Hei, jeg sliter med å se en mening i livet mitt, har jobb å god familie men er singel. Noen gode venner men ikke for mange.
Men forstår ikke helt hva som er meningen med alt, har ikke noe spesiell hobby som jeg kan bruke mye tid på, men har prøvd mye forskjellig. Er ikke suicidal å ikke deprimert, men tanken på å gå gjennom et liv der høydepunktet i uka er Lørdagen der hvor jeg går på fest med venner er deprimerende.
Hadde gaming før men det er jeg lei, nå har jeg ingenting. Kommer hjem fra jobb å da er jeg så utslitt at det jeg orker er å åpne en øl får så å se serie å så til sengs, samme neste dag. De dagene jeg har litt energi til overs går jeg en fjelltur, men får ingen glede av dette da det er mest pga presser meg selv til å gjøre noe annet en å råtne meg vekk i stolen forran tv'en. Få nye venner å finne på ting er vanskelig da jeg er en vanskelig person å like å er veldig sjenert.
Dame er også uaktuelt siden jeg er et ganske kjedelig menneske som ikke finner på så mye å er ikke interessant å snakke med, har prøvd i 10 år men sålangt vil jeg diagnostisere meg kronisk singel.
Har prøvd trening får å øke selvtillit, det funket til en grad men det ender opp med at jeg da tør å snakke med damer/nye folk å de finner ut hvor uinteressant jeg er så blir aldri nye venner/dame
Alt i alt dagene går jo å har hatt det slik i hele mitt liv men er vanskelig å tenke på att all fremtid blir slik. Føler ikke jeg fortjener eller kan få hjelp da jeg vet folk i verden har det 1000x verre en meg.
Er ikke flink på å skrive slikt så vet ikke om noe av dette ga noe mening
Men forstår ikke helt hva som er meningen med alt, har ikke noe spesiell hobby som jeg kan bruke mye tid på, men har prøvd mye forskjellig. Er ikke suicidal å ikke deprimert, men tanken på å gå gjennom et liv der høydepunktet i uka er Lørdagen der hvor jeg går på fest med venner er deprimerende.
Hadde gaming før men det er jeg lei, nå har jeg ingenting. Kommer hjem fra jobb å da er jeg så utslitt at det jeg orker er å åpne en øl får så å se serie å så til sengs, samme neste dag. De dagene jeg har litt energi til overs går jeg en fjelltur, men får ingen glede av dette da det er mest pga presser meg selv til å gjøre noe annet en å råtne meg vekk i stolen forran tv'en. Få nye venner å finne på ting er vanskelig da jeg er en vanskelig person å like å er veldig sjenert.
Dame er også uaktuelt siden jeg er et ganske kjedelig menneske som ikke finner på så mye å er ikke interessant å snakke med, har prøvd i 10 år men sålangt vil jeg diagnostisere meg kronisk singel.
Har prøvd trening får å øke selvtillit, det funket til en grad men det ender opp med at jeg da tør å snakke med damer/nye folk å de finner ut hvor uinteressant jeg er så blir aldri nye venner/dame
Alt i alt dagene går jo å har hatt det slik i hele mitt liv men er vanskelig å tenke på att all fremtid blir slik. Føler ikke jeg fortjener eller kan få hjelp da jeg vet folk i verden har det 1000x verre en meg.
Er ikke flink på å skrive slikt så vet ikke om noe av dette ga noe mening
Er jo ikke slik at jeg tenker at alt hadde vært bedre vis jeg ender livet, er bare kjedelig tanke at hele livet skal være slik. Jeg har tenkt psykolog før men sier alltid til meg selv at det er ingenting som plager meg til å være slik, har bare vært slik hele tiden. 
