon.com/Illegal-Drugs-ebook/dp/B001NQGN42

Howard Becker: Becoming a marihuana user
http://www.americanethnography.com/a..._sql.php?id=91

så erowid som er en internasjonalt anerkjent side ønsker du ikke ha noen fatning med, mens hva en tilfeldig fyr på et forum sier tar du for god fisk (no offense exo)?

nåja.

Nei, der missforsto du. Hvis nivået av kunnskap han snakker om nevrologi på er nødvendig å forstå blir jeg nødt til å skaffe mer bakgrunnskunnskap. Man må lære å krabbe før man går!

Hvis du mener at artiklene på wikipedia stort sett er korrekte kan du jo f.eks henvise meg til stedene du har lest, og kan bekrefte, at wikipedia har rett? Ved å gjøre det svarer du i samme slengen på det jeg er ute etter.. Hensikten med tråden.
Det jeg mente med at Wikipedia var nytt eller ei var at jeg har vært der. Jeg vet hva det innebærer. Ikke noen nyhet. Forstått?

Etter min mening er Illustrert farmakologi relativt dårlige bøker: de gir alt for lite grunnlag til å forstå mer enn det absolutt enkleste innen farmakologi. Joda, lettlest og grunnleggende, men kanskje i det meste laget?

Som sagt er nok nevrologi det du bør satse på som en start. Per Brodals bok som jeg nevnte ovenfor er utrolig bra der: den starter med å fortelle om nervesystemets oppbygging og funksjonelle egenskaper. Der vil du lære om selve nervecellens oppbygging og om transmittere, synapser, reseptorer, transportører, membranpotensial og mye mer. Efterhvert kommer du til en oppbygging av nervesystemet.

Jeg husker selv da jeg startet på den boken uten noen forhåndskunnskaper i det hele tatt; det var hardt, men du kommer inn i det efterhvert. Jeg leste nok de første kapitlene opptil fem ganger før jeg virkelig forsto og kunne det. Dette anså jeg som nødvendig for å forstå farmakodynamikk; det henger veldig sammen.
Nevrologi fant jeg såpass interessant at jeg nå leser veldig mye om det, også ting som ikke direkte har med rusmidler å gjøre, men en god forståelse på nervesystemet føler jeg har gitt meg en mye grundigere forståelse for rusmidlers virkning generelt.

Selv om en forskingsartikkel og mye annet er helt gresk ved første øyekast, så hjelper det veldig å lese rundt temaet.

Ja, boken er dyr, men er det noe man skal bruke penger på, så er det sine interesserer. Samme kan sies om artikler man kjøper via nett

None taken, somnium. Er helt enig, men jeg syns ikke at erowid er så god for dybdekunnskap innen farmakologien til hver enkelt rusmiddel; står det noe om det i det hele tatt, foruten spesielle artikler i deres bibliotek, som forøvrig ikke er det enkleste å finne frem til?

Så det du egentlig vil er å gå Wikipedia i sømmene? Du har lest artikelene om temaet der, men vil gå til kilden og dobbelsjekke at det stemmer? Isåfall bør du, i tillegg til boktipsene i denne tråden, scrolle helt nederst i Wikipediaartiklene du leser. Der vil du finne referanser og kildehenvisninger, og disse kan du finne frem til på nett, og dermed lese rett fra kilden, uten å måtte gå omveien om den forenklede oppsummeringen du vil finne i artiklene på Wikipedia.